Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge
Get PDFEt økende omfang av multinasjonale selskaper lokaliserer virksomhet i land med
lav skatt. Dessuten flyttes overskudd fra land med høy skatt til land med lav skatt.
Dette har ført til en skattekonkurranse som kan forklare reduksjonene i bedriftsskattesatsene i EU landene de siste tiårene, se Devereux m.fl. (2008). Samtidig har
den norske selskapsskattesatsen ligget på 28 prosent frem til 2014, da den ble
redusert til 27 prosent. Dette har ført til en debatt om hvorvidt den norske selskapsskattesatsen bør reduseres.
Denne studien analyserer velferdseffekten av å redusere den norske selskapsbeskatningen. Studien benytter den intertemporale, disaggregerte generelle
likevektsmodellen, MSG6 for norsk økonomi til å kvantifisere velferdseffekten av
å redusere selskaps- og kapitalinntektsskatten fra 28 til 25 prosent. Den offentlige
budsjettbalansen opprettholdes ved en samtidig økning i skatten på personinntekt.
Modellsimuleringene viser at en slik provenynøytral skattereform genererer en
velferdsgevinst når det antas at skattelette som også tilfaller utenlandske
kapitaleiere stimulerer investeringene. Velferdseffekten er marginalt negativ i et
mer pessimistisk scenario der slik skattelette ikke stimulerer investeringene.
Hovedforklaringen er at redusert selskaps- og kapitalinntektsbeskatning forbedrer
allokeringen av spareformer fordi boliginvesteringene faller når rentefradraget
reduseres. Skatteletten stimulerer også produktiviteten i produksjonen og
sluttforbruket, og dermed velferden. I tilfeller der redusert selskapsbeskatning fører
til et redusert kapitalavkastningskrav, vil investeringene øke. Dette øker kapital per
arbeider, som igjen presser opp lønningene. Dermed øker tilbudet av arbeid, som
sammen med økningen i realkapitalbeholdningen genererer en økning i BNP. Dette
gir økte konsummuligheter, og økt velferd. Ulempen ved reformen er at deler av
skatteletten tilfaller utenlandske kapitaleiere. Dessuten vil økningen i inntektsskatten øke skattekilen i arbeidsmarkedet, og på denne måten forsterker velferdskostnaden forbundet med at arbeidstilbudet påvirkes av skatter.
Mange aspekter ved endringer i selskap- og kapitalbeskatning, slik som fordelingseffekten og at redusert kapitalinntektsskatt kan føre til økt skatteomgåelse ved at
arbeidsinntekt føres som kapitalinntekt, er utelatt i denne analysen. Dette er også
relevante velferdsøkonomiske effekter som vil modifisere konklusjonene fra
modellanalysen, med mindre de kan motvirkes ved å endre andre skatter.Prosjektet er finansiert av Finansdepartementet, i forbindelse med skatteutvalgets arbeid
Undersøkelse om bibliotekbruk 2015
Get PDFI denne rapporten presenteres hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks bruk av bibliotek 2015. Der det er naturlig sammenlignes resultatene med tidligere undersøkelser om bibliotekbruk i 1998 og 2005. Fire av ti har besøkt et folkebibliotek siste året, mot om lag fem av ti i 2005. Reduksjonen er spesielt stor for aldersgruppene under 45 år, og særlig for aldersgruppen 16-24 år hvor en nesten en av fire færre enn i 2005 oppgir å ha besøkt et folkebibliotek siste 12 måneder. For hele populasjonen synes verken innvandringsbakgrunn eller husholdningsinntekt å ha noen betydning. Samtidig med synkende besøkstall har flere benyttet seg av bibliotekets nettjenester, både i og utenfor bibliotekets lokaler. Spesielt er bruken økende fra andre lokasjoner og for aldersgruppene under 45 år. Det er en markant nedgang i tradisjonell bruk av bibliotekene for alle grupper. Samtidig ser vi tendenser til at bibliotekene brukes til andre aktiviteter: En tredel oppgir å ha sett utstillinger på folkebibliotek siste året, mens