Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Diffusion of climate technologies in the presence of commitment problems
Get PDFPublicly announced GHG mitigation targets and emissions pricing strategies by individual governments may suffer from inherent commitment problems. When emission prices are perceived as short-lived, socially cost-effective upfront investment in climate technologies may be hampered. This paper compares the social abatement cost of a uniform GHG pricing system with two policy options for overcoming such regulatory uncertainty: one with a state guarantee scheme whereby the regulatory risk is borne by the government and one which combines emissions pricing with subsidies for upfront climate technology investments. A technology-rich CGE model is applied that accounts for abatement both within and beyond existing technologies. Our findings suggest a tripling of abatement costs if domestic climate policies fail to stimulate investment in new technological solutions. Since the cost of funding investment subsidies is found to be small, the subsidy scheme performs almost as well as the guarantee scheme.Research Council of Norway’s programme RENERGpublishedVersio
Divorce in Norwegian Same‐Sex Marriages and Registered Partnerships: The Role of Children
Get PDFUsing Norwegian register data on the total population of same‐sex couples who formalized their unions from 1993 through 2010 (N = 3,422, 52% male), this study addressed the level and correlates of divorce among these couples as compared with all opposite‐sex marriages in the same period (N = 407,495). In particular, the authors investigated the role of same‐sex parenting, which has received little study so far. Multivariate results confirmed that same‐sex couples had a higher divorce risk compared with opposite‐sex couples and that female couples were more divorce prone than male couples. Furthermore, having children was negatively related to divorce among female couples, whereas male couples with common children were more divorce prone than their childless counterparts. No evidence was found that the gender gap in divorce or the difference between same‐sex and opposite‐sex couples narrowed over the study period.acceptedVersio
Enslige mindreårige flyktninger i barnevernet 2011
Get PDFDenne rapporten gir et bilde av enslige mindreårige flyktninger i barnevernet i
2007 og 2011. Enslige mindreårige flyktninger er personer som var under 18 år da
de kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, som har søkt asyl, fått
oppholdstillatelse og senere er bosatt i Norge på dette grunnlaget.
I 2007 var det 1 323 enslige mindreårige flyktninger, 470 av disse mottok
barnevernstiltak. I 2011 hadde antallet enslige mindreårige flyktninger økt til 2 970
og 1 746 av disse mottok tiltak fra barnevernet. Det betyr at både antallet enslige
mindreårige flyktninger og antallet enslige mindreårige flyktninger med
barnevernstiltak har økt kraftig. Også andelen av enslige mindreårige flyktninger
med tiltak fra barnevernet har økt markant, fra 36 til 59 prosent.
Alder har stor innvirkning på i hvilken grad de enslige mindreårige flyktningene
mottok barnevernstiltak. Andelen under 15 år med tiltak er vesentlig høyere blant
de enslige mindreårige flyktningene enn dem over 15 år. Det viser seg også at
andelen med tiltak er høyere i aldersgruppen 15-17 år enn i aldersgruppen 21-22 år.
Guttene er i overtall blant de enslige mindreårige flyktningene. I 2007 var 71
prosent gutter og i 2011 var andelen enda høyere med hele 84 prosent. Også blant
enslige mindreårige flyktninger med barnevernstiltak er det flest gutter, andelen var
i 2007 nesten 73 prosent og 86 prosent i 2011.
Av enslige mindreårige flyktninger med tiltak i 2011 var 93 prosent over 15 år.
Andelen som var over 18 år og fortsatt mottok tiltak (ettervern) var mye høyere
blant enslige mindreårige flyktninger enn blant alle barn og unge i barnevernet,
henholdsvis 58 og 12 prosent.
Både i 2007 og 2011 er det i hovedsak seks land de enslige mindreårige flyktningene
kommer fra: Afghanistan, Somalia, Sri Lanka, Eritrea, Irak og Etiopia. I 2011 var
hele 60 prosent av de enslige mindreårige flyktningene fra Afghanistan, den nest
største gruppen var fra Somalia, 13 prosent kom derfra. I 2007 var rekkefølgen
motsatt, 30 prosent kom fra Somalia og 22 prosent fra Afghanistan.
Blant de enslige mindreårige flyktningene som mottok barnevernstiltak i 2011 var 63
prosent fra Afghanistan, og 10 prosent fra Somalia. Fulgt av Sri Lanka, Eritrea, Irak
og Etiopia med andeler på 7 prosent og lavere. I 2007 var fordelingen noe annerledes
og flest kom fra Somalia med 29 prosent og 24 prosent kom fra Afghanistan.
