Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Pleie- og omsorgstjenesten 2012. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere
Get PDFDet har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden
2007-2012 på nesten 8 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn
og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig. Andelen med omfattende behov
for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Andelen som
har omfattende bistandsbehov er om lag den samme som i 2011.
Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av
mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende
bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med
omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i
perioden 2007-2012.
Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester
(under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har
sammenheng med at eldre med stort bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en
institusjonsplass, mens det er en målsetting at mottaker under 67 år med stort
bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre brukere
mottar flere timer per uke med hjemmetjenester
The Demand for Labour by Education. A Sectoral Model of the Norwegian Economy
Get PDFSince the 1970s, relative wages have remained fairly stable in Norway, and the
structure of wages can be regarded as relatively compressed. This means that
wages are relatively low for workers with high skills whereas wages for low skilled
workers are high, by international comparison. This makes it more attractive for a
person seeking employment to come to Norway if he or she is low skilled. After
the enlargement of the EU/EEA in 2004, the number of migrant workers to Norway
has increased sharply. It is therefore of particular interest to examine the factors
that determine the enterprises' demand for labour by education, in particular the
importance of relative wages.
This report studies the factors that determine the demand for workers with different
skills. In particular, we investigate to what extent relative wage differences may
explain the large increase in the demand for highly educated labour in the longer
term. Earlier modelling of demand for labour in Norway has in large part distinguished between workers with high and low education. In this report, we divide the
workforce into three different groups according to the level of education. Persons
with primary and secondary general education are considered as low skilled, while
those with higher education at university or college level are considered as high
skilled. Persons with secondary vocational education do not formally have longer
education than those with secondary general education, but they have acquired
technical skills, and are possibly more skilled than persons with secondary general
education in working life. This labour category is therefore considered to be medium skilled.
In this report we examine the price sensitivity of demand for labour with different
education and the substitution possibilities between education groups. The analysis
is based on data from 1972-2007 and includes 13 industries in the Norwegian market activities. Our results indicate by and large greater price sensitivity in demand
for labour with low skills. A wage increase will thus lead to a greater decline in
demand for low skilled labour than for those with medium and high skills. Furthermore, we find that the various educational groups are substitutes in most industries and that the substitution possibilities are generally greater between low and
medium skilled labour. The effects are considerable in some labour intensive industries, indicating that higher relative wages for low skilled are likely to result in a
shift in demand towards medium skilled labour at the expense of low skilled labour. We also find support for the theory that technological progress increases
demand for high skilled labour and reduces the need for low skilled labour
KOSTRA: Arbeidsgrupperapporter 2013
Get PDFDette notatet omfatter rapporter for 2013 fra KOSTRAs arbeidsgrupper.
Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og
veldikehold av rapporteringsinnholdet. Representantene i arbeidsgruppene er fra
Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle
fagdepartementer, Kommunenes Sentralforbund og ev. andre brukere.
Rapportene vil bli gjenstand for behandling høsten 2013
Reise- og ferieundersøkelsen 2012: Dokumentasjonsrapport
Get PDFReise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås
omnibusundersøkelse (1992–2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt å
gjennomføre datainnsamling for annen offisiell statistikk. Det samles altså ikke
bare inn data om reiser og ferier i Reise- og ferieundersøkelsen. Noen temaer
gjentas hvert kvartal, mens andre kun blir gjennomført én gang.
I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av
datainnsamlingen. De fire kvartalene presenteres hver for seg, før de samlede
resultatene for året blir presentert.
Den viktigste årsaken til frafall er at vi ikke klarer å komme i kontakt med
respondentene. SSB fikk ikke kontakt med mellom 17 og 30 prosent av utvalget,
mens rund 15 prosent aktivt nektet å delta.
Utdanningsnivå er det kjennemerke som ser ut til å ha en klarest påvikning på
svarprosenten. Jo høyere utdanning, jo høyere svarvillighet. Alder har også en
signifikant påvirkning og en høyere andel av eldre enn yngre respondenter blir
intervjuet. Det er særlig kontaktraten som er høyere for eldre og høyere utdannede
svarpersoner
Psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene: Utredning av muligheter for utvikling av ny statistikk i KOSTRA. Statusrapport 2012
Get PDFI denne rapporten sammenfattes arbeid som Statistisk sentralbyrå har gjort på
området psykisk helsearbeid og rusarbeid på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2012.
