Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2011
Get PDFRapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene og i
næringer som produserer varer og tjenester som er spesielt rettet mot petroleumsnæringene. Vi omtaler denne siste gruppen som petroleumsrelaterte næringer.
Hovedvekten ligger på situasjonen i 2011 og 2010, men det gis også tall tilbake til
2003, men da kun for begge næringsgrupper samlet.
I 2011 var det 69 306 sysselsatte i petroleumsnæringene og de petroleumsrelaterte
næringene til sammen. Av disse var 65 293 bosatt i Norge, mens 4 013 var bosatt i
andre land og var kun i Norge på arbeidsoppdrag. Turnusordninger i jobber på
sokkelen, med lange friperioder, gjør disse velegnet for langpendling.
Fra 2010 til 2011 økte sysselsettingen med 4 489, eller 6,5 prosent, og dette er
langt sterkere vekst enn fra 2009 til 2010. Blant sysselsatte bosatte i utlandet var
økningen på hele 15 prosent siste år.
Selv om mye av virksomheten i petroleumsnæringene og de petroleumsrelaterte
næringene er konsentrert til sokkelen og relativt få kommuner særlig på Vestlandet,
finner vi at nesten alle landets bostedskommuner har sysselsatte i disse næringene,
hele 420 av 430 kommuner. For de fleste av disse kommunene dreier det seg riktignok om svært få personer. Sola og Stavanger var de to bostedskommunene med
høyest andel av de sysselsatte knyttet til petroleumsnæringene, om lag 14 prosent.
Stord var den bostedskommunen med klart høyest andel av de sysselsatte knyttet til
petroleumsrelaterte næringer, 16 prosent.
De sysselsatte i petroleums- og petroleumsrelaterte næringene skiller seg fra sysselsatte i privat sektor ellers ved å ha flere med høyere utdanning og en lavere andel
kvinner. Kvinneandelen har imidlertid økt fra 16,4 prosent i 2003 til 20,3 prosent i
2011. Veksten har særlig kommet blant kvinner med høyere utdanning. Mens 55
prosent av de sysselsatte kvinnene hadde en utdanning på universitets- og høyskolenivå, var tilsvarende andel for menn 34 prosent.
Når vi ser på innvandrere sysselsatt i disse næringene sammenlignet med øvrig
privat virksomhet, finner vi at petroleumsrelaterte næringer ikke skiller seg
vesentlig fra øvrig privat sektor, mens andelen innvandrere med bakgrunn fra
vesteuropeiske land utenom Norden er særlig høy for petroleumsnæringene.
Samtidig er andelen fra EU-land i Øst-Europa langt lavere enn i de petroleumsrelaterte næringene og i privat sektor ellers
Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling
Get PDFKunnskap om levekårene og livssituasjonen for personer med nedsatt
funksjonsevne er et viktig underlag for politikkutforming og politiske beslutninger.
Regelmessig dokumentasjon av levekårssituasjonen og samfunnsutviklingen blir
spesielt viktig når Norge skal rapportere på effekten av tiltak som er truffet for å
oppfylle forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne.
Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
utviklet et indikatorsett for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med
nedsatt funksjonsevne og beskrive status innenfor ulike områder. Målet har vært å
etablere et sett indikatorer som gir et bilde av gruppens levekår og grad av likestilling, samt deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Oppdraget har vært å utnytte
eksisterende kilder til data og å sette fokus på kilder til data som med relativt enkle
grep kan utnyttes, og således bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget om
situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorsettet skal avdekke
mangler, vise bedringspotensial og bidra til dokumentasjon av hvilken retning
utviklingen tar.
Indikatorsettet er inndelt i syv livsområder. Indikatorene som er valgt beskriver
situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne sammenliknet med
gjennomsnittsbefolkningen, 20-66 år. Alle indikatorene brytes ned på kjønn og
type funksjonshemming. Det ligger imidlertid en begrensning i datatilfanget, i det
ulike kilder definerer ”funksjonshemming” noe ulikt. Dette er beskrevet nærmere i
rapporten. Ved å følge indikatorene over tid bør det likevel være mulig å si om en
endring i en indikatorverdi betyr at levekårene er blitt bedre eller verre for personer
med nedsatt funksjonsevne.
Indikatorene er gruppert i syv livsområder: 1. Familie, nettverk og trygghet, 2.
