Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
System for beregning av nasjonale tall i KOSTRA del IV
Get PDFRapporten dokumenterer arbeidet SSB har gjort med å videreutvikle løsningen for
beregning av nasjonale tall i KOSTRA. Ved siden av de publiserte kommune- og
gjennomsnittstall hadde brukerne av KOSTRA-data lenge etterlyst estimater på
både nasjonalt og regionalt nivå. Dette gjelder især ved publiseringen 15. mars, da
det pga manglende innsending fra mange kommuner kan være vanskelig å danne
seg et bilde av hva det sannsynlige ”sluttresultatet” blir.
Arbeidet resulterte i publisering av et stort antall estimerte landstall 15. mars 2011.
Før publiseringen 15. juni samme år var en del metodiske vansker blitt løst slik at
enda flere estimater kunne frigis. Ved publiseringen 15. mars 2012 var det bare et
lite mindretall av KOSTRA-indikatorene som ikke hadde fått estimerte landstall.
Estimatene var også beregnet tilbake til og med regnskapsåret 2008. I
publiseringen 15. juni 2012 ble estimater for aggregerte grunnlagstall for
fylkesgrupper publisert for fylkeskommuner, mens kommunene hadde fått
tilsvarende estimater for aggregerte grunnlagstall for kommunegrupper og fylker.
Også disse ble beregnet bakover til og med regnskapsåret 2008. Prosjektet hadde i
tillegg klart å få tilpasset løsningen for beregning av egne gjennomsnitt slik at den
kan benyttes på alle estimerte tall, bortsett fra sensitive tall og data som lastes inn
ferdig estimert. 2013-publiseringen inneholdt ingen nye nyvinninger teknisk sett.
Tilgangen på it-ressurser ble skåret betraktelig ned, og hovedfokus har vært på å
sjekke ut om bruken av rate med konstantledd ville ha gitt bedre estimater i
marspubliseringen enn rate som forhåndsvalgt estimeringsmodell.
I rapportens kapittel 1 beskrives formålet med og avgrensningen av prosjektet,
mens kapittel 2 definerer noen sentrale begreper som er brukt i rapporten.
Kapittel 3 gir en kort oversikt over de estimeringsmodeller og metoder som er gjort
tilgjengelig samt en oversikt over hvilke som faktisk blir benyttet.
Kapittel 4 oppsummerer erfaringene fra bistandsrunden hos de statistikkansvarlige
på de gjenstående statistikkområdene, samt sammenligningen av datakvalitet ved
bruk av metodene rate og rate med konstantledd på statistikkområdene kommune helse, kultur, bolig, samferdsel og kommuneregnskap. Her beskrives også
alternative løsninger til håndtering av skillet mellom null, blank og ennå ikke
innsendte data, i prioritert rekkefølge, samt håndtering av estimering bakover for
2007-2001. Utvikling av løsning for usikkerhetsmål er utsatt inntil videre.
I kapittel 5 anbefaler prosjektgruppa at arbeidet med kvalitetssikring fortsetter i
form av et arbeidsutvalg, og at ferdigstillelse av systemet for estimering hviler ett
år
Enslige mindreårige flyktninger, 2011. Arbeid, utdanning og inntekt
Get PDFEnslige mindreårige flyktninger er personer under 18 år, uten medfølgende
foreldre, som har søkt asyl og som siden har fått opphold i Norge på dette
grunnlaget. Denne rapporten tar for seg perioden 1996-2011. Av de rundt 11 400
som har søkt asyl som enslige mindreårige i denne perioden, har i overkant av
5 000 blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger.
Flest fra Asia og flest gutter
Nær to av tre av de enslige mindreårige flyktningene har bakgrunn fra Asia, mens
nær en av tre har bakgrunn fra Afrika. Hele 90 prosent har bakgrunn fra
Afghanistan, Somalia, Irak, Sri Lanka, Etiopia eller Eritrea. Åtte av ti er gutter,
med en noe likere kjønnsfordeling blant de fra Afrika.
