Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2014
Get PDFDenne rapporten er laga av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet (Udir). SSB har i oppdrag å gjennomføre ei årleg undersøking av
foreldrebetalinga for fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar per januar
kvart år. Undersøkinga er no basert på ei totalteljing av alle kommunane i landet,
det vil seie 428 kommunar.
Gjennomsnittlege månadssatsar utan kostpengar og tilleggsutgifter for fulltidsopphald i kommunale barnehagar for hushald med brutto årsinntekt på 250 000,
375 000 og 500 000 kroner, er på landsbasis høvesvis 2 187, 2 296 og 2 366 kroner
per januar 2014. Dei kommunale minimumssatsane ligg i gjennomsnitt på 1 599
kroner, medan gjennomsnittleg maksimumssats ligg på 2 394 kroner. 66 prosent av
kommunane, det vil seie 282 av 428, har ein maksimumssats som ligg på sjølve
maksimalsatsen på 2 405 kroner. Månadssatsane for hushald med brutto årsinntekt
på 250 000 viste oppgang på 2,8 prosent frå januar 2013. Dei andre estimata viste
den sama endringa.
Per januar 2014 var det 5 kommunar som rapporterte at dei ikkje hadde eit
kommunalt barnehagetilbod i kommunen, medan i overkant av 24 prosent
rapporterte at dei opererer med eit system for inntektsgraderte betalingssatsar.
Satsane er då avhengige av inntekta i hushaldet. Flest kommunar har såkalla "flate"
betalingssatsar. Alle kommunane med kommunalt barnehagetilbod byr på
syskenmoderasjon for hushald med to eller fleire barn i barnehage. 92 prosent av
dei kommunane som rapporterer at dei har privat barnehagetilbod spesifiserer at
dei kommunale moderasjonsordningane også gjeld for dei private barnehagane i
kommunen. 97 prosent av kommunane spesifiserer at kostpengar ikkje er inkludert
i sjølve opphaldsbetalinga, men at dette kjem i tillegg til månadssatsen.
751 prosent av dei private barnehagane i utvalet rapporterer at dei nyttar ein
maksimumssats som følgjer fastsett maksimalsats på 2 405 kroner, medan 27
prosent rapporterer at dei tilbyr inntektsgraderte satsar. Alle dei private
barnehagane byr på syskenmoderasjon for hushald med to eller fleire barn.
Eitt års fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar utan kostpengar og
tilleggsutgifter kosta på landsbasis i gjennomsnitt 24 413 kroner per januar 2014
Reise- og ferieundersøkelsen 2013: Dokumentasjon
Get PDFReise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås
omnibusundersøkelse (1992–2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig.
Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt å
gjennomføre datainnsamling for annen offisiell statistikk. Det samles altså ikke
bare inn data om reiser og ferier i Reise- og ferieundersøkelsen. Noen temaer
gjentas hvert kvartal, mens andre kun blir gjennomført én gang.
I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av
datainnsamlingen. De fire kvartalene presenteres hver for seg, før de samlede
resultatene for året blir presentert.
Den viktigste årsaken til frafall er at vi ikke klarer å komme i kontakt med
respondentene. SSB fikk ikke kontakt med mellom 20 og 25 prosent av utvalget,
mens rundt 15 prosent aktivt nektet å delta.
Utdanningsnivå er det kjennemerke som ser ut til å ha en klarest påvikning på
svarprosenten. Jo høyere utdanning, jo høyere svarvillighet. Alder har også en
signifikant påvirkning og en høyere andel av eldre enn yngre respondenter blir
intervjuet. Det er særlig kontaktraten som er høyere for eldre og høyere utdannede
svarpersoner
Fritidsbyggområder: Dokumentasjon av metode
Get PDFFriluftsliv er en del av norsk kulturarv, og er en kilde til trivsel, helse og forståelse
av naturverdier. Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark, utgjør
fundamentet i norsk friluftslivstradisjon. Med mer fritid og med et bedre
økonomisk vilkår har friluftslivet vokst frem til den brede folkeaktiviteten det er i
dag.
