Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Comparing mothers’ and fathers’ reports on the non-resident father’s contact with his children
Analyses of contact frequency between non-resident fathers and children are often based on samples of non-resident fathers or resident mothers only. It is well established that non-resident fathers tend to report more contact than the resident mothers do, but it is less clear whether it matters which parent we ask when the aim is to explore predictors of father-child contact. Based on a high-quality Norwegian survey of ex-couples of parents living apart we find that the amount of monthly father-child contact, measured by overnight stays and visitation days, is largely associated with the same independent variables whether we use the non-resident fathers’ or the resident mothers’ answers, but some differences do appear. We observe more significant associations between father-child contact days and the independent variables based on the resident mothers’ than the non-resident fathers’ reporting. The mother’s educational attainment and whether the father has children with more former partners have significant effects in the subsample of resident mothers but not in the subsample of non-resident fathers. We argue that future surveys should collect information from both parents. Using information from one parent only should be a last resort if more adequate data cannot be obtained.publishedVersio
Gifte kvinners yrkesdeltaking og betydningen av motløshet analysert ved bruk av data fra Arbeidskraftundersøkelsene.
I Brage finner du siste tekst-versjon av artikkelen, og den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon. Forlagets pdf-versjon finner du på https://www.idunn.no/spa/2013/03/gifte_kvinners_yrkesdeltaking_og_betydningen_av_motloeshet_ In Brage you'll find the final text version of the article, and it may contain insignificant differences from the journal's pdf version. The definitive version is available athttps://www.idunn.no/Motløse arbeidere kjennetegnes ved at de søker arbeid i oppgangskonjunkturer, men lar være å søke dette dersom det blir vanskeligere å finne arbeid. I denne artikkelen analyseres hvordan arbeidstilbudet til gifte og samboende kvinner utviklet seg i perioden 1988–2008, og hvor mye konjunktursyklene påvirket graden av motløshet. Med utgangspunkt i en strukturell arbeidstilbudsmodell finner vi at endring i timelønn, demografiske variabler og arbeidsmarkedsmuligheter er tilstrekkelig til å forklare utviklingen i gifte og samboende kvinners yrkesdeltaking i denne perioden selv om kvinnenes preferanser antas uendret over tid. Vi finner videre at et betydelig antall kvinner trakk seg ut av arbeidsmarkedet under lavkonjunkturene i første halvdel av 1990-tallet og i årene 2003–2005 fordi de var motløse når det gjaldt å finne seg akseptabelt arbeid. For perioden 1988–2008 sett under ett finner vi at 1/3 av gifte og samboende kvinner utenfor arbeidsstyrken ville ønsket å være yrkesaktive under en mer gunstig konjunktursituasjon.acceptedVersio
Distributional benchmarking in tax policy evaluations
Given an objective to exploit cross-sectional micro data to evaluate the distributional effects of tax policies over a time period, the practitioner of public economics will find that the relevant literature offers a wide variety of empirical approaches. For example, studies vary with respect to the definition of individual well-being and to what extent explicit benchmarking techniques are utilized to describe policy effects. The present paper shows how the concept of distributional benchmarking can be exploited to describe methodological options for the tax policy analyst. We present classifications of the various approaches which can be found in the literature for evaluations of individual taxation along these lines, and provide empirical illustrations and interpretations for the case of the personal income tax schedule of Norway for the period 2000–2010.publishedVersio
Becoming “We” instead of “I”. Identity management and incentives in the workplace
This article studies how a firm fosters formal and informal interaction among its employees to create a collective identity and positively influence their effort. We develop an agency model, in which employees have both a personal and a social ideal for effort. The firm does not observe the personal ideals, which gives rise to an adverse selection problem, but can make its workforce more sensitive to the social ideal by allocating part of working hours to social interaction. We show that there are two reasons why the firm invests in social capital. First, it reinforces the effectiveness of monetary incentives. Second, by creating a shared identity in the workforce, the firm is able to reduce the adverse selection problem. We also show that the firm allocates more time to bonding activities when employees have low personal ideals for effort or when they are more heterogeneous as regards these ideals.publishedVersio
