Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Prisindeks for tjenester tilknyttet reparasjon og installasjon av industrimaskiner: Dokumentasjon av ny statistikk
Get PDFPrisindeks for tjenester tilknyttet reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr
ble implementert i januar 2013. Hensikten med notatet er å dokumentere arbeidet
med å lage en indeks for denne næringen.
Det er flere utfordringer med å skulle lage en prisindeks for tjenester tilknyttet
reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Den største utfordringen er at
næringen består av et bredt spekter av heterogene tjenester, og innenfor de fleste
tjenesteområdene er tjenestene ofte unike på tvers av kontrakter. Som en konse kvens av dette er ofte timepris valgt som utgangspunkt for prismålingen. Det kan
også forekomme at tjenesten faktureres som en pakkepris som inkluderer både
personell og utstyr og der innholdet i tjenesten er sammenlignbar på tvers av ulike
kontrakter. En pakkepris er bedre egnet som utgangspunkt for prismålingen, da den
måler prisen på hele tjenesten
Skattesystemets omfordelende effekt 2005-2013
Get PDFI denne rapporten ser vi på hvordan inntekts- og formuesskatten omfordeler inntekt
i perioden fra 2005 til 2013. Det er flere måter å vurdere skattesystemets
omfordelende effekt på. Her anvendes inntektsdata på individnivå over en relativ
kort tidsperiode. Gitt våre målemetoder, finner vi at skattesystemet i 2013 er mer
omfordelende enn det regelverket for 2005 var. En viktig årsak til det er regelendringene som kom ved skattereformen i 2006, mens omfordelingen er om lag
uendret i perioden etter 2006 og frem til 2013. De to viktigste endringene ved
skattereformen i 2006, skatt på utbytte og endringer i toppskatt, trekker i hver sin
retning, men siden det er skatt på utbytte som dominerer, blir totaleffekten av
reformen mer omfordeling. Vi finner også at endringer i formuesskatten i perioden
har bidratt til økt omfordeling. Det anvendes metoder som har som formål å skille
skattesystemets betydning fra andre forhold som kan innvirke på inntektene over
tid, som demografiske endringer og konjunkturer
Innvandrere og kommunestyrevalget i 2011
Get PDFAntallet stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn har hatt en markert økning i
løpet av de siste valgene. Bare fra 2007 til 2011 har tallet økt med mer enn
100 000. Til sammen var det ved valget i 2011 vel 390 000 stemmeberettigede med
innvandrerbakgrunn. Noe over halvparten av disse hadde bakgrunn fra Asia,
Afrika, Latin-Amerika, Europa utenfor EU/EØS. Denne inndelingen er forkortet til
Asia, Afrika etc. i senere bruk i denne rapporten (se kapittel 2 for nærmere
definisjoner). Av enkeltland kom flest fra Pakistan, fulgt av Vietnam, Irak og Iran.
Stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika etc. er yngre enn den
øvrige befolkingen, over halvparten er under 40 år. De bor i større grad i sentrale
strøk og i de store byene. Aller flest i Oslo, der 36 prosent av alle stemmeberettigede fra Asia, Afrika etc. bor. Stemmeberettigede med denne bakgrunnen er
også konsentrert om noe store enkeltland, seks av ti stemmeberettigede fra Asia,
Afrika etc. kommer fra en av de ti største landgruppene.
Stadig lav valgdeltakelse – men økning for somaliske statsborgere
Valgdeltakelsen blant innvandrere fra Asia, Afrika etc. er lav og varierer mye
mellom forskjellige landgrupper, men for alle land er den lavere enn for
befolkningen generelt. Valgdeltakelsen øker med økt botid for flere grupper, men
ikke for alle og mindre enn ved tidligere valg.
Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn har gjennomgående en høyere
valgdeltakelse enn de utenlandske statsborgerne. Blant norske statsborgere med
bakgrunn fra Asia, Afrika, etc. deltok 40 prosent i 2011, opp 3 prosentpoeng fra
forrige kommunevalg. Blant utenlandske statsborgere, deltok bare 33 prosent. Det
var stor variasjon mellom de ulike landgruppene. Klart høyest valgdeltakelse i
denne gruppen finner vi blant somaliske statsborgere hvor 51 prosent stemte. Dette
er en framgang fra forrige valg hvor 36 prosent deltok, som igjen var en klar
framgang fra valget i 2003 hvor bare 23 prosent deltok.
Flertallet av innvandrere stemmer på venstresiden
Innvandrere stemmer på partiene på venstresiden i større grad enn resten av
befolkningen. AP, SV og Rødt fikk hele sju av ti stemmer avgitt av innvandrere
ved valget i 2007, men dette er redusert i 2011 med fem prosentpoeng til 65
prosent. Tilbakegangen skyldes en nedgang i støtten til SV, da Aps dominans
fortsatt er sterk blant innvandrere. Nær seks av ti med innvandrerbakgrunn stemte
på Arbeiderpartiet.
Innvandrere blir også representert av partiene på venstresiden. Tre av fire
representanter med innvandrerbakgrunn ble innvalgt for Arbeiderpartiet, SV og
Rødt. Til sammenligning fikk disse partiene til sammen 35 prosent av alle
representanter valgt ved kommunestyrevalget.