”Hytta” er for svært mange et utgangspunkt for friluftsliv og rekreasjon.
Samtidig representerer fritidsbygg inngrep i naturen og de legger beslag på
areal, slik sett er de negative for friluftslivet. Store og konsentrerte
fritidsbyggområder er ofte svært synlige i landskapet. Såkalte
”hyttelandsbyer” legger gjerne beslag på så store arealer eller krever så mye
tilrettelegging at områdene fremstår som privatiserte, og konflikter om beite,
friluftsliv, jakt og fiske kan oppstå.
For naturverninteressene kan også små, enkle fritidsbygg eller hyttefelt i
spesielt sårbare områder være av betydning og føre til en bit- for- bit utbygging i fjellet og langs kysten. For noen dyrearter er det også inngrepet
i seg selv – uavhengig av om det er stort eller lite, som avgjør om de føler
seg truet eller ikke.
Ved utbygging av fritidsbygg er det derfor av vesentlig betydning om det
blir etablert nye områder, eller om bygging av fritidshus foregår som en
fortetting eller utvidelse av allerede eksisterende fritidshusområder. For å
kunne følge med på arealutviklingen over fritidsbebyggelse har SSB etablert
en ny offisiell nasjonal statistikk over fritidsbyggområder.
Fritidsbyggstatistikken fra SSB vil være knyttet til målene i den nasjonale
politikken for fritidsbebyggelse, som vil vise utviklingen over tid og gir
forvaltningen et oppdatert kunnskapsgrunnlag.
Metoden tar utgangspunkt i bygningsregisteret fra Matrikkelen og
arealbrukskartet til arealbruk- og arealressurser i Norge. Ved bruk av GIS verktøy (Geografisk informasjonssystem) dannes sammenhengende
fritidsbyggområder ved bufring etter fastsatte avstandskriterier for to
definerte typer: Konsentrerte fritidsbyggområder og større
sammenhengende fritidsbyggområder. Fritidsbyggområdene fordeles
således i størrelsesgrupper klassifisert etter antall fritidsbygg innen
områdene.
Kartgrunnlaget til fritidsbyggområder vil være et godt utgangspunkt for
flere aktuelle og interessante sammenstillinger og analyser, med beslektede
tema som områdekvaliteter og beliggenhet eller nærhet til eksempelvis
vernede områder, villreinområder, Inngrepsfrie naturområder i Norge
(INON), snaufjell, strandsonen, tettsted etc., og vil være et viktig grunnlag
for dokumentasjon og visualisering av sammenhenger mellom viktige
samfunns-, natur- og miljøforhold
Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2013: Dokumentasjonsrapport
Get PDFUndersøkelsen om tobakk- og rusmidler gjennomføres i samarbeid mellom
Statistisk sentralbyrå og Statens institutt for rusmiddelforskning. Årets under søkelse var andre runde i denne årlige undersøkelsen.
Utvalget et trukket blant personer i alderen 16-79 år. Utvalget er trukket dispropor sjonalt for å sikre flere observasjoner fra aldersgruppen 16-30 år. Vekter som
korrigerer for denne overrepresentasjonen er dokumentert i notatet.
Vi oppnådde intervju med 57,3 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi
ikke fikk svar fra alle, er at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget.
I notatet undersøkes det om frafallet har introdusert skjevheter
Forbruksundersøkelsen på Svalbard 2012. Evaluering av resultater og metode, samt anbefalinger
Get PDFFormålet med forbruksundersøkelsene på Svalbard er å gi en oversikt over private husholdningers forbruk. Den skal bidra i beskrivelsen av samfunnsutviklingen og økonomiske levekår på Svalbard i forhold til fastlandet. Undersøkelsen skal belyse forbrukets fordeling på ulike forbruksområder og endringer over tid, og benyttes i vektberegningene for konsumprisindeksen på Svalbard (KPI-Svalbard). Gjennomgangen av 2012-undersøkelsen viste til dels store endringer i resultatene i forhold til tidligere undersøkelser og i forhold til forbruksundersøkelsene på fastlandet. På bakgrunn av en vurdering av datakvaliteten, har SSB besluttet ikke å publisere tall fra forbruksundersøkelsen på Svalbard for 2012 som offisiell statistikk. Det ble derfor stilt spørsmål rundt kvaliteten på dataene. Hovedmålet med dette notatet har vært å evaluere det metodiske opplegget og resultatene for forbruksundersøkelsen på Svalbard.