Tilfredshet, helse og hjelpebehov, 3. Deltakelse og sosial kontakt, 4. Boforhold, 5.
Utdanning, 6. Sysselsetting og arbeidsforhold, 7. Inntekt og økonomiske levekår.
Områdene omfatter det som tradisjonelt faller inn under levekår og som inngår i
systemer for sosial rapportering. Ambisjonen vært å velge ut parametre som kan
belyse levekårene til gruppen med nedsatt funksjonsevne sett i forhold til
levekårene i befolkningen.
Fundamentet som er lagt her må betraktes som et utgangspunkt for videre
utvikling. Håpet er at datakilder vil tilpasses og utvikles over tid, eller at nye kilder
til data etableres, slik at relevante forhold som ikke fanges opp i dag, vil kunne
innlemmes på sikt. Eventuelt at det med utgangspunkt i disse generelle
kjerneindikatorene kan utarbeides mer dyptgående undersøkelser og analyser
innenfor de enkelte livsområdene.
I rapporten går vi gjennom alle livsområdene og presenterer indikatorene, noen tall,
samt dokumentasjon av datakilde som er valgt. Dataene som er referert gjelder
status per 2008/2011/2012 avhengig av kilde. Se for øvrig vedlegg A og B for
fullstendig oversikt over indikatorsettet og dokumentasjon av kildene
Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2011
Get PDFFormålet med rapporten er å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet for
flyktninger i alderen 15 – 74 år som var bosatt i Norge i 4. kvartal 2011. Tall for
flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen totalt og med hele befolkningen
15-74 år. I denne rapporten er også familieinnvandrede til flyktninger inkludert i
flyktninggruppen. Alle flyktningkull omfattes nå av analysen.
I 4. kvartal 2011 var det i alt registrert 73 613 sysselsatte flyktninger i Norge, noe
som utgjør en sysselsettingsandel på 50,8 prosent blant flyktningene. I hele
befolkningen lå andelen sysselsatte på 69,1 prosent, mens den i innvandrergruppen
totalt var 62,8 prosent. Siden 4. kvartal 2010 har sysselsettingsprosenten vært
uendret blant flyktninger, mens det i innvandrergruppen totalt var en økning på 1,2
prosentpoeng. I hele befolkningen var det heller ingen endring i
sysselsettingsandelen.
Flyktninger fra Sri Lanka hadde høyest andel sysselsatte med 70,4 prosent. Også
gruppene fra Chile og Kroatia ligger høyt med andeler på henholdsvis 68,2 og 66,4
prosent. Flyktninger fra Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 30,6 prosent.
Dernest kom flyktninger fra Eritrea og Irak med henholdsvis 38,5 og 41,4 prosent
sysselsatte.
Blant mannlige flyktninger var andelen sysselsatte 54,4 prosent og blant kvinner
46,7 prosent i 4. kvartal 2011, dvs. en differanse på 7,7 prosentpoeng i menns
favør. I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,7 og 66,4 prosent, dvs. en
differanse på 5,3 prosentpoeng. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Tyrkia, Irak
og Somalia var kjønnsforskjellene i menns favør spesielt stor, på mellom 14 og 20
prosentpoeng. På den annen side finner vi grupper som har mindre kjønnsulikhet
enn befolkningen totalt. Dette gjelder flyktninger fra land som Kroatia, BosniaHercegovina, Iran, Etiopia, Eritrea og Vietnam.
Av de sysselsatte flyktningene hadde 64,6 prosent heltidsarbeid (her definert som
en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke), mens den tilsvarende andelen i
den sysselsatte befolkningen totalt var på 72,4 prosent. Heltidsarbeid er mest
utbredt i de flyktninggruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest.
Omtrent 21 300 av flyktningene i 4. kvartal 2011 var overføringsflyktninger.
Denne gruppen velges årlig ut av norske utlendingsmyndigheter i samarbeid med
FN ut fra en kvote på 1 200. Overføringsflyktningene utgjorde ca. 15 prosent av
flyktningbefolkningen i alderen 15-74 år. De største gruppene hadde bakgrunn fra
Iran, Vietnam, Irak, Myanmar og Afghanistan. Til sammen utgjør disse ca. 15 000
av overføringsflyktningene i alderen 15-74 år.
