Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Kirkestatistikk i Statistisk sentralbyrå. Dokumentasjon
Get PDFSSB har siden 2001 hatt ansvaret for innrapportering og publisering av regnskap for de kirkelige fellesrådene og siden 2005 for av innsamling av tjenestedata fra menighetene/soknene i Den norske kirke (Dnk). Begge statistikkene innrapporteres via KOSTRA-portalen.
Rapporten tar for seg ulike sider ved innrapporteringen og hvordan tallmateriale for Den norske kirke presenteres i SSB. Etter en innledning med historikk og formål, legger rapporten frem de ulike datakildene og populasjoner som sammenstilles i publiseringssammenheng. Rapporten gir også et innblikk i forarbeidet til årsstatistikken og i innrapporterings- og revisjonsrutiner.
Tjenestetall for Den norske kirke blir publisert på kommune- og fylkesnivå i KOSTRA, både indikatorer og utvalgte grunnlagstall. I tillegg blir noen nøkkeltall fra årsstatistikken publisert i egen publisering på bispedømmenivå. Regnskapstall for de kirkelige fellesrådene blir publisert i separat publisering.publishedVersio
Undersøkelse om voksne og læring 2012. Dokumentasjonsrapport
Get PDFI denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en metodisk dokumentasjon fra Undersøkelse om voksne og læring 2012. Undersøkelse om voksne og læring er en del av Eurostat-undersøkelsen Adult Education Survey (AES) som er gjennomført i rundt 20 land. Første undersøkelse ble gjennomført i 2007.
Til undersøkelsen er det trukket 6 000 personer registrert bosatt i Norge i aldersgruppen 18-69 år disproporsjonalt etter aldersgrupper. Aldersgruppen 25-64 år inngår i AES og er overrepresentert i utvalgt i forhold til de aldersgruppen 18-24 år og 65-69 år.
Vi oppnådde intervju med 56 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra alle, er at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget i løpet av datafangstperioden.Kunnskapsdepartementet. EurostatpublishedVersio
Kompetanseprofil i grunnskolen. Hovedresultater 2013/2014
Get PDFI denne rapporten presenteres resultater fra en kartlegging av formell kompetanse
blant grunnskolelærere i de fagene de underviser i. Studien omfatter kun de som
underviser i de aktuelle fagene våren 2014. I rapporten presenterer vi kompetanseprofilen for de ulike undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, kroppsøving,
kunst og håndverk, matematikk, mat og helse, musikk, naturfag, norsk, religion,
livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag. Kompetansefordelingen gis i forhold til
sentrale demografiske kjennemerker for læreren, samt kjennemerker knyttet til
undervisningssted.
Alle med pedagogisk utdanning kan undervise på ulike trinn i grunnskolen.
I tillegg er det krav til fordypning tilsvarende 60 studiepoeng for fagene norsk,
matematikk og engelsk på ungdomstrinnet, samt 30 studiepoeng i engelsk og
matematikk på barnetrinnet for lærere utdannet etter 1. januar 2014. Populasjonen
som utvalget representer er definert slik at kun de med fullført pedagogisk utdanning og som er registrert med minst 50 prosent stillingsandel er inkludert. Denne
avgrensingen av populasjonen avviker noe fra tidligere undersøkelser (Lagerstrøm
2007, 2000a og 2000b).
Mange lærere som underviser i grunnskolen i dag har fordypning i de fagene de
underviser i. Størst er andelen i norsk. Flere enn åtte av ti lærer i norsk og matematikk har fordypning i fagene, henholdsvis 85 og 81 prosent. Nederst finner vi
mat og helse, med om lag halvparten av lærerne (54 prosent), tett fulgt av Kunst og
håndverk (44 prosent), engelsk (43 prosent) og kroppsøving (41 prosent).
Lærere på ungdomstrinnet har i høyere grad enn andre formell kompetanse i fagene
de underviser i. Lavest fagkompetanse finner vi på småskoletrinnet.
