Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2013. Dokumentasjonsrapport
Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har blitt gjennomført 7 ganger tidligere, i 1989, 1993, 1996, 2000, 2003, 2006 og 2009.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som mål å kartlegge ulike arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte i Norge. Undersøkelsen går hvert 3. år, og tar opp tema som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager og sykefravær og krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 21 707 personer i alderen 18-66 år til undersøkelsen i 2013. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden april 2013 til januar 2014. Av disse var 1 215 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde, samt personer som hadde deltatt i undersøkelsen tidligere og som innen utgangen av 2013 var over 67 år. Svarprosenten blant de resterende var på 53,1 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til frafall er at man ikke kommer i kontakt med personene, dernest at folk ikke ønsker å delta. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
I juli 2014 ble det publisert resultater fra årets undersøkelse på ssb.no. Det sendes også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.Arbeids- og sosialdepartementetpublishedVersio
Kartlegging av oppvarmingsutstyr i husholdningene
En rekke politikkinstrumenter er blitt iverksatt for å flytte husholdningenes energiforbruk bort fra fossilt brensel til fornybar energi, og øke energieffektiviteten i norske hjem. Slike endringer kan dels gå gjennom endringer i sammensetningen av husholdningenes oppvarmingsutstyr og dels gjennom bruken av disse.
I dette notatet gir vi først en oversikt over dagens beholdning av oppvarmingsutstyr og endringene i disse i perioden 1993 til 2012. Deretter ser vi på endringen i bruken av disse ulike oppvarmingsteknologiene i samme periode. Prosjektet baserer seg på data fra Forbruksundersøkelsen med tilleggsspørsmål om energi over perioden 1993 til 2012. Deskriptiv statistikk for beholdning av ulike typer oppvarmingsutstyr og bruk av dette utstyret presenteres for alle husholdninger i gjennomsnitt samt for husholdninger etter boligtype, husholdningsstørrelse og byggeår for bolig.
I Norge har mange husholdninger flere alternative oppvarmingsmuligheter. Nesten alle (96 prosent) hadde elektrisk basert oppvarmingsutstyr i 2012. Samtidig hadde 70 prosent oppvarmingsutstyr basert på biobrensel eller olje, mens 15 prosent hadde vannbårent system. I boliger bygget etter 2008 hadde hele 42 prosent vannbårent system. Det er store variasjoner blant ulike boligtyper. Over 90 prosent av husholdninger i frittliggende eneboliger har mulighet for å fyre med biobrensel, olje eller gass, og i blokkleiligheter er det kun 28 prosent som har denne muligheten. Derimot har mange blokkleiligheter (32 prosent) vannbårent system basert på sentralfyr, deriblant fjernvarme eller varmepumpe (jord, berg, vann).
Dataene viser at det har vært en kraftig økning i bruk av varmepumper. I 1995 hadde knapt en halv prosent av husholdningene varmepumpe. Denne andelen steg til 4 prosent i 2004, og i 2012 hadde hele 28 prosent av husholdningene varmepumpe. Samtidig har det vært en sterk nedgang i andelen husholdninger med oljeovn. Vel 13 prosent av husholdningene hadde oljeovn i 1995, mens denne
andelen var nede i 5 prosent i 2012.
Avslutningsvis gir vi en oppsummering av resultater fra tidligere analyser (litteratur) som beskriver husholdningenes beholdning og bruk av ulike typer oppvarmingsutstyr. Disse analysene viser blant annet at husholdningene som eier varmepumpe bruker tilnærmet like mye strøm som andre husholdninger. Husholdninger med varmepumpe bruker imidlertid mindre ved og olje i gjennomsnitt enn andre husholdninger og får derfor et lavere energiforbruk. Kun en halv prosent av norske husholdninger har pelletsovn. Årsaken til at pelletsovner ikke har fått gjennomslag i Norge er blant annet at folk har mer positive oppfatninger om vedovner og varmepumper enn pelletsovner.Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)publishedVersio
Multidimensional poverty and inequality
This paper examines different approaches to the measurement of multidimensional inequality and poverty. First, it outlines three aspects preliminary to any multidimensional study: the selection of the relevant dimensions; the indicators used to measure them; and the procedures for their weighting. It then considers the counting approach and the axiomatic treatment in poverty measurement. Finally, it reviews the axiomatic approach to inequality analysis. The paper provides a selective review of a rapidly growing theoretical literature with the twofold aim of highlighting areas for future research and offering some guidance on how to use multidimensional methods in empirical and policy-oriented applicationspublishedVersio
Fruktbarhet og annen demografi hos innvandrere og deres barn født i Norge
Norge har hatt en kraftig vekst i innvandringen de siste ti årene, fra 40 000 innvandringer i 2002 til nærmere 80 000 i 2012. Antall innvandrere som bor i Norge er mer enn doblet siden 2004. Nå utgjør innvandrerne i Norge rundt 600 000 personer, eller 12 prosent av befolkningen.