en av fire har vært på møter, forestillinger, kurs, debatter og liknende arrangert av biblioteket. Spesielt ser vi dette blant bruker i aldersgruppene 45 år og eldre. Bibliotekbrukerne synes å være minst like tilfreds med ulike bibliotektjenester nå som tidligere. Bibliotek i nærområdet er å foretrekke i forhold til større bibliotek sentralt i kommunen. Spesielt gjelder dette for kvinner og de eldste i utvalget. Selv om andelen bibliotekbrukere synker i befolkningen generelt, benyttet to tredeler av barn og unge folkebiblioteket siste 12 måneder. Det er liten forskjell mellom jenter og gutters bibliotekbruk, men om foreldrene selv bruker biblioteket virker forsterkende på barnas bruk. Færre studenter bruker folkebibliotek i dag enn for ti år siden. Fortsatt bruker halvparten av studentene folkebiblioteket og kvinnelige studenter benytter seg av tilbudet i vesentlig større grad enn de mannlige. Studenter bruker folkebibliotekets nettjenester i større grad enn befolkningen ellers, men vi finner ikke i samme grad en økning i bruken som for befolkningen ellers siden 2005. Studenter benytter også folkebibliotekene annerledes enn befolkningen ellers. For de fleste aktiviteter er det en reduksjon i bruken. Unntakene er lekselesing, studier og gruppearbeid, samt møter og forestillinger og lignende som øker. De aller fleste studenter bruker fortsatt fag- og forskningsbibliotek. Besøkshyppigheten har gått noe ned de siste 10 årene. Spesielt er bruken høy blant de yngste, heltidsstudenter og de som følger undervisningen ved lærestedet. Studentene bruker fag- og forskningsbibliotekene først og fremst for pensum og supplerende materiale. Bibliotekbrukere benytter andre kulturinstitusjoner, som konserter og museer, i større grad enn andre. Vi finner også at leseaktiviteter knyttet til lesing av bøker, ukeblader, tidsskrifter, og ikke minst høytlesingsaktiviteter for barn, skjer hyppigere blant bibliotekbrukere enn andre, mens medievaner ellers, som f. eks. TV-titting, avislesing og bruk av Internett, er som for befolkningen ellers.Undersøkelsen og rapporten er finansiert av Kulturdepartementet
Innsattes levekår 2014. Før, under og etter soning
Get PDFRapporten om innsattes levekår baserer seg på en intervjuundersøkelse som ble
gjennomført i norske fengsler høsten 2014. Rapporten beskriver livet til de innsatte
før soning, og i noen grad livet under soningen og planene etter løslatelse. For å
sammenlikne de innsatte med den øvrige befolkningen ble det brukt referansegrupper, som hadde like demografiske kjennetegn, fra SSBs levekårsundersøkelser.
Flesteparten av innsatte er menn og flertallet er under 40 år. Syv av ti personer i
undersøkelsen var ikke innvandrere. Personer med utvisningsvedtak og
varetektsfengslede var ekskludert fra utvalget. Andelen innvandrere i den totale
fengselspopulasjonen kan derfor være noe høyere. De innsatte hadde i større grad
enn referansegruppen vært aleneboende og i mindre grad bodd i parforhold med
barn før innsettelsen. Andelen som var skilt eller separert var også høyere enn i
sammenliknbare grupper. 46 prosent sonet sin første dom og 54 prosent hadde
sonet fengselsdommer tidligere.
Mange innsatte hadde hatt en vanskelig oppvekst. 32 prosent hadde lite penger
sammenliknet med andre eller var blant de fattigste i nabolaget. En høy andel har
hatt negative opplevelser i barndommen. For eksempel har 40 prosent opplevd å bli
mishandlet i oppveksten, 38 prosent bodde med noen som hadde alkohol- eller
narkotikaproblemer i oppveksten og 41 prosent har opplevd at noen i familien satt i
fengsel. Innsatte som har sonet tidligere dommer og yngre innsatte hadde
gjennomgående vært utsatt for flere av disse negative opplevelsene i oppveksten
enn andre innsatte.
