Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Valg av ektefelle blant norskfødte med innvandrerforeldre
Get PDFRapporten ser på valg av ektefelle blant norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre født 1972-1994, en befolkningsgruppe som ved inngangen til 2013
talte om lag 25 000 personer. Rapporten tar for seg første ekteskap inngått 1990-
2012 og undersøker forekomsten av ekteskapsinngåelser innad og på tvers av land–
og innvandrerbakgrunn. I tillegg undersøkes faktorer som påvirker partnervalget,
som (foreldrenes) landbakgrunn, utdanning og giftermålsalder. Tidliginnvandrere
(her definert som personer som innvandret før de fylte 18 år) og befolkningen for
øvrig født i samme periode (1972-1994) trekkes inn som sammenlikningsgrunnlag
i disse analysene som er gjort med grunnlag i registerdata over hele befolkningen
bosatt i Norge per 1.1.2013. Hovedresultatene fra disse analysene var at:
4 474 norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre født 1972-1994,
eller om lag 18 prosent, hadde giftet seg per 1.1.2013. Av de som hadde giftet
seg var 69 prosent kvinner og 89 prosent hadde bakgrunn fra land i Asia,
Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand og Europa
utenom EU/EØS.
76 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre hadde giftet seg med en
person som også hadde innvandrerbakgrunn (enten norskfødt med innvandrerforeldre eller tidliginnvandrer). Tilsvarende andeler for tidliginnvandrere var
70 prosent. 92 prosent av personer uten innvandrerbakgrunn hadde giftet seg
med en partner med lik innvandrerbakgrunn (altså en partner med minst en
norskfødt forelder).
Av de norskfødte med innvandrerforeldre som hadde giftet seg, hadde 51
prosent en partner med samme landbakgrunn. Det samme gjaldt for 56 prosent
av tidliginnvandrerne og 89 prosent av dem uten innvandrerbakgrunn.
Blant norskfødte med foreldre født i Asia, Afrika etc. hadde 83 prosent giftet
seg med en person som også hadde innvandrerbakgrunn, mens 56 prosent
hadde en ektefelle med lik landbakgrunn. Blant norskfødte med bakgrunn fra
EU/EØS, USA, Canada, Australia eller New Zealand var de tilsvarende
andelene 19 og 6 prosent.
Multivariate analyser viste at norskfødte kvinner og menn med bakgrunn fra
Asia, Afrika og Øst-Europa utenom EU hadde høyere sannsynlighet for å ha
en ektefelle med innvandrerbakgrunn enn norskfødte med bakgrunn ellers i
verden, også når vi sammenliknet dem som var like på de andre kjennetegnene
vi tok hensyn til (ekteskapsalder, utdanningsnivå, kjønn, bosted og året
vigselen fant sted). Norskfødte med bakgrunn fra Asia og Afrika hadde høyest
sannsynlighet for å ha en ektefelle med samme landbakgrunn som dem selv.
Separate analyser av de fem største bakgrunnslandene viste at norskfødte med
bakgrunn fra Pakistan og Tyrkia hadde høyere sannsynlighet for å ha en lik
partner (enten med innvandrerbakgrunn eller lik landbakgrunn) enn dem med
foreldre født i Vietnam, India og Marokko.
Sannsynligheten for å ha en ektefelle med innvandrerbakgrunn eller lik
landbakgrunn synker med ekteskapsalderen.
Grunnskoleutdannede personer født i Norge med innvandrerforeldre, samt
dem med ukjent utdanning, har høyere sannsynlighet for å ha en ektefelle med
innvandrerbakgrunn enn de som hadde fullført videregående eller høyere
utdanning før ekteskapet
Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover
Get PDFRealistiske vurderinger av fremtidige offentlige utgifter til helse og omsorg (HO)
er et viktig premiss i langsiktige fremskrivninger som tallfester hvordan økningen i
antall eldre i tiårene fremover vil bidra til å svekke offentlige finanser i Norge.
Etterspørselen etter HO-sysselsetting er avgjørende for de fremtidige HO-utgiftene.
