Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Turnover i det kommunale barnevernet
Formålet med denne rapporten er å kartlegge turnover blant ansatte i det
kommunale barnevernet. Her ser vi nærmere på personer som strømmer til og
personer som går ut av det kommunale barnevernet i spesifikke kommuner fra
2010 til 2011. I tillegg sammenlignes turnover av ansatte i det kommunale barnevernet med tilsvarende tall for andre, utvalgte næringer. For å kartlegge dette, må
man kunne følge samme personer over tid. Utgangspunktet er grunnlagsregistrene
for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, som gir data om aktive jobber i
tredje uke i november hvert år. Undersøkelsen dekker de 292 kommunene som har
registrert barnevern som egen virksomhet i 2010 og 2011.
Det finnes ingen internasjonalt avtalt statistisk definisjon på turnover. Blant de
landene som har offisiell statistikk på området bruker noen betegnelsen turnover
som en felles betegnelse på ulike mål for endringer i arbeidsstokken i en virksomhet, mens andre bruker det som betegnelse på ett av disse målene. Statistisk
sentralbyrå har i dag ikke noen løpende statistikk på området, men i publikasjonen
Samfunnsøkonomiske studier 104 ”Jobb- og arbeidskraftsstrømmer i Norge og
OECD” av Harald Dale-Olsen og Dag Rønningen gjennomgås en rekke
strømningsbegrep. I foreliggende rapport ser vi på noen mål på endringer av
ansatte i kommunalt barnevern.
Den totale strømmen av arbeidskraft til og fra det kommunale barnevernet,
summen av ansettelser og opphør av arbeidsforhold, gir oss et samlet bilde av
endringer i arbeidsstokken, og kan skyldes flere forhold. Det kan blant annet være
et resultat av at en virksomhet oppretter nye jobber, legger ned jobber, eller det kan
være utskiftninger som skjer til tross for at det ikke har vært noen endringer i
arbeidsstokkens størrelse. Blant annet fordi det har vært en relativt kraftig vekst i
antall ansatte i det kommunale barnevernet fra 2010 til 2011, og for å gi et bedre
sammenligningsgrunnlag på tvers av virksomheter og næringer, kan det være
hensiktsmessig å kun se på ansettelser som skal erstatte personer som slutter. Det
innebærer at man fjerner effekten av endringer i arbeidsstokken som skyldes at
virksomheten øker eller minsker. Ser vi kun på ansettelser som skal erstatte
personer som slutter, også omtalt som gjennomtrekk, finner vi at den gjennomsnittlige gjennomtrekksraten blant virksomhetene i det kommunale barnevernet var
31,5 prosent fra 2010 til 2011. Lavest gjennomtrekksrate hadde virksomheter med
mindre enn 5 ansatte med 25,2 prosent, mens virksomheter med mellom 15 og 20
ansatte hadde høyest med 40,5 prosent.
For sammenligning er det tatt med tall for gjennomtrekk av ansatte også i noen
andre næringer. Av disse er det bare gjennomtrekksraten i næringen Institusjoner
innen barne- og ungdomsvern som ligger høyere med 35,0 prosent. For de andre
næringene var gjennomtrekksratene som følger: Kommunal grunnskoleundervisning 26,9 prosent, Kommunale sosialkontortjenester 28,3 prosent, Barnehager
28,6 prosent, Varehandel 23,3 prosent og Industri 14,8 prosent.
I rapporten er det også med tall for inn- og utstrømming av ansatte i det
kommunale barnevernet etter yrke. Videre gis det tall for hvor de som sluttet
mellom 2010 til 2011 gikk til, og hvor de nyansatte kom fra. Av de som sluttet, var
det i underkant av 30 prosent som begynte i en annen kommunal virksomhet i
samme kommune. Videre gikk nesten 20 prosent til andre næringsområder utenfor
kommunal sektor, mens i underkant av 5 prosent gikk til statlig barnevern. Av de
som begynte i kommunalt barnevern kom om lag en fjerdedel fra andre næringsområder. I overkant av 20 prosent kom fra annen kommunal virksomhet i samme
kommune, mens 8 prosent kom fra statlig barnevern
Anslag på utslipp til luft av HCB i Norge 1990-2011: Dokumentasjon av metode og resultater
Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Miljødirektoratet beregnet de norske utslippene til luft av heksaklorbenzen (HCB) for perioden 1990-2011. Miljø-direktoratet skal årlig rapportere utslipp av HCB til protokollen for persistente organiske stoffer (POP) under konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Langtransportkonvensjonen, CLRTAP). HCB inngår dessuten i myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter som omfatter rundt 30 stoffer/stoffgrupper med nasjonal målsetning om reduksjon av utslipp.