Levekårene til de innsatte før soning er gjennomgående dårligere enn i sammenliknbare grupper av den øvrige befolkningen. 68 prosent bodde i en bolig de eide
eller leide, mot 98 prosent av referansegruppen. Utdanningsnivå og yrkesaktivitet
er også klart lavere enn blant andre det er naturlig å sammenlikne dem med. 66
prosent har ungdomsskole eller lavere som høyeste fullførte utdanning, og kun 36
prosent var i arbeid ved innsettelse. I referansegruppen er andelene henholdsvis 24
og 82 prosent. Andelen med økonomiske problemer var også høyere blant de
innsatte.
En større andel av innsatte enn i referansegruppen vurderer helsen sin som dårlig,
og det er mer vanlig å ha diverse symptomer på fysiske og psykiske lidelser. En av
fem innsatte vurderer helsen sin som dårlig eller svært dårlig, og et flertall har en
varig sykdom eller lidelse. Alle helseindikatorene er klart dårligere for de eldre enn
yngre innsatte. En stor andel har også flere indikatorer på psykiske lidelser.
Andelen som har blitt utsatt for vold og trusler før innsettelse er klart høyere enn
blant dem vi sammenlikner med. Et flertall av innsatte hadde brukt narkotika i året
før de ble innsatt. Dette er høyere enn i referansegruppen, og forskjellen er særlig
tydelig i andelen som har brukt tunge stoffer. Det er en mindre klar forskjell i
andelen som drikker alkohol, men det er mer vanlig blant innsatte å drikke seg
beruset ofte.
Flesteparten av innsatte har venner eller familie de kan snakke med eller som kan
hjelpe ved problemer, men andelen uten slike nære kontakter er høyere enn i
referansegruppen. Omtrent fire av ti mangler noen de kan snakke med i fengselet, og
en like stor andel har ikke hatt besøk de siste tre månedene. De innsatte utviser også
mindre tillit til at andre er til å stole på og at folk flest vil behandle dem rimlig.
Alt i alt finner vi at det store flertallet av innsatte har levekårsproblemer på ett eller
flere områder. Den største andelen med flere levekårsproblemer finner vi blant
innsatte under 40 år, innsatte på korte dommer og innsatte som har sonet tidligere
dommer. 18 prosent av innsatte tror at mulighetene for at de ikke begår nye
lovbrudd etter løslatelsen er ganske små eller små
Norsk standard for utdanningsgruppering. Revidert 2000 Dokumentasjon
Get PDFSidene 31-163 er rettet 9. november 2015.Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er først og fremst beregnet for bruk i offisiell norsk statistikk. Den skal definere alle utdanningsaktiviters nivå og fagområde. For utdanningsaktiviteter fullført innenfor det ordinære utdanningssystemet i Norge skal standarden være fullstendig. Utdanningsstandarden skal gi et godt grunnlag for produksjon og analyse av utdanningssystemet.
Hovedendringene i forhold til tidligere standarder er en ny nivåinndeling, en faginndeling som er lik på alle nivåer, og en presisering av hvilke utdanninger hvert nivå omfatter og ikke omfatter. Alle utdanningsaktiviteter har egne utdanningskoder. Konkret innebærer dette blant annet at gradsgivende utdanninger, godkjente fagskoleutdanninger og fag under lov om videregående opplæring / Opplæringsloven har egne koder. Andre utdanningsaktiviteter klassifiseres ved bruk av samlekoder spesifisert på nivå og fagområde. I høyere utdanning medfører det at de fleste utdanningsaktiviteter som er kortere enn to år, og som ikke gir noen grad eller kvalifikasjon i seg selv, er slått sammen til samlekoder.
Utdanning er også et internasjonalt tema, og Statistisk sentralbyrå leverer statistikk til internasjonale publikasjoner hvor utdanningsstatistikken i ulike land blir sammenliknet. I rapporteringen av statistikk til internasjonalt bruk har den internasjonale utdanningsstandarden ISCED 1997 blitt benyttet. Etter revisjon av ISCED-standarden overtar ISCED 2011 for ISCED 1997. For å ivareta internasjonal sammenliknbarhet er det laget en nøkkel mellom kodene til NUS2000 og ISCED 1997/ISCED 2011.