Dette er fortsettelse av oppdrag gjort tidligere år, og vil følges opp med nytt
oppdrag, samt KOSTRA-arbeidsgruppe, i 2013.
I 2012 har SSB arbeidet med å se helhetlig på datainnsamling i KOSTRA som
berører psykisk helsearbeid og rusarbeid, samt publisering i ulike faktaark i
KOSTRA. Med utgangspunkt i slik gjennomgang, oppsummeres ulike typer
utviklingsarbeid knyttet til datainnsamling og publisering. For å videreføre arbeidet
er det opprettet en KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid,
som startet sitt arbeid i januar 2013.
SSB har utarbeidet et forslag til indikatorer som kan publiseres i nytt faktaark for
psykisk helsearbeid og rusarbeid, som det vil arbeides videre med i arbeids gruppen. Nytt faktaark foreslås publisert første gang i 2014, da med tidsserier for
aktuelle indikatorer.
I rapporten blir tidligere utviklede metoder for uttak av årsverk fra registerbasert
sysselsettingsstatistikk gjennomgått. Dette gjelder ”Enhetstilnærmingen” med
utgangspunkt i enheter fra Enhetsregisteret, samt persontilnærming basert på hhv.
yrkeskoder og videreutdanning. Enhetstilnærmingen er videreutviklet ved å
kombinere data fra Enhetsregisteret med resultater fra en kartlegging av
bemannede boliger som ble gjennomført i 2011.
Det vises at Enhetstilnærmingen har svakheter særlig for området bemannede
boliger. Verken en tilnærming med utgangspunkt i yrker eller videreutdanning kan
alene gi et tilstrekkelig datagrunnlag for psykisk helsearbeid og rusarbeid.
Den nyutviklede metoden som kombinerer opplysninger fra Enhetsregisteret/
registerbasert sysselsettingsstatistikk og boligkartleggingen, viser imidlertid
lovende resultater. Med utgangspunkt i boligkartleggingen er det mulig å
identifisere til sammen om lag 3 670 årsverk i bemannede boliger med målgruppe
personer med psykiske lidelser/-vansker og/eller rusmiddelproblemer. Dette er om
lag 1 060 flere årsverk enn det som lot seg identifisere ved den opprinnelige
Enhetstilnærmingen. Imidlertid er det ennå uutnyttet potensial knyttet til
registerarbeid og med å få kommunene til å rapportere ansatte inn på korrekt enhet
til NAVs Aa-register
Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2013
Get PDFDenne rapporten er laga av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet (Udir). SSB har i oppdrag å gjennomføre ei årleg undersøking av
foreldrebetalinga for fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar for januar
kvart år. Undersøkinga er no basert på ei totalteljing av alle kommunane i landet, det
vil seie 428 kommunar.
Gjennomsnittlege månadssatsar utan kostpengar og tilleggsutgifter for fulltidsopphald i kommunale barnehagar for hushald med brutto årsinntekt på 250 000,
375 000 og 500 000 kroner, er på landsbasis høvesvis 2 125, 2 258 og 2 298 kroner
per januar 2013. Dei kommunale minimumssatsane ligg i gjennomsnitt på 1 564
kroner, medan gjennomsnittleg maksimumssats ligg på 2 326 kroner. 93 prosent av
kommunane, dvs 399 av 428, har ein maksimumssats som ligg på sjølve maksimalsatsen på 2 330 kroner. Månadssatsane for hushald med brutto årsinntekt på
250 000 viste nedgang på 0,7 prosent frå januar 2012, medan dei andre estimata
viste minimale endringar.
Per januar 2013 var det 4 kommunar som rapporterte at dei ikkje hadde eit
kommunalt barnehagetilbod i kommunen, medan i overkant av 23 prosent
rapporterte at dei opererar med eit system for inntektsgraderte betalingssatsar.