Nesten én av fire bor i Oslo
Mange av de enslige mindreårige flyktningene har flyttet til Oslo etter hvert. Ved
inngang til 2012 bor 22 prosent i Oslo, mens kun ni prosent ble opprinnelig bosatt
der. Omtrent en tredjedel av alle enslige mindreårige flyktninger har flyttet fra sin
opprinnelige bosettingskommune.
Aktivitetsnivået varierer med alder, botid, landbakgrunn og kjønn
71 prosent av de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger i aldersgruppen 18-29 år var aktive (dvs. i arbeid, utdanning eller i introduksjonsprogrammet) ved utgangen av 2011, noe som er en god del lavere enn i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (86 prosent). Aktivitetsnivået, og særlig
sysselsettingen, øker med alder og botid. De enslige mindreårige flyktningene fra
Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Etiopia har en høyere andel aktive enn de fra
Somalia og Irak. Blant de aktive fra Irak er likevel en stor andel sysselsatt
sammenlignet med de andre landene.
For mennene ser vi at andel sysselsatte øker med botid, mens kvinnene i større grad
tar utdanning, også i kombinasjon med jobb. De enslige mindreårige kvinnene i
alderen 18-29 år er få i antall, men sammenlignet med kvinner i befolkningen og
blant de andre mindreårige flyktningene, skiller de seg ut med en betydelig høyere
andel som mottar kontantstøtte eller ytelse som enslig forsørger.
Blant de andre mindreårige flyktningene er en høyere andel under
utdanning
I rapporten sammenlignes de som har blitt bosatt som enslige mindreårige
flyktninger med de som kom som mindreårige flyktninger med foreldre i samme
periode (kalt «andre mindreårige flyktninger»). I snitt var denne gruppen yngre ved
ankomst til Norge og har dermed i snitt lenger botid. Andelen aktive blant de andre
mindreårige flyktningene er lavere enn i befolkningen, men noe høyere enn blant
de enslige mindreårige flyktningene. Forskjellen mellom de enslige mindreårige
flyktningene og de andre mindreårige flyktningene er i hovedsak at de andre
mindreårige flyktningene i større grad er under utdanning.
Lavere inntektsnivå og lavere andel yrkesinntekt enn befolkningen
generelt
Yrkesinntekten til de enslige mindreårige flyktningene i aldersgruppen 18-29 år
utgjør 60 prosent av samlet inntekt, noe som er en mye lavere andel enn hva vi
finner i befolkningen generelt i samme aldersgruppe (80 prosent). De som har blitt
bosatt som enslige mindreårige flyktninger har en stor andel av sine inntekter fra
overføringer. For denne gruppen er overføringene hovedsakelig introduksjonsstønad, sosialhjelp og ytelser fra folketrygden. Andel yrkesinntekt av samlet inntekt
øker med botid, i tråd med at sysselsettingen øker. Inntektsnivået for de enslige
mindreårige flyktningene er mye lavere enn gjennomsnittlig inntekt i befolkningen
generelt, og vi finner en høyere andel med vedvarende lavinntekt blant enslige
mindreårige flyktninger, enn i befolkningen generelt
Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn
Get PDFStatistisk sentralbyrå sin offisielle statistikk om innvandrere og norskfødte med
innvandrerforeldre gir en oversikt over de demografiske kjennemerkene for to
grupper: personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, av SSB definert som innvandrere, og personer født i Norge av
to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, av SSB definert
som norskfødte med innvandrerforeldre. Men disse to gruppene er bare to av
tretti små og større grupper som SSB kan plassere hele den norske befolkningen i,
med utgangspunkt i informasjon om eget, foreldrenes og besteforeldrenes fødeland.
Disse tretti gruppene kaller vi grunnkoder. To av disse gruppene/grunnkodene
tilhører den ordinære statistikken over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre mens de andre 28 grunnkodene har sjeldent blitt anvendt i statistikken og
analyser. De slås ofte sammen under betegnelsen ”den øvrige befolkningen”.