Usikkerhetsberegningene som er gjort viser at forbruksundersøkelsen på Svalbard har for stor statistisk varians i estimatene. Endringer fra én undersøkelse til neste er ikke signifikant, selv på overordnet nivå. Det er også avdekket dårlig kvalitet i trekkgrunnlaget for 2006-tallene, som også bidrar til større usikkerhet i estimatene. Undersøkelsen er derfor ikke et egnet verktøy til å beskrive endringer i forbruksnivå og forbruksmønster på Svalbard. To viktige årsaker er at utvalget er lite og at det ikke er fordelt over året for å kompensere for sesongsvingninger og tilfeldige hendelser i føringsperioden. For å minske usikkerheten, konkluderes det med at utvalgsstørrelsen må økes og/eller at utvalget må fordeles utover året ved eventuelle fremtidige forbruksundersøkelser på Svalbard.
I notatet er det beskrevet hvor krevende datainnsamlingen er for forbruksundersøkelser. Det er derfor gjort tilpasninger og forenklinger på Svalbard i forhold til designet som benyttes for fastlandsundersøkelsen. I tillegg til at utvalget for Svalbard er lite og ikke fordelt utover året, er besøksintervjuet før undersøkelsen kuttet ut. Sammen med at gjennomføringstiden er kort for undersøkelsen, bidrar dette til at intervjuerne ikke får motivert og instruert respondentene som ønsket. Språkbarrieren gjør at utenlandske husholdninger, som er en viktig del av Svalbardsamfunnet, er særlig utsatt fordi oppfølgingen ikke er god nok. Dette vurderes å ha negativ innvirkning på datakvaliteten.
Gjennomgangen av resultatene underbygger at det metodiske opplegget for undersøkelsen ikke er godt nok. Resultatene viser til dels store uventede endringer fra en undersøkelse til den neste. Resultatene for 2012 viser for eksempel en lite sannsynlig nedgang i gjennomsnittlig total forbruksutgift på Svalbard fra 2006, når det samtidig var vekst i KPI, personinntektene og fastlandsundersøkelsen. Tall brutt ned på COICOP-grupper (se pkt. 1.2) viser at det er for stor forskjell i utviklingen i forbruket på Svalbard og fastlandet. Mens resultatene i fastlandsundersøkelsene viser stor grad av stabilitet, er resultatene på Svalbard ustabile.
Arbeidsgruppen ønsker å gjøre oppmerksom på at et utviklingsprosjekt for forbruksundersøkelsen på fastlandet er i oppstartfasen, kalt «Nye forbruk». Målsettingen er både å øke kvaliteten og redusere kostnadene gjennom å erstatte data fra føringshefte og spørreskjema, med transaksjonsdata. Prosjektet skal være ferdig i 2017 og vil kunne ha en direkte overføringsverdi til forbruksundersøkelsen på Svalbard. Arbeidsgruppen foreslår derfor primært at det ventes med planleggingen av en ny forbruksundersøkelse for Svalbard til resultatet av dette prosjektet er klart. Det må da vurderes om ny metode også kan benyttes på Svalbard.
