Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Kvalitet i IPLOS-registeret: Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering 2012
Get PDFFra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra eget fagsystem i pleie og
omsorg til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om mer
enn 300 000 personer. Dette innebærer at SSB kontrollerer mer enn 10 millioner
registreringer og sender tilbakemeldinger på dette til kommunene.
Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstart av registeret, og i dag fremstår data
som relativt gode på de fleste områder. Ennå gjenstår en del arbeid knyttet til
oppretting av organisasjonsnummer i tjenesteregistreringene for å kunne analysere
sammenhenger mellom tildelte tjenester og bedriftene som leverer disse. Dette er
viktig for å kunne benytte supplerende informasjon, blant annet til bedre
gruppering av registreringene. Fremover vil det arbeides videre med bedre
registrering av reservasjon mot innsending av diagnoseopplysninger og tilhørende
diagnoser. Diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for
å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013: Tema: Idretts- og kulturaktiviteter: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale
levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey
on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg
kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre
år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold,
fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg,
utdanning og arbeidsforhold. Tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC var i
2013 idretts- og kulturaktiviteter.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 12 066 personer i alderen 16 år og
over til undersøkelsen i 2013. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert
intervjuing i perioden februar til juli 2013. Av disse var 194 personer ikke lenger i
målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller
døde. Svarprosenten blant de resterende var på 51,7 prosent. I tillegg ble det
gjennomført en undersøkelse om barn og unges fritid- og kulturaktiviteter. Det ble
trukket et landsrepresentativt utvalg på 2 000 barn og unge i alderen 6-15 år. Data
ble samlet inn ved hjelp av papirskjema sendt i posten. Svarprosenten på denne
postundersøkelsen var på 47 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke
kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjevhetene i
forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man
beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser
mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet
kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og
arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn
opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen
tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov
i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å
dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en
anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets
temaområder
Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelaterte virksomheter 2013
Get PDFFormålet med rapporten er å beskrive sysselsettingen i kraftnæringen og i
virksomheter nært knyttet til denne næringen. Hovedfokus er på situasjonen i 2013
og endringer fra 2012, men det gis også en del hovedtrekk tilbake til 2004.
I rapporten brukes betegnelsen kraftnæringen om næringen Produksjon, overføring
og distribusjon av elektrisitet i Statistisk Sentralbyrås Standard for
næringsgruppering. Virksomheter med et stort innslag av sysselsatte med de
samme utdanningene og yrkene som er typiske for virksomheter i kraftnæringen, er
i rapporten omtalt som kraftrelaterte virksomheter. Samlet sett omtales disse to
gruppene som kraftsektoren.Arbeidet er finansiert av Energi Norge
Holdninger til innvandrere og innvandring 2014
Get PDFUndersøkelsen av holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført
av Statistisk sentralbyrå i juli og august 2014, viser at andelen som synes det bør
bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold, har økt med 11 prosentpoeng
siden i fjor. Det er nå 18 prosent som mener at det bør bli lettere for flyktninger og
asylsøkere å få opphold i Norge. Siden spørsmålet ble stilt første gang i 2002, har
andelen som går inn for lettelser i adgangen, aldri vært høyere. Diskusjonen i
forbindelse med mottak av flyktninger fra Syria kan ha bidratt til årets endring. 50
prosent mener adgangen til opphold i Norge for flyktninger og asylsøkere bør være
«som i dag», mens 28 prosent synes det bør bli vanskeligere å få opphold. I fjor
mente 42 prosent at adgangen til opphold burde bli vanskeligere
Kommunale avløp Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2013. Gebyrer 2014
Get PDFRapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene:
Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk
materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall
avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett,
disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam.Prosjektet har fått tilskudd fra Miljødirektoratet
Forbruksundersøkelsen 2012: Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte i 2012 en ny Forbruksundersøkelse, etter et
opphold i to år. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1958, og har vært
gjennomført hvert år i perioden 1973 til 2009.
Forbruksundersøkelsen kartlegger forbruksmønsteret til norske husholdninger.
Hovedformålet med undersøkelsen er å gi en detaljert oversikt over private
husholdningers forbruk. Den skal bidra i måling av samfunnsutviklingen og
økonomiske levekår.
Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema, dagbok (papir eller elektronisk) og
kassalapper. Først ble det gjennomført et innledningsintervju på om lag 10
minutter. Deretter førte husholdningene oversikt over sine private utgifter i 14
dager. Føringen bestod i å samle kassalapper og å supplere dette med føring av
utgifter i papir- eller elektronisk dagbok. Etter føringsperiodens slutt, ble det
gjennomført et avslutningsintervju på om lag 50 minutter.
