Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Forbedret påskekorrigering for detaljomsetning
Get PDFUjusterte tall må korrigeres for effektene av ukedager, påske og pinse for
sesongjustering. Tidsserier i detaljhandelomsetningsvolumindeksen (DOI) blir
påvirket av påskeeffekten. Siden den innebygde rutinen i X-12-ARIMA for
påskekorrigering ikke er tilpasset med norske data, laget Solheim og Dinh (1997)
og Dinh (2007) en ny rutine. Det er imidlertid fortsatt ulemper med rutinen men nå
kommer en forbedring av metoden. Denne blir beskrevet i dette notatet.
Resultatene er blitt presentert for metodegruppen. Jeg vil takke mine kolleger for
nyttige kommentarer. En spesiell takk til Jan Bjørnstad, Leiv Solheim og Roger
Jensen. Jeg vil også takke Ane Seierstad for korrekturlesing av manuskriptet
Reise- og ferieundersøkelsen 2011. Dokumentasjonsrapport
Get PDFReise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås
omnibusundersøkelse (1992–2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt å
sikre datainnsamling for annen offisiell statistikk. Det betyr at Reise- og
ferieundersøkelsen også dreier seg om andre temaer enn reise og ferie. Noen
temaer gjentas hvert kvartal, mens andre kun blir gjennomført én gang.
I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av
datainnsamlingen. De fire kvartalene presenteres hver for seg.
Ved utvalgsundersøkelser er det gjerne et frafall av personer som av ulike årsaker
ikke kan delta i undersøkelsen. I Reise- og ferieundersøkelsen 2011 var de viktigste
årsaken til frafall at personene ikke ønsker å delta eller at vi ikke klarte å komme i
kontakt med dem. Kvinner har noe høyere svarvillighet enn menn, men likevel er
kjønnsforskjellene ubetydelige. De eldste i utvalget deltar hyppigere i
undersøkelsen enn de yngste. Svarprosenten mellom landsdelene varierer i alle
kvartalene, og det ser ikke ut til å være et entydig mønster. Når det gjelder
utdannelsesnivå, finner vi et tydelig skille. Jo høyere utdannelsesnivå, desto høyere
svarvillighet.
Frafallet har introdusert noen avvik mellom brutto- og nettoutvalg når det gjelder
alder og utdannelse. De med høy utdannelse er overrepresentert i utvalget, mens
personer med lav eller ukjent utdannelse er underrepresentert. Vi finner også noen
avvik for alder, og de yngre i utvalget er i mindre grad representert i nettoutvalget
enn personer i alderen 45–66 år
Økonomisk sosialhjelp: Dokumentasjon
Get PDFHovedformålet med notatet er å dokumentere arbeidsprosesser knyttet til
statistikken Økonomisk sosialhjelp, og vise til viktige linker på byrånettet
(intranett) og på ssb.no (eksternnett), avtaler og hjemler. Det vil også bli benyttet
som oppslagsverk for fagområdet.
Notatet inneholder sentral KOSTRA-informasjon om produksjonsrutiner for
skjemaproduksjon, kontroll av datagrunnlag for innrapportering, bearbeiding, og
bruk av systemet Faktaarkadmin for publisering av KOSTRA-tall per 15. mars og
15. juni i Statistikkbanken. Det gir også en kort beskrivelse av hvilke tabeller/
figurer som publiseres i Statistisk Årbok, Statistikkbanken og Dagens statistikk
(DS).
Fagområdet har en egen KOSTRA-sosialtjenestegruppe som leverer en årlig
rapport til Samordningsrådet for KOSTRA og mandat, funksjoner og annen viktig
dokumentasjon i tilknytning til dette inngår i dokumentet.
Dokumentet gir ikke en detaljert beskrivelse av revisjonen for de skjemaene som
fagområdet omfatter (skjema nr 7 Personell i kommunale sosiale tjenester per
31.12., skjema nr 11 Registreringsskjema for sosialhjelp og skjema nr 12
Stønadssatser økonomisk sosialhjelp per 31.12.). Bruk av systemer og metoder for
revisjon vil bli beskrevet i et eget notat i løpet av 2013.