De enslige mindreårige flyktningene bor i alle fylker. I 2011 bodde det flest i Oslo,
Akershus og Nordland, men om vi ser på andelen de utgjør av innbyggerne skiller
Finnmark seg ut med flest, fulgt av Troms, Aust-Agder og Nordland. I gjennomsnitt mottok i underkant av 60 prosent av enslige mindreårige flyktninger tiltak.
Men det er store forskjeller mellom fylkene, i Hordaland, Finnmark og Akershus
mottok over 70 prosent tiltak, og i Vest-Agder og Nord-Trøndelag mottok under 35
prosent tiltak.
Enslige mindreårige flyktninger mottar noen typer barnevernstiltak i større grad
enn det alle barn og unge i barnevernet gjør. Dette gjelder tiltaket økonomisk hjelp
som er det mest brukte tiltaket blant enslige mindreårige flyktninger, 59 prosent
mottok dette i løpet av 2011. Også bolig med oppfølging var mye brukt og 55
prosent hadde dette tiltaket. Videre brukes fritidsaktiviteter og utdanning/arbeid i
større grad blant enslige mindreårige flyktninger enn ellers.
Siden enslige mindreårige flyktninger er under 18 år når de kommer til Norge
mottar de ofte plasseringstiltak fra barnevernet, og som oftest er de plassert på
hybel som i barnevernsstatistikken er tiltakene egen bolig/hybel og bolig med
oppfølging. Hele 76 prosent av enslige mindreårige flyktninger med plasseringstiltak bodde på hybel ved utgangen av 2011. I tillegg bodde 14 prosent i fosterhjem
og de siste 10 prosentene bodde på institusjon
Pleie- og omsorgstjenesten 2013. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere
Get PDFDet har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden
2007-2013 på nesten 8 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn
og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig. Andelen med omfattende behov
for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Andelen som
har omfattende bistandsbehov er om lag den samme som i 2011.
Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av
mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende
bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med
omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i
perioden 2007-2013.
Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester
(under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har
sammenheng med at eldre med stort bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en
institusjonsplass, mens det er en målsetting at mottaker under 67 år med stort
bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre brukere
mottar flere timer per uke med hjemmetjenester
Voksnes basisferdigheter - resultater fra PIAAC
Get PDFI denne rapporten presenteres resultater fra Den internasjonale undersøkelsen om
lese- og tallforståelse (PIAAC). I PIAAC måles voksenbefolkningens ferdigheter
på tre sentrale områder: leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø.
Målgruppen for undersøkelsen er personer i alderen 16 til 65 år.
I PIAAC ble data om voksnes ferdigheter samlet inn ved hjelp av besøksintervju.
Respondentene svarte først på en rekke bakgrunnsspørsmål, og gjennomførte
deretter ferdighetstester, enten på PC eller papir. I den norske delen av
undersøkelsen foregikk ferdighetstestene på norsk.
Leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø omtales av OECD som
nøkkelferdigheter innen informasjonsbearbeiding. Leseferdighet er oversatt fra
engelske «literacy», og kan defineres som evnen til å forstå, vurdere og bruke
skrevet tekst for å delta aktivt i samfunnet, oppnå egne mål og utvikle kunnskap og
egne evner. Tallforståelse er oversatt fra engelske «numeracy», og kan defineres
som evnen til å tilegne seg, bruke, tolke og formidle matematisk informasjon og
ideer, for å kunne håndtere en rekke ulike situasjoner i hverdagslivet som krever
matematiske beregninger. Problemløsning i IKT-miljø er en oversettelse av
«problem solving in technology-rich environments», og kan defineres som evnen
til å bruke digital teknologi, kommunikasjonsverktøy og nettverk for å finne
informasjon, kommunisere med andre og utføre praktiske oppgaver.
I 2013 ble de første norske resultatene fra PIAAC presentert i rapporten
«Ferdigheter i voksenbefolkningen». I denne rapporten kom det fram at norske
voksne i alderen 16 til 65 år har gode ferdigheter i internasjonal sammenheng.