Dokumentasjonen omhandler revisjonen fra NUS1989 til NUS2000, samt endringer som har påvirket standarden i tiden etter at revisjonen var fullført i 2000.publishedVersio
Framskrivinger av arbeidstilbud fordelt etter utdanning. Definisjoner og forutsetninger
Get PDFI notatet gis en overordet beskrivelse av MOSART-modellen, som blant annet brukes til å framskrive tilbud av arbeidskraft etter utdanning. Vi beskriver dataene som ligger til grunn for modellen, og hvordan de er kategorisert. Videre beskrives modelleringen av utdanning i MOSART mer detaljert.
Tidsserier for studenter fordelt på utdanningsfelt og nivå fra de siste 20 årene presenteres, samt tilsvarende tidsserier etter høyeste fullførte utdanningsnivå og – felt. Dette gir en beskrivelse av sentrale utviklingstrekk de senere årene.
Sannsynligheten for å ta ulike utdanningsvalg påvirkes av alder. Notatet framstiller denne sammenhengen for to utfall: Å starte i utdanning, og å fullføre utdanning.
Videre beskriver notatet hvorfor ulike formål ved framskrivinger krever ulike modeller, og tar for seg forskjellene mellom MOSART og LÆRERMOD, som er en mer spesialisert modell. Vi framskriver andelen av befolkningen og arbeidsstyrken etter utdanning ved begge modeller, og sammenligner resultatene.KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Enhetsregisteret og organisasjonsnummeret. 20-års jubilant med suksess
Get PDFInnføring av organisasjonsnummer og etablering av Enhetsregisteret 1. mars 1995 gjorde innsamlingen av informasjon om landets virksomheter enklere, samordnet og mer effektiv å bruke. Ordningen vekket internasjonal oppmerksomhet og har dannet mal for tilsvarende registerprosjekter i flere land. Innføringen av organisasjonsnummeret har gitt store gevinster for samfunnet.
Det norske næringslivet var en aktiv pådriver bak endringen. Både Finansdepartementet, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB) var sentrale aktører i prosessen. Lov om Enhetsregisteret ble vedtatt av Stortinget 3. juni 1994.
Med organisasjonsnummeret ble det mulig å utveksle og stille sammen opplysninger på tvers av ulike registre. Dette førte igjen til at både offentlig forvaltning og privat sektor ble mer effektive, og bortfall av eller nedgang i oppgaveplikter gjennom gjenbruk og flerbruk av allerede innsamlet informasjon
Bakgrunnen var for dårlig oversikt og for lite samordning av offentlige næringslivsregistre, noe som ble et stadig voksende problem på 70- og 80-tallet. Virksomheter var registrert og identifisert ved forskjellige nummerserier i de ulike etaters registre. Kostnadene for innraportering og utveksling av informasjon ble unødig høye både for næringslivet og for offentlig forvaltning.
En arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet forslo i 1992 å etablere et nytt register over juridiske enheter - Enhetsregisteret. Regjeringen Gro Harlem Brundtland vedtok i 1992 å etablere et Enhetsregister ved Brønnøysundregistrene, med utgangspunkt i særskilt lov og innenfor retningslinjer gitt av regjeringen. Det forvaltningsmessige ansvaret ble gitt Finansdepartementet.
Det var enheter i de såkalte tilknyttede registre; Arbeidsgiverregisteret (Rikstrygdeverket/NAV), Foretaksregisteret (Brønnøysundregistrene), Stiftelsesregistrene (Fylkesmennene), Merverdiavgiftsmanntallet (Skatteetaten) og Bedrifts- og foretaksregisteret (SSB) som fikk registreringsplikt i Enhetsregistret.
Før disse registrene kunne utveksle data med Enhetsregisteret, måtte foretaksnummeret være koblet på hver av enhetene. Arbeidet ble ledet av SSB med deltaking fra berørte etater som Fylkesskattekontorene for Merverdiavgiftsmanntallet og de lokale trygdekontorene for Arbeidsgiverregisteret.
