Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The ins and outs of top income mobility
Get PDFThis paper is concerned with the question of whether top income earners are permanently there or only temporarily receive the highest incomes. How much mobility is there at the top of the income distribution, and how has mobility changed over time? The paper makes both a methodological and an empirical contribution to answering these questions. The first part of the paper introduces a family of top income mobility measures based on differences in average annual incomes of top income earners in short-term and long-term distributions of income. Norwegian income tax records are then employed to study top income mobility in Norway since 1967. The results reveal low levels of top income mobility, but a relatively large increase in mobility starting at the same time as the income shares of the top income receivers started to increase around 1990.publishedVersio
Prices vs. quantities with endogenous cost structure
Get PDFAuthorities often lack information for efficient regulation of the commons. This paper derives a criterion comparing prices versus tradable quantities in terms of expected welfare, given uncertainty, optimal policy and endogenous cost structure. I show that one cannot determine which regulatory instrument that induces the highest expected welfare based on the relative curvatures of the cost and benefit functions alone. Furthermore, optimal policy involves different production (or price) targets across the regulatory instruments, and does not equalize marginal costs and expected marginal benefits under prices. The reason is that firms choose a cost structure which induces exaggerate fluctuations in consumption of the public good under prices, and the regulator has to compensate for this when determining optimal policy. Because no such negative externality arises under quantities, the relative performance of prices is deteriorated. A numerical illustration suggests significant impact. Finally, either regulatory instrument may induce the highest technology investment levels.Research Council of NorwaypublishedVersio
How do investments in heat pumps affect household energy consumption?
Get PDFIncreased energy efficiency is often seen as the best way of reducing energy consumption. However, the cost reduction resulting from the efficiency increase can undermine the energy-saving potential of the efficiency measures. In this study, we develop a method for decomposing the behavioral responses to increased energy efficiency based on a conditional demand model applied to a household production framework. We find that the electricity savings potential of the increased use of heat pumps in Norwegian homes is completely offset by changes in consumption. Households with heat pumps maintain higher indoor temperatures, consume less alternative fuels and engage less in energy-saving behavior than other households. This analysis illustrates that subsidizing investments in new and more energy-efficient technology may not always be an effective means of reducing energy consumption.Research Council of Norway (Renergi)publishedVersio
A theory for ranking distribution functions
Get PDFWhen is one distribution (of income, consumption, or some other economic variable) more equal or better than another? This question has proven difficult to answer in situations where distribution functions intersect and no unambiguous ranking can be attained without introducing weaker criteria than second-degree stochastic dominance. The conventional approach in empirical work is to adopt some summary statistics, with no explicit reason being given for preferring one measure rather than another. In this paper, we develop a theory for ranking distribution functions. Our theory offers a general framework to unambiguously rank any set of distribution functions and quantify the social welfare level of a dominating distribution as compared to a dominated distribution. The framework is based on two complementary sequences of nested dominance criteria. The first (second) sequence extends second-degree stochastic dominance by placing more emphasis on differences that occur in the lower (upper) part of the distribution. These sequences of dominance criteria characterize two separate systems of nested subfamilies of social welfare functions. This allows us to identify the least restrictive social preferences that give an unambiguous ranking of any set of distribution functions. We also provide an axiomatization of the sequences of dominance criteria and the corresponding subfamilies of social welfare functions. To perform inference, we develop asymptotic distribution theory for empirical dominance criteria where it is demonstrated that the associated empirical processes converge in distribution to Gaussian processes. The usefulness of our framework is illustrated with two empirical applications; the first assesses the social welfare implications of changes in household income distributions over the business cycle, while the second ranks the actual and counterfactual outcome distributions from a policy experiment.publishedVersio
Household affiliation of young adults in Italy and Norway. The significance of gender, sociocultural background, work and money