Assimilation effects on infant mortality among immigrants in Norway
The wellbeing of children of immigrant mothers is of great concern worldwide. In this study, we investigate the relationship between infant mortality and maternal country of origin and whether or not this relationship varies with the number of years since maternal migration. We use an extensive dataset consisting of all births in Norway from 1992 to 2010 augmented by source country and other maternal characteristics. By measuring the source country infant mortality rate at the time the mother came to Norway, we are able to account for circumstances in the country the mother left behind. There are two main findings. Firstly, maternal source country characteristics are significantly associated with the infant mortality rate in Norway. Those with a maternal background from countries with a high infant mortality rate (e.g. countries in Africa and Asia) have a persistently higher infant mortality rate than those from countries with a low infant mortality rate (e.g. countries in Europe). Secondly, an assimilation process takes place, since the effect of maternal source country characteristics declines with the number of years since maternal migration. Hence, those with a nonnative maternal background have a higher infant mortality rate upon arrival, but the gap is eliminated after 20 years in Norway. The results cannot be explained by observable characteristics such as maternal age at birth, area of residence, maternal education or marital status.publishedVersio
Inequality and growth in the very long run: Inferring inequality from data on social groups
This paper presents a new method for calculating Gini coefficients from tabulations of the mean income of social classes. Income distribution data from before the Industrial Revolution usually come in the form of such tabulations, called social tables. Inequality indices generated from social tables are frequently calculated without adjusting for within-group income dispersion, leading to a systematic downward bias in the reporting of pre-industrial inequality. The correction method presented in this paper is applied to an existing collection of twenty-five social tables, from Rome in AD 1 to India in 1947. The corrections, using a variety of assumptions on within-group dispersion, lead to substantial increases in the Gini coefficients. Combining the inequality levels with data on GDP suggests a positive relationship between income inequality and economic growth. This supports earlier proposals, based on fewer data points, of a “super Kuznets curve” of increasing inequality over the entire pre-industrial period.publishedVersio
Short run effects of bleaker prospects for oligopolistic producers of a non-renewable resource
In a non-renewable resource market with imperfect competition, the resource owners’ supply is governed both by current demand and by the resource rent. New information regarding future market conditions will typically affect the resource rent and hence current supply. Bleaker prospects will tend to accelerate extraction. We show, however, that for resource owners with substantial resource stocks, a more pessimistic outlook may in fact slow down early extraction. The explanation is that for players with extensive resource stocks, the resource rent is limited and supply is more driven by current market considerations. As players with less resources accelerate their supply, it may be optimal for the large resource owners to cut back on their supply. We illustrate this in the case of the European gas market, finding that the shale gas revolution may lead to an accelerated supply by most gas producers, but a postponement of Russian gas extraction.publishedVersio
Innvandrernes fordeling og sammensetning på kommunenivå
De store endringene i innvandringens omfang og sammensetning de siste årene,
særlig etter EØS-utvidelsen i 2004, har fått stor oppmerksomhet. Samtidig har det
skjedd betydelige endringer i innvandrernes regionale fordeling i Norge som ikke
har fått like mye omtale. I denne rapporten har vi ved hjelp av kommunekart
beskrevet de regionaldemografiske sidene ved innvandringen de seneste årene, og
de demografiske konsekvensene av innvandringen på kommunenivå.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 13,1 prosent av
befolkningen i Norge ved inngangen til 2012. Bare 43 kommuner har større andel
enn 13,1 prosent. Blant disse er Oslo (på topp med 29,6 prosent) og mange av
nabokommunene. Fylkenes innvandrerandeler varierer mellom knapt 6 og Oslos 30
prosent. Innvandrere som kommer fra EØS er jevnere fordelt mellom kommunene
enn innvandrere fra det vi kaller Afrika og Asia etc. (Afrika, Asia, Latin-Amerika,
Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS). Alle
kommuner har innvandrere både fra EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og
New Zealand, kalt EØS etc. og fra Afrika, Asia etc.
