Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Kostnadsindeks for buss: Sluttrapport for dokumentasjon av utviklingsoppdraget
Get PDFKostnadsindeksen for buss omfatter næringene rutebiltransport i by- og forstads område og rutebiltransport utenfor by- og forstadsområde slik de er definert i
Standard for næringsgruppering 2007. Indeksen omfatter ikke turbiltransport,
charter- og sightseeingvirksomhet med buss.
Datagrunnlaget bygger dels på interne registre i SSB og eksterne registre for
innhenting av pris og vektinformasjon. I tillegg benyttes direkte innhenting av
busspriser fra oppgavegivere mens gasspriser hentes fra internett. En analyse av
næringsoppgavene for næringen danner vektgrunnlaget for indeksen.
Elementærindeksen er beregnet etter Jevons indeksformel mens elementær indeksene er aggregert til høyere nivå indekser ved bruk av Laspeyres indeks fromel.
Indeksen vil bli frigitt hvert kvartal, og bestå av en totalkostnadsindeks der alle 5
kostnadsgruppene er vektet sammen. Det vil også bli utarbeidet delindekser for
hver av de 5 kostnadsgruppene. I tillegg vil det bli publisert en totalindeks med
bare diesel som drivstoff og en totalindeks med bare gass som drivstoff. Vekt informasjon og andre detaljer om oppbygging av indeksene vil bli publisert i Om
statistikken, slik at foretak som ønsker det kan skreddersy sin egen indeks
Emissions of Black carbon and Organic carbon in Norway 1990-2011
Get PDFLimiting anthropogenic climate change and improving air quality are two of the
most important environmental challenges facing humankind. Warming effects of
Black Carbon (BC) have caught the attention of climate scientists and policy
makers. Scientists suggest that BC is likely to be the second most important
contributor, after carbon dioxide, to global warming (UNEP 2009).
Statistics Norway was commissioned by the Norwegian Climate and Pollution
agency (Klif) to develop national Black Carbon (BC) and OC (Organic Carbon)
emissions inventories for the period 1990-2011.
In this project, the objective has been to develop a methodology for calculating
emissions of black carbon (BC) and organic carbon (OC) for the period 1990-2011,
and to describe the method used. The data employed encompass the activity date
used in the Norwegian emission inventory and emission factors for particulate
matter, BC and OC.
Emissions of BC and OC in Norway have been estimated based on the national
emissions of PM2.5 reported to the Convention on Long-Range Transboundary Air
Pollution (CLRTAP). Emissionis of BC and OC are estimated on source and fuel
basis. Source specific emission factors have been used for wood combustion in
residential sector and for flaring, in order to estimate other emissions on a source
and fuel basis, fractions of BC and OC of emitted PM from IIASA1
have been used
in combination with Norwegian PM2.5 emission factors.
Estimated total emissions in Norway of BC and OC in 2011 were 5,100 tonnes and
19,900 tonnes respectively. The most important source for emission of both BC
and OC is domestic wood combustion. In 2011, residential combustion was
responsible for 23 and 83 per cent of the total respectively. Emissions of BC rose
by 2 per cent in the period 1990-2011, whereas emissions of OC decreased by 3 per
cent.
This work has been carried out with major contributions from the Climate and
Pollution Agency (Klif). They have funded the work, and has provided input data
and relevant literature. Most importantly, Klif has developed new emission factors
for BC and OC through a separate project (Seljeskog, Goile et al. 2013)
FD-Trygd. Dokumentasjonsrapport : Demografi revidert. 1992-2010
Get PDFDette notatet inneholder en dokumentasjon av en del av dataene i FD-Trygd
(Forløpsdatabasen-Trygd). Dokumentasjonen omfatter demografiske
bakgrunnsvariable, inkludert bosatte, sivilstand og sivilstandsendringer.