Allmennlærere har mye kompetanse innen de «tradisjonelle» fagene: norsk,
matematikk, RLE, naturfag og samfunnsfag, mens lærere med førskolelærerutdanning har vesentlig lavere grad av fagkompetanse i de fagene de underviser i
enn lærere med andre typer av pedagogiske utdanninger.
Kompetansefordelingen mellom kvinnelige og mannlige lærere er jevnere i noen
fag (engelsk, fremmedspråk, mat og helse, norsk og RLE) enn andre fag. De største
kjønnsforskjellene finner vi blant kroppsøvingslærere og samfunnsfaglærere med
henholdsvis 17 og 16 prosentpoeng i favør av mannlige lærere i begge fagene.
Yngre lærere har som regel høy fagkompetanse, men overraskende nok har nesten
halvparten (47 prosent) av lærerne under 30 år som underviser i naturfag ingen
studiepoeng i faget. Satsningene knyttet til strategien Realfag, naturligvis kan
være en av flere forklaring til at mange lærere har fagkompetanse i naturfag i
aldersgruppen 30-39 år.
Lærere med kort ansiennitet (0-4 år) mangler i vesentlig større grad enn andre
formell kompetanse i naturfag. Høyest andel finner vi blant lærere med 10-19 års
ansiennitet.
Med unntak av i norsk og engelsk, hvor andelen med høy kompetanse i faget er
stor, finner vi en rekke fag hvor andelen med 60 studiepoeng varierer fra 25 prosent (naturfag) til 28 prosent (både matematikk og samfunnsfag).
Siden starten av 2000-tallet har skoledebatten vært preget av ønsket om økt
fagkompetanse – både for lærere og elever. Det er derfor ikke uventet at andelen
med fordypning i mange fag er høyere i dag enn ved årtusenskiftet. Spesielt gjelder
dette realfagene matematikk og naturfag, men også de andre satsningsfagene som
norsk og til dels engelsk
Skogstatistikk: Dokumentasjon av datagrunnlag og datainnsamling
Get PDFDenne publikasjonen inneholder en beskrivelse av datagrunnlag, datainnsamling,
klargjøring og publisering av offisiell skogstatistikk.
Disse hovedområdene blir beskrevet:
Skogavvirkning
o Priser
o Hogstkvantum
Skogkultur
o Skogplanting
o Ungskogpleie
Skogsveibygging
o Bygging og ombygging
Strukturen i skogbruket
o Produktivt skogareal og andre arealkategorier, etter
eiendomsstørrelse
o Skogeiendommer med skogavvirkning siste år og siste 10 år, etter
eiendomsstørrelse
o Skogeiendommer, etter eiendomsstørrelse
o Skogeiendommer med aktiv jordbruksdrift
o Ungskogpleie og skogplanting, etter eiendomsstørrelse
o Skogfondregnskapet, innestående, utbetalinger og innbetalinger
Skogeiernes inntekt
o Skogeiernes inntekter, gjeld og formue
o Skogeiernes alder, kjønn og utdanningsnivå
Landsskogtakseringen
o Stående kubikkmasse
o Årlig tilvekst
o Skogareal
Totalregnskap for skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk
Landbruksundersøkelse – skogbruk
o Arbeidsinnsats i skogbruket
o Skogavvirkning for salg
o Driftskostnader per m3
o Bruttoinntekt fra tilleggsnæringer
o Antall skogeiendommer
o Produktivt skogareal
For hvert av disse områdene blir det gjort rede for hvordan datainnsamlingen er og
har vært fra statistikken ble laget første gangen fram til i dag. Det blir også gjort
rede for hva slags statistikk som har vært og blir publisert, og på hvilket regionalt
nivå statistikken er presentert til ulike perioder. For hver av statistikkene blir det
også gitt en kortfattet gjennomgang av feilretting og klargjøring av datagrunnlaget
som samles inn. Det blir også gitt en kortfattet vurdering av kvaliteten
Befolkningsframskrivingene: Dokumentasjon av modellene BEFINN og BEFREG
Get PDFDette notatet dokumenterer hvordan Statistisk sentralbyrå (SSB) framskriver
befolkningen ved hjelp av modellene BEFINN og BEFREG. I BEFINN
framskrives folketallet etter alder og kjønn på nasjonalt nivå til og med år 2100.
