Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Inntektsvekst over livsløpet
Get PDFArbeidet med rapporten er blitt finansiert ved midler fra Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet
Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst
Get PDFDenne rapporten analyserer og tallfester konsekvensene av at veksten i norsk
økonomi frem til 2060 blir mindre ”materialistisk”, i den forstand at noe av
produktivitetsveksten i økonomien tas ut i form av kortere arbeidstid i stedet for
materielt forbruk. Konkret studeres konsekvensene for bl.a. forbruk og offentlige
finanser av en jevn nedgang i den gjennomsnittlige arbeidstiden for alle sysselsatte
med 0,5 prosent hvert år fra og med 2015 til og med 2058. Da har antall timer i en
fulltidsarbeidsdag falt fra 7,5 timer til 6 timer. Det er først og fremst to konsekvenser av denne sterkere prioriteringen av fritid som analyseres:
1. Hva vil dette koste i form av lavere privat forbruk per innbygger?
2. Hvor mye må den gjennomsnittlige skattebyrden øke hvis dagens
velferdsordninger skal videreføres uten å bryte handlingsregelen for bruk av
petroleumsinntektene?
Disse spørsmålene besvares ved en generell likevektsmodell for norsk økonomi
som tar hensyn til en rekke sammenhenger. Virkningene beregnes ved å
sammenligne realistiske vekstbaner for norsk økonomi som bygger på felles
forutsetninger med unntak av arbeidstid.
Hovedvekten er lagt på en sammenligning av vekstbaner som tar hensyn til
pensjonsreformen av 2011, som isolert sett vil øke arbeidstilbudet fremover i
forhold til dagens nivå. I vekstbanen med mindre materialistisk vekst kombineres
pensjonsreformens insentiver til å jobbe mer med at preferansene for fritid styrkes.
Denne banen sammenlignes med en vekstbane hvor preferansene for fritid ikke
endres i forhold til i dag. I 2060 vil sysselsettingen og privat forbruk per innbygger
være henholdsvis 21 prosent og 32 prosent lavere enn i en vekstbane uten arbeidstidsforkortelse. Selv med en så sterk arbeidstidsforkortelse vil det reelle private
forbruket per innbygger i 2060 likevel være nær det dobbelte av dagens nivå. Dette
skyldes i all hovedsak at arbeidsproduktiviteten er forutsatt å vokse med 2 prosent
per år i privat sektor og 0,5 prosent per år i offentlig sektor. Rapporten presenterer
også anslag fra andre analyser på hvordan pensjonsreformen alene vil bidra til å
øke sysselsettingen og forbruket fra dagens nivå. Selv om disse effektene isolert
sett er relativt sterke på lang sikt, er bidraget til veksten i forbruksmuligheter lite
sammenlignet med den akkumulerte effekten av nær 50 års produktivitetsvekst.
Selv uten arbeidstidsforkortelse må skattesatsene i 2060 være høyere enn i dag for
å kunne videreføre dagens offentlige velferdsordninger, herunder det nye pensjonssystemet, innenfor handlingsregelens ramme. Lavere arbeidsinnsats reduserer
nesten alle skattegrunnlagene utenom statens petroleumsinntekter. Når mindre
materialistisk vekst skal kombineres med videreføring av dagens velferdsstat, må
derfor den nødvendige økningen i skattesatser bli betydelig sterkere. Vi har ikke
tatt stilling til hvilke skattesatser som øker. Men vi har illustrert størrelsesordenen
på den nødvendige økningen ved åberegne hvordan den påvirker summen av
arbeidsgiveravgiften og personskattene på inntekt og formue. I 2010 utgjorde disse
skattene vel 37 prosent av summen av husholdningenes inntekter og arbeidsgiveravgiften. Uten arbeidstidsforkortelse er det rom for å senke denne andelen til ca. 30
prosent i årene 2016 – 2029 før suksessive skatteskjerpelser øker den til nær 40
prosent i 2060. Når arbeidstiden reduseres, øker denne andelen til 50 prosent
samme år
Landbruksteljing 2010
Get PDFLandbruksteljing 2010 blei gjennomført som ei fullteljing av Statistisk sentralbyrå,
Seksjon for primærnæringsstatistikk. Teljinga var organisert som eit eige prosjekt
ved seksjonen i perioden 2008-2012. Fullstendige teljingar har blitt gjennomført
om lag kvart tiande år sidan 1907.