Andelen sysselsatte blant overføringsflyktninger var på 48,3 prosent, hvilket er 2,5
prosentpoeng under gjennomsnittet for flyktninger totalt. Blant de større gruppene
av overføringsflyktninger var det dem fra Vietnam som hadde høyest sysselsetting
med 61,6 prosent. Flyktninger fra Somalia og Eritrea hadde lavest sysselsetting
blant overføringsflyktningene med andeler på henholdsvis 26,2 og 27,2 prosent
”Ta hjemmetempen”. Rapport fra Forskningskampanjen 2012
Get PDFMan vet en god del om hvor mye energi norske husholdninger bruker, men mindre
om hvor varmt vi har det inne og hvordan temperaturen varierer over døgnet, både
i Norge og internasjonalt. Vi vet også svært lite om hvor fornøyd vi er med innetemperaturen og hvordan innetemperatur og strømforbruk henger sammen med
oppvarmingsutstyr og utetemperatur. Dette er noen av de spørsmålene Forskningskampanjen 2012 kan bidra til å gi svar på.
Forskningskampanjen arrangeres hvert år av Norges forskningsråd og Nettverk for
miljølære, og har som formål at skolebarn fra hele landet skal få delta i aktivt
forskningsarbeid. Elevene som deltok i Forskningskampanjen 2012 målte temperaturen ute og inne i fire rom, morgen og kveld, og registrerte strømforbruket. I
tillegg ble fokuset på strømforbruk og -sparing i familien kartlagt gjennom et
intervju med familien om oppvarmingsutstyr, hvor fornøyd de er med innetemperaturen, holdninger til, og masing om, energisparing og ulike former for spareatferd.
Denne informasjonen gjør datamaterialet fra Forskningskampanjen 2012 helt unikt,
også i en internasjonal sammenheng.
Vi finner at en stor andel av norske barnefamilier holder en lavere innetemperatur
enn det de synes er behagelig på kalde vintermorgener, og mor fryser oftest. Det er
også mange indikasjoner i dataene på at dette er bevisst atferd, og at mange velger
å ha det litt kaldere enn det de synes er behagelig deler av døgnet for å spare energi
eller penger. Vi finner også en klar sammenheng mellom innetemperaturen og hva
slags oppvarmingsutstyr husholdningen har. Husholdninger med varmepumper og
felles sentralfyr med andre husholdninger holder i gjennomsnitt en høyere innetemperatur, mens husholdninger som bruker vedfyring holder en lavere gjennomsnittlig innetemperatur i stua om morgenen enn andre husholdninger. Et annet
spennende funn er at det er en sammenheng mellom innetemperatur og masing om
energisparing1
, ved at det i de husholdningene hvor det mases mest om energisparing også er kaldest i stua om morgenen. Det kan imidlertid være vanskelig å si
noe om hva som driver denne sammenhengen, siden det er grunn til å tro at det
mases mest i de husholdningene hvor behovet for sparing er størst, og hvor man
generelt er opptatt av strømsparing.
Alt i alt viser resultatene fra denne undersøkelsen en utstrakt energisparing i norske
husholdninger, og at mange husholdninger velger å holde en lavere temperatur inne
i deler av døgnet enn det de synes er behagelig. Det er også klare indikasjoner på at
så fort energi til oppvarming blir billigere, eller man ikke betaler etter forbruk,
reduseres denne spareatferden, og husholdningene velger å øke temperaturen inne
Yrkes- og familiearbeid i barnefasen. Endring og variasjon i foreldres tidsbruk 1970-2010
Get PDFRapporten viser endring og variasjon i gifte/samboende fedres og mødres tid brukt
til inntektsgivende arbeid og husholdsarbeid i perioden 1970-2010. Analysene er
basert på SSBs tidsbruksundersøkelser 1970, 1980, 1990, 2000 og 2010.
Fedre med barn under 15 år brukte i gjennomsnitt 3 timer og 50 minutter per dag til
husholdsarbeid i 2010. Dette er 1 time og 20 minutter mer enn ved inngangen til
1970-tallet. Fedres husholdsarbeid økte i hele perioden, men økningen var særlig
markant i det siste tiåret. Fedre bruker mer tid enn før både til husarbeid,
barneomsorg og andre oppgaver hjemme. Økningen i husarbeidet bunner særlig i at
flere fedre enn før utfører noe husarbeid i løpet av en vanlig dag. Fedre bruker
derimot klart mindre tid til inntektsgivende arbeid enn før, og nedgangen var særlig
markant på 1970-tallet og på 2000-tallet. Fedre har økt husholdsarbeidet og
redusert det inntektsgivende arbeidet både på hverdager og i helger.
