Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Cash-on-hand and the duration of job search : quasi-experimental evidence from Norway
Get PDFFirst published: 23 May 2014We identify the causal effect of lump-sum severance payments on non-employment duration in Norway by exploiting a discontinuity in eligibility at age 50. We find that a payment worth 1.2 months’ earnings
at the median lowers the fraction re-employed after a year by about eight percentage points. This is what we would expect if liquidity constraints force unemployed workers to accept a job offer earlier than would be optimal. As further support for the liquidity story, we use data on wealth before unemployment to show that the effect of non-employment duration occurs for the non-wealthy only.
Keywords: Unemployment, Optimal Unemployment Insurance, Liquidity Constraints, Severance Pay, Regression Discontinuity Design.acceptedVersio
Hos mor, hos far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg
Get PDFRapporten presenterer tabeller om individuelle endringer i barns bosted eller boordning når foreldrene bor hver for seg, om foreldrene har endret barnets boordning siden de selv skilte lag og hva slags endringer de i så fall har gjennomført.
Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en utvalgsundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Gjennom undersøkelsen ble det
samlet inn opplysninger om alle barna i foreldrerelasjonen. Tabellene i denne
rapporten bygger på opplysninger om det yngste barnet.
Det er ikke den geografiske dimensjonen ved eventuelle endringer i bo-ordning
som beskrives, men endringer i den faktiske/juridiske tilknytningen mellom barnet
og foreldrene. Det skilles mellom tre bo-ordninger. Barnet kan bo fast hos mor, bo
fast hos far eller ha delt bosted. I det siste tilfellet bor barnet omtrent like mye hos
far som hos mor, og foreldrene deler den daglige omsorgen for barnet.
Blant foreldre som ikke (lenger) bodde sammen i 2012, bodde barna fast hos mor i
66 prosent av tilfellene, hos far i 8 prosent, og i 25 prosent av tilfellene praktiserte
foreldrene en ordning med delt bosted for barnet. Hvis foreldrene tidligere hadde
valgt å la barnet bo fast hos mor, bodde det fortsatt hos mor på intervjutidspunktet i
92 prosent av tilfellene. Blant dem som tidligere hadde valgt delt bosted for barnet,
var det noe færre, 83 prosent, som fortsatt hadde delt bosted på intervjutidspunktet,
og blant dem som tidligere valgte å la barnet bo fast hos far, bodde barnet fortsatt
hos far på intervjutidspunktet i 71 prosent av tilfellene. Det å bo fast hos mor ser
altså ut til å være den mest stabile bo-ordningen.
Mens 78 prosent av de ikke yrkesaktive fedrene rapporterte at de hadde hatt en boordning hvor barnet bodde fast hos mor hele tiden siden bruddet, gjaldt dette 55
prosent av de yrkesaktive fedrene. Det var mindre forskjell etter hvorvidt mor var
yrkesaktiv eller ikke. Mens 72 prosent av de ikke yrkesaktive mødrene rapporterte
at de hadde hatt barnet boende fast hos seg helt siden bruddet, gjaldt dette 67
prosent av de yrkesaktive mødrene.
Blant de yrkesaktive mødrene er det en klar tendens til at andelen som svarer at
barnet har bodd fast hos mor hele tiden er høyere jo færre timer mor arbeider, og at
andelen som svarer at barnet har hatt delt bosted hele tiden er lavere jo færre timer
mor arbeider. Blant mødre som i 2012 jobbet deltid, var andelen hvor barnet bodde
fast hos mor hele tiden, 75 prosent, blant dem som jobbet tilnærmet heltid (31-40
timer per uke) 67 prosent og blant dem som arbeidet mer enn full tid (41 timer eller
mer) 58 prosent. Andelen av mødrene som hadde delt bosted for barnet hele tiden,
var 13 prosent blant dem som arbeidet deltid, 21 prosent blant dem som arbeidet
tilnærmet full tid og 26 prosent blant dem som arbeidet mer enn full tid. I den siste
gruppen (41 timer eller mer) var det relativt mange mødre som rapporterte at de
hadde endret bo-ordning for barnet fra at det bodde fast hos mor til at det hadde
delt bosted (5 prosent av alle), mens omtrent like mange (4 prosent) rapporterte om
endring motsatt veg, fra delt bosted til å bo fast hos mor.