For SSB utgjør administrative datakilder hovedgrunnlaget for statistikkproduksjonen. Registerkoblinger ved bruk av person- og organisasjonsnumre gjør at SSB effektivt kan bruke dette enorme datatilfanget. Her har SSB sin hovedoppgave og sin styrke gjennom å kombinere data fra en rekke kilder, for så å lage en sammenhengende og sammenfattende statistisk beskrivelse på tvers i samfunnet og over tid.
Etableringen av Enhetsregisteret førte til betydelig bedre omfang og datainnhold i Bedrifts- og foretaksregisteret. Samspillet ga et mer systematisk og løpende vedlikehold av populasjon og datainnhold som er spesielt viktig for konjunkturindikatorer.
I Enhetsregisteret valgte SSB å ta ansvar for de deler av Enhetsregisteret som var spesielt viktige for oss. Dette gjelder bedriftsenheten, næringskoden (NACE), sektorkoden (juridisk enhet), tallet på ansatte og offentlig forvaltning.
Samarbeidsforum for Enhetsregistret ble etablert som en del av oppstarten av Enhetsregisteret i 1995, og er en videreføring av det gode samarbeidet som pågikk mellom alle relevante etater og institusjoner under forberedelsene til og etableringen av Enhetsregisteret.
En sentral oppgave framover vil være å sikre at Enhetsregisteret er godt tilpasset et heldigitalt samfunn.publishedVersio
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2014
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen SSB har estimert til å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste elleve årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene, først for eneboliger, deretter for småhus og leiligheter, fordelt på regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 74 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype.publishedVersio
Imputing consumption from Norwegian income and wealth registry data
Get PDFThis paper documents a method for computing a longitudinal consumption measure for Norwegian households from administrative records of income and wealth.
Data on consumption expenditure of the household is essential in a wide array of economic research. This includes both topics in micro as well as macroeconomics. However, obtaining a consistent and precise measure of household consumption has proven notoriously difficult. This paper documents a method for computing a longitudinal consumption measure for Norwegian households from administrative records of income and wealth. Expenditure surveys tend to suffer from limited sample sizes and underrepresentation of high-income households. Administrative data does not have such limitations and offers a much larger sample with better coverage of all household types. This is particularly useful for improving the measurement of heterogeneity in consumption behavior
Reise- og ferieundersøkelsen 2014: Dokumentasjon
Get PDFReise- og ferieundersøkelsen er en videreføring av Statistisk sentralbyrås omnibusundersøkelse (1992–
2004). Det gjennomføres fire datainnsamlinger årlig. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge
nordmenns reisevaner, samt å gjennomføre datainnsamling for annen offisiell statistikk. Det samles
altså ikke bare inn data om reiser og ferier i Reise- og ferieundersøkelsen. Noen temaer gjentas hvert
kvartal, mens andre kun blir gjennomført én gang.
I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av datainnsamlingen. De
fire kvartalene presenteres hver for seg, før de samlede resultatene for året blir presentert.
Den viktigste årsaken til frafall er at vi ikke klarer å komme i kontakt med respondentene. SSB fikk
ikke kontakt med mellom 17 og 26 prosent av utvalget, mens rundt 15 prosent ikke ønsket å delta.
Utdanningsnivå er det kjennemerket som ser ut til å ha en klarest påvirkning på svarprosenten. Jo høyere utdanning, jo høyere svarvillighet. Alder har også en signifikant påvirkning, og en høyere andel av
eldre enn yngre respondenter deltok i undersøkelsen . Kontaktraten er høyere for eldre og personer
med høyere utdanning
Sysselsetting og økonomiske overføringer blant sju ankomstkohorter av innvandrere observert i perioden 1993-2010
Get PDFUndersøkelsen viser at sysselsettingen øker over tid for nyankomne innvandrere (i
alder 17-36 år ved ankomst) som blir boende i landet. Etter en innledende periode
av varierende lengde, gjerne rundt ti år, flater veksten ut. Menn i de tidligste
ankomstkohortene (1990 og 1993) kan erfare en viss nedgang i sysselsettingen mot
slutten av observasjonstiden (20 år). Kvinner bruker gjennomgående lengre tid før
sysselsettingen kulminerer, vanligvis på et noe lavere nivå enn menn. Selv om
sysselsettingen blant innvandrere som hovedregel øker med botiden, er det ikke
nødvendigvis ankomstkohortene med lengst botid som har den høyeste sysselsettingen ved utløpet av observasjonsperioden. Fordelen ved lang botid oppveies
etter hvert av ulempen ved høyere alder.