I 2003 var Oslo og noen nabokommuner mot vest og sør blant de ti kommunene
hvor det vi den gang kalte vestlige innvandrere utgjorde høyest andel av folketallet.
De kommunene her som hadde høyest andel i 2003 finner vi nå mellom rangnummer 20 og 50 i 2012. Dette er en av de store, og kanskje litt lite påaktede
endringene i innvandringens fordeling det siste tiåret.
I de fleste fylkene er det færre fra EØS etc. enn fra resten av verden, men på
Vestlandet er andelen ganske lik, og det er flertall fra EØS etc. i Sogn og Fjordane
og Møre og Romsdal. Dette er også noe nytt. Ved inngangen til 2006 utgjorde de
fra EØS etc. 33 prosent av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre,
i 2012 var andelen steget til 41,5 prosent. Lavest andel fra EØS etc. hadde Oslo.
Hvert år fra 2006 har opphold på grunnlag av ”Arbeid” vært den største innvandringsgrunnen, med ”Familie” som den andre store gruppen. Arbeid har hatt
sterk økning etter EU-utvidelsen i 2004, i takt med etterspørselen etter utenlandsk
arbeidskraft. Den største andel arbeidsinnvandrere i befolkningen finner vi i mange
små fiskerikommuner, og sentralt i Rogaland. Osloregionen har også høy andel.
Relativt flest flyktninger finner vi i noen spredte småkommuner, og i Oslo,
Østfoldbyene og i Vest-Agder. Av Norges 429 kommuner, er det 93 uten
flyktninger. I 2012 var det 25 prosent flere innvandrere i Norge med oppholdsgrunnlag knyttet til arbeid enn knyttet til flukt og beskyttelse.
Siden det er flere innvandrere fra Polen (72 000 innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre) enn fra noe annet land, er det naturlig at denne gruppen er den
største i mange kommuner (211 av 429) og i hele 16 fylker i 2012. Tyskland og
Litauen er størst i om lag 40 kommuner hver, mens pakistanere er største gruppe
bare i tre kommuner og ett fylke. Land i Afrika, Asia etc. er største innvandrerland
i 74 kommuner, mot 200 i 1998.
I 1998 var det mange færre bosatte innvandrere, og det var ingen gruppe som
dominerte slik de fra EØS gjør nå. Danmark og Bosnia-Hercegovina var størst i
flest kommuner, henholdsvis i 91 og 83. Da var det ni ulike land som var størst i et
fylke. Flyktningeland var størst i vel 180 kommuner i 1998, bare i 51 i 2012. Om vi
slår land sammen til større regioner, er det de europeiske regionene som dominerer
i flest kommuner i 2012. I fire fylker er det flere fra Afrika enn fra noen annen
region, men de er flest i bare 37 kommuner.
De senere årene har innvandring betydd mye for veksten i folketallet i landet, og i
mange kommuner. Uten netto innvandring ville det blitt 137 flere kommuner med
nedgang i folketallet 2008-2011, i tillegg til de 122 kommunene som hadde
nedgang til tross for en viss nettoinnvandring
Kvalitet på Tidsbruksundersøkelsen 2010: Betydningen av frafall og intervjumetode for kvaliteten på undersøkelsen
Det er blitt vanskeligere å få med deltakere til tidsbruksundersøkelsene. Svaran delen var 65 prosent i 1980, mens den var 48 prosent i 2010. Det har også blitt et
større gap mellom andelen som kun deltar i intervjuet og andelen som også sender
inn dagboka. Samtidig har kostnadene for disse undersøkelsene skutt i været. For å
bøte noe på dette, gjennomføres intervjuet i stadig større grad over telefon og i
mindre grad ved besøk. Vi vet lite om hvilken betydning dette har for kvaliteten på
dataene. Vi vet heller ikke nok om hvorfor det var et større gap mellom
svarprosenten på intervju og føringshefte i 2010 enn i tidligere undersøkelser. I
dette notatet gjør vi noen enkle analyser for å få bedre innsikt i to forhold.
