Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Union dissolution and childlessness: New insights from sequence analysis
Get PDFThe work was supported by the Norwegian Research Council under Grant number 202442/S20.This study investigates how the association between union dissolution and childlessness depends on life course context. Data on union histories and fertility are taken from the Norwegian GGS. To observe union histories up to age 45, I include men and women born 1927-1962, giving a study sample of 3862 men and 3956 women. To grasp the life course context of union dissolutions, I group union histories similar in timing, occurrence and ordering of events together using sequence analysis. Union histories involving at least one dissolution are sorted into two groups: In the first group, a short first union is followed by quick repartnering, and the second union is still intact at age 45 for the majority. In this group, childlessness is low. In the second group, individuals spend more time as single before and after unions, and dissolving more than one union is common. This group displays high levels of childlessness. The association between a complex union history and childlessness is substantially and significantly stronger among men than among women. Among women, union histories involving a dissolution is more strongly linked to childlessness for the highly educated.publishedVersio
The dual approach for measuring multidimensional deprivation and poverty
Get PDFThis paper is concerned with the problem of ranking and quantifying the extent of deprivation exhibited by multidimensional distributions, where the multiple attributes in which an individual can be deprived are represented by dichotomized variables. To this end we first aggregate deprivation for each individual into a distribution of deprivation count, representing the number of dimensions for which the population suffer from deprivation. Next, by drawing on the dual social evaluation framework that originates from Yaari (1987, 1988) social evaluation functions are used to construct summary measures of deprivation. Moreover, the measures of deprivation are proven to admit decomposition into the mean and the dispersion of the distribution of multiple deprivations. Two alternative criteria of second-degree count distribution dominance are shown to divide the family of dual measures of deprivation into two separate subfamilies, which differ with regard to whether concern is turned towards those people suffering from deprivation on all dimensions or those suffering from at least one dimension. To provide a normative justification of the dominance criteria we introduce alternative principles of association rearrangements, where the mean deprivation is assumed to be kept fixed. An empirical application based on data for 26 European countries illustrates the usefulness of the proposed framework and shows how different ethical views lead to different results.publishedVersio
Validation of the discrete choice labor supply model by methods of the new tax responsiveness literature
Get PDFThe static structural discrete choice labor supply model continues to be a workhorse in the process of policy-making, extensively used by policy-makers to predict labor supply effects of changes in the personal income tax system. A widely used alternative to obtain estimates of individual tax responsiveness is to exploit the diversity of tax treatment generated by a tax reform to recover tax induced outcome differences in data. Response estimates obtained from analysis of tax reforms are less useful for describing effects of prospective policies, but represent an underexploited source of information for out-of-sample validation of labor supply models. The present study describes how estimates of responses in working hours and income, generated from a tax reform, can be used to validate a discrete choice labor supply model; thus, bringing together and providing guidance to how results of two main avenues of obtaining estimates of tax responsiveness can be compared and interpreted. We find that the discrete choice model used by Norwegian policy-makers performs well as measured by this type of validation
The innovative input mix. Assessing the importance of R&D and ICT investments for firm performance in manufacturing and services
Get PDFBusiness innovation is an important driver of productivity growth. In this paper, I assess the importance of R&D and ICT investment for firm performance in the manufacturing and service industries. Explicitly, I use an extended version of the CDM model that treats ICT together with R&D as the main inputs into innovation and productivity, and test it on a large unbalanced panel data set based on the innovation survey for Norway. Four different types of innovation and the number of patent applications are used as innovation output measures. I find that ICT investment is strongly associated with all types of innovation in both sectors, with the result being strongest for product innovation in manufacturing and for process innovation in service industries. The impact of ICT on patenting is only positive in manufacturing. Overall, ICT seems to be less important than R&D for innovation, but more important for productivity. These results support the proposition that ICT is an important driver of productivity growth. Given the high rate of ICT diffusion in Norway, my results also contribute to explaining what is referred to as the ‘Norwegian productivity puzzle’, i.e. the fact that Norway is one of the most productive economies in the OECD despite having relatively low R&D intensity.Norwegian Ministry of Local Government and ModernisationpublishedVersio
Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2013
Get PDFI denne rapporten gis en beskrivelse av sysselsettingen for petroleumsnæringene og
de petroleumsrelaterte næringene i 2012, 2013 og hovedtrekk i utviklingen fra
2003. Det er en oppdatering av rapport 12/2014.
Formålet med rapporten er å beskrive omfang og egenskaper ved de sysselsatte
som er direkte involvert i olje- og gassutvinning, samt sysselsatte i virksomheter
som i hovedsak leverer varer til disse. Deler av sysselsettingen knyttet til
petroleumssektoren er sysselsatt i virksomheter som kun leverer mindre deler av
sin vare- og tjenesteproduksjon til petroleumsnæringene. Denne rapporten omfatter
ikke sysselsatte i disse virksomhetene.