Mødre har redusert husholdsarbeidet betydelig siden 1970, og det er først og fremst
det rutinemessige husarbeidet som har gått ned. Nedgangen i mødres
husholdsarbeid er imidlertid bremset opp det siste tiåret (2000-2010). Mødre
bruker langt mer tid til inntektsgivende arbeid i dag enn i 1970. Blant mødre med
barn 0-6 år økte yrkesarbeidet i hele perioden, men mødre med yngste barn 7-14 år
brukte omtrent like mye tid til inntektsgivende arbeid i 2010 som i 2000.
Det å ha små barn i husholdningen har større betydning for fedres tidsbruk i yrkesog familielivet enn før. I 1980, 1990 og 2000 var det ingen klare forskjeller i tid
brukt til inntektsgivende arbeid mellom fedre med små og store barn, men i 2010
brukte fedre med barn 0-1 år klart mindre tid i yrkeslivet enn fedre med store barn
(13-19 år). Både i 1980, 1990, 2000 og 2010 brukte fedre med små barn mer tid til
husholdsarbeid, og særlig omsorg for barn, enn fedre med store barn, men
forskjellen er forsterket over tid. Dette reflekterer blant annet at fedre med små
barn bruker atskillig mer tid til husholdsarbeid enn før.
For mødre har yngste barns alder mindre å si for tidsbruken i yrkes- og familielivet
enn før. Mødre med små barn bruker klart mindre tid til inntektsgivende arbeid enn
mødre med store barn (13-19 år). I 1980 og 1990 gjaldt dette for alle mødre med
yngste barn 0-12 år. I 2000 gjaldt det for mødre med yngste barn 0-3 år. I 2010 var
det imidlertid kun mødrene med de aller yngste barna (0-1 år) som brukte mindre
tid til yrkesarbeid enn mødrene med de største barna.
Mødre med små barn bruker klart mer tid til husholdsarbeid, først og fremst
omsorg for barn, enn mødre med store barn (13-19 år). I 1980 og 1990 gjaldt dette
for alle mødre med yngste barn i alderen 0-12 år. I 2000 og 2010 var det kun mødre
med barn under sju år som brukte mer tid til husholdsarbeid enn mødrene med de
eldste barna.
Mens yngste barns alder har fått større betydning enn før for fedres tidsbruk til
yrkes- og familiearbeid, har det altså fått mindre betydning for mødres tidsbruk.
Fedre med små barn har trappet opp husholdsarbeidet mer enn fedre med større
barn de siste tiåra. Bortsett fra dette, ser det ikke ut til at bestemte grupper av fedre
økte husholdsarbeidet mer enn andre grupper i perioden 1970-2010. Dette tyder på
at økningen i fedres husholdsarbeid har vært en generell trend, slik at fedre flest nå
bruker mer tid til husholdsarbeid enn de gjorde ved inngangen til 1970-tallet.
I perioden 2000-2010 var økningen i husholdsarbeidet særlig markant blant fedre
med barn 0-6 år. Økningen var større blant fedre med lang universitetsutdanning
enn blant fedre med kort utdanning, og den var større på hverdager enn i helger
Kommunale avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2012. Gebyrer 2013
Get PDFRapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene:
Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk
materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall
avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett,
disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam.
I 2012 var det 2 685 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter
(pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 84 prosent av
befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk
og/eller biologisk rensing) var 62 prosent, mens 19 prosent hadde mekanisk eller
annen type rensing og 3 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne
var tilknyttet de om lag 330 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe.
Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form
for etterfiltrering.
For 2012 er utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg ( 50
pe) beregnet til henholdsvis 824 og 13 700 tonn. Sammenlignet med 2002 tilsvarer
dette en økning på 13 prosent for fosfor og 16 prosent for nitrogen.
