Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2015
Get PDF43 prosent av dei funksjonshemma i alderen 15–66 år var i arbeid i 2. kvartal 2015 mot 74 prosent av den totale befolkninga i same aldersgruppe. Frå 2002 til 2015 har sysselsettingsprosenten falle med nær 3 prosentpoeng for dei funksjonshemma mot 2 prosentpoeng for befolkninga samla
Dette er ein rapport frå ei tilleggsundersøking til Arbeidskraftundersøkinga (AKU) i 2. kvartal 2015 om situasjonen til dei funksjonshemma på arbeidsmarknaden. Tilsvarande undersøkingar er blitt gjennomførte årleg sidan 2002.
Formålet med dei årlege undersøkingane om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge deira situasjon på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid
Sambruk i kommunale og statlige ytelser. En analyse av samtidig bruk av ulike velferdsytelser
Get PDFDet er flere som mottar ulike typer velferdsytelser samtidig. Blant mottakere av arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad og uføretrygd er det en større andel menn enn kvinner som i tillegg mottar sosialhjelp.
Velferdsytelser som sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad er en inntektssikring for personer med midlertidig eller varig tapt arbeidsinntekt. Uføretrygd er den den ytelsen som flest mottar. I underkant av 324 000 mottok uføretrygd i 2014, mens om lag 123 000 mottok sosialhjelp. Selv om ytelsene er utviklet for ulike formål, er det noen som mottar flere av disse på samme tid. Rapporten beskriver omfanget av samtidig bruk av velferdsytelser, samt ulikheter mellom grupper med ulike demografiske kjennetegn
Inequality in the very long run: inferring inequality from data on social groups.
Get PDFThis is a post-peer-review, pre-copyedit version of an article published in The Journal of Economic Inequality. The final authenticated version is available online at https://doi.org/10.1007/s10888-014-9279-6This paper presents a new method for calculating Gini coefficients from tabulations of the mean income of social classes. Income distribution data from before the Industrial Revolution usually come in the form of such tabulations, called social tables. Inequality indices generated from social tables are frequently calculated without adjusting for within-group income dispersion, leading to a systematic downward bias in the reporting of pre-industrial inequality. The correction method presented in this paper is applied to an existing collection of twenty-five social tables, from Rome in AD 1 to India in 1947. The corrections, using a variety of assumptions on within-group dispersion, lead to substantial increases in the Gini coefficients.This paper is part of the research activities at the centre of Equality, Social Organization, and Performance (ESOP) at the Department of Economics at the University of Oslo. ESOP is supported by the Research Council of Norway.acceptedVersio
Life time pension benefits relative to life time contributions
Get PDFOver the life course members of an insurance system normally will contribute by payments when in working age, and later receive pension benefits as e.g. disabled or old-age pensioners. Total expected discounted contributions from labour market earnings may be compared to the expected discounted sum of benefits from pensions received. The first cohorts covered with benefits from a pay-as-you go pension system will normally receive higher benefits than what follows from their contributions.
Reforms of the pension system may also affect the ratio between discounted life time pension benefits and discounted life time contributions. In Norway the former National Insurance Scheme was introduced in 1967, and a reform of this system has been implemented from 2011. Budgetary and distributional effects are analysed by the dynamic micro simulation model MOSART. The aim of this paper is to analyse the distributional consequences between generations from implementation of the system in 1967 and the reform from 2011. Problems arising in this kind of analyses are discussed, and effects are presented for different groups of the population by birth cohort, gender, education and for natives versus immigrants.
As expected the results show that the cohorts who established the pay-as-you-go system experienced a substantial gain by letting future generations pay. For later cohorts discounted value of benefits received is lower than the discounted value of contributions. With a positive net rate of interest the value of contributions as young is more worth than the corresponding value of benefits received as old. Over the life course the pension system distributes incomes from men to women, but women are more affected by the pension reform in 2011 than men.publishedVersio
Crime and the transition to teenage parenthood
Get PDFAge-graded social control theory suggests that parenthood can have a preventive effect on crimeamong adults, but it is unclear whether and how this applies to teenagers, as teenage parenthood and affiliation with crime can have mutual confounding causes. Using individual-level Norwegian administrative register data on the total population of fifteen to nineteen year olds, we assess the relationship between teenage parenthood and criminal activity. We find that teenage parents have an elevated risk of offending compared to non-parents, but that the transition to parenthood is nevertheless related to a within-individual decline in offending. This decline does not seem to be of permanent nature for girls, but for the boys it appears to stabilize on a lower level than before the transition to teenage fatherhood.publishedVersio
Dokumentasjon - beregning av value addedindikatorer for Oslo kommune
Get PDFEn value added- indikator kan være nyttig i arbeidet med å evaluere skolens bidrag til elevenes læring, og har etter hvert blitt tatt i bruk i flere OECD-land som tilleggsinformasjon til elevenes skoleresultater (OECD 2008). Indikatoren gir en pekepinn på hvor stor betydning skolespesifikke faktorer har i elevenes resultatutvikling og kan på den måten brukes til å identifisere hvilke skoler som bidrar mye til elevenes læring. Spørsmål om hva som kjennetegner skoler som bidrar mye og hvorfor noen bidrar mer enn andre, må besvares ved hjelp av andre metoder og analyseverktøy. Sammen med annen informasjon om skolen kan imidlertid value added- indikatoren være et nyttig bidrag til skoleutvikling.
