Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
The equilibrium relationship between public and total employment. The importance of endogenous non-labour income
Get PDFThis paper analyses the general equilibrium relationship between increases in tax financed public employment and total employment, emphasizing one income effect: Reallocating employment from the private to the public sector reduces non-labour income in the form of profits distributed to workers, since there are no profits in public sectors. This may cause a positive general equilibrium relationship between total employment and tax financed public employment, even if the uncompensated wage elasticity of labour supply is positive. Such a positive relationship is consistent with the stylized facts in generous welfare states such as Norway and Sweden. Precise conditions for a positive general equilibrium relationship are derived within the simplest possible model. It is also shown that if such a positive relationship exists, it will be stronger the higher is public employment. This mechanism turns out to be crucial when explaining the employment effect of an increase in tax financed public employment generated by a realistic CGE model of the Norwegian economy.publishedVersio
Time aggregation and state dependence in welfare receipt
Get PDFDynamic discrete-choice models have been an important tool in studies of state dependence in benefit receipt. An assumption of such models is that benefit receipt sequences follow a conditional Markov process. This property has implications for how estimated period-to-period benefit transition probabilities should relate when receipt processes are aggregated over time. This paper assesses whether the conditional Markov property holds in welfare benefit receipt dynamics using high-quality monthly data from Norwegian administrative records. We find that the standard conditional Markov model is seriously misspecified. Estimated state dependence is affected substantially by the chosen time unit of analysis, with the average treatment effect of past benefit receipt increasing with the level of aggregation. The model can be improved considerably by permitting richer types of benefit dynamics: Allowing for differences between the processes for entries and persistence we find important disparities especially in terms of the effects of permanent unobserved characteristics. Extending the model further, we obtain strong evidence for duration and occurrence dependence in benefit receipt. Based on our preferred model, the month-to-month persistence probability in benefit receipt for a first-time entrant is 37 percentage points higher than the entry rate of an individual without previous benefit receipt. Over a 12-month period, the average treatment effect is about 5 percentage points.Research Council of Norway (194339) INET grant INO1200010, Institute for New Economic Thinking, Oxford Martin SchoolpublishedVersio
Taxes on the internet. Deterrence effects of public disclosure
Get PDFSupporters of public disclosure of personal tax information point to its deterrent effect on tax evasion, but this effect has not been empirically explored. Although Norway has a long tradition of public disclosure of tax filings, it took a new direction in 2001 when anyone with access to the Internet could obtain individual information on income, wealth, and income and wealth taxes paid. We exploit this change in the degree of exposure to identify the effects of public disclosure on income reporting. Identification of the deterrence effects of public disclosure is facilitated by the fact that, prior to the shift to the Internet in 2001, some municipalities had exposure which was close to the Internet type of public disclosure, as tax information was distributed widely through paper catalogues that were locally disseminated. We observe income changes that are consistent with public disclosure deterring tax evasion: an approximately 3 percent higher average increase in reported income is found among business owners living in areas where the switch to Internet disclosure represented a large change in access.publishedVersio
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2014
Get PDFFormålet med undersøkinga er å kartlegge situasjonen for dei funksjonshemma på
arbeidsmarknaden og sjå korleis den utviklar seg over tid.
15 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år oppgav i 2. kvartal 2014 å ha ei
funksjonshemming, her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir
varig karakter. Av desse var 43 prosent i arbeid, mens det i befolkninga totalt i
alderen 15-66 år var 75 prosent i arbeid. Dette var på om lag same nivå som året
før. Likevel er det blitt fleire med heiltidsarbeid blant dei funksjonshemma.
Frå 2002, då desse undersøkingane starta opp, til 2014 har sysselsetjingsprosenten
falle med om lag tre prosentpoeng for dei funksjonshemma, samanlikna med to
prosentpoeng for heile befolkninga.