Sekundært, hvis det likevel ønskes å gjennomføre en undersøkelse etter gammel metode, foreslår arbeidsgruppen at dette gjennomføres som fulltelling og at datainnsamlingen fordeles over en større del av året. Det er vanskelig å se for seg at intervjuingen skal gjennomføres med samme standard som fastlandsundersøkelsen, med to besøksintervju. I stedet må det utarbeides retningslinjer for hvordan intervjuerne skal gå fram for å gjøre en tilfredsstillende informasjons- og motivasjonsjobb over telefon. Det må sette av mer tid og ressurser i den viktige forberedelsesfasen. Det vil også være nødvendig med en gjennomgang av metodene for å oppnå bedre datakvalitet for utenlandske husholdninger.publishedVersio
Indikatorutvikling FD-trygd. Delprosjekt 1
Get PDFHovedformålet med dette notatet er å komme med forslag til noen forløpsindikatorer som kan utvikles fra Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd) i Statistisk sentralbyrå, og som kan publiseres løpende hvert 3. eller 5. år. Det er et uutnyttet potensiale i FD-Trygd til å utvikle statistikk som beskriver forløp og bevegelser inn og ut av ulike stønads- og trygdeytelser i velferdsforvaltningen. Målet i prosjektet er derfor å foreslå levekårsrelevante forløpsindikatorer innenfor de fire ytelsene: 1) sykepenger; 2) arbeidsavklaringspenger; 3) økonomisk sosialhjelp (inkl. Kvalifiseringsstønad) og 4) uføretrygd. I dette notatet gjennomgår vi og vurderer, samt kommer med konkrete forslag til tabeller og forløpsindikatorer. Forslagene skal videre bearbeides og ferdigstilles i delprosjekt 2 som starter umiddelbart etter at delprosjekt 1 er ferdigstilt. Når det gjelder sykepengefravær kommer vi med flere forslag til forløpsindikatorer. En av tabellene ser på personer i alderen 18-62 år (som bodde i Norge i 2005-2009) som var langtidssyke i perioden 2000-2004 og viser hvilket utfall de hadde i 2009. Mottok de langtidssyke f.eks. rehabiliterings- og attføringspenger eller fikk de uføretrygd? Vi får gjennom denne tabellen med indikatorer vite hva som beskriver forholdet til arbeidsmarkedet fem år etter et langtidssykefravær. En annen tabell viser omfanget av arbeid i arbeidstimer, både fordeling og gjennomsnitt, for hvert av årene i femårsperioden etter perioden med langtidssykefravær. Dette vil være viktig informasjon for å vite noe om arbeidsmarkedstilknytningen til personer som har vært langtidssyke. Langvarig sykefravær er i dette notatet definert som 180 dager eller mer.
Vi har også sett nærmere på ulike kjennetegn ved mottakerere av arbeidsavklaringspenger (AAP), som er en ytelse som kom 1. mars 2010 til erstatning for rehabiliterings- og attføringspenger, samt tidsbegrenset uførestønad. Om lag 77 prosent av de som har mottatt AAP i perioden 2010 til 2013 har utdanning på grunnskole eller videregående skole som sin høyeste fullførte utdanning (som var registrert i 2012). Nesten 19 prosent av AAP-mottakerne har høyere utdanning, og om lag 4 prosent har ingen utdanning eller uoppgitt utdanning. Gjennomgangen av området arbeidsavklaringspenger har vist at det er vanskelig å finne utfallsmål. Dette fordi vi må vente til det er en tilstrekkelig lang tidsserie til at vi kan finne utfallsmål. Aktuell populasjon for å kunne måle noen utfall vil være AAPmottakere som har avgang i 2014. Vi vil derfor følge AAP-populasjonen i delprosjekt 1 videre til desember 2014 for å kunne måle noen utfall. Økonomisk sosialhjelp er en behovsprøvd kommunal ytelse og i delprosjektet har vi har sett på dem som mottok sosialhjelp i 2005. En indikator som måler antall år med sosialhjelp kan si noe om fremtidig sosialhjelpsavhengighet; uavhengig av kjønn og alder. Det er også interessante forskjeller mellom dem som har lengre mottak og dem som har kortere mottak (episoder). Indikatorer for kvalifiseringsstønadsmottakere, som er en ordning som er innrettet mot langttidssosialhjelpsmottakere vil bli inkludert i delprosjekt 2.