Innvandrere fra tre landgrupper, norskfødte barn med to innvandrerforeldre og den
øvrige befolkningen framskrives som egne grupper. I BEFREG framskrives
folketallet etter alder og kjønn i 108 prognoseregioner fram til og med år 2040.
Folketallet fordeles deretter på fylker, kommuner og bydeler i Oslo.
Vi bruker kohort-komponentmetoden når vi framskriver befolkningen. Denne
metoden krever to typer input:
Oppdaterte tall for befolkningen etter kjønn og ettårig alder
Forutsetninger om framtidig utvikling i de demografiske komponentene
fruktbarhet
levealder
innenlandske flyttinger
innvandring
De fleste forutsetningene som brukes i kohort-komponentmetoden, er rater,
sannsynligheter eller andeler etter kjønn og ettårig alder.
Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke
forutsetninger som gjøres om komponentene. Forutsetningene om framtidig
fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring lages derfor i ulike
alternativer:
M – mellomalternativ
H – høyalternativ
L – lavalternativ
K – konstantalternativ
0 – nullalternativ
Til sammen framskriver vanligvis SSB befolkningen i 15 kombinasjoner av disse
M-, L-, H-, K- og 0-alternativene. Et beregningsalternativ beskrives ved fire
bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og
innvandring. Betegnelsen ‘hovedalternativ’ brukes om MMMM-alternativet, som
angir at mellomnivået er brukt for alle komponenter
Environmental Goods and Services Sector: New reporting requirements and basic data needed
Get PDFThis document presents the results and work undertaken in the pilot study on the
Environmental Goods and Services Sector (EGSS) according to Eurostat grant
agreement no. 50904.2012.004-2012438.
The main objectives of this pilot study have been to:
Identify the requirements for variables and data related to the proposed
inclusion of the module of EGSS in the EU-regulation 691/2011 on
environmental accounting.
Identify possible existing data sources as well as identifying those areas of
the EGS-sector where basic data do not exist.
Identify the expected costs and future working tasks that would be
necessary to undertake and/or check before Statistics Norway can comply
with the requirements in the proposed reporting from 2017.
Examine the international and the national use and demands for statistics
covering the EGS-sector.
We have based our studies on the draft regulation of the EGSS module amending
Regulation 691/2011 on European environmental economic accounts (as of
2.5.2013) and the draft questionnaire for the EGSS legal module.
Conclusions and main findings:
Compilation of statistics for the EGS-sector is to be carried out using
already existing statistical sources.
Very few existing statistics could serve as a direct source for statistics for
the EGS-sector with the required level of detail.
The National Accounts can, only for some few NACE-industries, be used
as a source.
Using so-called “CPA-product-lists” for direct identification of
environmental goods and services does not seem to be a useful approach,
since the product categorisation in the National Accounts is too aggregated
for the purpose of environmental goods and services.
Using other existing statistics (indirect sources) in order to identify a
proportion of the CPA-products that can be defined as an environmental
good or service is the approach that seems most applicable and will be
tested when taking this work a step further (e.g. Prodcom-statistics).
Establishing the figures for the output table of environmental goods and
services seems to be essential in order to compile the other requested data
for value added, export and employment in the EGS-sector. Further work
will therefore primarily be focused on the compilation of the output table.
Although not obligatory, we will look into the possibilities of splitting the
reporting between the connected products and the adapted products. The
reason for this is that we expect the uncertainty to be bigger in the figures
for the adapted products than for the connected products.
Particular work with identifying the adapted goods is needed. Certain
criteria must be established.
Future work will be undertaken in close cooperation with the EPEA-work
Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2012
Get PDFRapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene og i
næringer som produserer varer og tjenester som er spesielt rettet mot petroleumsnæringene. Vi omtaler denne siste gruppen som petroleumsrelaterte næringer.
Hovedvekten ligger på situasjonen i 2011 og 2012, men det gis også tall tilbake til
2003, men da kun for begge næringsgrupper samlet.