Til undersøkelsen ble det trukket et utvalg på 7 000 husholdninger. Av disse var
125 husholdninger utenfor målpopulasjonen og ble derfor utelatt. Dette skyldtes at
husholdningene var i utlandet for en periode på mer enn 6 måneder, eller bodde på
institusjon. Bruttoutvalget utgjorde dermed 6 875 personer.
En føringsperiode i Forbruksundersøkelsen er på 14 dager. Da undersøkelsen går
over ett år betyr det av vi har 26 ulike føringsperioder. I forbindelse med
utvalgstrekkingen ble det fastlagt hvilken føringsperiode husholdningene skulle
føre utgifter for. Føringsperiodene ble tildelt tilfeldig og på en slik måte at omtrent
like mange husholdninger skulle føre i hver periode.
Feltperioden strakk seg over 15 måneder. Intervjuingen startet 1. desember 2011 og
ble avsluttet 1. mars 2013. Føringen av utgifter foregikk i perioden 1. januar til 31.
desember 2012.
Av bruttoutvalget ble det oppnådd fullstendige intervju med 3 363 husholdninger,
eller 48,9 prosent. 587 husholdninger har delvis frafall. Dvs. at de mangler enten
avslutningsintervju, dagbok eller begge deler. Det betyr av 3 950 husholdninger,
eller vel 58 prosent har deltatt på innledningsintervjuet men vi har mistet dem
underveis.
Svarprosenten varierer en del etter både alder på trekkpersonen, husholdningstype
og landsdel. I husholdninger med trekkperson mellom 18 og 24 år er svarprosenten
så lav som 38 prosent. Til sammenligning har godt over halvparten av
husholdningene med trekkperson mellom 45 til 66 år deltatt. Svarprosenten fordelt
etter husholdningstype varierer fra knappe 43 prosent for husholdninger med bare
en person til vel 56 prosent for par uten hjemmeboende barn. Oslo kom dårligst ut
av landsdelene med en svarprosent på bare 40 prosent. Trøndelag kom best ut med
over 60 prosent svar.
For å vurdere om det er skjevheter i utvalget, har vi sammenlignet fordelingen i
brutto- og nettoutvalget for kjennemerkene husholdningstype, alder på trekkperson
og landsdel. Vi fant noen avvik for alle kjennemerker, men alle avvikene ligger
innenfor ± 2,5 prosentpoeng. Det er justert for disse skjevhetene gjennom
frafallsvekting.
Over en av tre husholdninger har forskjøvet føringsperioden med en eller flere
perioder. Andelen forskyvninger er størst blant de som var trukket ut til å føre i
ferieperioder. Dette har ført til at antall førte dagbøker er lavt i sommermånedene
til tross for at frafallet ikke skiller seg negativt ut for de som ble trukket ut i disse
periodene. Skjevheter som følge av forskyvninger i føringsperioder og at frafallet
er høyere i enkelte perioder av året og på enkelte dager, er også justert for gjennom
frafallsvektene
Arbeidskraftundersøkelsen: Imputering av overtid ved indirekte intervju
Get PDFI Arbeidskraftundersøkelsen spørres det blant annet om overtid. I dette notatet ser
vi på de to overtidsvariablene overt_tot og overt_tot_tim. Den førstnevnte
variabelen angir om intervjuobjektet har jobbet overtid eller ikke i referanseuken,
mens den andre variabelen angir hvor mange timer vedkommende har jobbet
overtid.
Sammenligning viser at de direkte og indirekte intervjuede svarer forskjellig på
disse variablene, selv når vi tar hensyn til variable som påvirker overtidsbruken.
Dette kan tyde på at kvaliteten til de indirekte intervjuene ikke er så bra (når det
gjelder overtid). Vi anbefaler derfor å ikke bruke rapportert overtid for de indirekte
intervjuene, men i stedet imputere overtidsbruken når det skal estimeres tall for
publisering.
Vi har testet ulike imputeringsmetoder. For variabelen overt_tot foreslår vi å bruke
en ikkestokastisk imputering som baserer seg på en modellert sannsynlighet for å
jobbe overtid. For variabelen overt_tot_tim anbefaler vi en nærmeste nabo imputering med predictive mean matchin
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2012
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen som SSB har estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge. Modellen bygger på innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i 2009, 2010, 2011 og 2012, og beregner gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom, avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen.