I kapittel 1 er det gitt en generell orientering om FD-Trygd. I dette kapitlet er det
også gjort rede for de typer arbeidsprosesser og aktiviteter som prosjektgruppa
utfører på materialet fra arbeidsstart med rådatafiler og til avslutning av arbeidet
med ilegg av data i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører blant annet
spesifisering og kontroll av data, datamodellering og programmering.
Kapitlene 2-4 omhandler demografiske bakgrunnsvariable og hvordan dette
tilrettelegges for forløpsstrukturen i databasen. Til disse arbeidsprosessene hører
blant annet spesifisering og kontroll av data, generelt om dataorganisering i FD Trygd, datamodellering og programmering.
Før bestilling av mikrodata fra FD-Trygd, er det vesentlig at kunden leser kapittel
2-3 i sammenheng med variabellisten i vedlegg til slutt, og Bestillingsveiledning
for FD-Trygd (Notater 27/2012)
Sysselsetting i statsforvaltningen
Get PDFFormålet med rapporten er å gi et bredt bilde av sysselsettingen i statsforvaltningen.
I 2011 var det om lag 234 000 avtalte årsverk eksklusive lange fravær i statlig
forvaltning. Vi har da tatt hensyn til at mange arbeider deltid og at en del er
fraværende på grunn av sykdom og foreldrepermisjon. Sett bort i fra personer i
førstegangstjeneste og sivilarbeidere, har antallet årsverk i denne sektoren økt med
om lag 19 800 fra 2006 til 2011. Målt i sysselsatte personer, utgjorde statsforvaltningen 10 prosent av sysselsatte i alt, og 30 prosent av offentlig sektor i 2011.
Det klart største tjenesteområdet i statsforvaltningen er Spesialisthelsetjenesten
(sykehusene), med 39 prosent av årsverkene i 2011. Deretter følger Universiteter
og høgskoler med 14 prosent, Forsvaret med 8 prosent (10 prosent hvis man
inkluderer førstegangstjeneste), Politi og påtale med 6 prosent, og NAV med 5
prosent. Fordelingen av årsverkene mellom tjenesteområdene har vært svært stabil
i perioden 2006-2011.
Kvinner stod for 55 prosent av årsverkene i statsforvaltningen i 2011. Det var
Spesialisthelsetjenesten med en kvinneandel på 74 prosent som bidro til at
kvinneandelen i staten samlet ble over 50 prosent. Kvinneandelen var lavest i
Forsvaret og Kystverket med henholdsvis 14 og 15 prosent.
Andelen med mer enn fire års universitets- eller høgskoleutdanning, var høyest
innen Kirken (78 prosent), det vil i praksis si presteskapet. Høye andeler finner vi
også innen Miljøvernforvaltning (61 prosent) og Innvandringsforvaltningen (60
prosent). De som hadde lavest andel med så lang utdanning var Kriminalomsorgen
(4 prosent), Statlig barnevern (6 prosent) og Toll- og avgiftsetaten (7 prosent).
Ansatte med kun grunnskoleutdanning stod for 7 prosent av årsverkene.
Oslo var med 25 prosent det fylket som hadde flest av de statlige årsverkene.
Deretter fulgte Hordaland med 10 prosent og Sør-Trøndelag med 8 prosent. Men
om vi måler sysselsatte i statsforvaltningen i prosent av sysselsatte i alt i det
enkelte fylke, hadde Troms høyest andel statsansatte med 18 prosent, fulgt av Oslo
med 15 prosent.
Innvandrere stod for 8,7 prosent av årsverkene i staten i 2011, mot 8,4 prosent året
før. 48 prosent av innvandrerårsverkene i statsforvaltningen hadde i 2011
landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New
Zealand, og Europa utenom EU/EØS, mens 52 prosent kom fra EU/EØS, USA,
Canada, Australia og New Zealand.
Av de sysselsatte personene i statsforvaltningen i 2010, sett bort i fra førstegangstjeneste og sivilarbeidere, hadde 88 prosent sitt hovedarbeidsforhold i sektoren
også året etter. Det var 33 800 nytilsatte og 27 900 avganger, som gir en økning i
nivåtallet fra 2010 til 2011 på 5 900 personer. Personer under 35 år stod for 56
prosent av tilgangene og 43 prosent av avgangene.