Nytt denne gang er at de tradisjonelle vedleggstabellene er tatt ut. De som er
interessert grunnlagsdataene kan be om å få dem i form av en Excel pivottabell ved
henvendelse til [email protected] er finansiert av Olje- og energidepartementet
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse
Get PDFRapporten beskriver innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre innenfor
utdanning, arbeid og samfunnsliv i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Formålet
er å gi en samlet fremstilling, som gjør det mulig å se likestillingssituasjonen på
ulike arenaer i sammenheng. Innvandrere i Norge er en svært mangfoldig gruppe.
Ulik landbakgrunn, botid og generasjon har stor betydning for hvordan kvinner og
menn innretter seg i samfunnet. Oppfatninger, tradisjoner og kjønnsroller endrer
seg også over tid og over generasjoner.
Utdanningssystemet er en viktig samfunnsarena for å sikre inkludering og
likestilling. Det er her barn og unge tilegner seg språk, kunnskap, erfaringer,
kompetanse og holdninger som senere gir grunnlag for deltakelse i yrkeslivet og
samfunnet for øvrig.
Vi finner stadig flere innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i norske
klasserom og forelesningssaler. Det er tydelige kjønnsforskjeller. Jenter får bedre
resultater i grunnskolen, fullfører videregående opplæring og utdanner seg i større
grad enn gutter, uavhengig av innvandrerbakgrunn.
I høyere utdanning er norskfødte med innvandrerforeldre overrepresentert på
farmasi, odontologi og medisin og dette gjelder kvinner spesielt. Innvandrermenn
velger oftere sykepleierutdanningen enn andre menn og det er vanligere for
norskfødte kvinner med innvandrerforeldre enn andre kvinner å velge bachelor i
naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Blant innvandrere er
kvinner i flertall både blant dem uten utdanning og kun grunnskole, og blant dem
med høyere utdanning.
Det er stor sosial mobilitet gjennom utdanning blant innvandrere og særlig blant
innvandrernes barn. Hvilken betydning har dette for deres vei inn i arbeidslivet?
Andelen sysselsatte er lavere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i
befolkningen ellers. Sysselsettingsandelen er også høyere blant menn enn kvinner
for alle aldersgrupper uansett innvandringsbakgrunn. Unntaket her er blant
norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 20-24 år og 25-29 år, der det er en noe
høyere sysselsettingsandel blant kvinner enn blant menn.
Kvinner med innvandrerbakgrunn er i flertall blant de som tar høyere utdanning i
dag. Hva skjer etter endt utdanning og etter at de unge kvinnene får barn? To år
etter fødsel er det høyest andel av kvinner uten innvandringsbakgrunn som er
sysselsatte. Andelen er lavere blant de norskfødte kvinnene med innvandrerforeldre
og lavest blant innvandrerkvinnene. Etter fem år er imidlertid andelen blant
innvandrerkvinner betydelig høyere. Blant kvinner uten innvandrerbakgrunn og
blant norskfødte med innvandrerforeldre, hvor andel sysselsatte i utgangspunktet er
høyere etter to år, ser vi ikke like store forskjeller etter fem år. Landbakgrunn,
utdanningsnivå og om kvinnene var i jobb det året de fikk barn har stor betydning
for sysselsetting etter barnefødsler for alle grupper.
En forutsetning for et velfungerende og inkluderende samfunn er at alle får lik
mulighet til å delta på like vilkår. For eksempel ved valg, i organisasjonslivet, i
styrer og andre arenaer der det utøves makt. Kvinner med innvandrerbakgrunn har
ved de siste valgene hatt høyere valgdeltakelse enn menn og valgdeltakelsen blant
unge kvinner har økt mer enn blant unge menn. Hvis dette mønsteret fortsetter, vil
kjønnsforskjellene i valgdeltakelse øke ved fremtidige valg. Blant kommunestyrerepresentantene med innvandrerbakgrunn er kjønnsfordelingen jevnere enn blant
alle representanter sett under ett.