I notatet blir prisfunksjonen først presentert, etterfulgt av hvordan landet er delt inn i ulike prissonerpublishedVersio
The impacts of alternative policy instruments on environmental performance. A firm level study of temporary and persistent effects
Get PDFWe study the effects of various environmental regulations on environmental performance measured as emission intensity. Moreover, we aim to test whether any such effects are persistent or only temporary. Conventional theory predicts that indirect regulations as opposed to direct regulations provide continuous dynamic incentives for emission reductions. Our unique Norwegian firm level panel data set allow us to identify effects from different types of regulations such as environmental taxes, non-tradable emission quotas and technology standards. The data includes information of different environmental regulations, all kinds of polluting emissions, and a large number of control variables for all polluting incorporated firms. Empirically we identify positive and significant effects from both direct and indirect policy instruments. We also investigate whether the regulations provide continuous dynamic incentives that lead to persistent effects. In contrast to what the literature suggests, we find evidence that direct regulations promote persistent effects. Indirect regulations will, on the other hand, only have potential persistent effects if environmental taxes are increasing over time.Research Council of Norway University of OslopublishedVersio
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner
Get PDFDenne rapporten er en oppfølging av et prosjekt Statistisk sentralbyrå (SSB) gjorde
for Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2006-2007 (Aalandslid 2007).
Bakgrunnen for det prosjektet var IMDis behov for en bedre kunnskapsbasis for
deres virksomhet, særlig for utformingen av deres politikk for de kommunene som
hadde flest av den gruppen vi den gang kalte «ikke-vestlige» innvandrere. I den
rapporten vi nå presenterer, er formålet å gjøre en oppdatering av 2007-prosjektet,
med nye tall og standard klassifikasjoner, å inkludere nye variable og ny kunnskap
brakt fram siden den gang, og å beskrive de grunnleggende endringene i
flyttemønsteret etter 2006.
2014-utgaven av prosjektet beskriver de 13 kommunene Oslo, Bergen, Stavanger,
Trondheim, Bærum Drammen, Kristiansand, Sandnes, Fredrikstad, Skedsmo,
Asker, Skien og Lørenskog, og sju bydeler i Oslo, i tillegg til den innledende
oversikten med sammenlikninger mellom kommunene.
Den viktigste endringen siden 2006 er den meget sterke økningen i antall
innvandrere, særlig fra de nye medlemstatene i EU etter 2004. I 2012 var det
registrert flest innvandringer fra Polen, Litauen, Sverige, Somalia og Eritrea, ti år
tidligere var Sverige, Russland, Somalia, Danmark og Afghanistan i topp fem. I
2003 flyttet 27 000 utenlandske statsborgere inn til Norge, i 2013 var tallet 72 000.
I 2007 hadde bare 10 000 norskfødte med innvandrerforeldre nådd 20 års alder, sju
år seinere var antallet mer enn fordoblet.
Data som brukes i denne publikasjonen er alle, direkte eller indirekte, hentet fra
Det sentrale folkeregister (DSF). Alle med en lovlig rett til å bo i Norge, og med en
intensjon om å bli her i minst seks måneder, skal tas inn i DSF. Ved bruk av DSFs
unike fødselsnummer vil SSB kunne kople individinformasjon fra de registre som
er tilgjengelige og relevante.
Ved inngangen til 2013 hadde Norge 593 000 innvandrere (11,7 prosent av
befolkningen), og 117 000 norskfødte personer med to innvandrere som foreldre, i
alt 14,1 prosent av den samlede befolkningen i Norge. I 2006 var tallene
henholdsvis 320 000 og 68 000. Av alle innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre i 2013, hadde 42,6 prosent sin bakgrunn fra EU, Nord-Amerika
etc., 57,4 prosent hadde bakgrunn fra Afrika, Asia etc. De største gruppene av
innvandrere som bodde i landet ved inngangen til 2013 kom fra Polen, Sverige,
Litauen, Tyskland og Somalia (mellom 77 000 og 24 000). Det største antallet
norskfødte med innvandrerforeldre hadde sin bakgrunn i Pakistan, Somalia,
Vietnam, Irak, Tyrkia, Polen og Sri Lanka (15 000 til 6 000).
I 2013 var tre av ti innbyggere i Oslo innvandrere eller norskfødte med
innvandrerforeldre. I 2006 bodde en tredel i Oslo av dem i Norge som hadde
innvandrerbakgrunn, i 2014 var det én av fire. Fra 2006 til 2013 økte antallet
innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med 325 000. Dette utgjorde
nesten 80 prosent av den samlede befolkningsveksten på 410 000 i perioden. I de
siste årene har folketallet i Norge vokst litt raskere enn den globale
befolkningsveksten, henholdsvis 1,2 og 1,1 prosent