Statens vegvesen og Jernbaneverket var tjenesteområdene med størst netto vekst
fra 2010 til 2011, på henholdsvis 9 prosent hver. Innvandringsforvaltning og
Skatteetaten er tjenesteområdene med størst nedgang, med henholdsvis 6 prosent
og 2 prosent.
Størst prosentvis endring i arbeidstokken fra 2010 til 2011 (summen av antallet
tilganger og avganger) hadde det Statlige barnevernet med 39 prosent, deretter kom
Universitets- og høyskolene med 37 prosent. Minst endring i arbeidsstokken hadde
Skatte- og Tolletaten, begge med rundt 12 prosen
Educational behavior in the dynamic micro-simulation model MOSART
Get PDFRapporten inneholder en oversikt over hvordan utdanningsadferd inngår i MOSARTmodellen, og gir et bilde av hvordan man beveger seg gjennom utdanningssystemet i
Norge. MOSART-modellen benyttes til fremskrivninger av arbeidstilbud og
befolkning etter utdanningsbakgrunn, og disse fremskrivingene er også presentert i
denne rapporten.
MOSART-modellen er basert på et opplegg som kalles dynamisk mikrosimulering.
Innenfor et slikt opplegg bestemmes utdanningsbakgrunnen av hvert individs vei
gjennom utdanningssystemet definert ved følgende valg: Å starte en utdanningsaktivitet, å velge nivå og fagfelt dersom man starter en utdanning, å velge å
fullføre, og til slutt et valg om å fortsette i den samme utdanningsaktiviteten
dersom man ikke fullfører. Det er en viss andel som oppnår kompetanse uten å ha
vært registrert som studenter, og disse blir fanget opp av en egen modul. De
forskjellige overgangssannsynlighetene er estimert fra data mellom 1999-2009.
Sannsynligheten for å starte i en utdanning er avhengig av hva slags utdanning man
har fra før. Denne sannsynligheten øker dersom en person har vært i utdanning året
før, både i det tilfellet man fullførte et studieprogram, og dersom man avbrøt en
utdanning. Sannsynligheten for å starte en ny utdanningsaktivitet i høyere utdanning
er naturlig nok høy ved 19 og 20 års alder, og reduseres noe når alderen øker. Etter
fylte 30 er sannsynligheten for å starte en ny utdanningsaktivitet relativt lav.
Valg av nivå og fagfelt er svært avhengig av alder – mellom 16 og 18 velger man i
stor grad videregående opplæring, 19-åringer har en forhøyet sannsynlighet for å
starte på folkehøyskole, og ved høyere alder velger man i stor grad høyere utdanning. De som velger utdanninger på masternivå er både de som kun har videregående utdanning og som starter et femårig løp, og de som har en bachelorutdanning bak seg og starter et to-årig løp.
Valgene om å fullføre og fortsette henger tett sammen. Fullføringssannsynligheten
stiger når man beveger seg mot normert tid av studiet, som er ensbetydende med at
man har valgt å fortsette tidligere. Den er høyest etter tre år for allmennfaglig
utdannelse på videregående nivå, og kort høyere utdanning for menn. Dersom man
er i lange utdannelser på universitetsnivå er fullføringssannsynligheten høyest etter
fem år. Også utover normert tid er det en ikke ubetydelig sannsynlighet for å
fullføre utdanningen, som er i tråd med at mange studenter fullfører på overtid.
Sannsynligheten for å fortsette i studiet er høyest i starten av forløpet, og typisk
høyest ved det andre året.