Tradisjonelt har det fra myndighetshold i Norge vært prioritert å begrense utslipp til
ferskvann og til Nordsjøen fra Svenskegrensa til Lindesnes. Dette området er mer
følsomt mot fosforutslipp og har derfor strengere rensekrav enn øvrige deler av
landet (Vest-, Midt- og Nord-Norge). Dette viser seg også i statistikken, med bl.a.
lavere fosforutslipp per tilknyttet innbygger for Nordsjøfylkene (0,05 kilogram) enn
for resten av landet (0,41 kilogram). Renseeffekten for fosfor er også høyere for
Nordsjøfylkene (92 prosent) sammenlignet med resten av landet (42 prosent). Det
samme bildet gjelder for nitrogen, selv om forskjellen ikke er like tydelig. Når det
gjelder nitrogen, er det spesielt fylkene Oslo og Akershus som skiller seg ut med lavt
utslipp per innbygger (1,70 kilogram) og høy renseeffekt (66 prosent). Dette skyldes
utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved flere store renseanlegg i regionen.
Totalt sett for både store ( 50 pe) og små avløpsanlegg (< 50 pe), inklusivt en
estimert lekkasje på ledningsnettet, ligger utslippet fra norske avløpsanlegg i 2012
på cirka 1 300 tonn fosfor og 17 700 tonn nitrogen.
Statistikken viser videre for 2012 et beregnet totalt utslipp fra kommunale avløpsanlegg ( 50 pe) på omtrent 38 100 tonn målt som biokjemisk oksygenforbruk (BOF5)
eller 115 200 tonn målt som kjemisk oksygenforbruk (KOF). Dette tilsvarer et årlig
utslipp på 9,0 og 27,2 kilogram per tilknyttet innbygger for henholdsvis BOF5 og
KOF.
For tungmetaller er det tilsvarende beregnet et utslipp på cirka 27 kilogram
kvikksølv, 1 200 kilogram bly og 45 kilogram kadmium.
Det som renses bort fra avløpsvannet i form av fast stoff, det såkalte avløpsslammet, består i hovedsak av organisk materiale. For 2012 er det beregnet at cirka
122 000 tonn slamtørrstoff ble fjernet fra avløpsvann og disponert til ulike formål.
Andelen av dette slammet som ble brukt i jordbruket, på grøntareal eller levert til
jordprodusenter er beregnet til 84 prosent.
Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter selvkostprinsippet, og satsene varierer en del. I 2013 er det gjennomsnittlige tilknytningsgebyret for avløpstjenesten (aritmetisk gjennomsnitt) i kommunene på 13 680
kroner før moms, og kommunegjennomsnittet for årsgebyret i avløpssektoren lå på
3 433 kroner. De mest folkerike kommunene har generelt sett de laveste gebyrene.
Det skyldes at det er flere personer å dele infrastruktur kostnadene på.
I 2012 utgjorde kommunenes årskostnader til avløpssektoren 5,87 milliarder
kroner. Kommunenes kostnader til dette formålet består av kapitalkostnader og
driftskostnader
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2013
Get PDFFormålet med undersøkinga er å kartlegge situasjonen for dei funksjonshemma på
arbeidsmarknaden og sjå korleis den utviklar seg over tid.
Nær 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år oppgav i 2. kvartal 2013 å ha ei
funksjonshemming, her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir
varig karakter. Av desse var 43 prosent i arbeid, mens det i befolkninga totalt var
74 prosent i arbeid. For menn med funksjonshemming gjekk sysselsettingsprosenten opp frå 43 til 46 frå 2012 til 2013. Størst oppgang var det blant dei under
40 år. For kvinner i alt var det inga signifikant endring frå eit nivå på 40 prosent,
men oppgang i aldersgruppa 55-66 år.
I 2002, då ei tilsvarande undersøking blei gjennomført for første gong, var det like
mange som oppgav å ha ei funksjonshemming som i 2013. Frå 2002 til 2013 har
sysselsetjingsprosenten falle med om lag tre prosentpoeng for dei funksjonshemma,
samanlikna med to prosentpoeng for heile befolkninga.
Blant dei funksjonshemma hadde 45 prosent av dei sysselsette ein deltidsjobb i 2.
kvartal 2013, mens dette gjaldt for berre 26 prosent av dei sysselsette i alt. Over
lengre tid har utviklinga gått i retning av fleire på deltid blant menn med funksjonshemming.
57 prosent av dei tilsette hadde fått arbeidssituasjonen tilpassa funksjonshemminga.
Dette er i tråd med resultata for dei føregåande fem år. Jamført med 2002, då dette
spørsmålet var med for første gong, er det ein auke på 14 prosentpoeng. Av dei
som ikkje hadde fått noka tilrettelegging i 2013, meinte 16 prosent at det var behov
for dette.