Fremskrivninger av etterspørselen etter HO-tjenester er også viktig når man
beslutter kapasiteten i utdanningssystemet for HO-personell. Denne rapporten
fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft fra de HO-sektorene som yter individrettede tjenester frem til 2060. I noen tilfeller regner vi enda lengre frem. Vi har
lagt særlig vekt på bemanningsbehovene i pleie- og omsorgssektoren (POsektoren), fordi beregningene delvis er utført som et oppdrag for Helse- og
omsorgsdepartementet som en del av premissgrunnlaget for Stortingsmelding 29
(2012-2013) ”Morgendagens omsorg”.
Fremskrivningene baserer seg på en mye brukt metode: Arbeidsinnsatsen som
trengs for å dekke etterspørselen etter en bestemt HO-tjeneste fra en befolkningsgruppe med felles kjønn og alder, dekomponeres i 1) årsverk per bruker, 2)
brukere per individer i gruppen, og 3) antall individer i gruppen, se kapittel 2 og 3.
Beregningene av kjønnsspesifikke aldersfordelinger for årsverk per bruker og
brukerfrekvenser har prøvd å utnytte all relevant tilgjengelig statistikk, herunder
DRG-poeng der dette har vært mulig og relevant, se kapittel 4.
Kapittel 5 viser at krysskombinasjoner av plausible forutsetninger om demografi,
de eldres helsetilstand, standarden på HO-tjenestene og uformell familieomsorg
genererer et stort variasjonsområde for HO-sysselsettingen når man regner frem til
2060. Veksten tiltar fra 2020 som følge av sterkere vekst i antall 80 år og eldre, og
den blir spesielt sterk i PO-sektoren. Under forutsetning av blant annet nullvekst i
standarden og at familieomsorgen vokser i omtrent samme takt som offentlig
eldreomsorg, vil bemanningsbehovet i HO-sektoren i 2060 være det dobbelte av
dagens HO-sysselsetting. Det samme gjelder HO-sektorens andel av samlet
sysselsetting som i 2010 var nær 11 prosent.
Mer realistisk er lav vekst i familieomsorgen og standardforbedringer når
befolkningen opplever fortsatt realinntektsvekst. I et alternativ hvor den samlede
familieomsorgen forblir på dagens nivå, 1 prosent årlig standardforbedring og
uendret aldersspesifikk helsetilstand, vil mer enn hvert tredje årsverk produsere
HO-tjenester i 2060. Med dagens arbeidstid i HO-sektoren, vil andelen av
sysselsatte personer være enda høyere. Det er ikke opplagt at bedre helse blant
eldre vil dempe veksten i bemanningsbehovet. For det første kan helseforbedringene i seg selv delvis betinge bruk av helsetjenester. For det andre vil helseforbedringene gjennom redusert dødelighet, føre til at stadig flere når en alder hvor
bruken av HO-tjenester uansett vil være relativt høy. For det tredje kan lavere
dødelighet blant 70- og 80-åringer føre til at flere avslutter sitt liv som demente, en
gruppe som krever relativt kostbar omsorg.
Kapittel 6 forklarer og bruker en makroøkonomisk modell til å tallfeste hvordan en
gitt sysselsettingsøkning i den offentlige eldreomsorgen påvirker både offentlige
inntekter og utgifter. En viktig innsikt er at vekst i skattefinansierte HO-årsverk
isolert sett fortrenger produksjon som gir grunnlag for indirekte skatter og skatter
på bedriftsoverskudd. Gitt uendret samlet sysselsetting, bidrar denne effekten med
25 prosentpoeng til den samlede økningen i offentlige nettoutgifter. Denne
tilleggsbelastningen på offentlige finanser synes neglisjert, så langt vi har kunnet
se.
De mest plausible av våre fremskrivninger innebærer en vekst i HO-sektorens
andel av samlet sysselsetting og det samlede skattegrunnlaget som er så sterk at
den vil medføre radikale og gjennomgripende endringer i norsk økonomi. Blant
disse endringene vil det trolig også være tilpasninger som modifiserer de
utviklingstrekkene vi har pekt på. Mulige eksempler på slike tilpasninger er ikke
innarbeidet i denne rapportens beregninger
Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2012
Get PDFFamilieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 40 prosent av den ikke-nordiske innvandringen
til Norge i perioden 1990-2012. Denne typen innvandring har økt; det kom fire
ganger så mange familieinnvandrere i 2012 som i 1990. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som
kommer for å etablere familie. I perioden har seks av ti familieinnvandrere
kommet for å gjenforenes med familie i Norge, fire av ti for å etablere familie. Det
er særlig antallet familiegjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og
fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØS-land. Antallet
familieetableringer har vært stabilt.
