Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
A common base answer to “Which country is most redistributive?”
Get PDFThis work was supported by the Norwegian Research Council, Grant 187403.Which country is most redistributive? This question is often discussed in terms of comparisons of measures of redistribution when each country’s tax schedule is applied to its pre-tax income distribution. However, we believe that what most authors have in mind when referring to the “most redistributive country” is one in which the tax schedule is unanimously most redistributive across all pre-tax income distributions. A stronger identification of the most redistributive tax schedule therefore implies applying each tax schedule to all pre-tax income distributions and compare redistribution for all possible combinations. Given that this is practically complicated, we suggest applying the transplant-and-compare method of Dardanoni and Lambert (2002), which provides a tax progressivity ordering of schedules according to a common base. This paper shows how the transplant-and-compare approach can be utilized to approach an identification of the most redistributive country. The method and its implications are discussed by employing micro data from Luxembourg Income Studies, also contrasting results to those obtained using standard measures of redistribution.publishedVersio
Identifying the sector bias of technical change
Get PDFThe empirical literature studying the sector bias of technical change has only focused on skill-biased technical change. In this paper, I analyse the sector bias of both factor-neutral and factor-biased technical change. In Norwegian data from 1972 to 2007 the empirical evidence is not clear on the impact of a sector bias of skill-biased technical change, but it points to a sector bias of factor-neutral technical change from the 1970s to the 1990s. That said, the impact of the sector bias seems to have reduced towards the latter part of the sample period. I also evaluate the cross-section model used in the literature and show the strong restrictions that must be placed on a vector equilibrium correction model to end up with the standard model. If these restrictions do not hold, the results reported in the literature may be biased. I show that the restrictions are strongly rejected, and that erroneously imposing them significantly changes the estimates of skill-biased technical change in many sectors. These results can, to some extent, be traced back to how the cross-section model ignores initial disequilibrium and imposes factors of production to be either complements or
substitutespublishedVersio
Befolkningens utdanningsnivå og arbeidsmarkedsstatus
Get PDFDenne rapporten presenterer statistikk og analyser som inkluderer opplysninger som
er fremkommet i spørreundersøkelsene om utdanning fullført i utlandet. Før undersøkelsene hadde nesten en av to innvandrere ukjent utdanning i utdanningsregisteret.
Selv om resultatet av undersøkelsene var flere utdanningsopplysninger, er fortsatt
utdanningen til en av fem innvandrere ukjent. Denne rapporten gir en oversikt over
hva som kjennetegner dem med ukjent utdanning og hva vi nå vet om befolkningens
høyeste fullførte utdanning. Der det gis prosenttall inngår bare dem vi vet utdanningen
til. Det er flest uoppgitte blant arbeidsinnvandrere fra EU-land i Øst-Europa med kort
botid. Blant innvandrere med kjent utdanning fra Polen, som er det landet som
dominerer antallet med uoppgitt utdanning, har 55 prosent videregående og 32 prosent
høyere utdanning som høyeste fullførte utdanning. Over 46 prosent av dem med
ukjent utdanning, er innvandrere fra Østeuropeiske land. Asia med Tyrkia, med 22
prosent av de uoppgitte, er den nest største regionen blant dem med ukjent utdanning.
Rapporten gir beskrivende statistikk om innvandrernes utdanningsnivå og
tilknytning til arbeidsmarkedet i fjerde kvartal 2012 for personer i alderen 25-66 år.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert arbeidet
Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg
Get PDFDenne rapporten tar for seg samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Vi
ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike
grupper foreldre. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012
gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra
prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen»,
som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for
samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemente
Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2013
Get PDFFamilieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av
familierelasjoner til noen i Norge, sto for 40 prosent av den ikke-nordiske
innvandringen til Norge i perioden 1990-2013. Denne typen innvandring har økt;
det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2013 som i 1990.
Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes
med familie og de som kommer for å etablere familie. I perioden som er omtalt har
seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie, fire av ti for å
etablere familie. Det er særlig antallet gjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØSland. Antallet familieetableringer har vært stabilt.
Flertallet av dem som kommer for å etablere familie, gifter seg med personer som
ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Sju av ti av dem som
kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn, er kvinner.
Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er
lavt, i underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig
flere ugifte voksne i denne befolkningsgruppa. Omtrent halvparten av disse har
kommet til norskfødte med pakistansk bakgrunn. Antallet familieetableringer har
ikke økt i takt med at det er blitt flere unge ugifte norskfødte med pakistanske
foreldre.
At familieetableringene blant unge norskfødte med innvandrerforeldre ikke øker,
henger trolig sammen med at det er blitt mindre vanlig å gifte seg i ung alder blant
norskfødte med innvandrerforeldre, samt at de som gifter seg oftere finner ektefelle
i Norge.
Når det gjelder alder på begge partene ved familieetablering, er det langt flere som
er under 24 år blant dem som kommer enn det er blant referansepersonene. Av alle
som kommer gjennom familieetablering i alderen 18-23 år i 2013 var det 13
prosent som kom til en referanseperson som også var under 24 år.
Effekten av en eventuell 24-årsregel, som nedre grense for familieetablering, vil
trolig bli at de rundt 170 unge referansepersonene (i alderen 18-23 år) som fikk
etablering i 2013 måtte utsette sin familieetablerering i noen år, til de ble 24 år.
Effekten for de 601 familieetablerte (i alderen 18-23 år) som flyttet hit i 2013 ville
vært at de måtte ha ventet med å komme til de var gamle nok. 200 av dem måtte
eventuelt ventet ett år, 270 måtte ventet to-tre år.
Det antas fra tid til annen at det inngås en del proformaekteskap i Norge. Ett
eksempel på mistanke om dette så vi da det våren 2014 kom påstander om at et
stort antall menn fra visumpliktige land, med tidligere avslag på asyl eller andre
søknader om opphold i Norge, kontaktet innvandrerkvinner fra nye EØS-land for å
inngå ekteskap og på den måten få opphold her. Analyser av registerdata viser at
det alt i alt er få ektepar med slik bakgrunn, slik at fenomenet neppe kan være
særlig utbredt.Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert rapporten
Norskopplæring og sysselsetting blant innvandrere som fikk opphold i 2009
Get PDFI 2009 fikk 12 800 innvandrere oppholdstillatelse, og de hadde samtidig rett
og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 64 prosent av disse var i
arbeid eller under utdanning, mens 3 prosent var mottakere av sosialhjelp i
november 2012.
Formålet med denne rapporten er å undersøke hvilken innvirkning norskopplæring
kan ha hatt på innvandre som fikk oppholdstillatelse i 2009 (heretter omtalt som
2009-kohorten). Dette gjøres ved å se om innvandrernes deltakelse i arbeidslivet og
utdanningssystemet varierer sammen med deltakelse i norskopplæring. Det er
likevel ikke mulig ut fra denne rapporten å påvise direkte årsakssammenheng
mellom norskopplæring og sysselsetting.
Rapporten omtaler ikke innvandrere fra Norden eller andre EØS-land som har rett
til opphold i Norge etter utlendingslovens EØS-kapittel.
De fleste innvandrere deltok i norskopplæring
Av 12 800 personer i 2009-kohorten som var i aldersgruppen 16-55 år i 2012,
deltok 10 400 personer minst én time i norskopplæring i perioden 2009-2012. Dette
tilsvarer en deltakerandel på 81 prosent. Nær 2 400 personer – altså 19 prosent av
2009-kohorten - deltok ikke i norskopplæringen. I denne gruppen var 34 prosent
registrert med arbeid, og like stor andel var registrert med familiegjenforening som
innvandringsgrunn. 15 prosent hadde oppgitt flukt som grunnen til innvandring til
Norge. Blant dem som deltok i norskopplæringen, var 50 prosent registrert med
familiegjenforening, mens 39 prosent var i Norge grunnet flukt.
Mange norskelever fra Øst-Afrika
Det var flest deltakere fra Eritrea, Afghanistan og Somalia, mens personer med
landbakgrunn fra India, Russland, Afghanistan og USA hadde høyest andel blant
ikke-deltakere.