Landbruksteljinga 2010 omfatta følgjande:
Ei kombinert skjema- og registerbasert teljing av 46 624 aktive jordbruksbedrifter inkludert hagebruk
Ei registerbasert teljing av 189 000 landbrukseigedomar, utan omsyn til om det
var jordbruksdrift eller ikkje på eigedomen
Teljinga skulle dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov. Noreg er
ifølgje EØS-avtala forplikta til å rapportere tal for jordbruksbedrifter til EUs
statistikkbyrå Eurostat. Rapporteringa blei gjennomført innan tidsfristen sett av
Eurostat. Felles krav til data, inklusive ei ny inndeling av jordbruksbedrifter etter
driftsform, betyr at det kan publiserast samanliknbar statistikk for alle EU- og
EØS-land. Tabellane i kapittel 9 inneheld slik statistikk.
I den skjemabaserte teljinga av aktive jordbruksbedrifter var det oppgåveplikt for
alle som dreiv minst 5 dekar jordbruksareal per 31. juli 2010. I tillegg var det
fastsett supplerande krav for å fange opp einingar med husdyrhald eller hagebruk
over visse omfang.
Den skjemabaserte datainnsamlinga omfatta tre ulike skjema:
Hovudskjema for alle opplysningspliktige jordbruksbedrifter
Hagebruksskjema for einingar med hagebruk over definerte minstegrenser
Tilleggsskjema om jordbruksareal og husdyr for einingar som ikkje søkte
produksjonstilskot i jordbruket
Av dei i alt 46 624 opplysningspliktige jordbruksbedriftene var det 3 036 som dreiv
hagebruk over dei definerte minstegrensene. Den viktigaste administrative datakjelda for jordbruksbedriftene var søknad om produksjonstilskot i jordbruket.
Tilskotsregisteret inneheld detaljerte opplysningar om bruken av jordbruksarealet
og tal dyr for dei ulike husdyrslaga. 855 einingar søkte ikkje produksjonstilskot og
måtte fylle ut tilleggsskjemaet.
Om lag 24 prosent av oppgåvegivarane nytta web-portalen Altinn ved innsending
av skjema.
For første gongen ble det publisert tal frå Meirverdiavgiftsregisteret for samla
omsetnad på jordbruksbedriftene.
Statistikken for landbrukseigedomar bygger på ein kombinasjon av data frå
Landbruksregisteret, Matrikkelen og digitale arealressurskart. Bruk av kartbaserte
verktøy (GIS) sto sentralt i to utviklingsprosjekt for landbrukseigedomane, eit
arealprosjekt og eit prosjekt om arrondering av jordbruksarealet.
Arealprosjektet ga tre viktige resultat: Ein korrigert og forbetra populasjon av
landbrukseigedomar, tal for eigedomane sitt totale areal og dette arealet delt inn i
23 ulike arealtypar og areal for 9 ulike typar næringsbygg.
Rapporten omfattar totalt 107 tabellar med resultat frå Landbruksteljing 2010.