Satsane er då avhengig av hushaldet si inntekt. Flest kommunar har såkalla "flate"
betalingssatsar. Alle kommunane med kommunalt barnehagetilbod byr på syskenmoderasjon for hushald med to eller fleire barn i barnehage. 93 prosent av dei
kommunane som rapporterar at dei har privat barnehagetilbod spesifiserar at dei
kommunale moderasjonsordningane også gjeld for dei private barnehagane i
kommunen. 98 prosent av kommunane spesifiserar at kostpengar ikkje er inkludert
i sjølve opphaldsbetalinga, men at dette kjem i tillegg til månadssatsen.
931
prosent av dei private barnehagane i utvalet rapporterar at dei nyttar ein maksimumssats som følgjer fastsett maksimalsats på 2 330 kroner, medan 28 prosent
rapporterar at dei tilbyr inntektsgraderte satsar. Alle dei private barnehagane byr på
syskenmoderasjon for hushald med to eller fleire barn.
Eit års fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar utan kostpengar og
tilleggsutgifter kosta på landsbasis i gjennomsnitt 23 593 kroner per januar 2013
Flytting til og fra Oslos bydeler
Get PDFMålsettingen med denne undersøkelsen er å vise hvordan flyttingene til og fra Oslo
fordeler seg på bydeler, samt hvordan flyttingene internt har foregått mellom Oslos
bydeler. Datagrunnlaget er tilrettelagt for tidsperioden 1999-2010. Med hensyn til
en framskrivning av befolkningen i Oslos bydeler, har det vært av interesse å
beskrive hvordan flyttemønsteret har utviklet seg over tid, men også å undersøke
hvor stabilt dette flyttemønsteret har vært, gitt kjønn og alder.
Resultatene viser at det har vært en omfattende flytting både til og fra Oslo i denne
perioden, og at flyttehyppigheten øker ytterligere når vi ser på flyttestrømmer
mellom bydelene internt i hovedstaden. Dette er i tråd med teorier om at flyttetilbøyeligheten er omvendt proporsjonal med den geografiske avstanden mellom
fra- og tilflyttingssted.
Resultatene viser at flytteaktiviteten er størst til og fra de indre bydelene, der
innflyttingen til dels kommer fra Akershus, men mest fra regioner i Norge for øvrig
og etter hvert fra utlandet. Det er observert klart større flyttestrømmer fra de indre
til de ytre bydelene enn de flyttestrømmer som går motsatt vei. Dette har bl.a.
sammenheng med aldersstrukturen, der de indre bydelene får stor tilførsel utenfra
av yngre personer i 20-årsalderen, som leier fremfor å eie bolig, mens utflyttingen
foregår etter at personene er blitt noe eldre, og da til dels sammen med egne barn,
som utgjør en betydelig andel av utflyttingene fra de indre til de ytre bydelene. Fra
de ytre bydelene går mye av flyttestrømmene til Akershus, som gjennomgående
viser positiv flyttebalanse med Oslo.
Innvandringen har fått en stadig større betydning for flyttingene til hovedstaden
utover på 2000-tallet. Dette har sammenheng med økt nettoinnvandring av
personer med bakgrunn fra EU-land i Vest-Europa og fra personer med bakgrunn
fra nye EU-land i Øst-Europa. I tillegg bidrar fortsatt personer med bakgrunn fra
land i den øvrige verden til et klart innvandringsoverskudd fra utlandet, men også
gjennom innenlandske flyttinger, og da spesielt til byens østlige og sørlige
områder, der personer uten innvandringsbakgrunn stort sett bidrar negativt med
hensyn til samlet nettoinnflytting.
Med tanke på en befolkningsframskriving for hver av bydelene, er det observert en
stor stabilitet i flyttemønsteret både med hensyn til det geografiske flyttemønsteret
for bydelene totalt, men også når vi går ned til mer detaljerte aldersgrupperinger og
kjønn.
