Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
KVARTS i praksis V
Get PDFKVARTS er en makroøkonomisk modell for norsk økonomi, utviklet i Statistisk sentralbyrå. Modellen benyttes til framskrivninger og politikkanalyser av sentrale størrelser i økonomien, blant annet i forbindelse med Statistisk sentralbyrås kvartalsvise konjunkturanalyser av norsk økonomi (publiseres i Økonomiske analyser) og av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. SSB benytter også modellen til ulike egne forskningsprosjekter og i noen utstrekning til beregninger for ulike offentlige og private oppdragsgivere.
Dette notatet vil i hovedsak dreie seg om rutiner for å oppdatere databanker, simulere modellen, lage tabeller etc., men her presenteres en enkel skisse av hvordan hele KVARTS-systemet fungerer.publishedVersio
Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal : prognoser basert på Konjunkturtendensene fra desember 2014
Get PDFRapporten gir en oversikt over hovedtrekkene i status og kortsiktige perspektiver
for norsk økonomi på nasjonalt nivå, og noe mer detaljert oversikt over status og
kortsiktige perspektiver for befolkning og økonomisk utvikling i Møre og
Romsdal.
Tallmaterialet som er lagt til grunn for de regionale beregningene i rapporten er
basert på Statistisk sentralbyrås Konjunkturtendensene for norsk økonomi publisert
4. desember 2014 i Økonomiske analyser nr. 6/2014. I en egen boks ser vi på
enkelte forhold av betydning for utviklingen framover som ikke har utviklet seg i
tråd med prognosene fra 4. desember 2014. Kvartalsvise nasjonalregnskapstall som
ble publisert 11. februar 2015 er innarbeidet i teksten.
De regionale beregningene er foretatt med Statistisk sentralbyrås regionale modell
for arbeidsmarked og demografi, REGARD. Situasjonsbeskrivelsen for Møre og
Romsdal baserer seg i tillegg på nasjonal og regional statistikk. I en egen boks har
vi også beregnet virkninger av en lavere oljepris på sysselsettingen i Møre og
Romsdal basert på en tidligere analyse gjort med fokus på den nasjonale
økonomien.Prosjektet er finansiert av Sparebanken Møre
Langsiktige utfordringer i offentlig tjenestepensjon
Get PDFPensjonsreformen fra 2011 er nå innarbeidet på mange områder. Spesielt er
reformen gjennomført slik at alderspensjonen langt på vei fungerer som sparing til
alderdommen, ved at en beregnet pensjonsformue skal fordeles på forventet antall
år som pensjonist. En viktig virkning er at veksten i pensjonsutgiftene som følge av
økt levealder dempes. Pensjonssystemet kan dermed på en automatisk måte motvirke betydningen av levealdersutviklingen, som kanskje er den viktigste usikre
faktoren for den framtidige veksten i pensjonsutgiftene. Samtidig kan mange
tilpasse seg den forventede innstrammingen gjennom enten å velge lavere
pensjonsytelser eller utsatt pensjonering, noe som også trolig vil bidra til økt
sysselsetting blant eldre arbeidstakere.
I offentlig sektor ble det i 2009 framforhandlet en avtale om tilpasninger i tjenestepensjonen i lys av pensjonsreformen. Viktige punkter i denne avtalen er ikke
endelig utformet, og må på plass i løpet av de nærmeste årene. Dette omfatter blant
annet nye regler for samordning av offentlig tjenestepensjon og folketrygden, samt
en utfasing av en delvis skjerming mot levealdersjusteringen. Samtidig innebærer
avtalen at offentlig sektor står utenfor viktige deler av pensjonsreformen. Offentlige ansatte vil bli omfattet av de viktigste innsparende elementene i reformen,
spesielt etter noen tiår. Imidlertid kan offentlige ansatte gå av tidligere med færre
konsekvenser enn ansatte i privat sektor, mot at de heller ikke i samme grad kan
kompensere innstrammingen gjennom utsatt pensjonering. De eldre årskullene kan
fortsatt benytte ordningene for tidligpensjonering uten å få store reduksjoner i
pensjonsytelsene som alderspensjonister. Hvis levealderen fortsetter å øke, vil de
yngre kullene bli stilt overfor et valg mellom høy pensjonsalder eller lave pensjonsytelser som alderspensjonist. Offentlige ansatte født etter 1970 må trolig jobbe til
de er opp i 70-årene for å oppnå full pensjon, årskull som allerede er godt i gang
med sine yrkeskarrierer.