I delprosjekt 1 har det vært vanskelig å komme med forslag til indikatorer på uføretrygd, og det arbeides videre med dette i delprosjekt 2. For det første er det en del huller i det datamateriale vi har hatt lett tilgjengelig som gjør det vanskelig å teste ut indikatorer. For det andre regner vi med at de nye reglene for uføretrygd vil påvirke valget av indikatorer, indikatorer som rundt 2009 var mindre interessante kan etter 2014 være aktuelle. Vi har likevel i notatet antydet en prioritering blant tabellene som er trukket fram. Andelen nye uførepensjonister i 2009, som mottok sosialhjelp i perioden 2005-2009 vil være en interessant indikator. Bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdanning på nye uføretrygdede i 2009 er også en indikator som gir verdifull kunnskap.
Forløpsindikatorer vil kunne være mer dynamiske indikatorer som gir mer innsiktsfull kunnskap. Dette kan gjøre det lettere for forvaltningen og andre som ønsker å følge med på hvordan velferdsytelser på levekårssområdet utvikler seg; ved at mer innholdsrike indikatorer gir et bedre kunnskapsbilde.Arbeids- og sosialdepartementetpublishedVersio
Pengemengdestatistikken. Kilder og metoder innenfor rammen av internasjonale standarder
Get PDFI kjølvannet av finanskrisen har den europeiske sentralbanken (ECB) foretatt en klarere avgrensning av objekts- og sektoromfanget i pengemengden innenfor rammen av det internasjonale pengefondets (IMFs) retningslinjer. EU-landene tilpasset seg denne avgrensningen fra og med statistikkåret 2012. For den norske pengemengdestatistikken ble det satt i gang et arbeid med nødvendig utvikling av nye rutiner og ny teknisk plattform i 2013. Som følge av faglige utfordringer og endringer i institusjonelle forhold og standarder foretok vi samtidig en gjennomgang av innhold og metoder i statistikken. Bakgrunn og formål med arbeidet er omtalt nærmere i kapittel 1, mens internasjonale forpliktelser er kort omtalt i kapittel 3.
For at den norske pengemengdestatistikken skal bli mest mulig sammenlignbar med statistikken i andre europeiske land, spesielt de nordiske, anbefaler arbeidsgruppa at pengemengdestatistikken tilpasses ECBs definisjoner. Arbeidsgruppa anbefaler videre at M3 tas i bruk som bredt pengemengdebegrep. Anbefalingen innebærer at kredittforetak må flyttes fra pengeholdende til pengeutstedende sektor, samt at sertifikater og obligasjoner med inntil to års løpetid utstedt av kredittforetak må inkluderes i pengemengden. Videre innebærer anbefalingen at pengemengden utvides med bankobligasjoner med inntil to års løpetid og enkelte gjenkjøpsavtaler. Anbefalingene fra arbeidsgruppa er oppsummert i kapittel 2 og omtalt nærmere i kapittel 5. Konsekvenser av anbefalingene er omtalt i kapittel 7.
På enkelte områder gjør institusjonelle forhold det vanskelig å oppfylle ECBs definisjoner fullt ut. Dette gjelder blant annet behandling av pengemarkedsfondsandeler og pengemarkedsfond, samt statlig eide utviklingsselskaper. Fordi verken den norske lovgivningen eller bransjestandarden er tilpasset European Securities and Market Authoritys (ESMAs) retningslinjer, som er tatt inn i ECBs definisjoner, tilsier en kost-nyttevurdering at pengemarkedsfond flyttes fra pengeutstedende sektor til pengeholdende sektor inntil ESMAs retningslinjer er innarbeidet i norsk lovgivning eller bransjestandard. Dette betyr at pengemarkedsfondsandeler tas ut av pengemengden inntil regelverk er på plass. Anbefalingen er nærmere begrunnet under 5.1.6 og 5.2.1. Behandling av statlige investeringsselskaper er omtalt under 5.2.2.