I tillegg til selve beregningene, har målet i dette prosjektet også vært å utvikle og beskrive en metodikk for beregning av utslipp av HCB. Utslippsberegningene er basert på utslippsdata rapportert fra store virksomheter til Miljødirektoratet, og på beregninger av utslipp fra andre kilder ved hjelp av aktivitetsdata fra SSB og utslippsfaktorer fra internasjonale kilder.
HCB dannes i mange tilfeller som biprodukt i forbindelse med industriell produksjon av andre klorerte forbindelser, men også til en viss grad vedforbrenning og termiske prosesser innenfor energiproduksjon, industriprosesser, oppvarming, transport og avfallshåndtering.
Det er stor usikkerhet knyttet til de beregnede utslippene av HCB. Dette skyldes at
mange utslippskilder er dårlig kartlagt, det er gjort få målinger og at de internasjonale utslippsfaktorene ikke nødvendigvis er gode nok for norske forhold. I tillegg er det en utfordring å fremskaffe historiske data.
I beregningene har vi tatt med antropogene kilder (for eksempel boligoppvarming, transport, bruk av produkter og industriutslipp). Dette er i tråd med retningslinjene for rapportering. Det er bare beregnet utslipp for de energivarer og kilder som det er funnet utslippsfaktorer for. Dette betyr at det for flere energivarer mest sannsynlig er en underestimering av utslippet. Når en energivare gir utslipp når den
brukes i en kilde, er det ikke usannsynlig at utslipp også vil forekomme i andre kilder. For flere energivarer er utslippsfaktoren for noen kilder satt lik ”ikke beregnet” (not estimated, eller NE) i EMEP/EEAs Guidebook 2013. I dette arbeidet har vi valgt å ikke beregne utslipp der hvor Guidebook oppgir ”not
estimated” for en kilde.
De kildene i 2011 hvor det er beregnet størst utslipp av HCB er:
• Bruk av diesel, veitrafikk
• Bruk av marin diesel, sjøfart og fiske
• Oppvarming i husholdninger – vedfyring
• Metallindustrien
• Energiforsyning, avfallsforbrenning
I 2011 er utslippet av HCB beregnet til 1 100 gram. Dette er over 99 prosent lavere enn i 1990, som er POPs protokollens basisår for reduksjon av HCB-utslipp til luft, og tilsvarer 1,3 prosent av nivået i 1995, som er basisåret for den nasjonale målsettingen om en vesentlig reduksjon i utslippene. Reduksjonen i utslipp (1990-2011) skyldes i hovedsak reduksjon og til slutt nedleggelse av magnesiumproduksjonen. 56 prosent av totalutslippet i 2011 stammer fra veitrafikk, som dermed er den største kilden til utslipp av HCB i Norge. Prosessutslipp fra industrien bidrar med 12 prosent, mens 10 prosent stammer fra vedfyring. Også
forbrenning av treavfall og spesialavfall er viktige kilder til utslipp.
I 2010 fikk en del industrivirksomheter med kjente dioksinutslipp pålegg om å måle utslipp av HCB. Disse virksomhetene ble valgt fordi Miljødirektoratet antar at HCB og dioksiner dannes i samme prosesser. Dette gjaldt i første omgang utslipp fra industrielle prosesser som jern, stål og ferrolegering, sekundær aluminiumsproduksjon og sementproduksjon. Det ble ikke gjort målinger av utslippene av HCB i 2011. Resultatene fra målingene i 2010 er derfor benyttet i beregningene for både 2010 og 2011
Undersøkelsen om tobakk- og rusmiddelbruk i Norge 2012: Dokumentasjonsrapport
Undersøkelsen om tobakk- og rusmidler er gjennomført av Statistisk sentralbyrå i
samarbeid med Statens institutt for rusmiddelforskning. Det er gjennomført under søkelser om samme tema tidligere, men dette er første runde av det som skal bli en
årlig undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå.
Utvalget et trukket blant personer i alderen 16-79 år. Utvalget er trukket
disproporsjonalt for å sikre flere observasjoner fra aldersgruppen 16-30 år. Vekter
som korrigerer for denne overrepresentasjonen er dokumentert i notatet.
Litt over halvparten (53,3 %) av utvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste
årsaken til at vi ikke fikk svar, er at vi ikke kom i kontakt med personene i utvalget
i løpet av undersøkelsesperioden.