Innvandrere er ikke underrepresentert i norske kommunestyrer
Innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika utgjorde vel seks prosent av alle
stemmeberettigede ved valget, men fikk bare valgt inn i underkant av to prosent av
alle kommunestyrerepresentanter, slik at ved første øyekast kan det se ut til at
innvandrere er underrepresentert i det norske lokaldemokratiet. Men om vi tar
hensyn til den underliggende befolkningssammensetningen, er innvandrere bedre
representert. Flertallet av innvandrere i Norge bor i de sentrale østlandskommunene
og i de store byene og i disse kommunene er de overrepresentert i forhold til
befolkningsstørrelsen. Til sammen var innvandrere overrepresentert i 45
kommuner - og i disse 45 kommunene bor også 56 prosent av alle stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn. Slik at mer enn halvparten av landets
innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika etc. bor i en kommune hvor de er
overrepresentert i sitt lokale kommunestyre
Udekt behov for tannlegetenester. Internasjonale samanlikningar og analysar av sosiale og regionale skilnader i Noreg
Get PDFDet er fleire grunnar til å sjå nærmare på førekomst av udekt behov for
tannlegetenester. Ein av grunnane er at dette er tenester som krev høg grad av
eigenbetaling av ei stor pasientgruppe i Noreg. Ein annan at det finst datakjelder
som gjer det muleg høvesvis å analysere førekomsten nasjonalt og samanlikna med
forholda i andre europeiske land. Bakgrunn, føremål og problemstillingar for
undersøkinga er presentert i kapittel 1.
Fleire datakjelder og metodar er tekne i bruk for å oppfylle føremåla og kaste lys
over problemstillingane i rapporten. Dei tre viktigaste datakjeldene er European
Union Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC undersøkinga),
KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringa) og levekårundersøkinga om helse,
omsorg og sosial kontakt. Dei internasjonale samanlikningane av udekt
tenestebehov er kasta lys over ved hjelp av ein kombinasjon av metodar og ulike
datakjelder, blant anna ein gjennomgang av EU-SILC data, utsending av
spørjeskjema til Danmark, Finland, Island og Sverige, og intervju med
Socialstyrelsen i Sverige. Dei nasjonale analysane er gjennomført med hjelp av
logistiske regresjonsmodellar og med utgangspunkt i levekårundersøkinga om
helse, omsorg og sosial kontakt og KOSTRA. Datagrunnlag og metodar er
behandla i kapittel 2.
Organiseringa og finansieringa av tannhelsetenestene i Noreg og i andre nordiske
land har både likskapar og forskjellar. Samstundes som alle landa har eit relativt
desentralisert tenesteansvar, viser samanlikningar at det til dømes er forskjellar i
arbeidsdelinga mellom offentleg og privat sektor, i finansieringa av tenestene og i
dekningsgraden for tannlegar mellom dei nordiske landa. Informasjon om tannhelsetenestene i dei nordiske landa generelt og Sverige spesielt er teke med fordi
det er grunn til å tru at strukturelle eigenskapar har påverknad på det udekte
behovet for tannlegetenester. Tannhelsetenestene i Noreg og andre nordiske land
blir belyst i kapittel 3.
Det er store variasjonar i nivået på det udekte behovet for tannlegetenester frå eit
land til eit anna i Europa, men hovudtendensen i dei fleste landa er at nivået er
fallande. Noreg ligg relativt høgt samanlikna med andre nordiske land. Samanlikningar viser at det berre er Island som har ein høgare del som ikkje har vore hos
tannlege dei siste 12 månadene, trass behov for tenesta. Med nokre få unntak er det
økonomi som er viktigaste grunn til at folk ikkje går til tannlege ved behov i alle
dei europeiske landa. Det er vidare store forskjellar etter bakgrunnskjenneteikn
som inntekt, utdanning og sysselsetjing. Arbeidslause har eit høgare udekt behov
enn sysselsette, medan behovet i all hovudsak fell med aukande inntekt og
utdanningsnivå. Samanlikning av udekt behov for tannlegetenester i Noreg og
andre europeiske land er å finne i kapittel 4.
Resultata frå regresjonsanalysane viser at det er fleire faktorar som påverkar
sannsynet for å ha eit udekt behov for tannlegetenester i den norske befolkninga.
