Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning
Get PDFFormålet med rapporten er å gi tall for ungdom som verken er i arbeid, under
utdanning eller i annen opplæring, og i tillegg se på utviklingen over tid for disse.
Internasjonalt er det etter finanskrisen i 2008/2009 blitt større oppmerksomhet
rundt denne gruppen. Basert på engelsk språk forkortes betegnelsen på gruppen til
NEET1
. Dette er en sammensatt gruppe, og består av blant annet langtidsledige,
unge med alvorlige helseproblemer, mødre som for tiden er hjemmearbeidende, og
personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet.
Som årsgjennomsnitt for 2013 var det i Norge i følge Arbeidskraftundersøkelsen
70 000 personer i alderen 15-29 år som verken var i arbeid, under utdanning eller i
opplæring (NEET). Det utgjorde 7 prosent av alle personer i denne aldersgruppen,
ett prosentpoeng høyere enn i 2006, som er startåret for denne tidsserien. I land
som Hellas, Italia og Spania var andelen på mellom 20 og 30 prosent i 2013, mens
den var lavest i Nederland og Norge med 7 prosent. I land som Sverige, Sveits og
Danmark var andelen 8 prosent.
I den yngste aldersgruppen, 15-19 år, hvor de fleste går på videregående skole, var
det i Norge bare 2 prosent som verken var i utdanning eller jobb. I aldersgruppen
20-24 år var andelen på 8 prosent og i aldersgruppen 25-29 år på 10 prosent.
Det er ingen signifikant forskjell i NEET-andelen for menn og kvinner, bortsett fra
blant personer i alderen 25-29 år, hvor det er relativt flere kvinner enn menn. I
2013 var andelen 12 prosent for kvinner og 8 prosent for menn. Dette har trolig
sammenheng med fødsler og omsorg for barn, men det er også slik at
sysselsettingsandelen generelt er høyere for menn enn kvinner uavhengig av om
man er i småbarnsfasen eller ikke.
I rapporten er det også tatt med tall for NEET basert på registerdata. Denne datakilden inneholder en del andre opplysninger enn det AKU har. Fordi de
administrative registrene ikke fanger opp all aktivitet i arbeid eller utdanning/opplæring, blir andelen i NEET her noe høyere, 11 prosent i 2012 mot 6 prosent i
AKU. Av dem som i følge registertall befant seg i NEET-kategorien i 4. kvartal
2012, var 13,5 prosent registrert hos NAV som helt arbeidsledige, mens 12,5
prosent mottok arbeidsavklaringspenger. Ytterligere 5,6 prosent var mottakere av
uførepensjon, og omtrent like mange mottok sosialhjelp. For over halvparten av
tilfellene er det ikke informasjon om hvilken status de har, fordi de ikke mottar
noen velferdsytelser fra NAV. Mange av disse er trolig hjemmearbeidende og
forsørges av andre i husholdningen. Men her finner vi også dem som tar seg et friår
etter utdanningen eller underveis i utdanningsløpet.
Av dem som ble klassifisert som NEET i 2008, var det om lag 20 prosent som
inngikk i gruppen i hvert av de etterfølgende fem år. Nærmere 40 prosent av dem
mottok helserelaterte ytelser i 2012.
Blant innvandrere var det 25 prosent som tilhørte NEET-gruppen i 2012, blant
norskfødte med innvandrerforeldre nær 12 prosent og i befolkningen uten
innvandringsbakgrunn nær 8 prosent
Monitor for sekundærflytting. Sekundærflytting blant personer med flyktningebakgrunn bosatt i Norge i 2003-2012
Get PDFI denne monitoren ser vi på personer med flyktningebakgrunn som har blitt bosatt i
en kommune og hvilken grad de velger å forlate denne de første årene etter
bosetting. Fra år til år skjer det endringer i hvilke grupper som er bofaste eller
flytter videre og disse endringene prøver vi å belyse gjennom å se på hvor de ble
bosatt, hvilket land de kom fra, alder, kjønn etc. Vi sammenligner ulike kohorter.
Med en kohort mener vi alle personer med flyktningebakgrunn som blir bosatt et
bestemt år.