Veksten i antall innvandrere, kombinert med at de fleste innvandrerkvinnene er i aldre der det er vanlig å få barn, forklarer hvorfor stadig flere av barna som fødes i Norge har en mor som er innvandrer. I 2012 hadde 23 prosent av de nyfødte – altså nesten én av fire babyer – en mor som var innvandrer. For 15 år siden gjaldt dette færre enn hvert tiende barn.
Økningen har imidlertid skjedd på tross av, og ikke på grunn av, utviklingen i fruktbarhet hos innvandrerkvinnene. Innvandrerkvinnenes fruktbarhet – altså gjennomsnittlig barnetall per kvinne – har gått ned de siste tiårene, fra 2,6 i 2000 til 2,1 i 2012.
Én mulig forklaring på nedgangen i fruktbarhet kan være at sammensetningen av innvandrerne i Norge er endret etter EU-utvidelsen østover i 2004. Men analysene viser at fruktbarheten blant kvinner fra det østlige EU har økt betydelig det siste tiåret, og nå er på 2,0 barn per kvinne – altså nesten på nivå med fruktbarheten blant innvandrerkvinner sett under ett.
En antakelig viktigere forklaring finnes hos innvandrerkvinnene fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og til dels Europa utenom EU. Disse kvinnene har fått vesentlig lavere fruktbarhet de siste tiårene. Særlig blant innvandrerkvinnene med bakgrunn fra Asia har nedgangen vært stor, med nesten ett barn færre per kvinne.
Blant kvinnene fra Asia, Afrika og Latin-Amerika viser utviklingen to hovedtrekk. For det første synker fruktbarheten jo lenger tid kvinnene har bodd i Norge. For det andre ser vi at selv blant de med kortest botid fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, er fruktbarheten nå betydelig lavere enn den var for ti-femten år siden. De nyankomne får altså klart færre barn i dag enn de nyankomne fikk før. Dette kan henge sammen med at barnetallene per kvinne har gått betraktelig ned i store deler av verden de siste tiårene. Innvandrerkvinnene som dro til Norge i 2012, reiste altså fra land som var preget av en lavere fruktbarhet enn tidligere.
Det er store forskjeller i fruktbarheten mellom de kvinnene som innvandrer som barn og de som kommer etter at de har fylt 18 år. Jo mer av oppveksten som har vært i Norge, dess lavere er vanligvis fruktbarheten. Fruktbarheten blant inn- vandrernes døtre er også betydelig lavere enn fruktbarheten hos innvandrer- kvinnene, og den ser i tillegg ut til å være noe lavere enn for ikke-innvandrere
Betydningen av økonomiske insentiver for uføretrygdede
Om ett år innføres ny uføretrygd i
Norge. En viktig bakgrunn for reformen
er at andelen uføre nesten er
femdoblet siden 1961 (se Figur 1). I
dag er det over 300.000 uføre, nesten
like mange innbyggere som i
Stavanger og Trondheim til sammen.
Den nye uføretrygden er dermed ikke
bare viktig for offentlige finanser, men
berører direkte en betydelig del av
befolkningen
Political uncertainty and household savings
Despite macroeconomic evidence pointing to a negative aggregate consumption response due to political uncertainty, few papers have used microeconomic panel data to analyze how households adjust their consumption after an uncertainty shock. We study household savings and expenditure adjustment from an unexpected, large-scale and rapidly evolving political shock that occurred largely in May 1989 in Beijing, China. Using monthly micro panel data from a sample of the Urban Household Survey, we present evidence that a surge in political uncertainty resulted in significant temporary increases in savings among urban households in China. Our estimates also suggest the channel through which increase in savings is achieved: the increase in savings is driven by reductions in semi-durable expenditure and frequency of major durable adjustment. The uncertainty effect is more pronounced among older, wealthier, and more socially advantaged households. We interpret our findings using existing models of precautionary behavior. By focusing on time variation in uncertainty, our identification strategy avoids many of the potential problems in empirical studies of precautionary savings such as self-selection and life-cycle effects. Our findings on the channel of adjustment also coincide with the predictions from models on consumer durables adjustment combined with income uncertainty.publishedVersio
The relationship between earnings and first birth probability among Norwegian men and women 1994-2008
I analyze whether the correlation between yearly earnings and the first birth probabilities changed in the period 1994-2008 in Norway, applying discrete-time hazard regressions to highly accurate data from population registers. The results show that the correlation between earnings and fertility has become more positive over time for women but is virtually unchanged for men – rendering the correlation fairly similar across sex at the end of the period. Though the (potential) opportunity cost of fathering increases, there is no evidence of a weaker correlation between earnings and first birth probability for men. I suggest that decreasing opportunity costs of motherhood as well as strategic timing of fertility to reduce wage penalties of motherhood are both plausible explanations of the increasingly positive correlation among women.Research Council of Norway (Grant number 202442/S20)publishedVersio
Adjusting maternal mortality data for international comparisons. The case of vital registration systems
Register data on maternal deaths is adjusted in international reports to account for underreporting; however, there has been controversy around these adjustments. The objective of this article is to review the adjustment factors applied to maternal mortality register data. A literature review provided 72 studies on underreporting showing differences in the definition of maternal mortality. This has not previously been taken into account when calculating average adjustment factors. Our analysis showed that including psychiatric disease and maternal deaths occurring 42 days post-partum had significant effects on the adjustment factor. When using the strict WHO definition of maternal mortality, a median adjustment factor of 1.5 was calculated which is identical to the one used by the WHO. Guidelines on inclusion criteria for maternal deaths need to be clarified in order for figures to be internationally comparable.publishedVersio
Overkvalifisering blant innvandrere 2007 – 2012
Statistisk sentralbyrå har gjennomført et prosjekt for å analysere overkvalifisering
blant innvandrere med høyere utdanning. Hovedvekten er lagt på en beskrivelse av
tilstanden i 2012 og utviklingen i perioden 2007 – 2012.