Gjennomføring av landbruksteljinga er dokumentert i publikasjonen
Notater 2013/27 Landbrukstelling 2010. Dokumentasjon
Labor supply as a discrete choice among latent jobs. Unobserved heterogeneity and identification
Get PDFThis paper discusses aspects of a framework for modeling labor supply where the notion of job choice is fundamental. In this framework, workers are assumed to have preferences over latent job opportunities belonging to worker-specific choice sets from which they choose their preferred job. The observed hours of work and wage is interpreted as the job-specific hours and wage of the chosen job. The main contribution of this paper is an analysis of the identification problem of this framework under various conditions, when conventional cross-section micro-data are applied. The modeling framework is applied to analyze labor supply behavior for married/cohabiting couples using Norwegian micro data. Specifically, we estimate two model versions with in the general framework. Based on the empirical results, we discuss further qualitative properties of the model versions. Finally, we apply the preferred model version to conduct a simulation experiment of a counterfactual policy reforms.publishedVersio
The fi scal incentive of GHG cap and trade. Permits may be too cheap and developed countries may abate too little
Get PDFThe theoretical justification for a greenhouse gas (GHG) cap and trade system is that participants will trade emission permits until their marginal costs of abatement equal the equilibrium price of emission permits. Abatement is then globally cost efficient. We demonstrate, however, that when the "participants" are national governments this logic may no longer apply: when a national government struggles to raise its desired first-best amount of funds for the provision of public goods, the option of emission trading generates a fiscal incentive that is, generally, inconsistent with a cost effective distribution of abatement. In market equilibrium, global cost efficiency will fail even if just a (small) subset of the participating governments are fiscally constrained: since the fiscally constrained governments will engage in too much abatement, the equilibrium price of GHG emissions will be too low, fiscally unconstrained countries will abate too little, and global GHG abatement costs will not be minimized. Finally, we argue that any institutional change which breaks the direct connection between a national government's abatement policy and its budget is likely to increase welfare.publishedVersio
Income mobility as an equalizer of permanent income
Get PDFDo market-orientated economies with relatively large cross-sectional levels of inequality have higher income mobility and therefore less permanent inequality? To answer this question, we introduce a formal representation of income mobility as an equalizer of permanent income. The proposed representation is called a mobility curve and forms the basis for comparison of income distributions according to income mobility. The mobility curve captures the extent to which the distribution of permanent income is equalized because of changes in individuals’ relative income over time. From the derivative of the mobility curve, we can assess the equalizing effect of income mobility in the lower, middle and upper part of the distribution of permanent income. The mobility curve allows us to develop dominance criteria that provide partial orderings of income distributions according to income mobility. We obtain complete orderings through an axiomatically justified family of rank-dependent measures of income mobility, which summarizes the informational content of the mobility curve. We illustrate the usefulness of these methods by re-examining previous findings of income mobility across countries. In contrast to the conclusions in previous studies, we find that changes in relative income over time contribute more (as much) to equality in permanent income in the US as in the Nordic countries and Germany.Norwegian Research Council (project number 194339)publishedVersio
Lawrence Klein i Oslo
Get PDFLawrence R. Klein som i 1980 ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til
minne om Alfred Nobel «for the creation of econometric models and the application to the
analysis of economic fluctuations and economic policies,» døde 20. oktober 2013. Mer en
noen annen var det Klein som etter annen verdenskrig skapte makroøkonometrisk modellutvikling
som et eget fagfelt. Denne artikkelen redegjør for Kleins tidlige karriere og hans
kontakt med Ragnar Frisch og Trygve Haavelmo i de første etterkrigsårene. Klein tilbrakte det
meste av et år i Oslo i 1947/48 som en deltakende observatør på Sosialøkonomisk institutt.
Klein var særlig interessert i den norske planleggingen. Gjennom resten av livet inspirerte
og influerte Klein modellbyggere over hele verden. Fra 1958 var Klein ved University of
Pennsylvania som han gjorde til et senter for modellutvikling og et attraktivt oppholdssted for
gjester og hospitanter
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2014. Oppslag til hjelp ved filuttrekk og elektronisk skjemarapportering for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd-rapportering 2014» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsrekneskapen til rekneskapsrapport. Erfaringane visar at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å visa kva filstruktur rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitalane som er gyldige for rekneskapsåret 2014. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittelet "Kontrollar av rekneskapsrapporten" visar ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken.