I 2012 var det 76 848 sysselsatte i petroleumsnæringene og de petroleumsrelaterte
næringene til sammen. Av disse var 72 263 bosatt i Norge, mens 4 585 var bosatt i
andre land og var kun i Norge på arbeidsoppdrag. Turnusordninger i jobber på
sokkelen, med lange friperioder, gjør disse velegnet for langpendling.
Fra 2011 til 2012 økte sysselsettingen med 7 542 eller 10,9 prosent Dette er en noe
sterkere vekst enn fra 2010 til 2011, som var på 6,9 prosent. Blant sysselsatte
bosatte i utlandet var økningen på14,3 %, litt ned fra 15 prosent fra 2010 til 2011.
Selv om mye av virksomheten i petroleumsnæringene og de petroleumsrelaterte
næringene er konsentrert til sokkelen og relativt få kommuner særlig på Vestlandet,
finner vi at nesten alle landets bostedskommuner har sysselsatte i disse næringene,
hele 420 av 430 kommuner. For de fleste av disse kommunene dreier det seg
riktignok om svært få personer. Sola og Stavanger var de to bostedskommunene
med høyest andel av de sysselsatte knyttet til petroleumsnæringene, med hhv. 16,0
og 15,4 prosent. Stord var bostedskommunen med klart høyest andel av de
sysselsatte knyttet til petroleumsrelaterte næringer, 16,9 prosent.
De sysselsatte i petroleums- og petroleumsrelaterte næringer skiller seg fra
sysselsatte i privat sektor ellers ved å ha flere med høyere utdanning og en lavere
andel kvinner. Kvinneandelen har imidlertid økt fra 16,4 prosent i 2003 til 20,7
prosent i 2012. Veksten har særlig kommet blant kvinner med høyere utdanning.
Mens 59 prosent av de sysselsatte kvinnene hadde en utdanning på universitets- og
høyskolenivå, var tilsvarende andel for menn 37 prosent.
Når vi ser på innvandrere sysselsatt i disse næringene sammenlignet med øvrig
privat virksomhet, finner vi at petroleumsrelaterte næringer ikke skiller seg
vesentlig fra øvrig privat sektor, bortsett fra at andelen innvandrere med bakgrunn
fra vesteuropeiske land utenom Norden er særlig høy for petroleumsnæringene.
Samtidig er andelen fra EU-land i Øst-Europa langt lavere enn i de petroleumsrelaterte næringene og i privat sektor ellers. I kapittel 6 sammenlignes disse
næringene med resten av privat sektor
Innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet - hvem er de?
Get PDFRapporten gir tall for og beskriver en gruppe innvandrere som verken er i arbeid
eller utdanning, og som heller ikke er registrert arbeidsledige, mottakere av
helserelaterte ytelser eller trygd fra NAV. De inngår følgelig ikke i noen av de
vanligste tilknytningsformene befolkningen har til det norske samfunnet. I alt var
det 73 500 innvandrere (20-66 år) som inngikk i denne gruppen i november 2011,
en andel på 16 prosent av innvandrerne. Andelen har ligget stabilt de siste tre
årene. For enkelhets skyld omtales gruppen som personer med svak tilknytning til
arbeidsmarkedet.
Innvandrere fra Asia og fra EU-land i Øst-Europa utgjorde i 2011 over halvparten
av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men dette er også de to
mest tallrike gruppene når man ser på innvandrere i alt. I begge gruppene var
andelen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet bare litt høyere enn gjennomsnittet blant innvandrerne sett under ett: 19 prosent blant de fra Asia og 17 prosent
blant de fra EU-land i Øst-Europa. Det var innvandrerne fra Afrika som hadde den
høyeste andelen, med 22 prosent. Også blant personer som ikke er innvandrere
finner man personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men andelen var
vesentlig lavere. For norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 10 prosent
mens den i den øvrige befolkningen var 4 prosent.
Over halvparten, 59 prosent, av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er kvinner. Andelen innvandrerkvinner med svak tilknytning til
arbeidsmarkedet var 20 prosent i 2011, sammenlignet med 13 prosent blant
mennene. Blant innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er flertallet
av kvinnene gift, mens flertallet av mennene er ugift. Over halvparten av
innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet har bodd i Norge i mindre
enn fem år. Her er det svært små forskjeller mellom menn og kvinner, og ikke
overraskende synker andelen med denne statusen etter lengden på botiden.