Trenden med mindre sekundærflytting kohort for kohort fortsetter, men vi ser tegn
til en stabilisering. I tidligere utgaver av monitoren har vi sett kraftig nedgang i
sekundærflyttinger mellom 2001- og 2003-kohorten og reduksjonen fortsatte i mer
moderat tempo i de påfølgende kohortene.
Av de vel 5 000 personene med flyktningebakgrunn som ble bosatt i 2007, bodde
77 prosent fremdeles i første bosettingskommune fem år etter. Tilsvarende tall for
2008 var 78 prosent av vel 6 000 bosatte med flyktningebakgrunn. Dette er de
høyeste andelene som er registrert (tall tilbake til 1995-kohorten) og en liten
økning i forhold til 2006-kohorten.
Det har vært store variasjoner både i totalt antall bosatte med flyktningebakgrunn
og hvilke land de kommer fra i perioden 2003 til 2012. Flest har kommet fra
Somalia, Afghanistan, Eritrea og Irak. Irakere var sterkest representert tidlig i
perioden, mens personer med flyktningebakgrunn fra Eritrea hovedsakelig har
kommet fra 2008-2012. Somaliere har vært blant de største gruppene i hele
perioden og er den største gruppen samlet sett.
Oslo har den klart største innflyttingen av personer med flyktningebakgrunn, men
tendensen med mindre sekundærflytting gjenspeiles også i at færre flytter til Oslo.
Personer med flyktningebakgrunn bosettes i utgangspunktet mindre sentralt enn
befolkningen generelt, men etter fem år med flytting bor de mer sentralt enn resten
av befolkningen. Det er særlig de minst sentrale kommunene som merker
fraflyttingen.
Flyttemønsteret til personer med flyktningebakgrunn er mindre knyttet til alder enn
for befolkningen som helhet. De mellom 18 og 24 år flytter mest, men ikke like
mye som den samlede befolkningen i denne aldersgruppen. Samtidig flytter unge
og eldre personer med flyktningebakgrunn langt mer enn tilsvarende aldersgrupper
i befolkningen samlet sett. Blant de med flyktningebakgrunn flytter menn
fremdeles mer enn kvinner, men forskjellen blir stadig mindre.
Nedgangen i sekundærflyttinger finner vi ikke igjen i flyttinger til og fra bydeler i
Oslo. Bare litt over halvparten av personene med flyktningebakgrunn som ble
bosatt i Oslo i 2007 og 2008 bodde i samme bydel fem år etter. Sekundærflyttingen
mellom bydeler er langt større enn flyttinger mellom kommuner i landet
Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring
Get PDFSSB har med ujevne mellomrom produsert framskrivinger av tilbud og etterspørsel
for ulike typer arbeidskraft siden 1993. Den makroøkonomiske modellen
MODAG1 blir brukt til å framskrive etterspørselen etter utdanning, mens den
dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART2 blir brukt til å framskrive
befolkningen og arbeidstilbudet etter utdanning. Ved å sammenholde framskrivingene for tilbud og etterspørsel etter utdanning får vi indikasjoner på mulige
ubalanser som kan oppstå i arbeidsmarkedet fram mot 2030.
Etter 2004 har Norge hatt en sterk økning i nettoinnvandringen, og dermed en sterk
vekst i tallet på personer uten registrert utdanning. Vinteren 2011/2012 gjennomførte SSB derfor en spørreundersøkelse blant personer som har fullført utdanningen
sin i utlandet. Som en følge av denne spørreundersøkelsen ble andelen med uoppgitt utdanning blant innvandrerne i de administrative registrene redusert. I
rapporten benytter vi for første gang disse oppdaterte utdanningsopplysningene i
framskrivingene av utdanningen til framtidige innvandrere. Til tross for gjennomføringen av spørreundersøkelsen i 2011/2012 mangler SSB fortsatt opplysninger
om utdanningsnivået for mange innvandrere. Det gjelder spesielt innvandrere med
kort botid. For nye innvandrere i perioden 2009-2012 kan det grovt anslås at 60
prosent står uten registrert utdanning. Dette svekker kvaliteten på framskrivingene.