Flertallet som kommer gjennom å etablere familie, gifter seg med personer som
ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Syv av ti av de som
kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn er kvinner.
Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er
lavt, i underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig
flere ugifte voksne i denne kategorien. Omtrent halvparten av disse har kommet til
norskfødte med pakistansk bakgrunn. Antallet familieetableringer har ikke økt i
takt med at det er blitt flere unge ugifte norskfødte med pakistanske foreldre.
At familieetableringene blant unge norskfødte med innvandrerforeldre ikke øker,
henger sammen med at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant
norskfødte med innvandrerforeldre, samt at de som gifter seg oftere finner ektefelle
i Norge. I 1998 var 28 prosent av norskfødte med pakistanske foreldre i alderen 21-
23 år gift. I 2013 var andelen sunket til 8 prosent.
Mange innvandrere fra asiatiske og afrikanske land finner ektefelle fra samme land
som seg selv, og gifter seg med noen bosatt i utlandet. Dette gjelder også norskfødte barn av innvandrere som har giftet seg til nå, dvs. at de finner ektefelle fra
samme opprinnelsesland som foreldrene.
Blant innvandrere er det i de fleste grupper færre skilsmisser der begge har
bakgrunn fra samme verdensregion enn det er for hele befolkningen sett under ett,
med unntak av par fra Afrika. Andelen skilsmisser er gjennomgående høyere i
ekteskap der den ene parten er innvandrer og den andre ikke, særlig i ekteskap der
mannen har innvandret.
Det er lite vi kan si om skilsmisser blant norskfødte med innvandrerforeldre da
mange fortsatt er unge og få har vært gift lenge. Det store flertallet har kun vært
gift i mindre enn syv år i perioden vi ser på her (2008-2012), rundt 80 prosent. Av
disse var 2 prosent skilt.
Det kom i alt 52 800 innvandrere til landet i perioden 2003-2005, som fortsatt bor
her. Til sammen har 6 600 av disse fått familiegjenforening, det vil si i underkant
av 13 prosent. Et generelt trekk er at kvinner får raskere familiegjenforening enn
menn, og blant dem som har fått familiegjenforening, får de med høy utdanning
raskere gjenforening enn dem med lav eller ingen utdanning. Arbeidsinnvandrere
får raskest familiegjenforening, og det gjelder særlig innvandrere fra land i EU
FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak
Get PDFForetak kontrollert fra utlandet har i gjennomsnitt mer FoU enn norskkontrollerte
foretak. Det var 15 prosent utenlandskontrollerte foretak i 2012, og de sto for
nesten en tredjedel av næringslivets FoU-kostnader. Foretak som kontrolleres fra
utlandet har altså i gjennomsnitt mer FoU enn norskkontrollerte foretak. Årsaken til
dette er primært at det er høyere andel utenlandskontrollerte foretak blant store
foretak enn blant små foretak enn for norskkontrollerte foretak. Store foretak har
gjennomgående høyere FoU-aktivitet enn mindre foretak.
I tillegg til egenutført FoU kjøper foretak FoU-tjenester fra andre. Utenlandskontrollerte foretak kjøper i langt større grad FoU-tjenester fra utlandet, spesielt fra
foretak i eget konsern, enn norskkontrollerte foretak. Det har vært en økning i
utenlandskontrollerte foretaks kjøp av FoU-tjenester fra utlandet, men dette har
likevel ikke ført til mindre utført FoU i Norge for disse foretakene samlet.
Kostnadene til egenutført FoU har vært stabile i perioden 2007–2009, og deretter
har det vært vekst
Fjernvarme og fjernkjøling i Norge. Utvikling i sentrale størrelser
Get PDFSelv om fjernvarme fortsatt utgjør en liten del av det stasjonære energiforbruket i
Norge (2,8 prosent i 2012), har det lenge vært en bransje i vekst. I løpet av de ti
siste årene har forbruket av fjernvarme fordoblet seg og endte på 4,2 TWh i 2012.
Av dette ble om lag to tredjedeler levert til tjenesteytende næringer, mens
husholdninger og industri sto for henholdsvis 22 og 11 prosent av forbruket.
Produksjonen av fjernvarme er basert på mange ulike energikilder og teknologier.