Rapporten gir en oversikt over de delene av regelverket som foreligger, samt ulike
skisser til hvordan videre tilpasninger og eventuelt mer omfattende endringer kan
komme til å bli gjennomført. Videre beskrives hvordan og i hvilken grad
forhandlingsløsningen fra 2009 vil skape utfordringer på sikt, basert på typeeksempler. Selv om utfordringene med dagens system blir tydelige først om noen
år tar det lang tid å endre et pensjonssystem på en lovlig og fornuftig måte, og
Rapporten drøfter hvorfor et langsiktig tidsperspektiv er viktig
Bruttostrømmer i arbeidsmarkedet
Get PDFFormålet med denne rapporten er å se på hvilket bilde man får av utviklingen på
arbeidsmarkedet når man ser på strømmer mellom å være sysselsatt, arbeidsledig
eller utenfor arbeidsstyrken. Det vil si at vi følger enkeltpersoners forhold til
arbeidsmarkedet over tid, også kalt bruttostrømmer. I den tradisjonelle
arbeidsmarkedsstatistikken publiseres bare nivåtall for ulike tidspunkt og så ser
man på forskjellen mellom disse.
Å lage statistikk for bruttostrømmer setter større krav til datagrunnlaget enn bare å
lage statistikk for gitte tidspunkt. Rapporten er vinklet i forhold til å se på
Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) som datakilde, men når vi analyserer fordeler
og ulemper ved denne, anvender vi også tall for bruttostrømmer basert på
registerstatistikk.Arbeidet med rapporten er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet
Modellering av trafikk på kommunale veier. Beskrivelse av metode
Get PDFSSB kartlegger og sammenligner støyplager for flere kilder i forbindelse med et nasjonalt miljømål. Veitrafikk er den desidert største kilden til støyplager i Norge og nær halvparten av støyplagene fra veitrafikk var opprinnelig beregnet å komme fra kommunale veier. Det mangler trafikktall for det meste av de kommunale veiene. Dette har stor betydning for kvaliteten på støyplagetallene siden forholdsvis mye av støyplagen fra veitrafikk er beregnet å komme fra kommunale veier. Kommunale veier omfatter hovedårer, boliggater med og uten gjennomgangstrafikk, og blindveier/avstengte gater.
I 2009 startet SSB et samarbeid med Miljødirektoratet og Statens vegvesen for å framskaffe trafikktall for det kommunale veinettet (hver veilenke), til beregning av offisiell statistikk over støyplageindeks (SPI) og antall støyutsatte i/ved boliger langs disse veiene.
SSB har arbeidet med utvikling av en praktisk/pragmatisk metode for å tilordne trafikk på kommunale veier. Metoden består i hovedsak i å modellere trafikk ut fra informasjon om bosatte på adresser, bygningstype og størrelse på bygninger og veinettet. Trafikken fra kommunale veier antas å kjøre til nærmeste europa-, riks- eller fylkesvei som i et hydrologisk nettverk. Annen statistikk som avstand til holdeplasser og frekvenser på avganger blir også koplet til veilenkene.
Resultatene fra veimodelleringen er deretter sammenlignet med tallene fra in-situ tellinger. Basert på sammenligningene er det deretter mulig å modellere estimat på de kommunale veier som mangler tellingsdata. Modelleringsarbeidet er utført i tre omganger, i 2012, 2014 og i 2015 basert på datagrunnlag fra 2011 og 2015.