Tre av fem tilsette hadde fått arbeidssituasjonen tilpassa funksjonshemminga. Dette
er i tråd med resultata for dei føregåande sju år. Jamført med 2002, då dette
spørsmålet var med for første gong, er det ein auke på 16 prosentpoeng. Av dei
som ikkje hadde fått noka tilrettelegging, meinte 16 prosent at det var behov for
dette.
Blant dei funksjonshemma som ikkje var i arbeid i 2. kvartal 2014, var det 28
prosent som ønskte seg eit arbeid. Det er på same nivå som i 2002, då desse
undersøkingane starta opp, og dessutan nokså likt med dei seks siste åra når ein tar
omsyn til feilmarginen i AKU. Også i befolkninga i alt som ikkje var i arbeid, var
det 28 prosent som uttrykte ønske om arbeid i 2014.
Ikkje alle som ønskjer arbeid, blir rekna som arbeidsledige slik dette blir definert i
statistikken. Av dei 85 000 funksjonshemma med ønske om arbeid var det 18
prosent (15 000) som blei klassifiserte som arbeidsledige. Til samanlikning var det
250 000 ikkje-sysselsette i heile befolkninga med ønske om arbeid, og av dei blei
36 prosent (91 000) rekna som ledige, slik dette er definert i AKU.
To av tre personar med funksjonshemming oppgav i 2. kvartal 2014 å motta ein
eller fleire stønader som følgje av funksjonshemminga. Av dei sysselsette
funksjonshemma var 41 prosent stønadsmottakarar. Tala over stønadsmottak har
halde seg relativt stabile i fleire år.
For dei som deltok i undersøkinga både i 2013 og i 2014, var 37 prosent sysselsett
på begge tidspunkt, mens 51 prosent var utanfor arbeidsstyrken. Om lag fem
prosent gjekk ut av sysselsetjing og tre prosent motsett veg
Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2012 (eksklusive EØS-/EU-innvandrere)
Get PDFRapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i
alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som
sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende
verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika
og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av
foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene og 3) Personer uten
innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten baserer seg på
registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2012.
Tallene bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser ved at norskfødte med
innvandrerforeldre ligger atskillig nærmere ungdom i majoritetsbefolkningen når
det gjelder prosentandel i arbeid og utdanning enn det innvandrerne gjør.
Avstanden til majoriteten er på 5,1 prosentpoeng blant de norskfødte og 24
prosentpoeng blant innvandrerne for aldersgruppen 16 - 34 år sett under ett. Disse
forskjellene har bare økt marginalt siden 2011.
Det er imidlertid noen nyanser når vi ser på aldersgrupper, bl.a. er avstanden til
majoriteten blant norskfødte over 25 år med innvandrerforeldre litt større enn for
de yngre aldersgruppene. Dette skyldes i hovedsak et lavere sysselsettingsnivå
blant kvinnene i denne gruppen. Når det gjelder innvandrergruppen, er avstanden
til majoriteten stort sett den samme uansett aldersgruppe.
For dem som er innvandrere har imidlertid alder ved innvandringstidspunktet mye
å si, da de som innvandret før skolepliktig alder har en andel aktive (dvs. i arbeid
eller utdanning) omtrent på nivå med de norskfødte med innvandrerforeldre.
Kjønnsforskjellene i andel aktive er små blant de norskfødte med innvandrerforeldre og i majoriteten når vi betrakter gruppene under ett. Blant de under 25 år
går disse forskjellene i favør av kvinner, mens de går i mer tradisjonell retning,
dvs. i favør av menn, blant dem over 25 år. Dette gjør seg mer gjeldende i gruppen
av norskfødte med innvandrerforeldre enn i majoriteten, men kjønnsforskjellene er
likevel på langt nær så store som i innvandrergruppen.