27 prosent av dei funksjonshemma som ikkje var i arbeid i 2. kvartal 2013, ønskte
seg eit arbeid. Det er på same nivå som i 2002, då desse undersøkingane starta opp,
og dessutan nokså likt med dei fem siste åra når ein tar omsyn til feilmarginen. Av
befolkninga i alt som ikkje var i arbeid, var det 32 prosent som ønskte seg arbeid.
Ikkje alle som ønskjer arbeid, blir rekna som arbeidsledige slik dette blir definert i
statistikken. Av dei 86 000 funksjonshemma med ønske om arbeid var det 20
prosent (17 000) som blei klassifiserte som arbeidsledige. Til samanlikning var det
287 000 ikkje-sysselsette i heile befolkninga med ønske om arbeid, og av dei blei
32 prosent (98 000) rekna som ledige, slik dette er definert i AKU.
To av tre personar med funksjonshemming oppgav i 2.kvartal 2013 å motta ein
eller fleire stønader som følgje av funksjonshemminga. Av dei sysselsette
funksjonshemma var 41 prosent stønadsmottakarar. Av desse igjen mottok
halvparten uførepensjon.
For dei som deltok i undersøkinga både i 2012 og i 2013, var 33 prosent sysselsett
på begge tidspunkt, mens 56 prosent var utanfor arbeidsstyrken. Om lag 7 prosent
gjekk ut av sysselsetting og 2 prosent motsett veg
Sesongjustering av varekonsumindeksen: Dokumentasjon
No full textDette notatet har til hensikt å beskrive hvordan seriene som inngår varekonsum indeksen sesongjusteres.
I notatet beskrives sesongjusteringsmetoden og -rutinene i bruk, og resultatene
sammenlignes med alternative metoder. Notatet retter spesielt fokus på hvordan
seriene korrigeres for såkalte kalendereffekter.
Under ”Om sesongjustering” på SSBs nettside for varekonsumindeksen, gis en kort
beskrivelse av sesongjusteringsmetoden for varekonsumindeksen. Dette notatet gir en
grundigere gjennomgang av de enkelte rutinene som beskrives der.
I notatet presenteres tabeller og figurer for illustrere hvordan metodene og rutinene
virker. Det rettes spesielt fokus for de 5 hovedaggregatene i varekonsumindeksen som
publiseres
Pro-cyclical mortality. Evidence from Norway
Get PDFUsing variation across geographical regions, a number of studies from the U.S. and other developed countries have found more deaths in economic upturns and less deaths in economic downturns. We use data from regions in Norway for 1977-2008 and find the same procyclical patterns. Using individual-level register data for the same population, we then look at differences in pro-cyclicality across subsamples that are expected to be affected differently by the business cycle. Mortality is most pro-cyclical for young men (18-24), but there are also some indications of more pro-cyclical mortality for subgroups, such as the disabled, who are already dependent on the health-care system. Furthermore, the data allow us to look at pro-cyclicality in measures of morbidity, and we find procyclicality in disability, obesity and traffic accidents in densely populated areas. Finally, we investigate pro-cyclical mortality across socioeconomic groups and find that mortality is more procyclical for the well educated than the less educated, but it is less pro-cyclical for those with high earnings and more wealth than those with low earnings and less wealth. Overall, the observed associations between mortality and macroeconomic conditions seem to stem from a myriad of diverging mechanisms.Financial support from the Norwegian Research Council (OF-10018)publishedVersio
Returns to public R&D grants and subsidies
Get PDFWe address the question of whether the returns to R&D differ between R&D projects funded by public grants and R&D in general. To answer this question, we use a flexible production function that distinguishes between different types of R&D by source of finance. Our approach requires no adjustment of the sample or data in order to include firms that never invest in R&D, in contrast to the standard Cobb-Douglas production specification. We investigate the productivity and profitability effects of R&D using a comprehensive panel of Norwegian firms over the period 2001−2009. The results suggest that the returns to R&D projects subsidized by the Research Council of Norway do not differ significantly from R&D spending in general. Our estimate of the average rate of return to R&D is about 10 percent. This estimate is robust with respect to whether firms with zero R&D are included in the estimation sample or not. In contrast, using a standard Cobb-Douglas specification and restricting the sample of firms to those with positive R&D, leads to implausibly high estimates of the rate of returns.publishedVersio