Innvandrere er underrepresentert i styrer i næringslivet og i borrettslag. Hverken i
hele befolkningen eller blant innvandrere har kvinner tilegnet seg lederroller i
styrene, og er kun representert som styremedlemmer.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten
Flyttemønstre til og fra Oslo blant barn og unge
Get PDFFormålet med undersøkelsen er å vise flyttemønstrene blant barn og unge til og fra
Oslo og innad i Oslo. Det er tilrettelagt flyttedata fra tidsperioden 2000-2013, samt
forløpsdata for to kohorter av barn med registrert bosted i deres første og sjette
leveår.
Det er observert tre hovedstrømmer: Fra indre til ytre byområder, fra ytre byområder til omegnskommunene og fra utlandet og inn til Oslo.
Resultatene viser at det har vært en stor og økende utflytting og netto utflytting av
førskolebarn fra Oslo, mens netto utflyttingen av skolebarn og skoleungdom er mer
moderat. Dette flyttemønsteret er forholdsvis likt fra Oslo til både Akershus, Oslos
øvrige pendlingsomland og landet for øvrig.
Både utflytting og netto utflytting av barn fra Oslo er klart størst i barnas andre
leveår, for deretter gradvis å falle til et lavere nivå når barna når skolealder. Dette
flyttemønsteret bidrar til noe mindre behov for barnehageplasser i Oslo enn dersom
hovedtyngden av barns utflyttinger hadde kommet senere i førskolealderen.
Innvandringen fra utlandet bidrar derimot til klar vekst i antall førskolebarn, men
også blant barn og unge i skolealder. Barn av innvandrere bidrar også noe til netto
utflytting til Oslos pendlingsomland, men barn med landbakgrunn utenfor Europa
har bidratt til netto innflytting til Oslo fra regioner i Norge utenfor Oslos
pendlingsomland, om enn mindre de siste årene.
Alle byområder i Oslo har større innvandring fra utlandet enn utvandring til
utlandet, især av førskolebarn men også av barn og unge i skolealder. Den største
netto utflyttingen fra de indre byområdene i Oslo går til andre byområder, og
spesielt til de ytre byområdene, mens den største netto innflyttingen til de ytre
byområdene kommer fra de indre byområdene.
En stor andel av netto utflyttingen av barn og unge fra de vestlige byområdene i
Oslo går til Asker og Bærum, fra de østlige byområdene til Nedre Romerike, mens
Follo er største mottaker av netto utflyttingen av barn og unge fra ytre Oslo sør.
Av barn som bor i Oslo i sitt første leveår er om lag 2/3 fremdeles bosatt i Oslo ved
skolestartalder, mens den øvrige tredjedelen bor et annet sted som seksåringer. I de
indre bydelene flytter nesten ¾ av nullåringene ut før de når skolealderen, mens
utflyttingen er klart mindre i de ytre byområdene.
Av barn bosatt i Oslo som nullåringer, men ikke som seksåringer, er størst andel
observert blant barn med bakgrunn fra land i Vest-Europa, Nord-Amerika,
Australia og New Zealand, fra nye EU-land i Øst-Europa og blant barn uten
innvandrerbakgrunn, mens null-årige barn med bakgrunn fra land i verden for øvrig
har klart større sannsynlighet for også å bo i Oslo som seksåringer.
Nesten 40 prosent av utflyttingen av førskolebarn fra Oslo blir erstattet gjennom
innflytting, og spesielt innvandring. Totalt sett utgjør antallet i barn som bor i Oslo
ved skolestartalder snaut 4/5 av det samme årskullet som var bosatte i Oslo som
nullåringer seks år tidligere.
I de indre bydelene kompenseres lite av den store utflyttingen av førskolebarn, og
antall barn som begynner på skole i de indre byområdene blir derfor lavt i forhold
til antall barn som bor der i sitt første leveår. Kompensasjonen av utflytting
gjennom innflytting er klart større blant førskolebarn til de ytre byområdene, der
ytre Oslo vest har en høyere kompensasjon gjennom innflytting enn det
utflyttingen skulle tilsi, mens det i ytre Oslo øst er omvendt.Prosjektet er delvis finansiert av Oslo kommune
Kommunale helse- og omsorgstjenester 2014 : Statistikk om tjenester og tjenestemottakere
Get PDFDenne rapporten presenterer tall fra IPLOS-registeret for perioden 2007-2014.