Innvandrermenn har et betraktelig høyere sysselsettingsnivå enn innvandrerkvinnene i aldersgruppene over 19 år. Det er disse innvandrerkvinnene som utgjør
gruppen med størst avstand til majoriteten hva andel aktive angår. I disse
aldersgruppene finner vi differanser på mellom 27 og 32 prosentpoeng i forhold til
kvinner i majoriteten, mens differansen mellom innvandrermenn og majoritetsmenn er nesten det halve, dvs. 16 - 17 prosentpoeng. Dette henger sammen med et
særlig lavt nivå blant de innvandrerkvinnene som er gifte og har barn. Det er også
en stor andel familieinnvandrere blant disse kvinnene.
Utdanningsnivå har større betydning enn innvandringsbakgrunn for om man er i
arbeid eller under utdanning blant dem over 19 år. Det er større forskjell i
aktivitetsnivå mellom innvandrere med kun obligatorisk utdanning og innvandrere
med videregående/høyere utdanning enn det er mellom majoriteten og innvandrere
på samme utdanningsnivå. Det samme gjelder for gruppen norskfødte med
innvandrerforeldre. Dessuten ligger aktivitetsnivået for innvandrere og norskfødte
med innvandrerforeldre med utdanning utover obligatorisk nivå et godt stykke over
det vi finner blant majoriteten med kun obligatorisk utdanning.
Det er personer med kun obligatorisk utdanning som har desidert lavest aktivitetsnivå i alle tre befolkningsgrupper. Da gruppene med innvandringsbakgrunn har
høyere andeler med kun obligatorisk utdanning enn majoriteten blant dem over 19
år, er dette en viktig bakenforliggende årsak til forskjellene i aktivitetsnivå mellom
befolkningsgruppene samlet sett i denne alderen. I særlig grad gjelder dette
gruppen innvandrere
Den europeiske studentundersøkelsen 2013: Dokumentasjonsrapport
Get PDFDen Europeiske studentundersøkelsen ble gjennomført som en postal- og
internettundersøkelse i perioden april-mai 2013. Det ble trukket et tilfeldig utvalg
av 8000 registrerte studenter i Norge fra Databasen for Høyere utdanning (DBH).
Vi fikk inn 3912 svar, hvorav 152 var utenfor målgruppen. 90 prosent svarte på
internett, mens de resterende 10 prosentene svarte ved bruk av papirskjema. Den
endelige svarprosenten ble 48 prosent. Det ble sendt ut til sammen to påminnelser
til de som ikke hadde svart, og papirskjemaet ble kun lagt ved i den siste
påminnelsen. De fleste svarene kom inn rett etter første utsending. Vi sendte ut
både brev og e-post til studentene vi hadde begge adressene til. Det er grunn til å
tro at mange av adressene var feil eller ufullstendig, da vi fikk i underkant av 500
returer fra posten. Frafallsanalysene viser at kvinner er noe overrepresentert i
nettoutvalget. Tilsvarende ser vi at studenter i den eldste aldersgruppen er noe
underrepresentert. Skjevhetene kan justeres ved vekter. Videre har det vist seg å
være relativt stort partielt frafall. Avviket mellom de som har svart på det første og
det siste spørsmålet i skjemaet er 4 prosentpoeng. Analysene viser at jo lengre ut i
skjema de kommer, jo flere er det som hopper av. Dette har for øvrig kun vært en
tendens blant de som svarte på internett
Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2012: Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om
helse, omsorg og sosial kontakt gjennomføres hvert tredje år. Det er en
tverrsnittsundersøkelse som går i tillegg til den årlige Levekårsundersøkelsen EU SILC.
Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt har som mål å følge
helsetilstanden til den norske befolkningen. Sentrale tema er sykdommer,
virkninger av sykdom, symptomer på helseproblemer, funksjonsevne, levevaner,
samt bruk av og holdning til helsetjenester. Det er dermed et vidt helsebegrep som
kartlegges. Videre kartlegges informasjon om ulønnet omsorgsarbeid og sosial
kontakt, i tillegg til bakgrunnsinformasjon om husholdning og arbeid for å se
helsetilstanden opp i mot andre viktige levekårsområder. En del av disse
spørsmålene er hentet fra Levekårsundersøkelsen EU-SILC (Vrålstad m.fl 2013).