Notatet gir også en rask oversikt over fagområdet sosialhjelp, integrert systemet for
editering og estimering (ISEE) og kommune- stat rapporteringen (KOSTRA) ved
hjelp av ulike diagrammer
Green growth and challenges in ”greening” statistical classifications
Get PDFThis document provides a brief discussion of what is meant by “greening the
economy” and presents some reflections about what it means to “green” official
statistical systems. Some challenges that we face in implementing these potential
changes are also discussed. A brief analysis of some of the statistical categories and
classifications that are currently used in official statistics will be presented.
Information available from Statistics Norway is used to illustrate a number of
points.
Clear definitions are needed in order to produce valid, good quality, comparable
statistics to meet user needs for information about “greening the economy” and
about the “green” portions of economic activity. This is what is currently lacking in
the discussion and description of “greening” and the “green economy.” Definitions
of what we are wanting to measure, how to measure it and why this information is
needed are important to clarify before more resources are used on this topic in the
European Statistical System
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2012. Tema: Bolig og boforhold, og utsatthet og uro for lovbrudd. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale
levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey
on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg
kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre
år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold,
fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg,
utdanning og arbeidsforhold. Tema for levekårsundersøkelsen EU-SILC var i 2012
bolig og boforhold, og utsatthet og uro for lovbrudd.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 387 personer i alderen 16 år og
over til undersøkelsen i 2012. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert
intervjuing i perioden januar til juli 2012. Av disse var 262 personer ikke lenger i
målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller
døde. Svarprosenten blant de resterende var på 55,6 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke
kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjevhetene i
forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man
beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser
mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet
kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og
arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn
opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen
tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale
statistikkbehov. En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den
nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til NSD
som kan benyttes av forskere og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets
temaområder
Virkninger av økt etterspørsel fra petroleumsvirksomheten og økt bruk av oljepenger 2003-2012
Get PDFI løpet av 2003 ble nedgang snudd til oppgang i norsk økonomi, blant annet som
følge av stigende oljepriser. En viktig kanal for petroleumsvirksomhetens påvirkning av norsk økonomi, er næringens etterspørsel i form av arbeidskraft,
realkapital og produktinnsats. Fra slutten av 1990-tallet økte oljeprisen og bidro til
at fallet i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten i årene 1999-2002 snudde til
kraftig oppgang. Den økende og etter hvert høye oljeprisen bidro til at myndighetenes oljeinntekter ble større. I 2001 ble det bred tilslutning i Stortinget for en
regel for eksplisitt innfasing av ”oljepenger” i norsk økonomi. Til tross for finanskrise og den påfølgende kraftigste internasjonale konjunkturnedgangen siden annen
verdenskrig, har norsk økonomi i årene 2003 til 2012 gjennomgående vært preget
av relativt høy vekst og lav arbeidsledighet sammenliknet med andre land.
Denne studien tar sikte på å tallfeste hva den økte etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og den økte bruken av ”oljeinntekter” over offentlige budsjetter har
betydd for en del makroøkonomiske størrelser i siste tiårsperiode. Studien viser at
disse to ekspansive impulsene hver for seg har betydd om lag like mye for norsk
økonomi. Ifølge beregningene kan en femdel av veksten i BNP Fastlands-Norge fra
2002 til 2012 tilskrives disse to forholdene. Uten disse ville den gjennomsnittlige,
årlige veksten i BNP Fastlands-Norge vært 2,2 prosent, ikke 2,8 prosent, slik den
faktisk ble. Betydningen for samlet sysselsetting er noe større: 105 000 av økningen
på nærmere 345 000 personer kan tilskrives økningen i både etterspørselen fra
petroleumsvirksomheten og oljepengebruken.
Beregningene er utført med Statistisk sentralbyrås kvartalsmodell KVARTS. I
denne modellen fungerer hele industrien som frontfaget i lønnsdannelsen. Lønnsnivået i hele økonomien bestemmes i hovedsak dels av lønnsomheten i industrien,
dels av presset i arbeidsmarkedet. Høyere aktivitet i petroleumsvirksomheten
påvirker både lønnsomheten i industrien og presset i arbeidsmarkedet. Via likevekstmekanismer i lønnsdannelsen øker dermed lønningene både i industrien og i
resten av økonomien. Offentlig pengebruk på sin side har normalt liten direkte
effekt på industriens lønnsomhet, utover via presset i arbeidsmarkedet. Derfor har
aktivitetsøkningen i petroleumsvirksomheten bidratt langt mer til den generelle
lønnsveksten enn økningen i oljepengebruken.