Først ser vi på hvem det er som deltar i intervjuet, men ikke fullfører hele under søkelsen. Mer kunnskap om dette kan bidra til å redusere frafallet på dagboka i
framtidige undersøkelser. Basert på opplysninger i intervjuet, vil vi undersøke om
frafallet på dagbokdelen varierer systematisk mellom ulike grupper, for eksempel
etter alder, kjønn, helse, yrkesaktivitet og husholdningens sammensetning.
Det var større gap mellom svarandelen på intervju og dagbok i 2010-undersøkelsen
enn i tidligere tidsbruksundersøkelser, noe som blant annet har sammenheng med
at det ble foretatt en oppfølgingsrunde på slutten av datainnsamlingsperioden, der
man kontaktet intervjuobjektet som man ikke hadde fått kontakt med tidligere, eller
som hadde sagt nei til å delta tidligere. Mange av disse deltok i intervjuet under
oppfølgingen, men lot være å fylle ut dagbokdelen av undersøkelsen. Dermed er
frafallet på dagbokdelen betydelig høyere blant dem som fikk forskjøvet førings periode for dagboka, enn blant dem som ikke hadde forskjøvet føringsperiode. Ser
vi bort fra dette, finner vi at menn har høyere frafall på dagboka enn kvinner, og at
både dårlig helse, lav utdanning, opplevd travelhet og det å være enslig i stedet for
gift eller samboende, har betydning for frafallet blant menn. For kvinner er det
først å fremst lav utdanning og det å være enslig som spiller inn, men også det å ha
små barn gir økt sannsynlighet for frafall på dagbokdelen.
Vi undersøker også om det blir dårligere kvalitet på føringen av heftene når
intervjuet tas over telefon enn når det gjennomføres ved personlig besøk. I
forbindelse med intervjuet, skal intervjueren forklare intervjuobjektet hvordan
dagboka skal fylles ut, samt motivere intervjuobjektet for å føre heftet. En rimelig
antakelse er at det er lettere å gjøre dette ved personlig besøk enn ved telefon intervju. Det var opp til intervjueren å avgjøre om besøksintervju eller telefon intervju var mest hensiktsmessig. Instruksen var imidlertid at det meste skulle tas
over telefon, fordi dette er billigere. Det var derfor ikke tilfeldig hvem som ble
intervjuet og hvem som fikk besøk. Når vi sammenligner kvaliteten på dagbøkene,
justerer vi derfor for andre faktorer som kan tenkes å ha betydning for kvaliteten på
utfyllingen. . Som indikatorer på kvalitet bruker vi antall aktivitetsepisoder i
dagboka, samt andelen hefter som ikke er godt utfylt.