Norge er ett av fire land som ligger over det internasjonale gjennomsnittet i både
lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Det er imidlertid store
variasjoner i grupper innad i Norge. Blant annet har de eldste svakere ferdigheter,
kvinner har noe svakere ferdigheter enn menn, innvandrere har klart lavere
ferdighetsnivå enn personer som er født i Norge, og personer i arbeid eller
utdanning har høyere ferdighetsnivå enn dem som er utenfor arbeid og utdanning.
PIAAC bygger på to tidligere undersøkelser. International Adult Literacy Survey
(IALS) ble gjennomført i Norge i 1998, og Adult Literacy and Life Skills (ALL)
ble gjennomført i Norge i 2003. Resultatene fra IALS og ALL er ikke direkte
sammenlignbare med PIAAC slik de opprinnelig ble publisert, men datamaterialet
fra de tidligere undersøkelsene er i forbindelse med PIAAC bearbeidet for at man
skal kunne foreta sammenligninger. Fra IALS kan man sammenligne resultater i
leseferdighet med PIAAC, mens man fra ALL kan sammenligne resultatene i
lesing og tallforståelse. Problemløsning i IKT-miljø er nytt i PIAAC, og ikke
sammenlignbart med de tidligere undersøkelsene.
Ved å undersøke tilgjengelige trenddata, finner vi at gjennomsnittlig skår i lesing
har falt fra 294 skårepoeng i IALS til 278 skårepoeng i PIAAC. Den samme
tendensen ser vi også i Sverige og Danmark. Fallet er spesielt tydelig i den yngste
aldersgruppen, og de svakeste leserne i PIAAC har klart lavere skår enn de
svakeste leserne i IALS. Også i tallforståelse ser vi en nedgang i gjennomsnittlig
skår fra ALL
Mediebruksundersøkelsen 2013: Dokumentasjonsrapport
Get PDFSSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier.
Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om
mediebruk.
Til undersøkelsen i 2013 ble det trukket et utvalg på 2 989 personer i alderen 9–
79 år. Vel 61 prosent av bruttoutvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste
årsaken til frafall var at personene ikke ønsket å delta, deretter at vi ikke klarte å
komme i kontakt med personer i utvalget. Det er spesielt aldersgruppen 25-44 år og
personer med lav eller ingen utdanning som er vanskelige å få med på
undersøkelsen.
I SSBs medieundersøkelser fordeles intervjuene på faste dager (referansedager).
Det vil si at det på forhånd er bestemt hvilken dag en skal intervjue om.
Intervjuerne foretar intervjuet dagen etter referansedagen, subsidiært to dager etter.
For å få et godt bilde av mediebruken er det viktig å få til en jevn fordeling av
intervju på de ulike ukedagene. I 2013 klarte vi dette ganske bra, selv om der ble
litt få intervju for referansedagen onsdag. Dette skyldes at det har vært noen
torsdager (når vi intervjuer om referansedagen onsdag) gjennom året hvor vi ikke
ha hatt intervjuing, men også at andelen som ikke ønsker å delta er størst for denne
referansedagen.
Rapporten undersøker om frafallet har introdusert skjevheter for kjennetegnene
alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom netto- og
bruttoutvalgene generelt sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har betydning
for analysene. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i
alderen 25–44 år er noe mindre representert i nettoutvalget enn personer fra 45 år
og oppover. De største avvikene finner vi likevel når vi studerer utdanningsnivået.
Personer med universitets- eller høyskoleutdanning er overrepresentert i
nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdannelse
Levekårsundersøkelsen for veteraner fra Forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale operasjoner: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har høsten 2012 gjennomført levekårsundersøkelsen
for veteraner fra forsvaret og politipersonell med erfaring fra internasjonale
operasjoner – heretter forkortet; Levekårsundersøkelsen for veteraner. Det er første
gang en slik undersøkelse er gjennomført i Norge. SSB har vært ansvarlig for
utforming og gjennomføring av undersøkelsen. Resultatene formidles til
offentligheten og myndighetene og skal være styrende for videre forskning. Det er
stort behov for økt kunnskap om levekårene til disse gruppene. Undersøkelsen skal
gi informasjon som kan danne grunnlag for nye tiltak.