Innvandringen har i mange år vært den viktigste komponenten i folketilveksten i
Norge. Det er viktig i seg selv å kunne forstå den demografiske dynamikken, også
med tanke på befolkningsframskrivingene. Det vil være viktig å gi en beskrivelse
av størrelsen og sammensetningen av de ulike gruppene og hvordan de har vokst til
nå. Deretter kan det foretas en faglig vurdering av om det er på tide å analysere
disse gruppene videre, for eksempel i forhold til levekår, deltakelse i utdanning og
arbeidsmarked.
Per 1. januar 2013 var Norge hjem for mennesker som gjennom eget, foreldrenes
eller besteforeldrenes fødeland hadde bakgrunn fra hele 223 land og selvstyrte
områder.
Av alle bosatte i Norge som teller 5 051 000 personer har 77 prosent ingen innslag
av utenlandsk bakgrunn i tre generasjoner. I underkant av 3 prosent har et innslag
av utenlandsk bakgrunn kun gjennom sine besteforeldre. 7 prosent av
folkemengden i landet har et innslag av utenlandsk bakgrunn først og fremst
gjennom minst én av sine foreldre. 13 prosent av den norske befolkningen er født i
utlandet
Låg inntekt og tannhelse
Get PDFDet er vist ein relativt klar samanheng mellom inntektsnivå, tannhelsetilstand og
bruk av tannlegetenester i den norske befolkninga (Ekornrud og Jensen 2010b,
2013). Blant dei som er 21 år og eldre er det til dømes slik at låg inntekt etter EUdefinisjonen er ein av faktorane som aukar sannsynet for å ha dårleg eigenvurdert
tannhelse og reduserer sannsynet for å ha god tannstatus. Det er vidare funne at låg
inntekt aukar sannsynet for å bryte med helsemyndigheitene og fagfolka sine
anbefalingar om kor ofte vaksne bør gå til tannlege, samstundes som låg inntekt
aukar sannsynet for ikkje å gå til tannlege ved behov. Det finst likevel fleire mål
for låg inntekt som kan nyttast til å kaste lys over det som gjerne blir kalla
låginntektsgrupper, og det er grunn til å tru at låginntektsgrupper er heterogene ved
at dei inkluderer folk som har låg inntekt av ulike grunner, til dømes medisinske.
Det er i alt fire føremål med rapporten. For det første freistar rapporten å beskrive
kva som kjenneteiknar dei som utgjer låginntektsgruppene, for det andre blir fleire av
funna frå skildringa av låginntektsgruppene analysert og drøfta nærmare, for det
tredje blir ulike tilnærmingar til låg inntekt presentert og diskutert, og for det fjerde
er det eit mål å drøfte vidare arbeid. Til føremåla er det knytt nokre spesifikke
problemstillingar. Bakgrunn, føremål og problemstillingar blir presentert i kapittel 1.
Det er fleire datakjelder og metodar som er tekne i bruk for å oppfylle føremåla og
kaste lys over problemstillingane. Når det gjeld datakjelder er både utvalsundersøkingar og administrative register tekne i bruk, og det er grunn til å trekkje fram
levekårundersøkinga om helse, omsorg og sosial kontakt frå 2008 og 2012 spesielt.
Når det gjeld metodar er det grunn til å nemne litteraturgjennomgang og bruk av
kvantitativ analyse. Datakjelder, avgrensingar og metodar er behandla i kapittel 2.
Det er nokre forskjellar mellom dei ulikt definerte låginntektsgruppene og mellom
personar med låg inntekt og andre grupper i samfunnet langs fleire dimensjonar.
Det gjeld både med omsyn til tannhelsetilstand og bruk av tannlegetenester,
helsetilstand og bruk av (andre) helsetenester og sosial kontakt. Det er liten tvil om
at dei tre låginntektsgruppene som er definert og nytta i rapporten i all hovudsak
kjem dårlegare ut i samanlikningar med andre grupper i samfunnet, men òg at
låginntektsgruppene er heterogene med store forskjellar. Kjenneteikn ved låginntektsgrupper blir diskutert i kapittel 3.