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 10 000 personer i alderen 16 år og
eldre til undersøkelsen i 2012. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert
intervjuing i perioden august 2012 til januar 2013. Av disse var 229 personer ikke
lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon
eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 58 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er
intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen.
Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke
kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjevhetene i
forbindelse med frafall vektes dataene når de benyttes i statistikk og analyser. I
analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste
om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldig utvalgsvarians.
Dataene som hentes inn suppleres med opplysninger fra register: Før intervjuet
kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og
arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det til
informasjon om inntekt, utdanning, samt opplysninger om trygder og stønader fra
NAV.
De innsamlede dataene skal dekke nasjonale statistikk- og forskningsbehov i
forbindelse med levekår og helse. Det sendes en anonymisert fil til Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) som kan benyttes av forskere og
studenter
The cost of participating in the greenhouse gas emission permit market
Get PDFCap and trade systems for emission permits have become an important tool for a
cost efficient reduction of greenhouse gas emissions both in Europe and in several
regions around the world, see the Cesifo Dice report 4/2012. The current regional
systems have introduced active markets for emission permits reducing the overall
cost of emission reduction compliance. A greenhouse gas emission permit is a
tradable right to emit one metric tonne CO2-equivalents within a certain time
frame, e.g. throughout 2008–2012 for the second Kyoto agreement period and the
EU/ETS second period.
Firms and governments must acquire greenhouse gas emission permits in order to
comply with international regulations and treaties. There is a growing national
interest not only in the physical amounts, but also in the economics of the emission
trading systems. This report explores some approaches to providing estimates of
the cost of compliance for the national economies, governments and the business
sector.
First, we provide an overview of the physical accounting of emission permits. Then
we briefly describe Norwegian government and firm accounting practices, before
turning to possible valuation approaches. Finally, we estimate the cost of
compliance with the EU ETS regulation for firms and the Kyoto agreement for the
Norwegian government and Norway as a nation.
For firms, we present an estimation procedure that concurs with several firms’
accounting practice, the presumption being that permits are bought monthly at a
December future contract: The accumulated cost to Norwegian firms for
2008–2012 is estimated to € 803 million.
The cost to the Norwegian government in order to comply with the restrictive
national commitments for 2008–2012, is estimated at € 155 million. On the other
hand, the government has sold EU ETS emission permits for € 346 million. The
total cost to Norway comprises both the business cost and the government cost, and
nets out at € 612 million for 2008–201
Årsrapport 2013: Kontaktutvalget for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk
Get PDFNotatet gjør rede for virksomheten i Kontaktutvalget for helse- og omsorgs statistikk og sosialstatistikk i 2013. Det inkluderer utvalgets avtale, mandat og
representasjon (kapittel 1), utvalgets aktivitet (kapittel 2), arbeidsgruppene som
rapporterer til utvalget (kapittel 3) og utvalgets saker i 2013 (kapittel 4).
Utvalgets avtale, mandat og representasjon er drøftet og endret i 2013. Tidligere
avtale fra 2003 er oppdatert og de formelle avtalepartene Arbeids- og velferds direktoratet, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Statistisk
sentralbyrå signerte revidert avtale i august 2013 (jf. Vedlegg A).
Utvalgets aktivitet i 2013 bestod av fire møter som var berammet til henholdsvis
mars, mai, september og november. Til hvert av møtene ble det utarbeidet referat
som alle er godkjent (jf. Vedlegg B-E).
Arbeidsgruppene som rapporterer og sogner til utvalget har vært stabilt over tid.
Arbeidsgruppene har enten sitt utspring i spesialisthelsetjenesten eller i KOSTRA.