De som oppnår formell kompetanse uten å ha vært registrert i utdanning de siste
årene har i høy grad vært registrert i den samme utdanningen på et tidligere tidspunkt. Sannsynligheten for å få en slik oppdatering av den høyeste fullførte
utdanningen er relativt høy blant innvandrede menn med ukjent utdanning som har
tilbrakt tid i utdanningssystemet. Sannsynligheten er også høyere for de med lav
utdanning i utgangspunktet. For de med ukjent utdanning eller grunnskoleutdanning er det en positiv effekt på sannsynligheten for kompetanseoppdatering av
tidligere å ha tilbrakt tid i utdanning opp til fire år.
Ved å anta konstante utdanningstilbøyeligheter kan MOSART-modellen brukes til
å simulere arbeidstilbud og befolkning etter utdanningsnivå og fagfelt i fremtiden.
Utdanningsnivået i befolkningen forventes å være økende, ettersom eldre kohorter
med lavt utdanningsnivå skiftes ut av nye med høyere tilbøyeligheter til å ta
utdanning. Det samme gjelder for arbeidsstyrken. Gitt videreføring av dagens
utdanningstilbøyeligheter, vil både antall og andel med utdanninger innen økonomi
og administrasjon på masternivå øke kraftig frem mot 2030, og det samme er
tilfellet med utdanning innen samfunnsfag og humanistiske fag på masternivå.
Antall personer med helsefaglig utdanning utenom sykepleie, medisin og tannlege
vil også øke, både på bachelor- og masternivå
Særavgifter, grensehandel og modellen KONSUM-G
Get PDFHøye norske priser på for eksempel alkoholvarer medfører en skattelekkasje i form
av omfattende grensehandel, tax-free handel og til dels også smugling. Når man
skal vurdere endringer i særavgiftene på slike varer og de påfølgende effektene på
avgiftsproveny, er det viktig at man tar høyde for slike effekter. I KONSUM-G
inkluderes grensehandel, tax-free handel og smugling, slik at dersom avgiftene
økes, øker også omfanget av skattelekkasjen gjennom økt grensehandel etc.
Omvendt, når avgiftene synker vil nordmenn flytte noe av forbruket over til det
hjemlige avgiftsbelagte markedet og skattelekkasjen vil reduseres.
Vi har blant annet benyttet KONSUM-G til å beregne såkalte provenykurver. Dette
er kurver som viser sammenhengen mellom proveny og avgiftsnivå. Vi viser at det
for enkelte grensehandelsutsatte varer er slik at provenyet øker med avgiftssatsen
opp til et visst nivå, for deretter å avta. Med andre ord finnes det en provenymaksimerende avgiftssats. Modellen viser at de faktiske avgiftsratene på alle varene er
lavere enn disse provenymaksimerende avgiftssatsene. Dermed vil en økning i for
eksempel avgiftssatsen på brennevin eller vin gi økte avgiftsinntekter
Inntektsstatistikk for den eldre befolkning 2011. En kohortanalyse av inntektsutviklingen for aldersgruppen 60 år og eldre
Get PDFRapporten gir et bilde av inntektene til personer som er 60 år og eldre i årene 2001
til 2011. Formålet er å etablere et grunnlag som viser inntektsnivå og inntektssammensetning til denne gruppen. I 2011 trådte nye regler om fleksibel pensjon i
kraft. Statistikken viser hvordan inntektene ble påvirket av disse regelendringene.
Personer som er 60 år eller eldre i Norge utgjorde over en million mennesker i 2011.
Ved å inkludere personer fra 60 år har vi mulighet til å følge personene i overgangen
til pensjonsalder. I rapporten følges ettårige alderskohorter over tid, og personene er
gruppert som alderspensjonister, uførepensjonister, AFP-pensjonister og minstepensjonister. Det gis også inntektsstatistikk på husholdningsnivå for de samme gruppene.
Statistikk over ettårige aldersgrupper viser at andelen personer med yrkesinntekt
har økt for alle aldersgrupper fra 60 til 75 år i perioden 2001 til 2011. Andelen
personer med yrkesinntekt blant 68 til 70- åringene har eksempelvis økt med rundt
8 prosentpoeng fra 2001 til 2011.