Det er fleire likskapar enn forskjellar mellom låginntektsgruppene som er definert
etter høvesvis EU-, OECD- og kvintildefinisjonen. Det gjeld med omsyn til demografiske kjenneteikn, sosioøkonomiske og regionale kjenneteikn og utvalde helse- og
levekårkjenneteikn. Analyseresultata tyder på at det å vere mann bidreg til å auke
sannsynet for å ha høg hushaldsinntekt, og at same sannsyn minskar med stigande
alder. Når det gjeld sosioøkonomiske og regionale kjenneteikn er både det å ha låg og
høg utdanning viktige faktorar for å forstå låg inntekt, men resultata tyder på at det å
ha høg utdanning er viktigast og at det reduserer sannsynet for låg inntekt. Resultat frå
analysar av låginntektsgrupper og andre grupper blir presentert i kapittel 4.
Det finst fleire ulike mål og definisjonar for låg inntekt. Her er tre ulike mål
diskutert og tekne i bruk i omtale og analyse: EU-definisjon, OECD-definisjon og
kvintildefinisjon. Dei ulike måla har fordelar og ulemper med omsyn til kva for
personar dei inkluderer og kor mykje vekt personar i hushaldet skal ha. For
samanlikningar internasjonalt og for nasjonale oversiktar er det grunn til å tru at
alle dei tre måla som er nytta i rapporten har verdi. Omgrep om låg inntekt og
tilnærmingar i studie av låg inntekt blir kasta lys over i kapittel 5.
Det er to datakjelder som er aktuelle å nytte for å styrke faktagrunnlag på tannhelseområdet. Det er KUHR-databasen som blir forvalta av Helseøkonomiforvaltninga i Noreg (HELFO) og Tandhälsoregistret i Sverige som blir forvalta av
Socialstyrelsen. Begge kjeldene inneheld informasjon om refusjonar, og sistnemnde har dessutan opplysningar om tannhelsa i befolkninga. Oversikt over nokre
unytta kjelder til informasjon blir gitt i kapittel 6
Jordbruk og miljø. Tilstand og utvikling 2013
Get PDFPå oppdrag frå Statens landbrukforvaltning skal Statistisk sentralbyrå:
Lage ei årleg papirutgåve av rapporten ”Jordbruk og miljø”
Publisere rapporten ”Jordbruk og miljø” på ssb.no:
http://www.ssb.no/emner/10/04/
Vedlikehalde ein database som beredskap for modellberekningar av
miljøeffektar
Rapporten Jordbruk og miljø gir statistikk som kaster lys over status og utvikling i
høve til miljømåla for jordbruksnæringa. Framstillinga er inndelt etter ulike tema,
mellom anna basisinformasjon om jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk,
gjødsling, plantevern, tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav samt utslepp til
luft. Det geografiske dekningsområdet er heile landet. Statistikken bygger på eit
bredt utval av datakjelder både i og utanfor SSB.
Jordbruksareal og jordbruksbedrifter
Frå 1999 til 2012 er jordbruksarealet i drift redusert med 4,4 prosent til 9,93
millionar dekar. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 8 prosent til 8,16
millionar dekar, medan areal med innmarksbeite har auka med 29 prosent til 1,56
millionar dekar. Frå 1999 til 2012 er talet på jordbruksbedrifter redusert med 37
prosent. Totalt var det 44 800 aktive jordbruksbedrifter i 2012.
Omdisponering av dyrka jord
Frå 2002 til 2012 er omdisponert areal av dyrka jord blitt meir enn halvert, frå
14 200 til 6 600 dekar.
Økologisk jordbruk
Det økologisk godkjente jordbruksarealet i drift omfatta 502 000 dekar i 2012 og
utgjorde 5,1 prosent av alt jordbruksareal i drift. Talet på økologiske
jorbruksbedrifter var 2 600 og utgjorde 6 prosent av alle jordbruksbedrifter.