Konflikter mellom foreldrene kan gjøre det vanskeligere å opprettholde en ordning
med delt bosted for barnet. Blant foreldre som tidligere hadde delt bosted og ”i stor
grad” eller ”til en viss grad” opplevde at de hadde konflikter med den tidligere
partneren, var det noe færre som på intervjutidspunktet fortsatt hadde delt bosted,
enn blant dem som ”i liten grad” opplevde konflikt og blant dem som ”ikke i det
hele tatt” opplevde noen konflikt, 76 mot henholdsvis 84 og 85 prosent. I de fleste
tilfellene var delt bosted erstattet med en ordning hvor barnet bodde fast hos mor.
Blant foreldre hvor barnet tidligere hadde delt bosted, var andelen som ikke hadde
endret bo-ordningen, noe høyere blant fedre og mødre som (fortsatt) var enslige på
intervjutidspunktet, enn blant dem som da bodde sammen med (ny) partner,
henholdsvis 87 og 80 prosent for fedrenes vedkommende og 83 og 75 prosent for
mødrene. I de fleste tilfellene var ordningen med delt bosted for barnet erstattet
med en ordning hvor barnet bodde fast hos mor. Delt bosted for barnet ser ut til å
være en mer stabil bo-ordning når foreldrene lever som enslige enn når de flytter
sammen med en ny partner
Calculating the real return of the Norwegian Government Pension Fund Global by alternative measures of the deflator
Get PDFAccording to the present guidelines for fiscal policy, the use of oil revenues in the Norwegian economy should over time equal the expected real return on the Government Pension Fund Global (GPFG). An important question is therefore how to measure the real return, taking into account that the aim of the investment strategy of the GPFG is to maximise the purchasing power with respect to future Norwegian imports. In this paper, we present estimates of average annual real return of the GPFG over the sample period running from 1998 to 2012 based on alternative measures of the deflator. We find that the choices of international price measure, weighting scheme and method of aggregation generally are of major importance for the measure of the deflator, and thereby for the estimate of the real return. Two major factors providing low estimates of inflation and, thus, high real return, are GPFG weights dominated by western, low inflation countries, and export prices growing relatively slow, possibly due to strong international competition. Applying a method of aggregation tailored to also capture the deflationary effects of Norwegian imports increasingly originating from low cost countries (known as the China effect), reduces the estimate of inflation by close to one percentage point. We present estimates of average annual real return of the GPFG ranging from 2.3 to 3.3 per cent, and up to 4.5 per cent including the China effect. The present practice of calculating the deflator, based on CPI inflation in the countries the GPFG invests in, delivers an estimate of average annual real return of 3.1 per cent, which is close to the middle of this range.Norwegian Ministry of FinancepublishedVersio
Pick a number. Mapping recidivism measures and their consequences
Get PDFRecidivism studies differ with respect to samples, definitions and follow-up periods. While it is recognized that such differences hamper comparability, there is little systematic knowledge about how recidivism figures are affected. We explore how deliberate changes in the following three parameters affect the reported recidivism levels: 1) sample definition, 2) measure of recidivism, and 3) length of follow up. We use administrative records from Norway which allow using total offender populations and combining information from several sources. Our results show that the proportion of reoffenders varies from 9 to 53 percent, depending on how, among whom and for how long recidivism is measured.publishedVersio
Produksjonsindeksen for industrien: Kvalitetsutredning 2013
Get PDFVåren 2013 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom seksjon for
nasjonalregnskap og seksjon for industri og FoU statistikk for å utrede kvaliteten
på produksjonsindeksen for olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning (PII).
Utredningen er et ledd i en pågående kvalitetssikring av input til kvartalsvis og
endelig årlig nasjonalregnskap (hhv. KNR og NR). PII er en viktig
konjunkturindikator og brukes til å lage tall for industrien i KNR. Bakgrunnen for å
sette fokus på PII var en observert inkonsistens mellom foreløpige og endelige
årstall for industrien i nasjonalregnskapet, hvor PII er input på kvartalsbasis (og
hvor sum fire kvartal er foreløpige årstall) og strukturstatistikk fra seksjon for
industri og FoU er input i endelige årstall. Det er flere kilder til avvik mellom
foreløpige og endelige tall, blant annet prisstatistikk og deflateringsmetode i
nasjonalregnskapet, og disse vil bli utredet i egne prosjekt.
Mandatet pekte på viktige utfordringer knyttet til å fange opp
konjunkturutviklingen i en stadig mer globalisert verden. Utredningen har avdekket
et behov for økt fokus på nettopp dette, et behov for økt fokus på konsistenssjekk
av PII og årlig strukturstatistikk, samt enkelte utfordringer knyttet til det
eksisterende beregningsopplegget.