Levekårsundersøkelsen for veteraner skal gi kunnskap om levekårene til personer
som har vært ute på internasjonale oppdrag for Forsvaret eller politiet i perioden
1975 og fremover. Undersøkelsen favner bredt og dekker flere viktige levekårs områder for denne gruppen. Et viktig formål med undersøkelsen er å kunne
sammenligne levekårene for personer som har deltatt på internasjonale oppdrag for
Forsvaret eller politiet med resten av befolkningen. Det benyttes derfor levekårs spesifikke spørsmål, som i stor grad er hentet fra andre levekårsundersøkelser i
SSB. I tillegg er deler av undersøkelsen knyttet til det å ha deltatt på internasjonale
operasjoner, og følger av dette. Disse spørsmålene er utformet i samarbeid med
referansegrupper, og på bakgrunn av kognitive intervju med testpersoner i
målgruppen. Referansegruppene bestod av både militært og sivilt fagmiljø, samt
representanter fra veteranorganisasjoner.
Det ble trukket utvalg på til sammen 3 500 personer, hvorav 3 000 fra Forsvaret og
500 fra politiet. Data ble samlet inn ved hjelp av telefonintervju i perioden oktober
til slutten av desember 2012. 59 av personene i det originale utvalget var ikke
lenger i målgruppen fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde.
Svarprosenten blant de resterende var på 63,4 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
De to vanligste årsakene til frafall er at folk ikke ønsker å delta eller at man ikke
kommer i kontakt med dem. I denne undersøkelsen var det kun 6 prosent som ikke
ønsket å delta, mot 28 prosent som vi ikke kom i kontakt med. For å korrigere for
noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analyse sammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de
forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra registre: Før intervjuet
kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og
arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det til
informasjon om inntekt, utdanning, samt opplysninger om trygder og stønader fra
NAV.
De innsamlede dataene analyseres av SSB, og det blir skrevet en rapport til
Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet med hovedfunn og
anonyme statistikktabeller. Dataene blir innen utgangen av 2013 også gjort
tilgjengelig for forskere gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)
How to integrate emission permits into the environmental related tax statistics: Theory and practice. Test calculations for Norway, 2008-2012
Get PDFThis document presents the results from the project “Preparing the Norwegian
Environmental Economic Accounts for future reporting requirements – Part A.
Sub-Action A.3: Greenhouse gas emission permits – treatment as tax and reporting
to Eurostat under the legal base module for taxes by industry and households
(Eurostat grant agreement no. 50904.2011.005-2011.300).
The objectives have been to clarify the meaning of the decision by ISGWNA
(Inter-Secretariat Working Group on National Accounts) saying that part of the
greenhouse gas emission permits are to be treated as taxes – and hence will be a
part of the reporting to Eurostat under the legal base module for environmental
related taxes by industries and households.
This document presents the international agreed theory and recent guidelines for
this area.
The main conclusions from the project are the following:
Only those emission permits sold by the government to domestic
enterprises are to be reported as taxes.
The Norwegian government is selling emission permits in an international
market. It is therefore not straight forward to identify the emission permits
bought by Norwegian enterprises and then to define those emission permits
defined as a tax.
The main data sources for estimating the tax revenue from emission
permits treated as taxes are the central government budget and accounts,
the unit registry and price information from the international stock
exchanges. Which source to use when estimating the tax revenue depends
on what method is used. The project has covered the following three
methods for estimating the tax revenue:
1. Government’s income from their total sale of emission permits
2. Estimated average “tax value” using total surrendered (or issued)
permits valued by an average auction price as presented in the
MGDD and by the OECD.
3. Enterprises’ costs/payments related to purchases of emission
permits.
Problems still remain with regards to which method to implement in the
national account
Further work is needed to develop methods for dividing the tax revenue by
industries and to find more information on the share of permits bought in
the market, to what prices and if possible by whom.
The years that have been examined are 2008 to 2012. This is in order to update the
module on “environmental related taxes” that are to be completed for the first
reporting of environmental related taxes in 2013 as part of the new regulation (EU)
No 691/2011 on European environmental economic accounts
Kabotasje i Norge: Eksisterende og mulige datakilder
Get PDFDette notatet handler om statistikk på kabotasjetransport i Norge. Kabotasje er
nasjonal transport mot vederlag som utføres i et annet land enn der transportøren er
hjemmehørende. Kabotasje utføres både innen gods- og persontransport, men det er
ulike regelsett som regulerer adgangen til kabotasje for gods- og persontransport.