Selv om innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet ikke mottar noen av
de vanligste trygdeytelsene, mottok 8 prosent av dem sosialhjelp i november 2011.
Når vi ser hele året under ett, var det dessuten en andel på 75 prosent som hadde en
eller annen form for inntekt. Da har vi riktignok også inkludert kapitalinntekter,
slik at det ville holde med å ha hatt renteinntekter fra f.eks. en bankkonto. Det
kunne likevel indikere at for noen var situasjonen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet i november 2011 en midlertidig status. En kobling mot status et år før
(november 2010) viser at drøyt 50 prosent av dem også da var i gruppen med svak
tilknytning til arbeidsmarkedet. Går vi enda ett år tilbake var andelen 36 prosent.
En nærliggende årsak til at man befinner seg i gruppen vil være at man er hjemmeværende og forsørges av andre i familien. Men i rapporten ser man også på
muligheten for at en del kan være utvandret uten å ha meldt dette til folkeregistret
Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet
Get PDFI den offentlige debatten diskuteres det om flere av de offentlige velferdsordningene bidrar til at mange blir stående utenfor arbeidslivet. Det verserer ulike
tall for hvor mange dette gjelder. I denne rapporten ser vi på tallgrunnlaget for
dette med utgangspunkt i det begrepsapparatet SSB anvender og de statistikker vi
har. Vi tar for oss to grupper: hele befolkningen og innvandrere (alle i alderen 15-
66 år).
Velferdsordninger er et vidt begrep. I denne rapporten definerer vi dette som
ytelser fra NAV hvor disse er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av arbeidsinntekt. Vi har tatt med dagpenger, sykepenger, AFP, attførings- og uførestønader.
Videre har vi tatt med ytelser som ikke er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av
arbeidsinntekt, slik som etterlattepensjon, kontantstøtte, enslig forsørgerstønad og
sosialhjelp. Analysene baserer seg i hovedsak på et datagrunnlag i SSB som er gitt
navnet System for persondata (SFP). SFP er etablert for å beskrive personers
tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning og velferdsordninger. Vår analyse er
basert på tall for året 2010.
I rapporten pekes det for det første på at om man bare summerer over antall
personer i ulike velferdsordninger, vil noen personer telle med flere ganger. Det
skyldes at man kan være inne på mer enn en velferdsordning på samme tid. For det
andre er det en del av personene på velferdsordningene som samtidig er i
arbeidsstyrken.
Summerer vi opp alle velferdsytelsene blant personer i alderen 15-66 år får vi
842 500 ytelsesmottakere i 2010, men antallet reduseres til 793 200 når vi justerer
for at en person kan motta mer enn én ytelse. Dette svarer til 23,6 prosent av
befolkningen i alderen 15-66 år. Når vi trekker fra de som var sysselsatt, ender vi
opp med 519 700 personer (15-66 år) som mottok ytelser og som var uten jobb. Det
svarer til 15,5 prosent av befolkningen i samme alder. Av disse var 76 400
innvandrere, slik at 17,6 prosent av innvandrerne mottok velferdsytelser uten å
være sysselsatt.
Personer som er registrert arbeidsledige inngår også i arbeidsstyrken. I henhold til
definisjonen som brukes om arbeidsledige søker disse aktivt og er umiddelbart
tilgjengelige for jobb. Trekker vi fra også de som mottar velferdsytelser blant disse,
ender vi opp med 471 700 personer som mottakere av velferdsytelser og som er
utenfor arbeidsstyrken. Dette tilsvarer 14,0 prosent av befolkningen 15-66 år. Blant
innvandrere blir antallet redusert fra 76 400 til 61 900 noe som svarer til 14,2
prosen
Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn ved stortingsvalget 2013
Get PDFInnvandrere og deres norskfødte barn utgjør en stadig større del av den stemmeberettigede norske befolkningen. Ved stortingsvalget i 2013 hadde 213 000
personer med innvandrerbakgrunn stemmerett ved stortingsvalget noe som utgjorde
6 prosent av alle stemmeberettigede.