Vi måler formell overkvalifisering, det vil si personer som har fullført høyskole- og
universitetsutdanning, men med ansettelse i yrker som ikke krever høyere
utdanning. Det kan være flere grunner til en slik overkvalifisering. Arbeidsgivere
kan ikke bare legge vekt på formelt utdanningsnivå ved ansettelser, men også
forhold som karakterer, sosiale ferdigheter og språk. Dessuten vil en del personer
ha egne preferanser som gjør at de selv velger en jobb som normalt ikke krever
høyere utdanning, f.eks. være ønske om bosted.
Av ulike årsaker kan det være variasjon i kompetanse mellom ansatte som har lik
utdanningskode. Utdanningsdatabasen samler inn registreringer av utdanninger fra
institusjonene selv. Disse data blir komplettert med spørreundersøkelser spesielt
rettet til innvandrere, senest i forbindelse med folketellingen i 2011. Andelen hvor
utdanningsdata er basert på egne opplysninger er derfor høyere blant innvandrergrupper. Andre forhold er hvor relevant en spesifikk utdanning fra et land er i et
annet land, selv om kvaliteten kan være like høy. Tidligere resultater som viser
variasjon i overkvalifisering etter fagfelt, ser ut til å bekrefte dette.
I 2012 var det 94 000 ansatte med fullført utdanning fra høyskole eller universitet
som var overkvalifisert, hvorav 28 000 innvandrere. For innvandrere fra EU, Nord
Amerika etc.1
var andelen 34 prosent, mens det var 43 prosent av ansatte innvandrere fra Afrika, Asia etc.2
som var overkvalifisert. For befolkningen ellers var
andelen 11 prosent.
Bildet blir annerledes når vi ser på innvandrere som var under 16 år da de kom til
Norge. Disse vil jevnt over ha fullført det meste av utdanningen i Norge og ha gode
norskkunnskaper. Andelen overkvalifiserte blant disse var 20 prosent for innvandrere fra Afrika, Asia etc. For innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. var den
på 16 prosent, det vil si på nivå med gjennomsnittet i befolkningen.
For å se om overkvalifisering er noe som varer ved for den enkelte, har vi fulgt
noen grupper av personer over tid. Blant dem som var overkvalifiserte i 2007, var
det etter fem år fortsatt 85 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. som var
overkvalifisert. For innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. var det 75 prosent,
mens det for befolkningen ellers var 58 prosent som fortsatt var overkvalifisert.
Vi undersøker så i hvilken grad personer i alderen 22 – 32 år, som fullførte en
høyere utdanning i år 2000, har fått en jobb, og dernest i hvilken grad de er overkvalifisert for jobben. Andelen med jobb blant innvandrere fra EU, Nord-Amerika
etc. har ligget temmelig flatt oppunder 70 prosent i hele perioden fram til 2012. For
innvandrere fra Afrika, Asia etc. er det en stigende trend fra 55 prosent i 2001 til 69
prosent i 2008. Deretter stagnerer veksten for denne gruppa, i motsetning til utviklingen for befolkningen ellers, hvor andelen ansatte stiger jevnt fra 72 prosent i
2001 til 85 prosent i 2012.
Når vi ser på overkvalifisering blant dem med utdanning fra år 2000, og som har
fått jobb, har vi ikke tall for de første seks årene, men fra 2007 til 2012 viser tallene
at den synker for alle grupper. For innvandrere fra Afrika, Asia, mv. gikk andelen
overkvalifiserte ned fra om lag 25 prosent i 2007 til 18 prosent i 2012. For
innvandrere fra Norden, EU, mv. var de tilsvarende tallene fra 16 til 12 prosent, og
for befolkningen ellers fra 11 til 8 prosent