Når det gjeld dei sosioøkonomiske faktorane er det å ha motteke stønader den
viktigaste. Både denne og det å ha låg inntekt aukar sannsynet for å ha eit udekt
behov for tannlegetenester. Når det gjeld dei regionale faktorane som er inkludert i
modellen er det å vere busett i Nord-Noreg den einaste som aukar sannsynet for å
ha eit udekt tenestebehov. Vidare aukar det å ha motteke stønader og det å ha låg
inntekt sannsynet for å ha eit udekt behov for tannlegetenester som følgje av dårleg
råd. Av dei regionale faktorane er det høg tannlegedekning og det å vere busett i
Nord-Noreg som aukar sannsynet for å ha eit udekt tenestebehov på grunn av
økonomi. Analysane av sosiale og regionale forskjellar i udekt tenestebehov er
presentert i kapittel 5
Home with Mom. The effects of stay-at-home parents on children's long-run educational outcomes
Get PDFIn 1998 the Norwegian government introduced a program that substantially increased parents’ incentives to stay home with children under the age of three. Many eligible children had older siblings, and we investigate how this program affected long-run educational outcomes of the older siblings. Using comprehensive administrative data, we estimate a difference-in-differences model which exploits differences in older siblings' exposures to the program. We find a significant positive treatment effect on older siblings’ 10th grade GPA, and this effect seems to be largely driven by mother’s reduced labor force participation and not by changes in family income or father’s labor force participation.Norwegian Research Council (160965/V10)publishedVersio
Fibonaccirekken i økonomifaget
No full textFibonaccirekken er en myteomspunnet tallrekke. Fasinasjonen for denne rekken skyldes blant annet at den nesten har en «universell» anvendelse og blir koblet til arkitektur, kunst, musikk samt en rekke fenomener i naturen. I denne artikkelen vil vi belyse hvordan en generalisert Fibonaccirekke på to måter kan kobles til økonomifaget. For det første kan den kobles direkte til økonomiske teorier, som for eksempel en sentralbanks rentesetting, konsument- og investeringsadferd. For det andre kan den brukes som måleinstrument for å tallfeste økonomiske parametre.publishedVersio
Are closely-held firms tax shelters?
Get PDFIn 2004 Norwegian authorities announced a reform introducing dividend taxation for personal (but not corporate) owners to take effect starting in 2006. This change provided incentives to maximize dividends in 2004 and 2005, and to retain earnings in the following years. Using Norwegian registry data that cover the universe of non-publicly traded firms, we find that dividend payments responded very strongly to the anticipated reform, but also that much of the response was compensated by reinjecting shareholder equity in the same firms. On the other hand, following the reform firms began to retain earnings. While all categories of assets grow, the increase in durable assets categories that include equipment, machinery, company cars, planes and boats, is particularly striking. We find that personally owned firms and those that pursued aggressive dividend maximization policy in anticipation of the reform exhibit lower profits and economic activity in its aftermath, but retain earnings and accumulated assets at comparable or faster rate than others. The differential effect on assets is concentrated in financial (a potential substitute for private saving) and durable (a potential substitute for private consumption) asset categories. We interpret these results as indicating both the existence of real tax responses and supportive of the notion that in the presence of dividend taxation closely-held firms partially serve as tax shelters.Research Council of Norway, grant 217139/H20publishedVersio
Climate policies in a fossil fuel producing country. Demand versus supply side policies
Get PDFIn absence of joint global action, many jurisdictions take unilateral steps to reduce carbon emissions, and the usual strategy is to restrict domestic demand for fossil fuels. The impact on global emissions of such demand side policies is found by accounting for carbon leakage, i.e. changes in emissions abroad induced by the domestic action. Another domestic option for fossil fuel producers, that is yet not well explored, is to reduce own supply of fossil fuels, again accounting for leakages. We explore analytically and numerically how domestic demand and supply side policies affect global emissions, contingent on market behaviour in the fossil fuel markets. Next, we combine this with costs of demand- and supply side policies to find the cost-effective combination of the two types of policies. Norway is the case in our numerical analysis. Our results indicate that given a desire for domestic action and a care for global emissions, the majority of emission reductions should come through supply side measures, i.e., by downscaling Norwegian oil extraction.publishedVersio
Lønnsrelasjoner i KVARTS og MODAG
Get PDFDette notatet dokumenterer lønnsrelasjonene i KVARTS og MODAG slik de forelå
våren 2012. Hovedfokuset er å gjøre rede for det økonometriske arbeidet knyttet til
atferdssammenhengene som utgjør kjernen av lønnsblokken i modellene. Vi gir
også en kort innføring i den teoretiske bakgrunnen for modelleringen av
lønnsdannelsen.
Vi redegjør for tre grupper av næringer; industri, offentlig sektor og markedsrettet
tjenesteyting på fastlandet, og skisserer samspillet mellom disse og andre deler av
KVARTS/MODAG. Ligningene i modellen er estimert på nye data etter
hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2011. I tillegg er nye data innhentet og
teorien bak relasjonene er vurdert på nytt, se Boug og Dyvi (2008) for tidligere
modellversjoner. Estimeringsresultatene er implementert i modellene KVARTS
2009 utgave D (KV09d) og MODAG 2009
Estimering av leigeinntekter frå næringseigedom: Oppdatert med tal for 2011
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gje ein detaljert dokumentasjon av den modellen
som SSB har estimert til å berekne leigeinntekter frå næringseigedom i Noreg.
Modellen byggjer på innrapporterte leigeinntekter frå næringseigedom til
Skatteetaten i 2009, 2010 og 2011, og bereknar gjennomsnittlege leigeinntekter pr.
kvadratmeter får næringseigedom, avhengig av størrelse, geografisk plassering og
hovudfunksjon til eigedomen.
I notatet vert prisfunksjon fyrst presentert, etterfylt av korleis landet er delt inn i
ulike prissoner