I tillegg til å utnytte de nye opplysningene om innvandrernes utdanning i framskrivingen for nye innvandrere, har vi også foretatt oppdateringer av utdanningstilbøyelighetene til den øvrige befolkningen i modellen, samtidig som det er
gjennomført forbedringer i beregningsopplegget. Forbedringene gir spesielt utslag i
fordelingen mellom kort og lang utdanning ved at tilbøyeligheten til å fortsette i
lang utdanning har blitt noe redusert sammenlignet med forrige modellversjon
dokumentert i Cappelen m.fl. (2013).
Betydningen av forbedringene illustreres både for framskrivinger av befolkningen
og arbeidstilbudet etter utdanning. Framskrivingene av arbeidstilbudet er også
sammenholdt med de tidligere framskrivingene av etterspørselen etter ulike typer
arbeidskraft fram mot 2030 i den forrige modellversjonen. Utdanningsfordelingen
på etterspørselssiden er basert på aggregert informasjon for hele befolkningen
(inkludert innvandrere) basert på Arbeidskraftundersøkelsene (AKU), og er derfor
ikke påvirket av forbedringene i registerstatistikken.
Innarbeidingen av innvandrernes utdanningsnivå øker arbeidstilbudet for de fleste
grupper med utdanning utover grunnskole. Selv om betydningen for mange
grupper ikke er veldig stor, utgjør det likevel en del når vi summerer. Ettersom en
god del av innvandrerne er registrert med høyere utdanning, blir det tidligere
beregnede overskuddet for dette utdanningsnivået klart forsterket. En forholdsvis
stor andel av innvandrerne har høyere utdanning innen ulike typer av realfag. På
dette feltet har imidlertid høy innvandring bidratt til å motvirke observert knapphet
på arbeidskraft. En innarbeidet forutsetning om noe nedgang i oljeinvesteringene
medfører at etterspørselen etter disse gruppene vokser svakere enn tidligere.
Innvandringen kan trolig også avta som følge av dette.
På videregående nivå har en relativt stor del av innvandrerne utdanning i naturvitenskapelige fag og ulike håndverksfag sammenlignet med den øvrige
befolkningen. Også for disse utdanningsgruppene har høy innvandring bidratt til å
motvirke observert knapphet. Til tross for fortsatt høy innvandring av personer med
videregående fagutdanning, innebærer den svake fullføringene i disse utdanningene i den øvrige befolkningen at veksten i tilbudet neppe holder tritt med veksten i
etterspørselen.
Ettersom personer med uoppgitt utdanning er slått sammen med de som bare har
fullført grunnskoleutdanning i presentasjonen av resultatene, har innarbeidingen av
de forbedrede utdanningsopplysningene for innvandrerne ført til at vi i større grad
får rendyrket gruppen med grunnskoleutdanning. Det tidligere beregnede overskuddet for den sammenslåtte gruppen av personer som kun har fullført grunnskoleutdanning, eller ikke har fått registrert utdanning, er dermed klart redusert.
Flere av de viktigste endringene i framskrivingene av arbeidstilbudet etter
utdanning på detaljert nivå skyldes ikke registeringen av utdanningen for innvandrerne, men oppdateringene og forbedringene i beregningsopplegget for den
øvrige befolkningen. Lavere estimerte tilbøyeligheter til å ta lang høyere utdanning
i forhold til det som ble lagt til grunn i rapporten fra 2013, slår ut i noe lavere vekst
i tilbudet av arbeidskraft med dette utdanningsnivået. Tilbøyeligheten til å ta
høyere utdanning innen økonomi og administrasjon (kort og lang, samlet sett) er
imidlertid ytterligere oppjustert slik at det beregnede overskuddet her blir noe
større enn i forrige framskriving. Tilbøyeligheten til å utdanne seg som lærer eller
innen pleie- og omsorgsfag på høgskolenivå er noe nedjustert, og bidrar til at den
beregnede mangelen på disse utdanningsgruppene øker ytterligere.