En value added- indikator kan tolkes som den resultatutviklingen vi forventer at en skole ville hatt dersom elevsammensetningen på skolen var gjennomsnittlig i forhold til de elevkjennetegnene som inkluderes i analysen. I motsetning til tverrsnittsindikatorer som kontrollerer for familiebakgrunnsvariabler, kontrollerer man for elevens tidligere resultater i beregningen av value added- indikatorer. Tidligere resultater kan i denne sammenhengen tolkes som elevenes kunnskaps- og ferdighetsnivå ved starten av måleperioden samt summen av uobserverte faktorer som f.eks. motivasjon, evner etc. (Hægeland m.fl. 2011).
De metodiske valgene i utviklingen av value added- indikatorene er hovedsakelig tatt med utgangspunkt i anbefalingene i rapporten til Hægeland m.fl. (2011). Vi har beregnet to sett med indikatorer; ett for mellomtrinnet og ett for ungdomstrinnet. Begge analysegrunnlagene baserer seg på data fra to årganger; 2013 og 2014. Det er kun offentlige skoler i Oslo kommune med minst 20 elevobservasjoner begge årgangene (der hver elev har minst ett prøveresultat) med i analysene. Det ble følgelig beregnet value added- indikatorer for 93 skoler på mellomtrinnet og 46 skoler på ungdomstrinnet.
I beregningen av indikatorene for mellomtrinnet benytter vi en regresjonsmodell hvor avhengig variabel er et sammenslått prøveresultat fra de tre nasjonale prøvene på 8. trinn; lesing, regning og engelsk, og hvor den viktigste kontrollvariabelen er resultatet fra de nasjonale prøvene på 5. trinn. For ungdomstrinnet benyttes skriftlig eksamenskarakter i matematikk, norsk hovedmål og engelsk som avhengig variabel, mens det (blant annet) kontrolleres for resultatet fra nasjonale prøver på 8.trinn.
I dette notatet blir indikatorverdien presentert som antall standardavvik fra gjennomsnittet- som er null. Indikatorer med negativt fortegn indikerer altså skoler som har et skolebidrag som ligger under gjennomsnittet for alle osloskoler, mens indikatorer over null har skolebidrag over snittet. Noen indikatorverdier ligger imidlertid såpass nær null, at vi ikke kan si at de er signifikant forskjellig fra gjennomsnittet. Indikatoren bør tolkes sammen med et estimat for usikkerhet.
De store linjene viser at det er relativt store forskjeller mellom skolene i Oslo når det gjelder resultater fra de nasjonale prøvene og eksamenskarakterer ved avsluttet grunnskole. Resultatene viser imidlertid at forskjellen mellom skolene er mindre når vi ser på det justerte skoleresultatet. Det er altså mindre forskjeller i skolebidraget enn det er i elevresultatet. Resultatene viser for øvrig at det er en positiv sammenheng mellom det justerte resultatet/skolebidraget og det ujusterte resultatet, der skoler med gode elevresultater også tenderer å ha et høyt skolebidrag. Sammenhengen er imidlertid ikke entydig, og det er flere eksempler på det motsatte, der skoler med lavt presterende elever har et høyt skolebidrag.Oslo kommunepublishedVersio
Pilot survey on land rent statistics. Report to Eurostat Directorate E
Get PDFAdministrative data on rent prices do not exist in Norway. Statistics on this topic must either be based on direct observation and/or network of experts.
The System of Application for Governmental Production Subsidies (PRO) includes information on rented agricultural land per holding distributed on arable land, permanent grassland and unutilised land. PRO includes 99.7 per cent of the utilised agricultural land in Norway and thus is an excellent target population for surveys on rent prices.