Arbeidsgruppa anbefaler også at motposttabellene tas ut av pengemengdestatistikken. IMF har ikke krav om motposter til pengemengden, og ingen av de andre nordiske landene publiserer motposter i sin pengemengdestatistikk. Motpostene blir lite benyttet, og stor usikkerhet og variasjon i restleddet fører til at de gir begrenset informasjon. Tilsvarende informasjon finnes dessuten i det kvartalsvise finansregnskapet. Beregning av motpostene, spesielt transaksjonene, er utfordrende og ressurskrevende. Arbeidsgruppa foreslår at de to motpostvariablene som etterspørres i IMFs dataspredningsstandard, SDDS, blir produsert i rutinen for pengemengdestatistikken, men kun blir publisert i Statistikkbanken. Anbefalingene er nærmere begrunnet under 5.3.
Arbeidsgruppa anbefaler også noen justeringer i inndelingen av innskuddene i ORBOF, for å oppnå bedre samsvar med IMFs og ECBs retningslinjer. Dette er omtalt under 5.1.2. For å bedre kvaliteten på pengemengdestatistikken anbefaler arbeidsgruppa at datagrunnlaget fra verdipapirstatistikken endres fra kvartalsvis til månedlig. Anbefalinger knyttet til metoder for bruddhåndtering er nærmere omtalt under 5.4. Arbeidsgruppa foreslår videre at pengemengdestatistikken publiseres uten beholdningsendringer. Dette er omtalt under 5.7.
Dagens definisjoner og rutiner er omtalt i kapittel 4, mens oppfølging av Norges Banks tidligere vurderinger og videre arbeid er omtalt i hhv. kapittel 6 og 8.publishedVersio
Velgerundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn 2013. Dokumentasjonsrapport
Get PDFVelgerundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2013 finansieres gjennom rammeavtalen SSB har med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om innvandrerrelatert statistikk. Årets undersøkelse er den første kartleggingen av målgruppens stemmegivning ved Stortingsvalg i Norge.
Det er trukket 2 000 personer med innvandrerbakgrunn. SSB definerer innvandrerbefolkningen som personer bosatt i Norge med to foreldre født i utlandet.
Vi oppnådde intervju med 39 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra alle, er at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datafangstperioden.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetpublishedVersio
Desistance from crime. How much can be explained by life course transitions?
Get PDFObjectives: Previous studies have argued that marriage, parenthood and employment are important factors that lead to desistance from crime. However, the effects of these events only apply to those experiencing them and do not necessarily explain why the majority of desisters stop offending. In this research note, we discuss how large a proportion of desisters experience these transitions. Methods: We describe changes in the lives of those who have stopped offending. We use data from a total population sample of all registered male offenders in Norway who committed at least five crimes in the past five years, and none thereafter (N=4963 persons). We report relevant life events from five years before until five years after the last recorded crime. Results: Of those who terminated their criminal career, 10 percent got married, 22 percent had a child, and 31 percent increased the number of months they were employed. In total, 47 percent experienced at least one of these events. Conclusions: While marriage, parenthood and employment are central to life course criminology, the majority of those who terminate a criminal career do so for other reasonsNorwegian Research CouncilpublishedVersio
Characteristics of parents with shared residence and father sole custody. Evidence from Norway 2012
Get PDFShared residence for children has increased considerably in recent years among parents living apart in Norway, while mother sole custody is less common than before and father sole custody is still practiced by a minority. A similar pattern is observed in many other countries as well. In Norway, 25 prcent of the parents with separate homes now practice shared residence for their children, compared to only 10 percent in 2004. Such an arrangement is most common among highly educated parents, those who have been married or cohabiting for a long rather than a short time, when the parents shared childcare tasks equally between themselves when they lived together, and when neither parent has problems with household finances. Father sole custody is practiced by only 10 percent of the parents living apart. Such an arrangement is particularly common when the mother has health limitations or financial problems, when the father has no financial problems and when the parents divided childcare activities equally between themselves before they split up.Ministry of Children, Equality and Social InclusionpublishedVersio