Stadig lav valgdeltakelse
Innvandrere har ved alle valg siden 1997 (det første året SSB målte valgdeltakelsen
blant personer med innvandrerbakgrunn) hatt lavere valgdeltakelse enn det vi
finner i befolkningen i alt. Ved stortingsvalget i 2013 deltok 78 prosent av alle
stemmeberettigede i Norge. Blant norske statsborgere med innvandrerbakgrunn var
valgdeltakelsen bare 53 prosent, en forskjell på 25 prosentpoeng. Undersøkelsene
viser at valgdeltakelsen varierer mye mellom ulike landgrupper. Innvandrere fra
Nord-Europa og USA har høy deltakelse, på linje med befolkningen i alt, mens
innvandrere fra enkelte land i Asia og Afrika, og særlig Balkan, har svært lav
deltakelse. Av enkeltland utenfor Europa var det høyest valgdeltakelse blant dem
med bakgrunn fra Sri Lanka, Somalia og Eritrea, alle med om lag 60 prosent. Blant
personer med landbakgrunn fra Asia var deltakelsen 50 prosent, mens 53 prosent
av dem med afrikansk bakgrunn deltok.
Høyere valgdeltakelse blant de yngste
For aldersgruppen 18-25 år økte deltakelsen med 4 prosentpoeng, opp fra 40
prosent i 2009 til 44 prosent i 2013. Denne økningen finner vi også i befolkningen i
alt. Vi ser også at for denne aldersgruppen har norskfødte med innvandrerbakgrunn
en høyere valgdeltakelse enn innvandrere.
Høyere deltakelse blant kvinner og særlig blant kvinner fra Somalia
55 prosent av kvinnene med innvandrerbakgrunn deltok ved stortingsvalget, mot
50 prosent av mennene. Ved valget i 2009 var det ingen forskjell mellom menns og
kvinners valgdeltagelse. For noen enkeltland er forskjellene mellom kjønnene
særlig store. Blant personer med innvandrerbakgrunn fra Somalia deltok 66 prosent
av kvinnene, mot bare 51 prosent av mennene.
De med høy utdannelse og høy sysselsetting har også høy valgdeltakelse
Både utdanning og sysselsetting synes å innvirke på om en person deltar ved valget
eller ikke, og særlig utdanning har en stor effekt. Nesten 70 prosent av personene i
utvalget med universitets- og høgskoleutdanning stemte ved stortingsvalget i 2013,
mens blant dem med grunnskole som høyeste utdanningsnivå var valgdeltakelsen
20 prosentpoeng lavere. Ser vi på sysselsetting så deltok rundt 60 prosent av de
som er i arbeid, mens det gjaldt under 50 prosent av dem som ikke var sysselsatte.
Sammenhengen mellom botid og valgdeltakelse er svekket
Ved tidligere valg har det vært en klar forskjell mellom dem med kortest og lengst
botid. Dette stemmer for øvrig godt med hypotesen om at jo lenger man bor i et
land, jo bedre tilpasser man seg landets politiske liv og valgdeltakelsen stiger. For
de to siste stortingsvalgene ser vi imidlertid at differansen mellom dem med kortest
og lengst botid har blitt mindre. I 2013 har gruppen med kortest botid (0-9 år)
høyere valgdeltakelse enn de påfølgende gruppene med lengre botid (10-19 år og
20-29 år). Dette finner vi både hos innvandrere fra Europa, Asia og Afrika og er et
resultat som bryter med tidligere funn.
Arbeiderpartiet fortsatt størst, men oppslutningen om Høyre øker
Innvandrere stemmer på venstresiden, og da først og fremst Arbeiderpartiet. Ved
fjorårets valg stemte 55 prosent av dem med innvandrerbakgrunn på Arbeiderpartiet. Høyre fikk 26 prosent av stemmene, omtrent samme oppslutning som
partiet fikk i befolkningen for øvrig. Sammenlignet med tidligere er dette en klar
framgang for Høyre