Den største energikilden i fjernvarmeproduksjonen er avfall, som har stått for om
lag 40 prosent av den totale fjernvarmeproduksjonen de siste ti årene. Andre
energikilder i fjernvarmeproduksjonen er biobrensel, elektrisitet, fyringsolje,
spillvarme og gass. Forbruket av biobrensel og spillvarme i produksjonen har økt
jevnt gjennom årene. Det relative forholdet mellom bruk av elektrisitet og
fyringsolje har imidlertid variert en del avhengig av blant annet prisforholdet
mellom disse energikildene.
Beregninger i denne rapporten viser at 65 prosent av fjernvarmen i Norge var
produsert fra fornybare energikilder i 2012. Fornybarandelen har hatt svak økende
trend siden 2003 og variasjon i andelen har i stor grad vært avhengig av andelen
fyringsolje brukt i fjernvarmeproduksjonen.
En viktig årsak til veksten i prisen på fjernvarme har vært økningen i kraftprisen.
Dette har sammenheng med at fjernvarme er et substitutt til elektrisitet, og det er
bestemt i energiloven at fjernvarmeprisen for kunder med tilknytningsplikt til
fjernvarmenett ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende
forsyningsområde. Den relevante kraftprisen her er da prisen forbrukeren betaler
inklusive nettleie og avgifter på elektrisitet, fratrukket fastleddet i nettleien. For
eksempel økte kjøperprisen på elektrisitet for husholdningene fra 63,1 til 81,2
øre/kWh, målt i faste priser, fra 2000 til 2012. I samme periode har kjøperprisen på
fjernvarme økt fra 52,8 til 69,5 øre/kWh. Hvis man trekker fra fastleddet i nettleien, som var 9,7 øre/kWh i 2012, fra kjøperprisen på elektrisitet, er det liten
forskjell i prisen på fjernvarme og elektrisitet til oppvarming. Prisen for fjernvarme
varierer mellom forbrukere i ulike næringer. Kunder i industrien betaler betydelig
lavere pris enn husholdninger og tjenesteyting.
Høyere fjernvarmepris har samtidig bidratt til økt lønnsomhet i fjernvarmebransjen,
som igjen har bidratt til økning i investeringene. I 2012 utgjorde de totale
investeringene i fjernvarme rundt 2,2 milliarder kroner. Andre årsaker til høye
investeringer har vært Enovas støtte til utbygging av fjernvarme og endringer i
rammebetingelsene ved fjernvarmenæringen.
I likhet med fjernvarmeproduksjonen har det vært betydelig økning i antall enheter
som produserer fjernkjøling. I 2012 ble det levert 133 GWh fjernkjøling i Norge,
nesten utelukkende til tjenesteyting. Fra 2001 til 2012 har forbruket av fjernkjøling
i gjennomsnitt steget med hele 30 prosent per år. Likevel er fjernkjøling fortsatt
beskjedent sammenliknet med fjernvarmeforbruket i Norge.
Figurene og beregningene i denne rapporten er basert på SSBs fjernvarmestatistikk.
Se http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/fjernvarme for datagrunnlag
og tabeller
Sámi statistihkka 2014
Get PDFPublikasjonen gir en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk.
Den dekker de fleste relevante områder, men samtidig illustrerer publikasjonen at
det er en del statistikkområder som ikke er med. Det er et siktemål å få til en
gradvis videreutvikling av publikasjonens omfang.
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske
bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe
datagrunnlag for å lage individbasert statstikk om personer med samisk-etnisk
tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer
bosatt i Norge. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i
Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike
samiske institusjoner.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og
sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole,
inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst
Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2012
Get PDFFormålet med rapporten er å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet for
flyktninger i alderen 15 – 74 år som var bosatt i Norge i 4. kvartal 2012. Tall for
flyktninger sammenliknes med innvandrergruppen totalt og med hele befolkningen
15-74 år. I denne rapporten er også familieinnvandrede til flyktninger inkludert i
flyktninggruppen. Alle flyktningkull omfattes nå av analysen.
I 4. kvartal 2012 var det i alt registrert 76 557 sysselsatte flyktninger i Norge, noe
som utgjør en sysselsettingsandel på 50,1 prosent blant flyktningene. I hele
befolkningen lå andelen sysselsatte på 68,7 prosent, mens den i innvandrergruppen
totalt var 62,8 prosent. Siden 4. kvartal 2011 har det vært en liten nedgang i sysselsettingen på 0,7 prosentpoeng blant flyktninger, mens den var uendret i innvandrergruppen totalt. I hele befolkningen var det en nedgang på 0,4 prosentpoeng.