Gjødsel
Sum verdistoff i handelsgjødsel var i 2011/2012 om lag på same nivå som på
slutten av 1960-talet medan omsetnaden av nitrogen i handelsgjødsel var på same
nivå som på slutten av 1970-talet. Omsetnaden av fosfor i handelsgjødsel har sidan
rundt 1990 vore lågare enn omsetnaden på 1950-talet.
Plantevern
Risikoindikatorane som Mattilsynet har utvikla, viser at miljørisikoen ved bruk av
kjemiske plantevernmiddel gjekk ned med 7 prosentpoeng medan helserisikoen
auka med 3 prosentpoeng frå 2008 til 2011. Berekningane baserer seg på tal frå
utvalsteljingane for 2008 og 2011 om bruken av plantevernmiddel på friland i
jordbruket.
Tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav
EU sitt rammedirektiv for vatn har som mål at alle ferskvassførekomstar i Noreg
skal ha ein god økologisk tilstand innan 2021. Av dei definerte vassførekomstane i
Noreg, er 58 prosent i god eller særs god tilstand, medan 42 prosent har moderat
eller dårlegare tilstand.
Utslepp til luft frå jordbruket
I 2012 sto jordbruket for 73 prosent av totale utslepp av lystgass (N2O) i Noreg.
Utslepp av ammoniakk (NH3) frå jordbruk har dei seinaste åra utgjort like over 90
prosent av dei totale utsleppa i landet
Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012. Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg
Get PDFProsjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Innvandrerandeler blant ansatte i virksomheter 2012
Get PDFMålet med rapporten er å beskrive hvordan innvandrerandelen blant de ansatte i
virksomhetene har utviklet seg over tid og hvordan den varierer etter næring,
sektor, virksomhetsstørrelse og fylke. For de minste virksomhetene vil endringer på
bare en ansatt innvandrer gi store utslag på innvandrerandelen. I rapporten
presenteres derfor i hovedsak bare tall for virksomheter med 10 eller flere ansatte.
Gjennomsnittlig innvandrerandel i virksomhetene var 9,6 prosent i 2012. Andelen
virksomheter uten noen innvandrere i arbeidsstokken har gått ned hvert år fra 2008
og var i 2012 på noe over 33 prosent. Da virksomhetene uten innvandrere i
hovedsak er å finne blant de minste virksomhetene i gruppen, var det imidlertid
bare om lag 16 prosent av de ansatte som arbeidet i slike virksomheter i 2012.
Siden andelen innvandrere i befolkningen har økt de senere årene er det ikke
overraskende at det også har blitt en høyere andel innvandrere blant de ansatte.
Videre varierer andelen innvandrere svært mye mellom ulike regioner. For å ta
høyde for økningen i antallet innvandrere over tid og for forskjeller mellom ulike
regioner, er det i rapporten laget et mål hvor man ser innvandrerandelene i
virksomhetene i forhold til innvandrerandelen i befolkningen. Denne indikatoren er
laget på grunnlag av andelen sysselsatte innvandrere i hver enkelt virksomhet og
innvandrerandelen i befolkningen der virksomheten ligger. Hvis for eksempel
andelen innvandrere i en virksomhet er like stor som andelen innvandrere i
befolkningen der denne virksomheten ligger, blir indikatoren for akkurat denne ene
virksomheten lik 100. Har virksomheten en høyere andel innvandrere blant sine
ansatte enn det er innvandrere i befolkningen der virksomheten ligger blir
indikatoren for virksomheten høyere enn 100. Tilsvarende vil tallet være lavere enn
100 dersom virksomheten har en lavere innvandrerandel enn i befolkningen.
Virksomhetene grupperes så etter egenskaper som næring, sektor og fylke.