Notatet starter med å gi en beskrivelse av eksisterende, offisiell statistikk om
kabotasjetransport av gods i Norge. Det finnes ingen offisiell statistikk for
kabotasje med persontransport. Deretter følger en gjennomgang av mulige
alternative kilder for å utvide og styrke dagens datagrunnlag. Kartleggingen har i
hovedsak foregått ved å intervjue sentrale aktører innen statlige etater,
bransjeorganisasjoner og transportforetak innen både person- og godstransport.
Statlige etater ble intervjuet for å finne ut om det finnes offentlige registre som
inneholder data som kan brukes til å kartlegge kabotasje. Bransjeorganisasjoner ble
intervjuet som nøkkelinformanter for å få informasjon om status og synspunkter på
området. Transportforetak ble intervjuet som mulige oppgavegivere, og for å få
oversikt over hvilke opplysninger som lagres i bransjesystemer og hvor enkelt det
vil være for foretakene å rapportere relevante data
Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet
Get PDFRapporten belyser innvandreres utdanning etter oppdatering av registeret over
befolkningens utdanningsnivå. Før oppdateringen ble det gjennomført en
spørreundersøkelse blant innvandrere om utdanning som er tatt i utlandet før
innvandring til Norge. Spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt ble
redusert fra 43 prosent til om lag 20 prosent.
De som sammenlignes her er innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og
den øvrige befolkningen i aldersgruppen 25-49 år. Innvandrere har en større andel
med høyeste fullførte utdanning på grunnskolenivå og på lang universitets- og
høgskoleutdanning enn begge de to andre gruppene. 27 prosent av innvandrere, 26
prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 18 prosent av den øvrige
befolkningen har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant innvandrere
har 16 prosent lang universitets- eller høgskoleutdanning på mer enn fire år. I den
øvrige befolkningen har 10 prosent utdanning på dette nivået, mens 14 prosent av
norskfødte med innvandrerforeldre har det. To prosent av innvandrerne har ingen
fullført utdanning, og de fleste av dem er kvinner.
Innvandrere fra Europa utgjør den største innvandringsgruppen når vi fordeler på
verdensdeler. Vel halvparten av innvandrere i aldersgruppen 25-49 år kommer fra
et europeisk land. Det er EU-land i Øst-Europa som står for den største andelen fra
Europa. Polske innvandrerne er i absolutt flertall med nesten 45 300, og som
nummer to i antall er de svenske med omtrent 19 500 personer. Deretter kommer
de fleste fra Litauen og Tyskland. Innvandrere fra andre verdensdeler følger
deretter i antall. Innvandrere fra Irak, Somalia og Pakistan utgjør også relativt store
grupper i antall.
To av tre polske menn som har innvandret til Norge, har videregående skole som
den høyeste fullførte utdanningen. For polske kvinner er andelen 39 prosent og 26
prosent har universitets- eller høgskoleutdanning som er lengre enn fire år. Bare 10
prosent av polske menn har fullført like lang utdanning.
For innvandrere fra Afrika er utdanningsnivået lavt. Blant afrikanske kvinner er det
8 prosent som ikke har fullført noen utdanning, og nesten halvparten har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Bare 5 prosent har lang høyere utdanning.
Afrikanske menn ligger noen prosentpoeng over, men utdanningsnivået er lavt
også for mennene.
Av kommuner med over 1000 innvandrere, er Tromsø den kommunen som har
størst andel innvandrere med lang høyere utdanning. Om lag en av tre innvandrere
bosatt i Tromsø har fullført en lang høyere utdanning. Her finner vi også lavest
andel med grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning.
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, hvor allmennlærer- og førskolelærerutdanningene inngår, er det fagfeltet hvor det er størst forskjell i fullførte
utdanninger for innvandringskategoriene på korte høyere utdanninger. For innvandrere har 11 prosent med høyere utdanning på fire år eller mindre, fullført en
slik utdanning. For den øvrige befolkningen derimot, har nesten 22 prosent fullført
denne type utdanning. For de lengste universitets- og høgskoleutdanningene, de
som er lengre en fire år, er det størst forskjell på fagfeltet samfunns- og juridiske
fag. Ni prosent av innvandrerne og 22 prosent av den øvrige befolkningen har
fullført slik utdanning.
Tallene viser at de sist ankomne innvandrerne er høyere utdannet enn de som har
bodd her lenge. Mens 47 prosent av de som har bodd i Norge i 0-4 år har en høyere
utdanning, er tilsvarende tall 32 prosent for de som har bodd her i 20 år eller mer