Undersøkelsen viser imidlertid noe mindre stabilitet i nivået på flyttetilbøyelighetene målt som antall flyttinger per tusen innbyggere i hver flyttegruppe over tid,
samt i fordelingen av innflyttingen på bydeler. Dersom en over- eller underestimering av utflyttingstilbøyeligheten motsvares av tilsvarende endringer i
innflyttingen målt per tusen innbyggere, vil likevel en framskriving av flyttingene
kunne gi brukbare estimater av flyttebalansene. Flere av undersøkelsene avdekket
et visst mønster som kunne antyde en slik sammenheng, blant annet gjennom
positiv sammenheng mellom endring i utflyttingstilbøyeligheten og innflytting målt
per tusen innbyggere over tid. Store endringer i nettotilførsel av boliger og i
innbyggernes botetthet vil imidlertid kunne rokke ved en slik positiv sammenheng
mellom flyttestrømmene
Eldres bruk av helseog omsorgstjenester
Get PDFI denne publikasjonen har Statistisk sentralbyrå samlet et knippe artikler om eldres bruk av
helse- og omsorgstjenester. Bakgrunnen er at det i løpet av de neste 40 årene vil bli om
lag dobbelt så mange eldre i Norge som i dag. Det er derfor viktigere enn noen gang å få
oversikt over hvilke helse- og omsorgstjenester eldre har behov for, og hvordan dagens
eldre bruker de tjenestene samfunnet tilbyr når helse og funksjonsevne svekkes.
Utgangspunktet for beskrivelsen er Statistisk sentralbyrås statistikk og befolkningsfremskrivninger. Publikasjonen omfatter artikler om ressursbruk knyttet til eldres bruk av helseog omsorgstjenester, om bruksmønsteret for hjemmetjenester og institusjonstjenester og
om omfanget av uformell omsorg. Den gir et tilbakeblikk og ser på hvordan tjenestene
har utviklet seg siden 1960-tallet, og forsøker å se fremover på behovet for å styrke
tjenestene i årene som kommer, sett i lys av demografiske forhold
An almost ideal demand system analysis of non-durable consumption categories
Get PDFThis is a theoretical and empirical exploration into the estimation of demand
systems based on quarterly and annual macroeconomic data from the National
Accounts for Norway. This data set provides a unique source to portray the
composition of household consumption and the changes in it over time.
The starting point for the study − which the title is also alluding to − is the AID
system due to Deaton and Muellbauer (1980), which pays heed to microfoundations as the preferences underlying the demand system allow exact
aggregation across households. The report analyzes and compares various versions
of the AID system: its basic static version, its linear approximation and dynamic
versions with and without habit formation. The report also gives a comprehensive
review of the existing literature in this field.
An econometric model is specified and each version of the AID system is tested for
a set of overidentifying restrictions by means of system methods, e.g. homogeneity,
Slutsky symmetry and downward sloping compensated demand functions (also
known as negativity conditions). These restrictions are frequently rejected, which is
in line with previous findings. In a final chapter the forecasting performance of the
preferred model is evaluated − again adopting advanced econometric tests.
The macroeconometric models of Statistics Norway – MODAG and KVARTS –
contain a somewhat simpler demand system (LES) as an integral part of the
consumption block of the models, see section 5.4 in Boug and Dyvi, eds. (2008).
This study goes beyond the scope of the LES and gives a backdrop towards which
one can evaluate the incumbent system. It is an important source of information
about the size and stability of demand and price elasticities and supplements in this
respect a previous study on Norwegian data by Raknerud, Skjerpen and Swensen
(2007) published in Empirical Economics
Naturindeksen og økosystemtjenester – en bro mellom økologi og økonomi?
Get PDFØkosystemtjenester er foreslått som metode for å synliggjøre naturverdier i økonomiske og politiske
beslutningsprosesser. Noen ser dette som en pragmatisk tilnærming for å gi naturverdier
større vekt, mens andre mener det kan svekke forståelsen av økologiske sammenhenger og naturens
egenverdi. Økosystemenes kompleksitet tilsier at verdsetting uansett bør forankres i et økologisk
kunnskapsgrunnlag. Biologisk mangfold og velfungerende økosystemer er en forutsetning
for økosystemfunksjonene som bidrar til økosystemtjenester. Naturindeks for Norge er nylig
utviklet som et mål for biologisk mangfold og økosystemenes kvalitet. Artikkelen diskuterer
hvordan naturindeksen kan tolkes som et utgangspunkt for økologisk verdsetting av naturen