Indikatorene i rapporten viser dermed gjennomsnittet av innvandrerrepresentasjon i
virksomhetene i hver enkelt gruppe. Hvis indikatoren for virksomhetene i en
næring er 100 betyr det at virksomhetene i denne næringen i gjennomsnitt har en
like stor andel innvandrere blant sine ansatte som det er i befolkningen i regionene
hvor hver enkelt av de aktuelle virksomhetene ligger. En indikator over 100 betyr
at virksomhetene i næringen i gjennomsnitt har høyere innvandrerandel enn
innvandrerandelen blant bosatte i regionene der de ligger. Tilsvarende betyr en
indikator under 100 at virksomhetene i næringen i gjennomsnitt har lavere
innvandrerandel enn innvandrerandelen blant bosatte i regionene der de ligger.
Med et slikt mål på representasjon av innvandrere i virksomhetene, finner vi at
indikatoren for landet som helhet har økt fra 95 i 2011 til 96 i 2012. I 2008 var
tallet 90. Deler vi innvandrerne inn i to hovedgrupper etter landbakgrunn finner vi
at indikatoren i 2012 var 108 for innvandrere med bakgrunn fra EU, USA etc.1
,
mens det for de med bakgrunn fra Asia, Afrika etc.2
var 87. For innvandrere fra
EU, USA etc. har det vært en årlig økning fra 2008, mens tallet har vært stabilt for
innvandrere fra Asia, Afrika etc.. Sammenligner vi fylkene finner vi at
innvandrerrepresentasjonen i 2012 i gjennomsnitt var høyest for virksomhetene i
Møre og Romsdal (110), Sogn og Fjordane (108) og Nordland (106), men også
andre fylker hadde en indikator på 100 eller høyere. Virksomhetene i Østfold (86)
og Vest-Agder (86) hadde lavest innvandrerrepresentasjon i 2012.
Ser vi på kommunene Oslo, Bergen og Trondheim har virksomhetene i Oslo klart
høyest andel innvandrere blant de ansatte, men det skyldes at så mange innvandrere
bor i Oslo. Om vi ser andelen innvandrere blant de ansatte i forhold til innvandrerandelen i befolkningen i hver region finner vi at indikatoren for Bergen (101) er
høyere enn for Oslo (91)
Status Analysis on Civil Registration and Vital Statistics (CRVS)
Get PDFThe Civil Registration and Vital Statistics (CRVS) agenda has a wide scope. It covers the registration of vital events, like births, marriages and deaths, and the use of this to produce statistics. The registration often has immediate benefits for the persons who are registered, by giving them an identity and the right to public services. It is also useful for the government as a basis for evidence-based policy and planning and, when sufficiently good, CRVS is a means to keeping track of inhabitants, such as potential tax payers.
Registration of vital events provides a powerful source for producing statistics, as the collected data can give more detailed evidence on sub-national areas than it is possible to obtain from sample surveys, and more frequently than population censuses can do. This is crucial for national policy-making, like identifying the needs for investments in infrastructure, setting priorities in the education and health sectors, and for ownership of land.
The registration and use of vital events may be conducted at different levels of complexity and with increasing levels of ambition, resource use and benefits to government and individuals. Additional levels of complexity include registration of non-traditional vital events (marriages, internal and external migration), computerizing the CR data in a data base, introducing personal identification numbers, and establishing a comprehensive population register. Even the most advanced solutions have become more feasible with the development of modern technology such as computers, smart mobile phones and internet.
Developing CRVS requires cooperation of a wide range of stakeholders. To achieve this, it is necessary to have the political will to establish a uniform system. Furthermore, practical challenges such as to increase the coverage, digitise the registers and link the systems, have to be addressed. The full value of CRVS first becomes apparent when registers are used for public administration and contribute to planning.
Countries have different motives for engaging in CRVS, such as security concerns, increasing tax revenue, modernise banking, improving public services to the residents (health, education, pensions, etc.), and strengthening human rights by providing birth certificates to everybody with name, date of birth, citizenship, etc. Thus, CRVS may serve many purposes and is often seen as an important part in building a modern society.