Utvalgets saker i 2013 berørte flere temaer. Foruten oppdatering og revisjon av
avtalen som ligger til grunn for utvalgets arbeid – Avtale mellom Statistisk
sentralbyrå og den sentrale helse- og sosialforvaltningen om helse- og omsorgs statistikk og sosialstatistikk – var bl.a. ulike forvaltningsenheter og organisasjoners
arbeid med kvalitetsindikatorer en viktig sak
Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2007-2011 - arbeid, utdanning og inntekt
Get PDFIntroduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk
tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger i
henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80). Undervisning i norsk
språk og samfunnskunnskap står sentralt, sammen med arbeidspraksis og andre
tiltak som skal føre til arbeid eller utdanning. Introduksjonsordningen er et viktig
verktøy for kommunene i deres integreringsarbeid med nyankomne flyktninger.
Siden 2010 har det fra myndighetenes side vært en uttrykt målsetting at minst 70
prosent av tidligere deltakere skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet
program.
Rapporten følger personene som har gått ut av introduksjonsprogrammet i 2007 til
2011 fra og med ett år etter endt introduksjonsprogram, fram til 2012. Vi ser på
deltakelse i arbeid og utdanning, samt inntektssituasjonen til de tidligere
deltakerne.
Tallene vi presenterer i denne publikasjonen skiller seg fra tidligere publiserte tall
for avgangskohortene 2007 til 2010. Tall for tidligere avgangskohorter er i denne
rapporten revidert for å bedre datakvaliteten. I tidligere publiserte tall var mange
personer registrert i flere avgangskohorter, samt at en del kvinner var i omsorgspermisjon etter fødsel og derfor i realiteten ikke var tilgjengelige for arbeidsmarkedet. Revideringen har resultert i høyere observert andel personer som har gått
over til utdanning og arbeid. Ikke overraskende, har endringene gjort særlig utslag
for de observerte resultatene til kvinners deltakelse.
I 2012 var 63 prosent av 2011-kohorten i arbeid eller utdanning, to prosentpoeng
høyere enn for de som gikk ut av introduksjonsprogrammet året før. De andre
avslutningskohortene vi ser på har tilsvarende andel i arbeid og utdanning i 2012,
bortsett fra 2008-kohorten der andelen er på 65 prosent. Andelen kvinner i arbeid
og utdanning er betydelig lavere enn for menn. Kvinner som avbrøt eller avsluttet i
2011, har ett år etter avsluttet program en andel i arbeid og utdanning på 53
prosent, samme andel i arbeid og utdanning som kvinner i 2010-kohorten startet
med. Menn i 2011-kohorten hadde derimot en andel i arbeid og utdanning på over
70 prosent.
Inntektssituasjonen for de ulike kohortene er relativt lik. Inntektene blir også
jevnere etterhvert som tiden går etter avsluttet program. Inntektsnivået er relativt
likt dersom vi tar hensyn til hvor mange år det er siden de gikk ut av introduksjonsprogrammet. For eksempel hadde personer som avsluttet introduksjonsprogrammet
i 2011, et inntektsnivå som lå i underkant av 60 prosent av nivået til hele
befolkningen i alderen 20 til 50 år, mens de som gikk ut av programmet fem år
tidligere hadde et inntektsnivå som var 66 prosent av nivået til hele befolkningen.
Yrkesinntekt gir en indikasjon på grad av tilhørighet til arbeidslivet og sier noe om
hvorvidt husholdningene klarer å underholde seg selv. Yrkesinntekten øker for alle
avgangskohorter i årene etter avsluttet introduksjonsprogram. Mottak av sosiale
stønader som sosialhjelp, bostøtte og kvalifiseringsstønad, går noe ned i årene etter
endt program. Familierelaterte stønader går også noe ned etter hvert. Studiestipend
utgjør relativt mye av samlet inntekt de først par årene etter avsluttet program,
deretter går stipendandelen noe ned