Kvinner har hatt en større økning enn menn i andelen med yrkestilknytning fra
2001 til 2011. Ser vi eksempelvis på 63-åringene, økte andelen kvinner med tilknytning til arbeidslivet fra 59 prosent i 2001 til 66 prosent i 2011. Tilsvarende tall
for menn var 73 prosent i 2001 og 76 prosent i 2011.
35 000 personer i alderen 62 til 66 år benyttet seg av den nye muligheten til å ta ut
alderspensjon. Samlet inntekt til en 64-åring som tar ut alderspensjon er i gjennomsnitt 80 prosent høyere enn samlet inntekt til de som ikke tar ut alderspensjon. Målt
ved inntekt etter skatt er forskjellen på 66 prosent.
Den eldre befolkningen har hatt høy realinntektsvekst i 10-årsperioden 2001 til
2011. For eksempel var medianinntekten for 68-åringene i 2011 53 prosent høyere
enn i 2001, målt i faste kroner.
Skattereglene behandler pensjonen lempeligere enn lønnsinntekten. For eksempel
viser statistikken at personer som er født i 1941 hadde en økning i samlet inntekt på 4
prosent fra de var 60 til de ble 70 år, målt i faste kroner. Ved å se på gjennomsnittlig
inntekt etter skatt, fikk de samme personene en økning på 16 prosent i den samme
perioden. Med andre ord hadde en 70-åring som var alderspensjonist i 2011, en
høyere realinntekt enn det han hadde i yrkesaktiv alder som 60-åring i 2001.
De eldre har fått et stadig bedre økonomisk grunnlag for å møte pensjonstilværelsen, ved at de i større grad enn tidligere har opptjent tjenestepensjon. Samtidig har det vært gode trygdeoppgjør de siste årene.
Personer og husholdninger som befinner seg nederst i inntektsfordelingen, har hatt
en sterkere prosentvis inntektsvekst ved overgang til pensjonsalder enn de som
ligger i toppen av fordelingen.
Ved å følge husholdninger der hovedinntektstaker var 68 år og alderspensjonist i
2009 finner vi at 68 prosent hadde minst like høy inntekt to år etter (i 2011) som de
hadde to år før pensjonsalder.
Det å starte uttak av alderspensjon ved en alder av 62 år, som det var mulig å gjøre
da de nye reglene om fleksibel pensjon trådte i kraft, har styrket disse husholdningenes økonomi. I husholdninger der hovedinntektstaker var 62 år og
alderspensjonist i 2011, finner vi at 76 prosent av husholdningene hadde minst like
høy inntekt etter skatt som pensjonister, som det de hadde to år før de ble
pensjonister. Blant husholdningene der hovedinntektstaker var 62 år i 2011, men
som ikke benyttet seg av ordningen om å ta ut alderspensjon, hadde 64 prosent likt
eller høyere inntektsnivå sammenlignet med to år før
Yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen. En evaluering av samsvaret mellom register og intervju
Get PDFTidligere analyser av yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen har vist store forskjeller i
omfanget av yrkesaktivitet i lavinntektsgruppen avhengig av om en bruker
intervjudata eller registerdata. For å få mer innblikk i denne forskjellen har vi i
dette prosjektet sammenlignet opplysninger fra intervju og register på individnivå.
Opplysningene om yrkesaktivitet fra register kommer fra Arbeidsgiver- og
arbeidstakerregisteret for årene 2006-2008. Opplysninger fra dette registeret er lagt
inn i forløpsdatabasen FD-trygd. Intervjudata som nyttes er hentet fra intervjuundersøkelsen EU-SILC i årene 2007-2009, som er den norske delen av EUs
levekårsundersøkelse.