The point of entry of this document is to learn from what has already been done in many countries in the world, including Norway, Albania, Kazakhstan and Mozambique, and to present and discuss good practices to facilitate the process for countries embarking on a CRVS development process. The population of a country needs to know how to register vital events and appreciate the benefits from doing it.
It is essential that CRVS systems respect data confidentiality and human rights and that legislation is developed to avoid misuse of data on individuals and groups.
The report also describes the specific role that potentially can be played by national statistical offices in CRVS development, both in building and maintaining registers as well as producing and disseminating data from the system.
The document ends by suggesting how Statistics Norway can contribute to the development of CRVS internationally and in individual countries. The core of this is to build on practical experiences from the development of CRVS in Norway and other countries, to create a basis for sustainable practices in developing countries.publishedVersio
The Norwegian Emission Inventory 2014. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants
Get PDFThe Norwegian emission inventory is a joint undertaking between the Norwegian Environment Agency and Statistics Norway. Statistics Norway is responsible for the collection and development of activity data, and emission figures are derived from models operated by Statistics Norway. The Norwegian Environment Agency is responsible for the emission factors, for providing data from specific industries and sources and for considering the quality, and assuring necessary updating, of emission models like, e.g., the road traffic model and calculation of methane emissions from landfills. Emission data are used for a range of national applications and for international reporting. The Norwegian Environment Agency is responsible for the Norwegian reporting to United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and to United Nations Economic Commission Europe (UN-ECE). The Norwegian Environment annually publishes reports prepared as a part of these reportings: National Inventory Report (NIR) for UNFCCC and Informative Inventory Report (IIR) for UN-ECE (Norwegian Environment Agency 2014b and 2014a).
This report documents the methodologies used in the Norwegian emission inventory of greenhouse gases (GHG), acidifying pollutants, heavy metals (HM) and persistent organic pollutants (POPs). The documentation will also serve as a part of the National Inventory Report submitted by Norway to the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), and as documentation of the reported emissions to UNECE for the pollutants restricted by CLRTAP (Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution). LULUCF (land use, land-use change and forestry) is not considered in this report, see the National Inventory Report (Norwegian Environment Agency 2014b) for documentation on this topic.
This report is the latest annually updated version. The most important changes since last year’s documentation are:
- Emissions of N2O and NH3 from use of sewage sludge applied on parks and green spaces, cover on landfills, used as fertiliser and other use have been included for all years since 1990 - Emissions of NMVOC and particles from handling of coal at Spitsbergen are included for the first time - The method for calculating NOx emissions from diesel engines at offshore installations has been revised
Previous editions of this report included a detailed description of recalculations in the most recent emission figures. These recalculation descriptions can now only be found in the Informative Inventory Report (Norwegian Environment Agency 2014a) and the National Inventory Report (Norwegian Environment Agency 2014b).
The Norwegian Emission Inventory 2014; Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants is available at http://www.ssb.no.
From 1 July 2013, the Climate and Pollution Agency, which has cooperated with Statistics Norway in the preparation of the emission inventories, and the Directorate for Nature Management were merged into the Norwegian Environment Agency. The Climate and Pollution Agency was up to 2010 called The Norwegian Pollution Control Authority, abbreviated SFT. In this publication, the previous names and abbreviation are used in some contexts, mainly in connection with references to publications.publishedVersio
Education and cancer risk
Get PDFThere exists a strong educational gradient in cancer risk, which has been documented in a wide range of populations. Yet relatively little is known about the extent to which education is causally linked to cancer incidence and mortality. This paper exploits a large social experiment where an education reform expanded compulsory schooling during the 1960s n Norway. The reform led to a discontinuous increase in educational attainment, which we exploit to estimate the effect of the reform on various cancer outcomes. Our main finding is that education has little if any impact on cancer risk. This holds for all cancer sites together as well as the most common cancer sites in isolation, with two exceptions. The compulsory school reform lowered the risk of lung cancer for men, but increased the risk of colorectal cancer for women.Norwegian Research CouncilpublishedVersio