Det er nødvendig å understreke usikkerheten i slike framskrivinger. Til dels er de
basert på forenklede forutsetninger, og tilbud og etterspørsel er framskrevet
uavhengig av hverandre. Mekanismer som vil bidra til å redusere framtidige
ubalanser er ikke inkludert. Hovedformålet med rapporten er nettopp å bidra med
informasjon om framtidige ubalanser som kan oppstå slik at tiltak kan settes i verk
for å motvirke en slik utvikling
Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen
Get PDFPensjonsreformen som ble innført i 2011 hadde som et sentralt mål at folk skulle
stå lenger i arbeid. Et element i reformen var muligheten for personer 62 år og
eldre til å kombinere arbeid og pensjon uten at pensjonen blir redusert. Analyser
basert på 2012-data viste at andelen av befolkningen som var i arbeid økte klart
mer for alderskortene 62-, 63- og 64-åringer enn den gjorde for 61-åringer og
yngre. I denne rapporten ser vi for det første på om nye 62-åringer i 2013 viser en
ytterligere økning i andelen sysselsatte jamført med 62-åringer i 2012. Videre ser
vi på om de som i 2013 er blitt 63 år og eldre viser en fortsatt vekst i sysselsettingen, eller om de bare ut fra et høyere nivå, har lagt seg på samme trendvekst
som har vært en god del år.
Uavhengig av pensjonsreformen har det over flere år vært en viss vekst i andel
arbeidstakere i prosent av befolkningen (arbeidstakerprosenten) for alle
aldersgrupper fra 60 år og over. Men utviklingen fra 2011 til 2013 viser at veksten i
arbeidstakerprosenten etter innføring av ny pensjonsordning har vært markert
sterkere blant 62- til 66-åringer enn 60- og 61-åringene. Formålet med ny
pensjonsreform var å få flere til å stå lenger i jobb. Utviklingen etter 2011 tyder på
at man har oppnådd dette. Dette gjelder både for kvinner og menn. Veksten er
tydeligst for personer uten høyere utdanning i privat sektor.
Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid pr uke pr arbeidstaker for 62-66-åringene har hatt
en marginal økning i perioden 2010 til 2013. Arbeidstakere i alderen 67-70 år har
hatt en tydelig økning i antall timer per uke i samme perioden.
I rapporten er det også et kapittel hvor vi ser på om pensjonsordningene for
offentlig sektor synes å bidra til reduserte jobbskifter fra offentlig til privat sektor
blant 50-59-åringene. Med jobbskift mener vi at en person bytter virksomhet
(arbeidsplass) fra ett år til et annet. For statlig og kommunal sektor er
pensjonsordningene samordnet slik at man ikke taper noe i pensjonsrettighet på å
bytte innen eller mellom disse sektorene. Det gjør man derimot ved å skifte til og
fra privat sektor. Fra andre undersøkelser vet vi at andelen som skifter jobb synker
med økende alder. Det ser vi også igjen på andelen som skifter jobb mellom
sektorer. Men tallene i denne rapporten viser at nedgangen er klart større for
jobbskifter fra henholdsvis statlig og kommunal sektor til privat sektor
sammenlignet med nedgangen for de som skifter mellom statlig og kommunal
sektor. Dette støtter altså opp om antakelsen om at manglende samordning av
pensjonsordningene bidrar til redusert mobilitet. Nå vil det være flere faktorer som
spiller inn når folk skifter jobb slik at flere analyser må til for å avklare den isolerte
effekten av pensjonsordninger
Why are there so few female entrepreneurs? An examination of gender differences in entrepreneurship using Norwegian registry data
Get PDFWomen make up almost 50 percent of the employed population in Norway, but only about 25 percent of the entrepreneurs. Using registry data on the whole population we address gender differences in the propensity to become an entrepreneur. We do so by analysing transitions from ordinary wage employment into entrepreneurship, defined as either sole proprietorship or ownermanaged incorporated entrepreneurship. We focus on the impact of the family and household situation and show that children are no barrier to female entrepreneurship. This result holds also when we look at the establishment of an incorporated business, which represents a bigger investment decision than mere self-employment. Moreover, we find that gender differences with regard to the impact of family and household characteristics are generally smaller for incorporated entrepreneurship than for self-employment. For example, while there is a clear positive effect on women’s – but not men’s – propensity to become self-employed if the partner is highly educated, the impact of the partner’s education is ambiguous both for men and women in the case of incorporated entrepreneurship. The strongest predictor of entrepreneurship among the partner characteristics, both for men and women, is whether or not the partner is an entrepreneur. Although our results do not bring a clear answer to why there are so few female entrepreneurs in Norway, an important insight from our analyses is that the family and household situation can be ruled out as a major explanation.publishedVersio