Get PDFItaly and Norway are characterized by different household patterns of young adults, with young Italians being more likely to live in their parents' house and young Norwegians more likely to live independently, alone or in multi-occupant households. This paper asks why, and how these differences can be understood. We focus on three types of household affiliation in young adulthood: Living with parents, living alone (including in multi-occupant households) and living in a couple, and conduct multivariate analyses on the interaction of gender, sociocultural background, and economic activity indicators at the individual level. We use EU SILC micro data on 2007, a time when the economic prospects and the labour market situation were relatively stable in both countries. The results show that young adults’ living arrangements are differently affected by the included subset of factors in the two countries. Generally, the propensity of young adults to live with parents and not in a couple appears more sensitive to individual characteristics in Italy than in Norway. This applies both to sociocultural and economic characteristics. Whereas an important prerequisite of leaving the parental home among young (native born) Italians, and particularly among Italian men, is to have finished education and attained a permanent job, young Norwegians establish households on their own more or less in any case.Norwegian Research Council, research project "Gender and partnership dynamics" (194222/V20) Italian Ministry of University, Research PRIN 2009 'Measuring human development and capabilities in Italy: methodological and empirical issues'publishedVersio
Immigrant skills and employment. Cross-country evidence from the Adult Literacy and Life Skills Survey
Get PDFThis paper studies the distributions of literacy skills, education, and employment of immigrants and natives in three host countries: Canada, the United States, and Norway. For natives, we uncover remarkably stable relations between literacy skills, schooling, and employment across countries. For immigrants, the relations differ strongly: whereas literacy skills form only a weak determinant of immigrant employment in the North American labor markets, in Norway literacy is much more important for immigrant than native employment. We investigate various sources of this discrepancy and fail to uncover evidence that the finding reflects differential immigrant sorting across host countries. Instead, results show that literacy skills are particularly important for groups characterized by low employment in the Norwegian labor market, consistent with the hypothesis that a compressed wage structure, employment protection, and social insurance with high replacement ratios create adverse employment effects for immigrants.Norwegian Research Council (grant #202513)publishedVersio
Effektevaluering av intensivopplæringen i Overgangsprosjektet, Ny GIV. Første delrapport
Get PDFGjennom Overgangsprosjektet i Ny GIV har elever med faglige svake prestasjoner
midtveis i 10. trinn siden våren 2011 fått tilbud om tilpasset intensivopplæring.
Hensikten har vært å øke gjennomstrømning og fullføring av videregående
utdanning. I denne rapporten presenterer vi de første resultatene fra den pågående
effektevalueringen av intensivopplæringen.
Hensikten med denne effektevaluering er å finne kausale effekter av intensivopplæringen, det vil si i hvilken grad relevante elevresultater er annerledes enn de ville
vært dersom intensivopplæringen ikke ble innført. Resultatmålene vi studerer er
gjennomstrømning i videregående opplæring (fullføring av Vg1 og overgang til
Vg2 på normert tid), skoleprestasjoner i grunn- og videregående skole samt
motivasjon. Vi undersøker hvorvidt disse resultatene er endret for elever som selv
har deltatt i intensivopplæringen eller som går på skoler der noen elever har gjort
det, sammenlignet med hvordan vi kan anta at resultatene ville vært i fravær av
intensivopplæringen.
Disse effektene kan ikke måles direkte, ettersom vi ikke kan observere hva som
ville skjedd i fravær av intensivopplæringen. Implementeringen av intensivopplæringen har imidlertid to kjennetegn som kan gjøre det mulig å evaluere effekten:
1) En eksplisitt avgrensing av hvilke elever innen hver skole (de 10 prosent
svakeste ved første termin) som utgjør målgruppen, og 2) en gradvis innfasing av
skoler (totalt tre faser). Den klare avgrensingen innen skolene gjør at vi kan finne
nesten like elever som henholdsvis deltar / ikke deltar i intensivopplæringen, og
sammenligne senere resultater for disse. Den gradvise innfasingen gjør at vi kan
studere hvorvidt resultatutviklingen er annerledes i skoler som deltok i den første
fasen, sammenliknet med skoler som deltok i senere faser. I denne omgang studerer
vi bare effekter av intensivopplæring i fase én, gjennomført våren 2011.
Vi finner ingen klare tegn til at intensivopplæringen har hatt effekter på resultatmålene vi studerer. Dette gjelder både sammenligninger innen fase én-skoler og
mellom skoler som innfører intensivopplæringen på forskjellige tidspunkt. Vi
finner verken tegn til direkte effekter på deltakerne, eller til ringvirkninger til andre
elever ved fase én-skoler, og vi finner heller ikke tegn til effekter på spesielle
grupper av elever eller skoler.
For enkelte resultatmål er det noen forskjeller mellom intensivelever/skoler med
intensivopplæring og andre elever/skoler som er ulik null i statistisk forstand. Men
ettersom vi studerer mange forskjellige resultatmål og bruker forskjellige
analyseteknikker, må vi regne med å finne noen tilfeldige forskjeller, selv om det
ikke er noen effekter av intensivopplæringen. Hvilke resultatmål vi finner
forskjeller varierer med analyseteknikk, det er ingen systematiske forskjeller.
Videre, i flere tilfeller der det er forskjeller i resultater mellom intensivelever og
andre elever er det også andre forskjeller enn intensivopplæringen.