I notatet undersøkes det om frafallet har introdusert skjevheter
The relative contribution of genetic and environmental factors to cancer risk and cancer mortality in Norway
Using Norwegian cancer registry data we study twin and non-twin siblings to decompose variation in cancer at most common sites and cancer mortality into a genetic, shared environment and individual (unshared environmental) component. Regardless the source of sibling variation, our findings indicate that genes dominate over shared environment in explaining relatively more of the variation in cancer at most common cancer sites (but lung and skin cancer) and cancer mortality. The vast majority of the variation in cancer and cancer mortality, however, is explained by individual (unshared environmental) factorsNorwegian Research CouncipublishedVersio
Inequality in current and lifetime income
Authors have the right to disseminate their article's eOffprint (as a printout or by email) to their co-authors and research colleagues (for personal use by such colleagues). It is not allowed to distribute the eOffprint via a webpage. The eOffprint is for personal use only and shall not be self archived in electronic repositories. If you wish to self-archive your article, please use the accepted manuscript version for posting on your own website. You may further deposit the accepted manuscript version in any repository, provided it is only made publicly available 12 months after official publication or later and provided acknowledgement is given to the original source of publication and a link is inserted to the published article on Springer's website. The link must be accompanied by the following text: "The final publication is available at https://doi.org/10.1007/s00355-014-0838-3To gauge inequality in living standards, the distribution of lifetime income is likely to be more relevant than the distribution of current income. Yet, empirical studies of income inequality are typically based on observations of income for one or a few years. In this paper, we exploit a unique data set with nearly career-long income histories to assess the role of so-called life-cycle bias in empirical analysis of income inequality that uses current income variables as proxies for lifetime income. We find evidence of substantial life-cycle bias in estimates of inequality based on current income. One implication is that cross-sectional estimates of income inequality are likely to be sensitive to the age composition of the sample. A decomposition of the life-cycle bias into income mobility and heterogeneous profiles reveal the importance of two explanations that have been put forth to explain the disagreement between current and lifetime inequality.acceptedVersio
Justert tettstedsavgrensing. Dokumentasjon av metode
I 1999 utviklet SSB en automatisk metode for tettstedsavgrensing som har vært i bruk fram til i dag. Metoden er basert på avstandsmåling (bufring). Det viktigste datagrunnlaget er bygningspunkt fra Matrikkelen. Metoden følger SSBs tettstedsdefinisjon og fanger opp tettstedsområdene og befolkningen innen tettsteder, men på grunn av det enkle datagrunnlaget blir selve tettstedgrensa lite nøyaktig. Metoden fører til at det dannes en randsone omkring tettsteder som i praksis ofte er ubebygd og kan utgjøre et betydelig areal.
Siden 1999 har mengden av, kvaliteten på og tilgjengeligheten av digitale kartdata blitt markant forbedret. I dag har vi blant annet tilgang til bygningsomriss der det tidligere kun fantes bygningspunkt og Matrikkelen med eiendomsflater i stedet for eiendommer representert ved punkt. I dette arbeidet er avgrensingen av tettsteder oppdatert ved at disse nøyaktige digitale datagrunnlagene er tatt i bruk. Tettstedsdefinisjonen og hovedtrekkene i metoden ligger imidlertid fast.
Metoden er fortsatt basert på bufring av bygninger, men bufringen tar ikke lenger utgangspunkt i bygningspunkt fra Matrikkelen, men bygningsomriss. For å skape kontinuitet til tidligere avgrensinger skal bufferavstandene som brukes i hovedsak være de samme, det vil si 25 meter for de fleste typer bygninger og 100 meter for bygningstyper der man kan regne med at det finnes større opparbeidede områder rundt. Som tidligere må hoveddelen av tettstedet ha minst 200 innbyggere, og satellitter må ha minst 5 bolig- eller næringsbygninger.
I tillegg er SSBs arealbrukskart tatt inn i datagrunnlaget. Dette kartet er basert på sammenkobling av en lang rekke nøyaktige, digitale kartdata til et nytt kartgrunnlag. Kartet er spesielt nøyaktig i bebygde områder. Alle bygninger danner grunnlag for bebygde områder og områdene følger i stor grad eiendoms- og markslagsgrenser. I tillegg er bebygde elementer uten bygninger, slik som parker, idrettsområder og industriområder med i arealbrukskartet. Ved å bruke dette datasettet kan tettstedsgrensene tilpasses grensene for bebygde og opparbeidede arealer.
Med ny metode blir det avgrenset 963 tettsteder i 2013. Sammenlignet med den nærmeste tilgjengelige årgangen beregnet etter gammel metode, 2012, øker antall tettsteder med 21. Selv om det totale antallet tettsteder ikke øker mer, medfører metodeendringen ganske store endringer i tettstedsstrukturen; 43 tettsteder som fantes i 2012 går ut, mens 56 nye kommer inn. 56 av tettstedene som fantes i 2012 vokser sammen og danner 25 tettsteder med den nye metoden. 29 av tettstedene fra 2012 deles opp til totalt 67 tettsteder i 2013.