I utgangspunktet ville vi anta at kvaliteten på dagbøkene blir lavere ved telefon enn ved besøksintervju, men ettersom det i denne undersøkelsen ikke var tilfeldig
hvem som ble intervjuet ved besøk, kunne vi like gjerne forvente forskjeller
motsatt vei. Vi har her prøvd å justere for en del relevante forskjeller mellom
intervjuobjekter med besøksintervju og intervjuobjekter med telefonintervju
gjennom multivariate analyser med en rekke kontrollvariabler, som for eksempel
kjønn, alder utdanningsnivå og helse. Vi har benyttet to mål for kvalitet på
dagboka, nemlig antall aktivitetsepisoder og koderens vurdering av hvorvidt begge
dager var godt utfylt eller ikke. Det å ha mange aktivitetsepisoder regnes gjerne
som en indikator på god kvalitet. I begge tilfelle gjelder målene for dagboka slik
den så ut etter eventuell oppretting fra intervjuere og kodere. Selv etter justering for
en rekke relevante bakgrunnsfaktorer, er det litt flere aktivitetsepisoder i dagboka
ved telefon- enn ved besøksintervju. Det er ingen forskjell i andelen godt utfylte
dagbøker, slik kodepersonalet vurderer det. En forsiktig konklusjon kan være at det
er fullt mulig å oppnå god kvalitet på dagbøkene gjennom telefonintervjuer. Det er
imidlertid viktig å opprettholde et tilbud om besøksintervjuer for grupper som
trenger spesiell oppfølging. Dette gjelder særlig for intervjuobjekter med lite
utdanning og intervjuobjekter født i Asia, Afrika osv. Høy deltakelse og høy
kvalitet for denne siste gruppen vil nok også forutsette tilbud om intervju og
dagbok på andre språk enn norsk
Arbeidstilbudet i KVARTS og MODAG
Aktiviteten i økonomien påvirkes både av hvor mange personer som ønsker å jobbe
og hvor mange timer hver enkelt person tilbyr. Arbeidstilbudet kan sies å kunne bli
endret på to måter, enten gjennom endringer i befolkningens størrelse og sammen setning, eller i andelen av befolkningen innenfor ulike grupper som ønsker å jobbe.
Arbeidstilbudet for de ulike demografiske gruppene i modellen blir bestemt av
befolkningsgruppenes størrelse multiplisert med yrkesprosenten for den gitte
gruppen. I dette notatet skal vi se på hvordan yrkesprosentene påvirkes av
forskjellige forhold i de ulike demografiske gruppene. Det er åtte demografiske
grupper i modellene KVARTS og MODAG.
Våre analyser viser at responsen i yrkesaktiviteten på endringer i lønn etter skatt og
arbeidsledighet er svært ulik både mellom kvinner og menn og mellom ulike
aldersgrupperinger. Yrkesaktiviteten til de yngste avtar ved økende ledighet og
nedgang i reallønn etter skatt. Det må ses i sammenheng med at de yngste
aldersgruppene, de mellom 15-19 år og de i alderen 20-24 år, til dels har klare
alternativer til inntektsgivende arbeid. De helt yngste deltar i hovedsak i
arbeidslivet gjennom sommerjobber og med deltidsarbeid ved siden av skole.
Økende arbeidsledighet bidrar til å vanskeliggjøre inntreden i arbeidslivet, mens
reduserte lønnsforventninger bidrar til å redusere insentivene til å jobbe. Den litt
eldre aldersgruppen er mer sammensatt og består av de med yrkesfaglig utdanning,
ufaglært arbeidskraft og personer under utdanning. Årsakene til at denne yngre
gruppen responderer på lønn og arbeidsledighet kan derfor være flere. Studenter
har studiefinansiering og derfor en alternativ inntekt, og det er derfor rimelig at vi
finner at svingninger i reallønn etter skatt påvirker arbeidstilbudet. For den yngre
gruppen kan også økt press i arbeidsmarkedet bidra til at personer under utdanning
og ufaglært arbeidskraft i større grad presses ut av arbeidsmarkedet og over til
utdanning.
Våre analyser viser også at menn i alderen 25-61 år påvirkes i liten grad av
endringer i arbeidsledighet eller reallønn etter skatt. Dette i motsetning til kvinner i
alderen 25-39 år og 40-61 år, der yrkestilbudet både påvirkes av endringer i lønn
og arbeidsledighet. Levealderen har nå økt klart i flere tiår og ventes å forsette å
stige framover. Våre analyser viser at høyere forventet levealder kan forklare den
stigende yrkesaktiviteten til de over 67 år. Det er altså ikke lønn som påvirker
arbeidstilbudsresponsen, men trolig helse, målt med forventet gjenstående levetid