Impulsene fra petroleumsvirksomheten direkte og gjennom offentlige budsjetter har
gitt betydelige gevinster i form av blant annet mer konsum, høyere lønn og lavere
arbeidsledighet. Samtidig har begge impulsene vært med på å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen, ved at timelønnskostnadene har blitt høyere og valutakursen sterkere enn de ellers ville vært. Dette har resultert i at aktiviteten i andre
konkurranseutsatte virksomheter enn de som primært er rettet mot petroleumsvirksomheten, er blitt lavere enn de ellers ville vært. Det innebærer nok at norsk
økonomi er blitt mindre variert og isolert sett mindre motstandsdyktig for negative
konjunktursjokk. På den annen side har den høye sparingen på statens hånd bidratt til
å gjøre finanspolitikken meget robust, noe vi ikke minst opplevde under og i
etterkant av finanskrisen. Mens finanspolitikken i andre land etter hvert har bidratt til
å forsterke nedgangen, har norske myndigheter kunnet stimulere økonomien i den
verste nedgangsperioden uten å måtte reversere politikken i etterkant.
Den økte rikdommen som større oljeinntekter representerer, gjør at vi etterspør flere
varer og tjenester til både offentlig og privat forbruk. Ettersom en del av tjenestene
stammer fra skjermet sektor – produkter som ikke kan importeres fra utlandet – er det
nærmest en uunngåelig konsekvens at ressurser overføres fra tradisjonelle konkurranseutsatte næringer til både petroleumsrelaterte næringer og til næringer som
dekker den økte etterspørselen av skjermede produkter. Noe av den økte arbeidskraftsetterspørselen dekkes også av økt yrkesaktivitet og arbeidsinnvandring. Ifølge
beregningene bidro de to impulsene til å øke arbeidstilbudet med 55 000 personer
fram til utgangen av 2012. Denne veksten henger da dels sammen med økt yrkesdeltakelse og dels at innvandringen ifølge beregningene samlet sett økte med
nærmere 25 000 personer i forhold til det som ellers hadde vært tilfellet
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal - Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra mai 2013
Get PDFDen økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget
av at Norge er inne i en periode med noe svakere vekst etter at landet opplevde en
moderat konjunkturoppgang i 2011 og de tre første kvartalene av 2012.
Utviklingen internasjonalt preges fortsatt av etterdønningene av finanskrisen og
statsfinansielle problemer i mange land, og vi kan ikke regne med noen drahjelp fra
utlandet av betydning med det første. Det er imidlertid tendenser til at nedgangen
internasjonalt er i ferd med å stoppe opp, og at man etter hvert kan forvente en
moderat konjunkturoppgang hos våre handelspartnere, men da fra et lavt nivå. En
styrket norsk kostnadsmessig konkurranseevne på grunn av svekket kronekurs kan
”isolert sett” gi impulser til litt høyere vekst innenfor konkurranseutsatte næringer.
En økning i veksten i norsk økonomi er trolig fortsatt betinget av at det blir positiv
utvikling i innenlands etterspørsel. Lave renter vil fortsatt virke positivt på innenlandsk etterspørsel. Fra neste år vil finanspolitikken gi litt større impulser til veksten
som følge av høy vekst i stønadene og skattestimulanser, noe som øker husholdningenes etterspørsel. Det forventes sysselsettingsvekst framover, men ikke så høy
som i 2012.
Vi regner med at arbeidstyrken øker om lag på linje med sysselsettingen i årene
framover. Høy innvandring fra nærliggende økonomier med ledighetsrater vesentlig over det norske nivået bidrar til at ledigheten ikke går mye ned, selv om veksten
i sysselsettingen tiltar fram mot 2016. Økt yrkesdeltaking fra eldre arbeidstakere
trekker i samme retning. En noe høyere ledighet i 2013 og framover enn vi har hatt
de to foregående årene, bidrar til å dempe reallønnsveksten. Det samme gjør en noe
høyere prisvekst som skyldes en litt svakere kronekurs. Veksten i husholdningenes
realdisponible inntekt vil fortsette, men i et noe lavere tempo enn i de siste årene.