De modellerte estimatene blir brukt, men det er ønskelig å gjøre forbedringer. Den viktigste forbedringen kan være å få flere tellingsdata fra kommunale veier. Hovedsakelig er det viktig med data som er jevnt fordelt over landet. De tellinger som i dag er tilgjengelige kommer fra de største byene eller fra nabokommunene.
Resultatene fra modelleringen er også brukt i SSBs arbeid med utslipp til luft og Statens vegvesen har et ønske om å bruke trafikktallene inn i Nasjonal Vegdatabank (NVDB).MiljødirektoratetpublishedVersio
Smådriftsulemper i inntektssystemet for kommunene
Get PDFEtter Stortingsvalget i 2013 har den nye regjeringen tatt initiativ til en strukturreform som tar sikte på å redusere antallet kommuner gjennom sammenslåing. Samtidig med kommunereformen skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene fram mot kommuneproposisjonen 2017. I forbindelse med denne gjennomgangen ønsker departementet innspill fra ulike forskningsmiljø på om smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon bør tas hensyn til i inntektssystemet, og i så fall på hvilken måte. Formålet med dette notatet er å gi slikeinnspill til departementet.Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)publishedVersio
Levekårsundersøkelse blant innsatte 2014. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomførte høsten 2014 en undersøkelsen om levekår blant innsatte i norske fengsler. SSB gjennomførte også en tilsvarende undersøkelse i 2003. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge levekår før og under soning for de innsatte og deres tanker om fremtiden. Utvalget på 520 personer ble tilfeldig trukket blant innsatte over 18 år som ikke satt i varetekt eller hadde utvisningsvedtak.
Av det trukne utvalget var det 11 prosent som viste seg å ikke oppfylle utvalgskriteriene (avgang), og bruttoutvalget ble da på 463 personer. Intervjuene ble gjennomført ved at intervjuerne besøkte fengslene og intervjuet de innsatte. Det ble oppnådd intervju med 57 prosent av bruttoutvalget. Den viktigste årsaken til frafall var at de innsatte som ble trukket ut ikke ønsket å delta. Denne gruppen utgjorde 21 prosent av bruttoutvalget. I tillegg var det 15 prosent av utvalget vi ikke kom i kontakt med. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som følge av dette frafallet, og vektene som er laget for å justere for det.JustisdepartementetpublishedVersio
Levekårsundersøkelsen EUSILC 2014. Tema: Friluftsliv, organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk. Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold. Tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC var i 2014 friluftsliv, organisasjonsaktivitet, sosial og politisk deltakelse.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 13 763 personer i alderen 16 år og over til undersøkelsen i 2014. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2014. Av disse var 261 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 54,6 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets temaområder.publishedVersio
Beregning av CO2-faktor for utslipp fra fossil del av avfall brent i forbrenningsanlegg. Dokumentasjon av metode
Get PDFHovedformålet med notatet er å beskrive beregningene bak tidsserien for CO2-faktoren for den fossile delen av avfallet brent i avfallsforbrenningsanlegg i Norge i perioden 1990-2013. Fra og med publiseringen av statistikken i januar 2015 erstatter denne tidsserien to faste faktorer som ble brukt i tidsserien for utslippsberegningene. De to faste faktorene var 251 kg CO2 per tonn avfall for utslippene i perioden 1990 - 1995 og 541,5 kg CO2 per tonn avfall for utslippene etter 1995. Det store avviket mellom faktorene førte til et hopp i beregnet CO2-utslipp fra avfall fra 1995 til 1996.
I notatet er metoden bak beregningene av de to faktorene analysert. Det viste seg at de var beregnet basert på ulike antakelser om den fossile andelen i brent avfall. Dette bidro til at tall for CO2-utslipp fra avfallsforbrenning før og etter 1995 ble mindre sammenliknbare.