Ettersom de første intensivelevene fortsatt er i videregående opplæring er det for
tidlig å konkludere om effekter på fullføring. Resultatmålene vi studerer
samvarierer sterkt med fullføring av videregående skole. Det er likevel mulig at
intensivopplæringen vil få en effekt på andelen som fullfører, til tross for at vi så
langt ikke finner noen effekter på andre utfall. Dette først kan vi studere i 2016 og
utover, når det har gått fem år siden de første deltakerne gikk ut av grunnskolen.
Det er noe usikkerhet knyttet til hvorvidt våre estimater faktisk fanger opp kausale
effekter. Dette skyldes hovedsakelig at utvelgelsen av skoler til fase én og elever til
intensivopplæring har skjedd på bakgrunn av uklare og forskjellige kriterier. I
tillegg er effektestimatene er basert på utvalg der intensivelevene utgjør en
beskjeden andel, noe som også øker (den statistiske) usikkerheten. Vi kan derfor
ikke på grunnlag av denne analysen utelukke verken positive eller negative effekter
av intensivopplæringen
Ferdigheter i voksenbefolkningen. Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC)
Get PDFFormålet med denne rapporten er å presentere de første resultatene fra den
internasjonale undersøkelsen om lese- og tallforståelse (PIAAC).
PIAAC er en internasjonal undersøkelse som er iverksatt av Organisasjonen for
økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Arbeidet med PIAAC har pågått siden
2008, og per i dag er undersøkelsen gjennomført i 24 land. I Norge har om lag 5
000 personer i alderen 16 til 65 år deltatt. Data ble samlet inn i perioden august
2011 til april 2012.
Målet med PIAAC er å innhente data om den voksne befolkningens ferdighetsnivå
på tre sentrale områder: leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKTmiljø. Disse tre omtales av OECD som nøkkelferdigheter innen informasjonsbearbeiding, og danner grunnlaget for videre ferdighetsutvikling.
PIAAC er en av flere internasjonale undersøkelser som tar sikte på å måle
ferdigheter i ulike deler av befolkningen, og resultater fra PIAAC kan sees i
sammenheng med resultater fra forløperne International Adult Literacy Survey
(IALS) og Adult Literacy and Life Skills (ALL). Data fra IALS og ALL er blitt
omarbeidet for å være sammenlignbare med data fra PIAAC. Det har også vært
gjort et omfattende arbeid for at resultatene fra PIAAC skal være sammenlignbare
på tvers av landegrenser, både når det gjelder metode og datainnsamling.
De første resultatene viser at den voksne befolkningen i snitt har leseferdigheter
som ligger på nivå 3, som innebærer at man kan lese tekster som er lange og
fyldige. Man forstår tekststrukturer og retoriske virkemidler og kan identifisere,
tolke eller evaluere flere ulike opplysninger og trekke riktige slutninger. Man kan
også utføre operasjoner over flere trinn og skille relevant informasjon fra
distraherende informasjon for å identifisere og formulere sin respons.
Personer i alderen 25 til 44 år er de sterkeste leserne, mens de eldste aldersgruppene har lavere ferdighetsnivå i lesing. Også personer i alderen 16 til 19 år har
klart lavere ferdighetsnivå enn gjennomsnittet av voksenbefolkningen. Ferdighetsnivået er høyest blant personer med høyere utdanning, og blant de som er i arbeid.
Det vanligste nivået i tallforståelse i den norske voksenbefolkningen er nivå 3.
Personer som ligger på dette nivået kan vise forståelse for matematisk informasjon
fremstilt i flere former og som ikke fremkommer tydelig. Informasjonen kan være i
mer ukjente kontekster og komplekse fremstillinger, oppgavene må gjerne løses i
flere trinn og med ulike metoder.
Mange av de samme tendensene går igjen for leseferdighet og tallforståelse. Også
når det gjelder tallforståelse har de yngste og de eldste lavere ferdighetsnivå, samt
at utdanning og arbeid har en positiv sammenheng med ferdigheter. For tallforståelse er det imidlertid også en markant kjønnsforskjell, og menn har høyere
ferdighetsnivå enn kvinner.
Ferdighetsnivået i problemløsning i IKT-miljø er høyest i de yngste aldersgruppene, og også her ser vi at ferdighetsnivået er høyere blant de som har høyere
utdanning og de som er i arbeid. Sistnevnte sammenheng er spesielt sterk blant
personer som er 55 år og eldre.