Det vil dempe veksten i boligmarkedet de nærmeste årene. Investeringene i
petroleumsvirksomheten er fortsatt høy, og vil trolig holde seg høy også de neste
årene, dog med lavere vekstrater.
Industriproduksjonen for landet som helhet ventes å gå opp i år, så også i Møre og
Romsdal. Byggeaktiviteten i fylket holder seg godt oppe. Produksjonen i privat
tjenesteyting ventes å øke, men noe mindre enn i fjor, mens produksjonen i offentlig forvaltning øker omtrent på linje med i fjor.
Møre og Romsdal hadde oppgang i sysselsettingen i første halvår i år, med økt
sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet og i privat og offentlig tjenesteyting,
mens sysselsettingen i industri og primærnæringene trekker noe ned. Anslag viser
sysselsettingsøkning i år, målt som årsgjennomsnitt, men noe svakere vekst enn i
fjor. Det foregår samtidig en vekst i arbeidsstyrken som er litt sterkere enn veksten
i sysselsettingen, slik at arbeidsledigheten på årsbasis ventes å ligge litt høyere i år
enn i fjor, men fortsatt lavere enn på landsbasis.
Sysselsettingsutviklingen i Møre og Romsdal ventes å bli positiv også til neste år
og i 2015, med oppgang litt i underkant av anslått vekst for landet som helhet.
Sysselsettingen i primærnæringene ventes fortsatt å trekke litt ned, mens det ventes
positiv utvikling i bygge- og anleggsvirksomhet, i privat og offentlig tjenesteyting
og i 2015 også i industrien.
Folketallet i Møre og Romsdal gikk klart opp i 2012. Vi må helt tilbake til 1953 for
å finne et år med sterkere befolkningsøkning, målt i antall personer. Dette har
sammenheng med et positivt fødselsoverskudd, at overskuddet i nettoinnvandringen fra utlandet fortsatt holder seg høyt, samtidig som utflyttingen til andre
regioner i Norge kun går moderat opp. Veksten i folketallet ventes å fortsette, men
med noe dempet vekst i nettoinnvandringen. Det samme gjør antall personer i
yrkesaktiv alder. Den anslåtte utviklingen i arbeidsstyrken og sysselsettingen
indikerer en liten økning i arbeidsledigheten i Møre og Romsdal til neste år men
små endringer i ledigheten i 2015
Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2011
Get PDFRapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i
alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som
sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende
verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika
og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av
foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene og 3) Personer uten
innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten baserer seg på
registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2011.
Tallene bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser ved at norskfødte med
innvandrerforeldre ligger atskillig nærmere ungdom i majoritetsbefolkningen når
det gjelder prosentandel i arbeid og utdanning enn det innvandrerne gjør. Avstanden til majoriteten er på 4,7 prosentpoeng blant de norskfødte og nærmere 24 prosentpoeng blant innvandrerne når vi betrakter aldersgruppen 16-34 år under ett.
Disse forskjellene er bare marginalt redusert i forhold til 2010.
Det er imidlertid noen nyanser når vi ser på aldersgrupper, bl.a. er avstanden til
majoriteten blant norskfødte over 25 år med innvandrerforeldre litt større enn for
de yngre aldersgruppene. Dette skyldes i hovedsak et lavere sysselsettingsnivå
blant kvinnene i denne gruppen. Når det gjelder innvandrergruppen, er avstanden
til majoriteten stort sett den samme uansett aldersgruppe.
For de som er innvandrere har imidlertid alder ved innvandringstidspunktet mye å
si, da de som innvandret før skolepliktig alder har en andel aktive (dvs. i arbeid
eller utdanning) omtrent på nivå med de norskfødte med innvandrerforeldre.