Output-based rebating of carbon taxes in the neighbor’s backyard. Competitiveness, leakage and welfare
Get PDFWe investigate how carbon taxes combined with output-based rebating (OBR) in an open economy perform in interaction with the carbon policies of a large neighboring trading partner. Analytical results suggest that whether the purpose of the OBR policy is to compensate firms for carbon tax burdens or to maximize welfare (accounting for global emission reductions), the second-best OBR rate should be positive in most cases. Further, it should fall with the introduction of carbon taxation in the neighboring country, particularly if the neighbor refrains from OBR. Numerical simulations for Canada with the US as the neighboring trading partner, indicates that the impact of US policies on the second-best OBR rate will depend crucially on the purpose of the domestic OBR policies. If the aim is to restore the competitiveness of domestic emission-intensive, trade exposed (EITE) firms at the same level as before the introduction of its own carbon taxation for a given US carbon policy, we find that the domestic optimal OBR rates are relatively insensitive to the foreign carbon policies. If the aim is to compensate the firms for actions taken by the US following a Canadian carbon tax, the necessary domestic OBR rates will be lower if also the US regulates its emissions, particularly if the US refrains from OBR. If the goal is rather to increase the efficiency of Canadian policies in an economy-wide sense by accounting for carbon leakage, the US policies have but a minor reducing impact on domestic optimal OBR rates.Research Council of Norway University of Oslo European Community’s Seventh Framework Programme (FP7/2007-2013) (grant agreement No 270089) Stiftung Mercator (ZentraClim)publishedVersio
A comparison of the global warming effects of wood fuels and fossil fuels taking albedo into account
Get PDFTraditionally, wood fuels, like other bioenergy sources, have been considered carbon neutral because the amount of CO2 released can be offset by CO2 sequestration due to the regrowth of the biomass. Thus, until recently, most studies assigned a global warming potential (GWP) of zero to CO2 generated by the combustion of biomass (biogenic CO2). Moreover, emissions of biogenic CO2 are usually not included in carbon tax and emissions trading schemes. However, there is now increasing awareness of the inadequacy of this way of treating bioenergy, especially bioenergy from boreal forests. Holtsmark (2014) recently quantified the GWP of biogenic CO2 from slow-growing forests (GWPbio), finding it to be significantly higher than the GWP of fossil CO₂ when a 100-year time horizon was applied. Hence, the climate impact seems to be even higher for the combustion of slow-growing biomass than for the combustion of fossil carbon in a 100-year timeframe. The present study extends the analysis of Holtsmark (2014) in three ways. First, it includes the cooling effects of increased surface reflectivity after harvest (albedo). Second, it includes a comparison with the potential warming impact of fossil fuels, taking the CO2 emissions per unit of energy produced into account. Third, the study links the literature estimating GWPbio and the literature dealing with the carbon debt, and model simulations estimating the payback time of the carbon debt are presented. The conclusion is that, also after these extensions of the analysis, bioenergy from slow-growing forests usually has a larger climate impact in a 100-year timeframe than fossil oil and gas. Whether bioenergy performs better or worse than coal depends on a number of conditions.publishedVersio
Labour Cost Survey. Quality Report 2012
Get PDFThis quality report accompanied the data on the Norwegian Labour Cost Survey 2012 which was forwarded to Eurostat in 2014. Every fourth year Statistics Norway conducts a labour cost survey in accordance to the Commission Regulation (EC) No 530/1999 of 9 March 1999 implementing Council Regulation (EC) No 1737/2005 of 21 October 2005.