Siden 2007 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11
prosent. I 2014 var det 341 330 unike mottakere av helse- og omsorgstjenester,
eller 6,6 prosent av hele befolkningen i Norge. I 2007 var det til sammenligning
305 684 mottakere av slike tjenester gjennom året, eller 6,5 prosent av hele den
norske befolkningen.
Det var 60 prosent kvinner blant mottakerne i 2014, omtrent som i de to foregående
årene, men en nedgang siden 2007. Andelen menn som mottar tjenester er økende,
noe som først og fremst skyldes at levealderen for menn øker. Det er særlig blant
dem over 80 år at det er et stort flertall av kvinner. I aldersgruppene fra 18 til 66 år
er det nesten like mange menn som kvinner, og blant unge under 18 år er det flere
gutter enn jenter blant mottakerne.
Nær fire av ti mottakere av omsorgstjenester er under pensjonsalderen (38 prosent),
og denne andelen har økt med 6 prosentpoeng siden 2007. I 2014 var videre en av
fire mottakere under 50 år (24 prosent) og en av tjue (5 prosent) under 18 år. I
tillegg til mottakere som hadde plass i institusjon, mottok helsetjenester i hjemmet
(tidligere hjemmesykepleie) eller praktisk bistand (tidligere hjemmehjelp), er også
mottakere som kun mottok tiltak som trygghetsalarm, omsorgslønn, avlastning,
støttekontakt eller dagsenter inkludert i disse tallene. I aldersgruppen 67-79 år er
det 12,6 prosent som har fått helse- og omsorgstjenester. Antallet brukere og
andelen som mottar omsorgstjenester øker med alderen. I aldersgruppen 80-89 år er
over halvparten brukere av slike tjenester, mens det blant de i aldergruppen 90 år
og eldre er over 90 prosent som mottar en eller flere tjenester.
Svært mange tjenestemottakere mottar mer enn en tjeneste i løpet av året. Det kan
være flere forskjellige tjenester som mottas samtidig. Det kan også være tjenester
som har vært mottatt flere ganger, men med opphold imellom innenfor året. I
tillegg forekommer det kombinasjoner av slike tilfeller. I alt har tjenestemottakerne
mottatt 771 373 vedtatte tjenester i løpet av 2014. Brorparten av tjenestene mottas
av de over 67 år.
Nær to av ti tjenestemottakere (19 prosent) bor i en institusjon eller en bolig med
fast tilknyttet personell hele døgnet. En av ti bor i en bolig som kommunen stiller
til disposisjon, og noen av disse boligene har fast personell deler av døgnet. De
aller fleste mottakere av helse- og omsorgstjenester, sju av ti, bor imidlertid i en
vanlig bolig. Hver fjerde mottaker med omfattende bistandsbehov bor i en vanlig
bolig. Blant tjenestemottakere med langtidsopphold i institusjon er bare 1 prosent
yngre enn 50 år, mens 76 prosent er 80 år eller eldre.
Mottakere over 90 år har klart størst bistandsbehov, i det 34 prosent av dem har
omfattende bistandsbehov. Mottakere 0-17 år har nest høyest andel med
omfattende bistandsbehov, på 28 prosent. Ellers varierer andelen som har
omfattende bistandsbehov fra 17 til 23 prosent i de andre aldersgruppene.
Andelen som har omfattende bistandsbehov er klart større blant yngre mottakere av
hjemmetjenester enn blant eldre. Det har sammenheng med at eldre med
omfattende bistandsbehov ofte får langtidsopphold i institusjon. Samtidig er det et
mål å unngå langtidsplass i institusjon for yngre mottakere, og spesielt gjelder dette
dem som er under 50 år. Ved utgangen av 2014 var det 46 prosent av alle
tjenestemottakere som mottok en eller annen form for ubetalt privat hjelp.
Sammensetningen av tjenestetilbudet endret seg lite i perioden 2009 til 2014. Det
kan se ut til at den langsiktige tendensen til at relativt flere får hjemmesykepleie og
færre får bare praktisk bistand fortsetter. Men endringene fra ett år til et annet er
små, og hovedinntrykket er stabilitet
En dyster økonomisk framtid? - Beregninger fram til 2022 som illustrerer betydningen av alternative forløp for den internasjonale økonomiske utviklingen
Get PDFNorsk økonomi er inne i en konjunkturnedgang som startet i 3. kvartal 2014.