Rapporten dokumenterer det nåværende beregningsopplegget for PII og hvordan
PII brukes i KNR, og gjennomgår temaene globalisering av produksjonsprosessen,
sammensetning av vare- og tjenesteproduksjon og produktivitetskorrigering av
beregninger basert på timeverksopplysninger
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2013
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen SSB har estimert til å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene, først for eneboliger, deretter for småhus og leiligheter, fordelt på regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 74 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype.publishedVersio
KOSTRA-rapportering 2014. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2014» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som var gyldige for regnskapsåret 2014. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til regnskapsrapporten før innsending er listet opp i kapitlet "Kontroller av regnskapsrapporten". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke regnskapsrapporten bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den kan sendes inn til SSB.
Informasjon om rapporteringen legges ut i innrapporteringsportalen på KOSTRA sine hjemmesider: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/. Følg linken ”Innrapportering til KOSTRA” på hjemmesiden eller følg direkte link til innrapporteringssidene: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostrainnrapp
I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder, tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av regnskapsrapporten. KOSTRA-support kan nås via telefon og epost. Vi oppfordrer til bruk av e-post.
E-postadresse: [email protected].
Telefonnummer: 62 88 51 70
Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene:
01.11. – 30.11. 2014 (for testrapportering) og 02.01. - 15.04. 2015 (for ordinær rapportering). Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00
Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i regnskapsrapporteringen henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer) legges ut på nettet 1. november sammen med øvrig informasjon vedrørende KOSTRA-rapporteringen i skjemaportalen på http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ og kan også nås fra linken ”Innrapportering til KOSTRA”. Den utgaven som legges ut 1. november er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2014.
Det skjer stadige endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste per 31.12.2014 er det nødvendig å legge ut en ny versjon av denne oversikten. Den nye versjonen vil være tilgjengelig i midten av januar 2015, og det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.publishedVersio
KOSTRA. Arbeidsgrupperapporter 2014
Get PDFDette notatet omfatter rapporter for 2014 fra KOSTRAs arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og veldikehold av rapporteringsinnholdet. Representantene i arbeidsgruppene er fra Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle fagdepartementer, Kommunenes Sentralforbund og ev. andre brukere.
Rapportene vil bli gjenstand for behandling høsten 2014.publishedVersio
Om den norske politikken for reduksjon av utslipp av NOx
Get PDFEttersom Norge ikke klarte å innfri forpliktelsene i Gøteborg-protokollen er det grunn til å
sette søkelys på den norske NOX-politikken. NOX-fondet står her sentralt. Fondet har bidratt til
betydelige utslippsreduksjoner, men fondsløsningen er ikke kostnadseffektiv. Sammenlignet
med en avgiftsløsning er en fondsløsningen også kostbar for staten, særlig fordi ordningen er
designet slik at olje- og gassindustrien betaler en vesentlig høyere medlemsavgift enn de øvrige
næringene. Det har gitt rom for en form for skattearbitrasje med et betydelig provenytap for
staten. Tar man i betraktning at en ren avgift kanskje ikke er politisk mulig, kan man dog se på
en fondsløsning som et hensiktsmessig virkemiddel. En fondsløsning kan imidlertid utformes
slik at den gir lavere provenytap og rensekostnader enn det dagens ordning medfører.publishedVersio
The entrepreneurial earnings puzzle. Evidence from matched person-firm data
Get PDFEmpirical studies show that the pecuniary returns to an individual's decision to switch from wage employment to entrepreneurship are low. We reconsider the pecuniary gains from this transition using a unified and flexible approach based on a mixed model with heterogeneous returns to entrepreneurship. Addressing the issue of self-selection, we analyze to what extent earlier findings are obscured by mixing individuals who become entrepreneurs without interesting wage alternatives with those who do have a realistic alternative opportunity. Our data set covers the whole Norwegian population of individuals matched to the entire population of firms established in the period 2002-- 2011, and includes extensive income and ownership share measures. The results indicate that the average return to entrepreneurship is significantly negative for individuals entering entrepreneurship through self-employment. Entrepreneurs who establish firms by injecting the minimum (or close to minimum) required amount of equity in an incorporated firm at start-up, have a significantly positive, but low return to entrepreneurship on average. Finally, persons who become entrepreneurs by establishing firms that are at least twice as large as the minimum requirement, increase their earnings by 10 percent on average by becoming entrepreneurs. We identify a significant positive selection by absolute advantage with regard to the choice of becoming an incorporated entrepreneur, but not with regard to self-employment.Norwegian Research Council through the program MER Entreprenørskap, grant no 201340publishedVersio