Det totale tettstedsarealet blir 2 128 kvadratkilometer og totalt antall bosatte i tettsteder blir 4 050 632, tettstedsarealet går ned med 290 kvadratkilometer og antall bosatte øker med 92 600. Dette fører til at befolkningstettheten i tettstedene går opp til 1904 bosatte per kvadratkilometer, en økning på 16 prosent. Økningen i befolkningstetthet tyder på at den nye metoden fanger opp bebygde og bosatte arealer mer effektivt enn tidligere metode.publishedVersio
Imputation of missing data among immigrants in the Register of the Population's Level of Education (BU)
In Norway, the Register for the Population’s Level of Education (BU) contains information on all residents, 16 years of age and older. While in general, missing data is minimal in this register (around 3 percent), increases in immigration to Norway in recent years is creating knowledge gaps about the level of education of its new residents. Census-surveys have filled some of the missing data, however, around 20 percent of immigrants still have an unknown level of education. With rising non-response in these census-surveys, the problem is unlikely to disappear.
An imputation method is proposed to address the non-response bias from these surveys and to create a “complete” dataset. A missing at random (MAR) assumption is made, with imputation being based on a nearest neighbour technique called predictive mean matching. The auxiliary variables used to find a matching donor include gender, age, occupation, income, length of time living in Norway, citizenship and country of origin.
Results from the imputed dataset show some small overall changes. In general, imputation reduces the percentage of both the highest and lower education levels. Comparison of the imputation results among Swedish immigrants with data fromStatistics Sweden shows the imputation proposed is adjusting the data in the right direction.publishedVersio
Women’s wages and fertility revisited. Evidence from Norway
Since the 1960s, Beckers’ New Home Economics has provided a central theoretical framework for studies of fertility behaviour. New Home Economics predict a negative effect of female wages on fertility. This prediction has been tested in a number of studies over the past decades, but the results are far from unanimous. In this paper we review past evidence of the impact of female wages on their childbearing behaviour and supply new evidence from Norway. We estimate a simultaneous hazard rate model of transitions to first, second and third birth, including predicted wage as a timedependent variable. Using a very large dataset covering all women born in Norway during the period 1955-74, we find that timing of births is associated with wage changes. The wage effect on the log hazard is U-shaped for all the four 5-year cohorts we are studying, but the effect varies across cohorts and parity. We also find that the relationship between timing of births and wages are not very sensitive to the omission of the women’s non-labour income.Norwegian Research CouncilpublishedVersio
Family welfare cultures
Strong intergenerational correlations in various types of welfare use have fueled a long-standing debate over whether welfare receipt in one generation causes welfare participation in the next generation. Some claim a causal relationship in welfare receipt across generations has created a culture in which welfare use reinforces itself through the family. Others argue the determinants of poverty or poor health are correlated across generations, so that children's welfare participation is associated with, but not caused by, parental welfare receipt. However, there is little empirical evidence to sort out these claims. In this paper, we investigate the existence and importance of family welfare cultures in the context of Norway's disability insurance (DI) system. To overcome the challenge of correlated unobservables across generations, we take advantage of random assignment of judges to DI applicants whose cases are initially denied. Some appeal judges are systematically more lenient, which leads to random variation in the probability a parent will be allowed DI. Using this exogenous variation, we find strong evidence that welfare receipt in one generation causes welfare participation in the next generation: when a parent is allowed DI, their adult child's participation over the next five years increases by 6 percentage points. This effect grows over time, rising to 12 percentage points after ten years. While these findings are specific to our setting, they serve to highlight that welfare reforms can have longlasting effects on program participation, since any original effect on the current generation could be reinforced by changing the participation behavior of their children as well. The detailed nature of our data allows us to compare the intergenerational transmission with spillover effects in other networks and to explore mechanisms. Our findings point to a special link between parents and their children, with little impact due to close neighbors' DI participation. We find suggestive evidence that what may change as a result of a parent being allowed DI is their children's beliefs about the efficacy of trying to get on to the DI program or their attitudes about DI participation and its stigma.publishedVersio
Differences in childbearing by time frame of fertility intention. A study using survey and register data from Norway
This paper focuses on the realization of positive fertility intentions with different time frames. The analyses are based on a unique combination of survey data and information from Norwegian administrative registers on childbearing in the years following the complete selected sample. Guided by the theoretical and empirical framework of the Theory of Planned Behavior (TPB), the results suggest that a fertility intention’s time frame is relevant for childbearing behaviour, but the patterns are somewhat different for respondents who were childless at the time of the interview compared to those who already had children. Overall, childless respondents were less likely to realize their fertility intentions than parents. Following the TPB, childless individuals may underestimate the difficulty of acting on their intentions and therefore have more difficulty realizing their intentions, versus parents who take into account their ability to manage another child. The results also show that childless individuals with an immediate fertility intention are more likely to succeed than those with a longerterm intention. Likewise, parents with an immediate fertility intention are more likely to realize their intention during the two first years after the interview, but after four years the childbearing rate was higher among those with longer-term fertility intentions.Research Council of Norway (project no. 202442/S20).publishedVersio