Når vi utelukker selvstendige, som registeret ikke gir opplysninger om, og helårs
studenter der intervjuet gir dårlige opplysninger om yrkesaktivitet, finner vi at
andelen i lavinntektsgruppen som er yrkesaktive i løpet av året er vesentlig høyere
ifølge intervju enn ifølge register. Ifølge intervju er om lag to av tre i lavinntektsgruppen yrkesaktive, mens det gjelder om lag halvparten ifølge register.
Forskjellen i antallet beregnede timer er enda større. Antallet arbeidstimer i året
ifølge register utgjør om lag 60 prosent av antallet ifølge intervju.
Personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge både intervju og register utgjør
om lag halvparten av personer i lavinntektsgruppen som ikke er selvstendige eller
helårs studenter. Personer som bare er aktive ifølge intervju utgjør snaut 20
prosent. Svært få, 2 prosent, er bare aktive ifølge register, mens rundt 30 prosent
ikke er aktive i noen av kildene.
Det viktigste bidraget til forskjellen i beregnet antall arbeidstimer kommer fra
personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge intervju, men ikke ifølge register.
Om lag en tredel av forskjellen skyldes at personer som er yrkesaktive ifølge begge
kilder arbeider flere timer ifølge intervju. Antallet arbeidstimer i året for disse er
ifølge intervju vel 25 prosent høyere enn ifølge register.
Blant personer som er yrkesaktive i løpet av året ifølge både intervju og register er
det dårligst samsvar mellom de to kildene for dem som arbeider lite ifølge register.
De som er yrkesaktive i løpet av året ifølge intervju, men ikke ifølge register,
arbeider i gjennomsnitt to tredelers årsverk. Lønnsinntekt ifølge ligningen gir også
informasjon om yrkesaktivitet. Vel tre av fire i lavinntektsgruppen er enten
yrkesaktive ifølge intervju eller har lønnsinntekt. Lønnsinntekten for dem som ikke
er yrkesaktive ifølge intervju er liten. De 19 prosent i lavinntektsgruppen som er
yrkesaktive ifølge intervju, men ikke ifølge register, har svært lav lønnsinntekt til
tross for at de arbeider mange timer. Når en sammenholder dette med resultatet fra
en tidligere analyse som viste at samlet forbruksutgift i lavinntektsgruppen var
betydelig større enn inntekt etter skatt (Andersen 2007), betyr det at det kan være
grunn til en viss skepsis til at alle inntekter blir registrert, og dermed til målet på
lavinntekt.
Er det bestemte grupper der en finner særlig stort avvik mellom intervju og
register? Andelen som er yrkesaktive ifølge intervju, men ikke ifølge register, er
nesten dobbelt så stor blant menn som blant kvinner. Ellers er det forholdsvis små
forskjeller etter alder, innvandringsbakgrunn, utdanning og husholdningstype.
Andelen er høyest blant 25-34 åringer og lavest blant unge under 25 år og blant 45-
66 åringer. Andelen er høyest blant dem med grunnskole eller uten registrert
utdanning
Vekst og sammensetning av befolkningen ved ulike forutsetninger om innvandring
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i 2010-2011 prosjektet ”Demografiske og
økonomiske virkninger av migrasjon” på oppdrag fra Velferds- og migrasjonsutvalget (VMU). Sentralt i denne økonomiske analysen var et sett av økonomiskdemografiske framskrivninger (Holmøy og Strøm 2012). Befolkningsframskrivningene som det gjøres rede for her, var underlagsmateriale for analysen og er
gjennomført med første versjon av framskrivningsmodellen BEFINN. Rapporten
omtaler noen hovedtrekk ved modellen i tillegg til beregningene. Nytt i forhold til
tidligere er det at framskrivningene av antall innvandrere og norskfødte barn av to
innvandrerforeldre i BEFINN integreres i framskrivningen av samlet folkemengde.
Nytt er det også at innvandreres botid er variabel i framskrivningene. Å dele inn den
framtidige populasjonen av innvandrere etter botid i Norge har betydning for
vurderingen av innvandringens økonomiske konsekvenser, da botid i Norge betyr
mye for innvandreres integrering, for eksempel på arbeidsmarkedet. I tillegg har
botid betydning for innvandrerkvinners fruktbarhet og for innvandreres tilbøyelighet
til gjenutvandring og dermed for resultatene av den demografiske framskrivningen.