Flyktninger fra Sri Lanka og Chile hadde høyest andel sysselsatte med henholdsvis
70,7 og 71,1prosent. Også gruppene fra Bosnia-Hercegovina og Vietnam ligger
relativt høyt med andeler på henholdsvis 65,6 og 64,3 prosent. Flyktninger fra
Somalia hadde lavest andel sysselsatte med 27,8 prosent. Dernest kom flyktninger
fra Eritrea og Irak med henholdsvis 39,3 og 42,1 prosent sysselsatte.
Botiden i Norge har stor betydning for sysselsettingsnivået blant flyktninger. Blant
dem med botid på under fire år ligger sysselsettingsprosenten langt under
gjennomsnittet for flyktninger. Dette er grupper som er i en tilpasningsfase til det
norske samfunnet, og som i utgangspunktet står utenfor arbeidsstyrken. Blant dem
med botid på 7 år og mer ligger andelen sysselsatte en del over gjennomsnittet for
alle flyktninger. Flyktninger med en botid på nærmere 20 år har høyest sysselsettingsandel, på over 60 prosent.
Av de sysselsatte flyktningene hadde 65,6 prosent heltidsarbeid (her definert som
en avtalt arbeidstid på 30 timer eller mer pr. uke), mens den tilsvarende andelen i
den sysselsatte befolkningen totalt var på 73,5 prosent. Heltidsarbeid er mest
utbredt i de flyktninggruppene der sysselsettingen i utgangspunktet er høyest.
Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Det er gruppen med
kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest andel sysselsatte uavhengig av
flyktningbakgrunn. Dermed trekker denne gruppen ned gjennomsnittet enten det er
blant flyktninger eller i befolkningen som helhet. Da flyktninger har atskillig
høyere andel med kun obligatorisk utdanning enn hele befolkningen, er dette en
viktig medvirkende årsak til sysselsettingsforskjellene.
Blant dem på samme utdanningsnivå er det mindre forskjeller mellom flyktninger
og hele befolkningen enn når man sammenlikner uten å ta hensyn til utdanningsnivå. Om utdanningen dessuten er fullført i Norge, utjevnes nesten forskjellene.
Imidlertid er dette en flyktninggruppe med lengre botid i Norge.
Tall for sysselsatte etter flyktningstatus viser at asyltilfeller ligger nærmest
flyktninggjennomsnittet med 49,8 prosent sysselsatte. Overføringsflyktninger og
familietilknyttede (til flyktninger) ligger ganske likt, dvs. litt i overkant av 48
prosent. Den gruppen som skiller seg mest ut er restkategorien ”annet/uspesifisert”,
som har en sysselsettingsandel på nesten 63 prosent. Denne gruppen omfatter i
hovedsak flyktninger som har fått kollektiv beskyttelse i Norge, og der en stor
andel kom fra Balkan-landene på 1990-tallet, i særlig grad Bosnia-Hercegovina.
Familieinnvandrede har høyest andel bruttoledige, dvs. gruppen av helt ledige og
deltakere på arbeidsmarkedstiltak sammenlagt. Med en andel på 9,7 prosent ligger
de 1,7 prosentpoeng over flyktningsnittet og 7.6 prosentpoeng over nivået i hele
befolkninge
Is universal child care leveling the playing field?