The report only covers the aspects described by the regulations and do not discuss any further documentation or analysis of the results from the statistics.publishedVersio
Government expenditures on environmental protection and resource management
Get PDFThis document presents the results and work undertaken in the pilot study on environmental expenditure by the general government according to Eurostat grant agreement no. 05121.2013.003-2013.343.
The main objective of this pilot study has been to develop a method for identifying general government expenditure for environmental protection and resource management, as well as developing a method for identifying these expenditures on an annual basis in order to meet the reporting requirements for EU-regulation 538/2014 amending EU-regulation 691/2011 on European environmental economic accounts.
The objectives of this pilot study were reached by adopting new methods in the classification of environmental expenditure by the general government.
Since the COFOG classification is an established classification in the Norwegian statistical system a new system was developed and designed alongside COFOG to recognise environmental expenditures by the general government in all COFOG divisions. All environmental expenditures were in the pilot study classified by environmental domain using the CEPA and CReMA classifications.
To comply with new regular reporting requirements on environmental economic accounting from the year 2017 an annual production process plan was developed.EurostatpublishedVersio
Bioenergi i energistatistikken
Get PDFØkt bruk av bioenergi på bekostning av fossil energibruk regnes av mange som et viktig tiltak til å redusere utslippene av klimagasser. For å kunne vurdere omfanget av bruken, og derigjennom kunne evaluere effekten av politiske virkemidler som har som formål å støtte slik bruk, er det behov for pålitelig og lett tilgjengelig informasjon om produksjonen og bruken av bioenergi. Enova har derfor bedt Statistisk sentralbyrå om å utarbeide en oversikt over hvordan bioenergi inngår i SSBs statistikker, og om det er områder hvor man kan framskaffe mer informasjon.
I dag er bioenergi i liten grad skilt ut som egne energiprodukter i offisiell norsk statistikk. Det biologiske materialet, biobrenslet, kan underveis til sluttbruker være foredlet i flere ledd til energiprodukter med høyt energiinnhold (gass, drivstoff eller elektrisitet) eller lavt energiinnhold som vanndamp, varmt vann eller varm luft. Disse energiproduktene kan også produseres av fossilt materiale slik at det å identifisere bioenergiandelen kan være vanskelig. Det viktigste råstoffet til bioenergi benyttes også til flere formål: Trevirke blir til bygningsmaterialer, papir, ved, flis m.m. Et fullstendig regnskap over faste biobrensler og deres opprinnelse i skog, landbruk m.m. er ikke mulig å utarbeide med dagens statistikkgrunnlag.
Forbruket av biogasser er i hovedsak inkludert i forbruket av gasser med fossilt opphav i SSBs statistikker. Biooljer til oppvarming er først og fremst dieselolje framstilt av biologisk råstoff som erstatning for vanlig fyringsolje. I dette markedet er det i dag et fåtall aktører og konfidensialitetshensyn er en utfordring ved publisering av detaljert informasjon om produksjonen. Det samme gjelder publisering av detaljerte data om salg av biodrivstoff.
Det arbeides med å lage en mer detaljert inndeling i energiprodukter i Statistisk sentralbyrås energiregnskap og energibalanse som bedre vil kunne vise tilgang og anvendelse av biobrensel i Norge. Dette vil skje innenfor det eksisterende datagrunnlaget. Det vil altså ikke etableres nye egne undersøkelser. Det vil også kunne bli noe mer detaljerte tall for biobrensel i andre statistikker, hvor disse brenslene skilles ut fra andre brensler. For fjernvarmeproduksjon kan det være aktuelt å skille ut biogass fra annen gass, slik det for første gang ble gjort for biooljer i fjernvarmestatistikken i oktober 2014.
Det er altså mulig å gjøre noen forbedringer innenfor de løpende offisielle statistikkene for bedre å vise omfanget av biobrensler, som utgjorde om lag 5 prosent av Norges brutto energibruk i 2012. Utarbeidelse av egne, mindre temarapporter for biobrensler kan også gjøres med noen års mellomrom.publishedVersio