Gjennom det siste året, fra 2. kvartal 2014 til 2. kvartal 2015, viser foreløpige
sesongjusterte tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) en vekst i BNP
Fastlands-Norge på knappe 1 prosent. Arbeidsledigheten i følge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er sommeren 2015 steget rundt 1 prosentpoeng fra nivået rett
før konjunkturomslaget i 2014. Fall i etterspørselen fra petroleumsvirksomheten,
blant annet forårsaket av kraftig nedgang i oljeprisen, er en dominerende faktor bak
denne utviklingen.
Oljeprisen ser nå ut til å forbli relativt lav i lang tid framover. I SSBs siste
prognoser fra september 2015 faller investeringene i petroleumsnæringen i årene
framover slik at investeringsvolumet reduseres med en tredjedel fra 2013 til 2018.
Til tross for dette anslås det at det alt i andre halvår neste år kommer et omslag til
økt vekst i aktiviteten i Fastlands-Norge. Arbeidsledigheten vil i så fall kunne nå en
topp i løpet av 2016 med et årsgjennomsnitt på 4,6 prosent. Den økonomiske
veksten antas imidlertid ikke å bli sterk og arbeidsledigheten vil ifølge SSBs
prognose ikke komme under 4 prosent før etter 2018.
Det er en rekke faktorer som bidrar til at nedgangen stopper opp i SSBs prognose.
Den viktigste er den kraftige svekkelsen av norske kroner som alt har funnet sted.
Den innebærer en betydelig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen,
noe som medfører at utviklingen i konkurranseutsatte bedrifter bedres. Lavere
rente, mer ekspansiv finanspolitikk, avtakende fall i etterspørselen fra petroleumsnæringen og ikke minst noe økende vekst i norske eksportmarkeder er andre
faktorer bak det forventede omslaget.
En usikker faktor er utviklingen i utlandet. Til tross for at SSBs septemberanslag lå
litt på den pessimistiske siden når det gjelder utviklingen i utlandet sammenliknet
med majoriteten av prognosemakere, kan det helt klart også gå mye dårligere.
Dette er bakgrunnen for beregningsoppdraget fra Eika Gruppen som denne
rapporten er et resultat av. Eika Gruppen ved Jan L. Andreassen har laget et
scenario for den internasjonale økonomiske utviklingen hvor den internasjonale
utviklingen blir svakere i tiden framover; «syv magre år».
Beregningene med KVARTS-modellen viser at en slik utvikling også vil bidra til
mye svakere økonomisk forløp i Norge fram til 2018 sammenliknet med SSBs
prognose. Det kommer heller ikke noe konjunkturelt omslag i løpet av beregningsperioden og det blir også en svært svak utvikling videre fram til 2022.
Eksporten øker i dette alternativet vesentlig mindre enn i SSBs prognose og det
samme er tilfellet for investeringene i fastlandsnæringene. Med de svake impulsene
fra utlandet viser beregningen at veksten i BNP Fastlands-Norge blir liggende
rundt 0,75 prosentpoeng under trendveksten i hele beregningsperioden. Det
konjunkturelle oppsvinget i andre halvår 2016 uteblir og det kommer heller ikke i
de neste seks årene. Arbeidsledigheten kommer opp i 4,8 prosent som årsgjennomsnitt i 2016, mens SSBs prognose når en topp på 4,6 prosent dette året. Etter en
forbigående svak forbedring i 2017 fortsetter arbeidsledigheten å øke gjennom
resten av beregningsperioden med om lag ¼ prosentpoeng årlig og når 6 prosent i
2022 med forutsetningene om «syv magre år»
Samfunnsøkonomiske kostnader av å kreve inn skatteinntekter - en generell likevektsanalyse av den norske økonomien
Get PDFDenne studien beregner samfunnsøkonomiske kostnader av å kreve inn ekstra
skatteinntekter i den norske økonomien ved å øke inntektsskatten, merverdiavgiften
eller selskaps- og kapitalinntektsskatten. Studien benytter samme metode og
modell som i studien av Holmøy og Strøm (1997)