Get PDFWe assess the case for universal child care programs in the context of a Norwegian reform which led to a large-scale expansion of subsidized child care. We use non-linear difference-in-differences methods to estimate the quantile treatment effects of the reform. We find that the effects of the child care expansion were positive in the lower and middle part of the earnings distribution of exposed children as adults, and negative in the uppermost part. We complement this analysis with local linear regressions of the child care effects by family income. We find that most of the gains in earnings associated with the universal child care program relate to children of low income parents, whereas upper-class children actually experience a loss in earnings. In line with the differential effects by family income, we estimate that the universal child care program substantially increased intergenerational income mobility. To interpret the estimated heterogeneity in child care effects, we examine the mediating role of educational attainment and cognitive test scores, and show that our estimates are consistent with a simple model where parents make a tradeoff between current family consumption and investment in children. Taken together, our findings could have important implications for the policy debate over universal child care programs, suggesting that the benefits of providing subsidized child care to middle and upper-class children are unlikely to exceed the costs. Our study also points to the importance of universal child care programs in explaining differences in earnings inequality and income mobility across countries and over time.publishedVersio
The intergenerational transfer of the employment gender gap
Get PDFDespite well-documented convergence during the later years of the 20th century, labor market attachment remains markedly higher for men than for women. The current paper employs rich longitudinal registry data to investigate the intergenerational transfer of the gender gap in employment. We explore the extent that family- and community-level characteristics, measured in childhood, differentially predict employment for adult Norwegian men and women. Drawing on theories pertaining to the importance of information, skills and gender norms transfer, our empirical analysis demonstrates that a parsimonious set of family- and community-level characteristics can explain a substantial part of the gender gap. These results suggest that female employment continues to be influenced by the intergenerational transfer of beliefs and expectations about family and work.Norwegian Research Council (OF-10018)publishedVersio
Etablering av harmonisert konsumprisindeks med konstante avgifter (HKPI-CT)
Get PDFHensikten med dette notatet er å presentere vurderinger av og resultater fra
etableringen av den harmoniserte konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer.
Denne indeksen, som inngår i en forordning fra Eurostat, har vi valgt å kalle
harmonisert konsumprisindeks med konstante avgifter (HKPI-CT). HKPI-CT ble
etablert i 2014 med en indeksserie tilbake til januar 2013.
Dette notatet gir først en sammenligning av vare- og vektgrunnlaget mellom den
ordinære konsumprisindeksen (KPI) og den harmoniserte konsumprisindeksen
(HKPI), for å belyse ulikhetene mellom de to indeksene. Deretter presenteres
metode for korrigering av avgiftsendringer i henholdsvis KPI-JA og HKPI-CT.
Begge indeksene bygger stort sett på samme kriterier for hvilke avgifter det skal
justeres for og tar hensyn til endringer i merverdiavgift og andre mengdeavgifter
knyttet direkte til produktet. En viktig forskjell mellom de to indeksseriene er
måten endringer i mengdeavgiftene blir justert for. Mens HKPI-CT justeres for
nominelle endringer i mengdeavgifter, dvs. at det korrigeres for hele
kroneendringen i avgiftene, justeres KPI-JA for reelle endringer i mengdeavgifter,
dvs. at avgiftene justeres i takt med prisveksten.
Notatet sammenligner HKPI og HKPI-CT for varegrupper som er berørt av
mengdeavgifter, for å kunne forklare effekten av nominelle avgiftsendringer. Det er
en del varegrupper som også berøres av prosentavgift (merverdiavgift), men i de
siste årene har det ikke vært endringer i disse avgiftene. Til slutt analyserer vi
effekten av å justere for avgiftsendringer slik det gjøres i HKPI-CT versus KPI-JA.
Slik justeringen av avgiftsendringer blir gjennomført i HKPI-CT, oppstår det en
inkonsistens i behandlingen av prosent- og mengdeavgiftene. I HKPI-CT blir
mengdeavgiftene justert ved å trekke ut alle nominelle avgiftsendringer, mens en
prosentvis avgift per definisjon blir inflasjonsjustert. I prosessen med utvikling av
HKPI-CT i Eurostat ble dette påpekt av Norge, men forordningen (nr. 119/2013)
ble likevel vedtatt. I KPI-JA foretar man en justering av mengdeavgiftene i takt
med den generelle prisveksten, slik at det blir mer samsvar mellom behandlingen
av prosentvise avgifter og mengdeavgifter. KPI-JA måler dermed prisutviklingen
justert for avgiftsendringer som avviker fra den generelle prisveksten. Hvis både
mengdeavgiftene og prosentavgiftene bare økes med den generelle prisveksten, så
vil HKPI-CT likevel avvike fra HKPI- altså antyde en avgiftsøkning. I dette
tilfellet vil derimot KPI og KPI-JA være tilnærmet like, som betyr at det ikke har
vært noe reell avgiftsendring. SSB vil beholde KPI-JA som den sentrale
indikatoren for utvikling i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer, selv om
man er pålagt også å rapportere HKPI-CT til Eurostat. Det er viktig at brukerne er
klar over den viktige forskjellen mellom disse to indeksene