Parallelt til økt sysselsetting med økende botid går tendensen til redusert andel
økonomiske overføringer av samlet inntekt når botiden øker. Vi mener dette er et
vel så relevant mål på graden av økonomisk avhengighet som andelen av målgruppen som mottar en eller flere angitte overføringer i løpet av året. Selv om
sysselsettingen peker nedover de siste observasjonsårene i noen kohorter, øker
overføringer sjelden mer enn noen få prosentpoeng (maksimalt 6-7) på samme tid.
Rapporten følger de utpekte innvandrerkohortene (hver tredje fra 1990 til 2005) til
og med 2010. Dermed får vi med oss noen år på slutten av observasjonsperioden
som preges av økonomiske nedgangstider etter finanskrisen. I denne perioden
(2008-2010) gikk den registerbaserte sysselsettingen blant innvandrere i Norge ned
med 2,6 prosentpoeng (Statistisk sentralbyrå 2009, 2011). Nedgangen i
sysselsettingen de siste observasjonsårene trenger således ikke nødvendigvis å
være et signal om tilbaketrekking fra arbeidslivet grunnet tidlig overgang til alderseller uføretrygd, men kan like gjerne være et konjunkturpåvirket tilbakeslag.
Rapporten «lokaliserer» innvandrere som har hatt problemer med å få innpass på
arbeidsmarkedet og som eventuelt har blitt støtt ut eller selv har trukket seg tilbake
fra arbeidsmarkedet. I tillegg til betydningen av kjønn har vi iakttatt forskjeller
etter innvandringsgrunn og landbakgrunn. Utdanningsinnvandrere - som ikke
flytter etter endt utdanning - og arbeidsinnvandrere oppnår høy sysselsetting, men
utdanningsinnvandrere bruker lengre tid på å komme i arbeid. Flyktninger og
familieinnvandrere har lavere sysselsetting og høyere overføringsandeler enn
arbeids- og utdanningsinnvandrere. Mannlige familieinnvandrere har likevel
gjennomgående høy sysselsetting. Etter landbakgrunn har særlig innvandrere fra
Asia og Afrika en situasjon med lav sysselsetting og høye overføringer. Det kan
likevel være store forskjeller mellom enkeltland innen samme verdensregion.
Nedgang i sysselsettingen etter botid som andre studier har påvist for tyrkiske og
pakistanske innvandrere bosatt før og etter innvandringsstoppen i 1975 (jf.
Bratsberg, Røed og Raaum 2011), gjenfinnes i våre data primært blant menn i
kohortene 1990 og 1993, unntaksvis også 1996. Fenomenet kan iakttas blant menn
fra Øst-Europa i og utenfor EU, Asia og Afrika. Aktuelle enkeltland er BosniaHercegovina, Somalia, Irak, Iran, Vietnam, Sri Lanka, Tyrkia og Pakistan.
Nedgangen i sysselsettingen er likevel ytterst sjelden så stor som blant pakistanske
og tyrkiske innvandrere bosatt før 1975: om lag 40 prosentpoeng i løpet av 20 års
observasjon. En nedgang i denne størrelsesorden finner vi i våre data bare blant
somaliske menn (36 og 39 prosentpoeng). En nedgang i sysselsettingen på om lag
15 prosentpoeng i løpet av 20 år er mer vanlig blant innvandrermenn i våre tidligste
kohorter fra utvalgte verdensregioner og land. Nedgang i sysselsettingen etter botid
forekommer knapt blant kvinnene vi har undersøkt, med mulig unntak for bosniske
og tyrkiske kvinner