The Norwegian Agriculture Agency (NAA) has been working out annual statistics on rent prices for quite many years. These statistics cover a selection of important crops and are based on expert assessments. The existing statistics do not provide the results requested by Eurostat.
Based on this background a pilot sample survey on agricultural land rents in 2013 was launched by Statistics Norway. The sample was drawn among holdings in PRO. After some limitations the target population amounted to 27 300 holdings and 3 002 of these were included in the gross sample. The survey was voluntary and 1 656 holdings responded, corresponding to a response rate of 55. Average renting prices were estimated at regional and country level for arable land, permanent grassland and total agricultural land respectively. Evaluated by region and type of land, the results of the survey seemed reasonable. Also comparison with the Census of Agriculture 1999 was satisfactorily.
The pilot sample survey also included renting prices for the same crops as included in the NAA survey. Average renting prices in the pilot survey were lower than the prices in the NAA statistics for all specified crops. The relative difference varied significantly by crop. Different data collection method is assumed to be the main reason for the difference in average prices between the two surveys.
After internal discussions and meeting with NAA, Statistics Norway has decided not to establish an annual survey based on direct observation. There are several reasons for this:
- Resources are scarce at Statistics Norway. Introducing new statistics would probably cause closing down of other important statistics.
- Collection of data directly from holders would increase the response burden.
- The NAA conducts a well established statistics. These statistics cover national needs beyond the Eurostat requirements, e.g. regional renting prices for selected important crops. If Statistics Norway should include these needs, resource requirements and response burden would further increase.
The Norwegian Agriculture Agency has accepted to continue the annual statistics and to take steps to adapt it to fulfil the Eurostat methodology.publishedVersio
Improved treatment of insurance in the Norwegian national accounts
Get PDFInsurance is an industry given special attention in the national accounts due to the very nature of its activities. In particular the method for estimating the value of output of insurance services is a challenging task.
This report documents new methods for estimating output in the insurance industry in the Norwegian national accounts. The background is new international recommendations as given in world-wide System of National Accounts (SNA2008) and the European System of Accounts (ESA2010), but also action points given in the report of the Eurostat GNI1 visit to Norway in 2009 – 2010 have been addressed. Finally, the life insurance reform in Norway in 2008, changing the system for reports from insurance companies to the authorities, has been taken into account.
For non-life insurance the methods employed for output at both current and constant prices have been changed. Following the new international recommendations adjusted claims due is used in the calculation of the current price figures, while a new volume indicator based on number of insurance contracts is constructed for the constant price estimations of output. The results show a more smooth development in non-life insurance output compared to previous figures in the Norwegian national accounts.
For life insurance the new reporting system that came into force in 2008 has made it possible to extract the value of the insurance service directly from the accounting based reports. Also, the imputed interest accruing to the insurance policy holders is extracted directly from the reports of the life insurance companies.
The new methods for estimating output value of insurance services are introduced in the Norwegian national accounts as part of the 2014 main revision and the results are published initially in November 2014.EurostatpublishedVersio
Kommunenes bundne kostnader 2011-2013: Estimater fra modellen KOMMODE
Get PDFFormålet med dette notatet er å dokumentere nye estimeringsresultater fra kommunemodellen KOMMODE. Kommunal- og moderniseringsdepartementet bruker estimeringsresultater fra modellen blant annet i arbeidet med å revidere kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene. Det er relevant å benytte estimeringsresultatene fra de nyeste tilgjengelige data. Vi presenterer estimatene for KOMMODE basert på data for hvert av årene 2011-2013, og bruker samme spesifikasjon som hovedspesifikasjonen i Langørgen, Pedersen og Aaberge (2010).Kommunal- og moderniseringsdepartementetpublishedVersio
Fiscal effects of the Norwegian pension reform – A micro-macro assessment
Get PDFThe main goal of the Norwegian pension reform of 2011 is to improve long run fiscal sustainability, not least through stronger labour supply incentives. We assess to what extent the reform is likely to live up to these intentions. To this end we combine a dynamic microsimulation model, which includes a complete description of the Norwegian population and the pension system, with CGE-modelling of the effects on all government revenues and expenditures. We find that the reform is likely to make a great fiscal impact in the long run, and higher employment plays an important role in this respect.
However, the pension reform alone is far from enough to solve the Norwegians long run problem of fiscal sustainabilitypublishedVersio