Kjønnsforskjellene i andel aktive er små blant de norskfødte med innvandrerforeldre og i majoriteten når vi betrakter gruppene under ett. Blant de under 25 år
går disse forskjellene i favør av kvinner, mens de går i mer tradisjonell retning,
dvs. i favør av menn, blant de over 25 år. Dette gjør seg mest gjeldende i gruppen
av norskfødte med innvandrerforeldre, men kjønnsforskjellene der er likevel på
langt nær så store som i innvandrergruppen.
Innvandrermenn har et betraktelig høyere sysselsettingsnivå enn innvandrerkvinnene i aldersgruppene over 19 år. Det er disse innvandrerkvinnene som utgjør
gruppen med størst avstand til majoriteten hva andel aktive angår. Her finner vi en
differanse på om lag 30 prosentpoeng i forhold til kvinner i majoriteten, mens
differansen mellom innvandrermenn og majoritetsmenn er nesten det halve, dvs.
ca. 16 prosentpoeng. Dette henger sammen med et særlig lavt nivå blant de
innvandrerkvinnene som er gifte og har barn. De utgjør en relativt stor gruppe blant
unge innvandrere, i og med at innvandrerkvinner gifter seg i yngre alder enn
majoritetskvinner og norskfødte kvinner med innvandrerforeldre. Det er også en
relativt stor andel familieinnvandrere blant disse kvinnene.
Det er grunn til å merke seg at forskjeller i utdanningsnivå har større betydning enn
innvandringsbakgrunn for om man er i arbeid eller under utdanning blant dem over
19 år. For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med utdanning utover
obligatorisk nivå ligger andelen i arbeid eller utdanning et godt stykke over det vi
finner blant majoriteten med kun obligatorisk utdanning. Dessuten er det for
eksempel større forskjell i aktivitetsnivå mellom innvandrere med kun obligatorisk
utdanning og innvandrere med videregående/høyere utdanning enn det er mellom
majoriteten og innvandrere på samme utdanningsnivå.
Det er personer med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest aktivitetsnivå i alle tre befolkningsgrupper. Da gruppene med innvandringsbakgrunn har
høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten blant dem over 19
år, er dette en viktig bakenforliggende årsak til forskjellene i aktivitetsnivå mellom
befolkningsgruppene samlet sett i denne alderen. I særlig grad gjelder dette gruppen innvandrere som her er begrenset til dem med en botid på mer enn tre år i
Norge, siden nyankomne innvandrere vanligvis befinner seg utenfor arbeidsstyrken
og ordinær utdanning
Veteraners levekår. Forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner
Get PDFRapporten om veteraners levekår baserer seg på en utvalgsundersøkelsen blant
personer som har tjenestegjort i utlandet, enten for Forsvaret eller Politiet. Begrepene
”forsvarsveteran” og ”politiveteran” brukes gjennomgående for å beskrive gruppene.
Rapporten beskriver noen av de mest sentrale levekårsindikatorene og sammenligner
med referansegrupper fra Statistisk sentralbyrås ordinære levekårsundersøkelser.
Veteraner er i hovedsak menn, og stort sett er de i alderen 25-66 år. I gjennomsnitt
har forsvarsveteranene i vårt utvalg vært på 1,6 oppdrag, 64 prosent har vært på ett.
Nesten sju av ti av dem har tjenestegjort i Libanon. Politiveteraner har i
gjennomsnitt vært på 1,9 oppdrag, 49 prosent har vært på ett. Mange har vært
involvert i alvorlige hendelser under tjenesten, og 52 prosent av forsvarsveteranene
har vært i akutt livsfare. 44 prosent har vært vitne til alvorlig skade eller død blant
sivile. Blant politiveteraner gjelder dette henholdsvis 36 og 56 prosent. Opplevelser
i tjenesten kan påvirke levekårene i ettertid, spesielt ser det ut til å kunne påvirke
helsen, til en viss grad også tilknytningen til arbeidsmarkedet. I hovedsak vurderer
veteranene tjenesten i utlandet som positiv, men opplevelsen av hvordan de blir
møtt av samfunnet ellers er noe mer negativ. Det å ha et negativt bilde av tjenesten
og hvordan den blir verdsatt ser også ut til å henge sammen med svekket helse.