Kontaktperson:
Corretta Aluoch Arodi, tlf. 40 90 26 56, e-post; [email protected]
Environmental Protection Expenditure Accounts: New reporting requirements and basic data needed
Get PDFThis report presents the results from the project evaluating the requirements for the
proposed module on Environmental Protection Expenditure Accounts (EPEA)
amending Regulation 691/2011 on environmental economic accounting. The report
will, together with a separate report on the evaluation of requirements for the
Environmental Goods and Services Sector (EGSS), present the results from the
project “Evaluation of requirements for EPEA and EGSS in the European
Statistical System” according to Eurostat grant agreement no. 50904.2012.004-
2012438.
The objectives have been to:
1. Identify the requirements, sources and costs related to the proposed
inclusion of the module of EPEA in the EU-regulation 691/2011 on
environmental accounting.
2. Develop alternative methods for estimating environmental protection
expenditure (EPE).
3. Examine the national uses and demands of EPE data and accounts.
We have used the draft regulation presented at DIMESA November 2012, agenda
item 4.1, as at the basis of the evaluation (see appendix). The draft questionnaire
for EPE legal module (printed 08.03.2013) has been used to identify the necessary
data sources to comply with the proposed requirements. We have used Eurostat
guidelines and relevant pilot study reports from other countries as important
subject matter input. We have also had close cooperation with The Division for
National Accounts and the Division for Public Finances in Statistics Norway to
identify possible data sources for EPEA.
The main conclusions are the following:
We have identified the main national data sources for the proposed legal
module for EPEA.
These main data sources are the national accounts, COFOG statistics and
EPE survey data from the structural business statistics (SBS).
There are still some challenges related to fulfilling the requirements. These
challenges are mainly connected to the classification criteria of COFOG,
and data gaps and the level of detail in the national accounts.
We will engage in a project together with the Division for Public Finances
in 2014 to identify and code EPE relevant for the EPEA. Depending on
available funding arrangements, we expect to engage in a similar project
with the Division for National Accounts in 2015 to accommodate available
national account data to the requirements of the EPEA.
We have outlined an alternative approach for estimating EPE for
corporations which may reduce the resources needed for data collection.
The new approach may also be better suited to monitor effects of
environmental policy than the previous method.
We have estimated the total developing costs needed for complying with
the requirements for EPEA to be 20 weeks without any unexpected
challenges (excl. costs in order to establish a dissemination routine). The
annual operational costs are estimated to be around 9 weeks. We aim at
conducting a test reporting of EPEA in 2016.
We will proceed to explore new possible uses of data. It is also important
that we find accessible and understandable ways to present the data to the
users. This may create new national demands for EPE data and accounts
Quarterly National Accounts: Methods and sources of the quarterly national accounts compilations for Norway December 2013
Get PDFThe document is divided into chapters containing detailed information on the
compilation of the Quarterly National Accounts (QNA). The objective is to provide
a transparent and explicit description of the sources and methods in use.
Chapter one, in addition to an overview of the organisation and institutional
arrangements in Statistics Norway, serves as a quick summary of the document and
contains the most essential information explained in more detail in the following
chapters. Chapter two presents a publication timeline for relevant statistics released
by the Division for National accounts, as well as revision- and co-ordination
policy. Chapter three goes into detail on the overall compilation approach,
including aspects such as balancing, benchmarking and seasonal adjustment
methods. Chapter four to six deals with the calculation of gross domestic product
from the three different approaches (production-, expenditure and income
approach), while chapter seven explains the sources and methods of the integrated
labour accounts. Chapter eight describes the components from GDP to net national
saving, which is overlapping with the compilations of the Balance of Payments and
the non-financial sector accounts, but which is also published as part of the QNA.
The appendix lists the source statistics, with added information relevant to its use
in QNA, and which is referred to mostly by name and not comprehensive
description in chapter four to eight to hinder too many distracting details. The
proposed chapter nine in the guidelines was left out since Norway does not compile
flash estimates