Gjennomgangen viste også at det er behov for mer kunnskap om hvordan den fossile andelen i brent avfall har endret seg over tid. Det ble vurdert flere datakilder som kunne tallfeste denne endringen, blant annet ulike sorteringsanalyser av avfallssammensetningen og SSBs avfallsstatistikker. Basert på analysene som ble gjort, er den gjennomsnittlige årlige endringen i fossilandelen fra avfallsregnskapet anslått til 0,75 prosent i perioden 1995-2011.
Materialsammensetningen av avfallet brent i norske avfallsanlegg er hentet fra rapporten til Avfall Norge (2010), og denne ble brukt til å beregne den gjennomsnittlige fossile andelen i avfallet i 2009. Denne andelen kombinert med den gjennomsnittlige endringen på 0,75 prosent per år danner grunnlaget for tidsserien for den fossile andelen i perioden 1995-2011. I årene før 1995 og etter 2011 er fossilandelen holdt konstant på grunn av manglende tall fra avfallsregnskapet.
CO2-utslippet fra forbrenning av en enhet fossil karbon (plast) er en nødvendig del av grunnlaget for beregning av CO2-faktoren. Siden det er få sorteringsanalyser av sammensetningen av ulike typer plast i brent avfall, ble mengden beregnet av Klif (2011) på 2 708 kg CO2 per tonn brent plast vurdert som det beste anslaget vi har per i dag og brukt i beregningen av faktoren.
Basert på fast mengde CO2 per tonn brent plast og den beregnede tidsserien for fossilandelen i avfallet, ble tidsserien for CO2-faktoren beregnet.
Det konkluderes i notatet at overgangen fra to faste CO2-faktorer til en tidsserie over CO2-faktoren gir en forbedring i kvaliteten av statistikken for utslipp til luft fra avfallsforbrenning. Denne overgangen bidrar til en jevnere og mer realistisk endring i utslipp fra brent avfall fra 1990 til 2013. Den nye tidsserien over CO2-faktoren vil derfor erstatte de faste faktorene i SSBs utslippsberegninger. Samtidig kan tidsserien forbedres ytterligere, blant annet dersom man får nye opplysninger om avfallssammensetningen, for eksempel fra nye sorteringsanalyser eller gjennom direkterapporterte data fra avfallsanleggene. I tillegg bør mengdene avfall brent
kvalitetssikres jevnlig.MiljødirektoratetpublishedVersio
Goods sent abroad for processing and merchanting in the Norwegian national accounts
Get PDFThe growing trend in globalisation of economic activities has presented the national accounts with new challenges. How to delineate the national economy from the rest of the world and how to measure the national production activities as opposed to other countries’ production activities have been on the agenda of international statistical forums at least the last decade. In particular two types of activities have been heavily discussed, that is processing and merchanting.
The new European recommendations on national accounting (ESA 2010), as well as the world-wide System of National Accounts (2008 SNA) and the IMF methodology on Balance of Payments statistics (BPM6) provide new guidelines on how to record processing and merchanting activities. The new key is change of economic ownership instead of physical movement of commodities. Being a small, open economy, Norway has many enterprises involved in global manufacturing, as well as some global service providers. In Statistics Norway we have studied data needs and methods related to the estimation of processing abroad, as well as merchanting, according to new principles. As a part of the project we have
• been studying the principles of the new recommendations.
• analysed the new data requirements from both external trade statistics and structural business statistics
• formulated and tested estimation methods, based on available data, for possible implementation in major revision in 2014.
For some identified corporations with production abroad, micro data from trade statistics and the link to structural statistics has been studied. Analysing the economic behaviour of these enterprises and presenting some simple data examples, the project seeked to outline what kind of extra data is needed to implement the recommendations on how to value production, export and import according to ESA 2010.
During 2011-2014 we have also participated in international discussions and cooperation regarding these topics, more specifically in the Eurostat Task Force on ‘Goods sent abroad for processing’, and in the UN/EC Task force on Global Production.EurostatpublishedVersio