I et internasjonalt perspektiv er ferdighetsnivået i den norske voksenbefolkningen
relativt høyt på alle de tre ferdighetsområdene. Norge er ett av fire PIAAC-land som
har høyere ferdighetsnivå enn OECD-snittet i både leseferdigheter, tallforståelse og
problemløsning i IKT-miljø. Personer under 25 år i Norge skiller seg imidlertid ut
ved å ha lavere ferdighetsnivå i både lesing og tallforståelse enn befolkningen som
helhet. I leseferdighet ligger unge voksne i Norge klart under OECD-snittet
Emissions of HFCs and PFCs from product use in Norway: Documentation of methodologies
Get PDFEmissions of hydrofluorocarbons (HFC) and perfluorocarbons (PFC) from use in
products are included in the Norwegian statistics on greenhouse gases and reported
by the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) to the UNFCCC. A project
was started by Statistics Norway in 2011, with funding from Klif, in order to
include a new data source in the calculations. The project also aimed to update
activity data, emission factors and the calculation methodology and tools.
The Norwegian emissions of HFCs and PFCs from product use, as estimated in this
project, amounted to 950 000 tonnes CO2-equivalents in 2011. This emission
source is hence responsible for less than 2 per cent of the total Norwegian
emissions of greenhouse gases. The emissions are assumed to have started around
1990 and have increased mainly because of the imports and use of three HFCs:
HFC-125, HFC-134a and HFC-143a. The imports of HFCs for use in refrigeration
equipment have seized to increase and even decreased the last few years. This is
probably due to the taxation on these chemicals. Imports and use of HFCs in
mobile and stationary air conditioning equipments is however still increasing.
The new data source, the Norwegian Directorate of Customs and Exice (TAD),
provides annual data on imports of HFCs and PFCs. This data source was mainly
used for providing data for 2010-2011, but it was also used for updating activity
data for the years 1990-2009. For the years previous to 2010, a time series has been
constructed based on a combination of data sources: a query sent to major
importers asking for information for the years 1995-1997 and reported amounts of
chemicals in bulk to Klif. Exports of HFCs and PFCs are limited and of little
importance to the emission estimates. The data are estimated annually based on
information from the previously named data sources. Annual data on collection and
destruction of HFCs and PFCs has been reported by Stiftelsen returgass for all
relevant years (i.e. from 2004).
The starting point for the emission calculations is to determine the amount of
chemicals in equipment and bulk respectively being available for use in each
relevant application category for each year. The use of HFCs and PFCs in products
is assumed to have begun in 1990. The following application categories are
considered in the model: domestic refrigeration, commercial refrigeration (stand alone applications and larger refrigeration systems), transport and industrial
refrigeration, stationary and mobile air conditioning, soft and hard foam products,
fire protection (portable and fixed flooding systems), aerosols (metered dose
inhalators and other) and solvents.
The next step in the calculations is to estimate the amount of chemicals in new
equipment, the amount used for production of new equipment, and the amount in
retired equipment. The amounts are estimated for each year, application category
and type of chemical. Emission factors specific to each applications category are
then applied to these amounts in order to estimate emissions, with one exception:
emissions from use of mobile air conditioning are determined to be no less than the
amount of chemicals imported in bulk, based on a mass balance approach. The
amount accumulated in equipment in use is calculated for control purposes.
The updating of activity data, emission factors and methodology, resulted in higher
level of emissions for almost all years in the period 1990-2011. This is an effect of
change in emission factors (lifetimes) and methodology. Over time, however, the
emissions will actually have decreased because of decreasing total imports in the
updated activity data
Beregninger av næringene reparasjon av datamaskiner og husholdningsvarer og annen personlig tjenesteyting i nasjonalregnskapet
Get PDFDette notatet har til hensikt å vise en detaljert beskrivelse av næringene reparasjon
av husholdningsvarer med mer og annen personlig tjenesteyting i nasjonal regnskapet. Herunder gis en oversikt over kilder og metoder, fordeling av
beregnede størrelser på produkter, samt utvikling og resultater i næringsområdets
hovedstørrelser. Dokumentasjonen er skrevet med utgangspunkt i beregningene for
2009-årgangen.
I innledningen gis det en oversikt over næringene som er inkludert i notatet. I delen
med bakgrunnsinformasjon om næringene gis det kortfattet informasjon om
sammenhengen mellom næringer og næringskoder før og etter hovedrevisjonen
2011, litt informasjon om bedriftsstrukturen samt litt om utvikling og hoved størrelser for næringsområdet. I kapitlet med beregninger veiledes leseren
igjennom hovedprinsippene for beregningene til det årlige nasjonalregnskapet. Helt
til sist gis en kort generell kommentar om verdi- og volumstørrelser og deflatering,
og liste over prisindekser spesifikt for næringsområdene omhandelt i dette notatet