Beregningssettet til VMU består av en referansebane i tillegg til en rekke virkningsberegninger med endrede innvandringsforutsetninger. I referansebanen er det i store
trekk forutsetningene fra mellomalternativet i den daværende offisielle befolkningsframskrivningen (fra 2010) som ble lagt til grunn. Det vil blant annet si at både 2010-
framskrivningens middels anslag for framtidig nettoinnvandring og for befolkningens dødelighet ble benyttet. Når det gjelder fruktbarhet, er det brukt en annen
tilnærming i BEFINN enn i den ordinære 2010-framskrivningen. I beregningen med
BEFINN er det både tatt hensyn til at innvandrerkvinner i gjennomsnitt har et noe
høyere fruktbarhetsnivå enn det de øvrige kvinnene i befolkningen har og at det
dessuten varierer med landbakgrunn og botid i Norge. Samlet resultat av dette på
nasjonalt nivå har likevel blitt en bane som er svært nær 2010-framskrivningens
mellomalternativ. For utvandring har det derimot skjedd en klar økning av nivået fra
2010-framskrivningen som en følge av at utvandringssannsynlighetene er spesifisert
både etter innvandringskategori, landbakgrunn og botid i tillegg til kjønn og alder.
Denne endringen påvirker imidlertid ikke framskrivningsresultatene i så stor grad, da
det først og fremst er den felles banen for nettoinnvandring som er utslagsgivende for
veksten i folketallet i tillegg til forutsetningene om fruktbarhet og dødelighet. Med
høyere utvandring i referansebanen for VMU blir også brutto innvandring høyere enn
i det ordinære 2010-framskrivningen, gitt at nettoinnvandringen er uendret. Effekten
av dette er at de beregnede inn- og utvandringsstrømmene i referansebanen gir større
omfordeling av personer etter alder og altså en noe lavere gjennomsnittsalder enn i
det ordinære mellomalternativet fra 2010. Dette bidrar igjen til noe høyere vekst i
folketallet på lang sikt enn i 2010-framskrivningens mellomalternativ.
Et hovedresultat fra referanseberegningen er at andel innvandrere vil vokse fra 9
prosent i 2010 til 22 prosent rundt 2076, og deretter avta til 21 prosent i 2100, mens
andel norskfødte barn av innvandrere vil øke fra 2 prosent i 2010 til 8 prosent i
2100. Den øvrige befolkningens andel vil synke fra 89 prosent i 2010 til 71 prosent
i 2100. I framskrivningen ble innvandrerne og deres norskfødte barn inndelt i tre
grupper etter egen eller foreldrenes landbakgrunn. I virkningsberegningene ble
innvandringen fra hver av de tre landgruppene i framskrivningen økt med 5 000
personer, i ett sett bare i ett enkelt år (2015) og i et annet sett i de resterende årene
av framskrivningsperioden (2015-2100). Det ble også gjort ulike forutsetninger om
etterfølgende familieinnvandring. Utslagene på lang sikt er mest markerte for en
økning i innvandringen fra landgruppen som består av land utenom EU/EØSområdet. For denne gruppen vil en ekstra innvandring på 5 000 i 2015 medføre et
bidrag til folketallet som på lang sikt er høyere enn 5000 (ca. 6 000 i 2100).
Derimot vil et tilsvarende tilskudd fra Vest-Europa, USA, Canada, Australia og
New Zealand bare gi et ekstra bidrag på 2 000 i løpet av den samme perioden.
Dette skyldes at den sistnevnte gruppen gjenutvandrer i høyere grad, at de får færre
barn i gjennomsnitt og at de 5 000 er forutsatt å ha en sammensetning lik den som
var observert noen år før, dvs. med høyere andel menn