Totalt konkluderer vi med at veteraner, både fra forsvaret og fra politiet, er en
grupper som har høy grad av deltakelse på arbeidsmarkedet sammenlignet med
referansegruppene. Mange av forsvarsveteranene er heltids yrkesaktive, spesielt
gjelder det relativt mange kvinner, og yrkesaktiviteten er også svært høy blant
kvinnelige politiveteraner. Forsvarsveteraner har dessuten sykefravær omtrent som
i referansegruppen, mens korte fravær forekommer noe hyppigere blant politiveteraner når vi sammenligner med referansegruppen. Forsvarsveteraner opplever
like mye støtte og tilbakemelding i sitt arbeid som andre, politiveteraner opplever
mer. Det er derfor lite som tyder på at tjenesten i betydelig grad bidrar til lavere
yrkesaktivitet eller svekker arbeidsforholdene. Men det betyr ikke at ikke tjenesten
kan påvirke, vår analyse tyder på at negative opplevelser i tjenesten i noen grad
øker faren for å falle ut av arbeidsmarkedet.
Den høye yrkesaktiviteten er også en sentral årsak til at veteraner i hovedsak har
høye inntekter. Dessuten er inntektsforskjellen mellom kvinner og menn mindre
blant veteraner enn i referansegruppene. Svært få veteraner har lavinntekt, blant
politiveteraner forekommer det nesten ikke, og de har lite betalingsproblemer og en
positiv oppfatning av egen økonomi.
Veteraner har minst like god både fysisk og psykisk helse som referansegruppen.
Både når vi ser på egenvurdert helse, langvarig sykdom og psykiske vansker er
resultatene for forsvarsveteraner omtrent som i referansegruppen. Politiveteraner
kommer noe bedre ut. Med unntak av en noe lavere bruk av allmennlege, ser det
også ut til at veteraner benytter helsetjenester omtren i samme omfang som andre.
Dette trenger ikke bety at tjenesten ikke er forbundet med fare for svekket helse. Vi
viser at opplevelser under tjenesten kan ha negative effekter på helsen, men at god
oppfølging etter tjenesten kan hjelpe.
Veteraner er aktive sosiale personer med gode nettverk av venner og personer de
kan stole på, og bidrar aktivt med gratisarbeid for organisasjoner. De har imidlertid
noe mindre familiekontakt enn andre. Tillit til medmennesker er like høy blant
veteraner som blant andre, men veteranene rapporterer likevel oftere enn andre at
folk rundt dem viser lite interesse for det de gjør.
Både forsvars- og politiveteraner står i hovedsak sterkt på boligmarkedet. Eierandelen er høy og boligstandarden god. Veteraner har i gjennomsnitt noe høyere
utgifter til renter og avdrag enn det referansegruppene har, men boutgiftsbelastningen er ikke større og opplevelsen av boligøkonomien er stort sett positiv
MSG-TECH: Analysis and documentation of a general equilibrium model with endogenous climate technology adaptations
Get PDFTo meet the global challenge of climate change, shifts in industrial structures and
consumption patterns will have to be accompanied by technological adaptations.
Analytical tools for projecting effects of ambitious climate policies cannot be based
on historical data and current technology characteristics, alone, but need to represent technological innovations that have not yet emerged. This is the background
for the development of the hybrid model MSG-TECH, which builds on the computable general equilibrium (CGE) model MSG6, but resembles energy system
models in its inclusion of anticipated future technological options. The information
on technological options is collected from bottom-up calculations and is exploited
to model a wider range of possibilities in the optimisation by households, firms,
and public institutions than in traditional CGE models.
The significance of the modelling innovations is illustrated by introducinga uniform carbon price to achieve the same climate policy target – a cut of 10 million
tons CO2 equivalents by 2020 - in the MSG-TECH model and the original MSG6
model, respectively. When technological adaptations are accounted for, over one
half of the necessary reductions take place by choosing other technological solutions. When these options are left out, marginal abatement costs more than triple
and welfare costs more than quadruple, and the cost increase for the traditional
manufacturing industries is particularly severe.The intuition is that a model that
fails to account for a large part of the expected future abatement alternatives reflects an unrealistically inflexible and inefficient economy. The corresponding
characteristic would apply to traditional bottom-up models that include technological abatement, but fail to account for reduced economic activity and new industrial
patterns