Betydelig sysselsetting også blant dem som ikke har hatt norskopplæring
Andelen som var i arbeid eller utdanning, var større blant ikke-deltakere enn
deltakere i norskopplæring, 84 mot 60 prosent. I tillegg til dem som var i arbeid
eller utdanning, var 9 prosent av deltakerne i norskopplæring fortsatt i
introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, 4 prosent var registrert helt
arbeidsledige og 3 prosent var mottakere av sosialhjelp.
Flest menn sysselsatt
Tallene viser at 74 prosent av alle menn i 2009-kohorten var sysselsatt eller under
utdanning i 2012. Blant kvinner var denne andelen adskillig mindre: 56 prosent.
Ni av ti menn som ikke deltok i norskopplæring, var i arbeid eller under utdanning,
mens dette gjaldt syv av ti menn som deltok i opplæringen. Samme mønster gjør
seg gjeldende for kvinner: 78 prosent av kvinner som ikke deltok i norskopplæring,
var registrert med arbeid eller utdanning i november 2012. Tilsvarende andel for
kvinner som deltok i opplæringen, var 52 prosent.
De yngste med norskopplæring hadde størst sysselsettingsandel
Ser vi nærmere på hver aldersgruppe blant dem som deltok i norskopplæringen,
viser tallene at 61 prosent i aldersgruppen 16-25 år, 62 prosent i aldersgruppen 26-
35 år, 57 prosent i aldersgruppen 36-45 år og 47 prosent i aldersgruppen 46-55 år
var enten sysselsatte, sysselsatte og under utdanning eller under utdanning.Rapporten er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
(BLD) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Innovasjon i norsk næringsliv 2011-2013
Get PDFNår det kommer til internasjonal sammenliknbarhet har det blitt stilt spørsmål om
den norske koblingen mellom FoU- og innovasjonsmålinger kan ha bidratt til at
Norges innovasjonsresultater har vært underrapportert i forhold til de fleste andre
land vi ønsker å sammenlikne oss med. En tidligere pilotundersøkelse (Wilhelmsen
2012) ga ytterligere indikasjoner på at dette kan ha vært tilfelle.
SSB har derfor gjennomført en komplett frittstående innovasjonsundersøkelse for
perioden 2011-2013 med den hensikt å kartlegge i hvilken grad felles FoU- og
innovasjonsundersøkelser har påvirket de norske innovasjonstallene. Endelige
resultater fra denne undersøkelsen ble publisert i juni 2014 og bekrefter funnene fra
pilotundersøkelsen.
Det er en signifikant høyere andel innovatører i norsk næringsliv enn det som har
kommet fram i tidligere målinger. Dette gjelder for alle fire hovedtyper innovasjon:
produkt- (både varer og tjenester), prosess-, organisasjons- og markedsinnovasjon.
Også når tallene blir videre brutt ned på detaljert næring eller på hovednæring og
foretaksstørrelse viser den separate undersøkelsen høyere innovasjonsaktivitet i så
godt som alle disse gruppene. Rapporterte innovasjonskostnader, bortsett fra FoU,
og andelen innovatører med innovasjonssamarbeid øker også betydelig.
Relativt sett viser undersøkelsen en viss dreining bort fra FoU-drevet innovasjon
og mot mer lavnivå innovasjon. Dette viser seg blant annet gjennom lavere
rapportert viktighet av FoU-samarbeid og lavere andel innovatører som har
introdusert innovasjoner som var nye for foretakets marked. Grunnet et betydelig
høyere antall innovatører øker imidlertid begge disse indikatorene målt i absolutte
tall. Målt som andel av foretak med produkt og/eller prosessinnovasjonsaktivitet er
det mindre endringer i innovatørenes fordeling på andre indikatorer; slik som
hemmende faktorer for innovasjon, beskyttelsesmetoder for innovasjon og
informasjonskilder brukt i innovasjonsarbeidet.
Det er imidlertid rimelig å anta at den innovasjonsaktiviteten som har blitt målt i de
kombinerte undersøkelsene er en delmengde av den innovasjonen som har blitt
målt i den separate innovasjonsundersøkelsen. I så måte påvirker ikke de nye
tallene forståelsen av resultatene fra tidligere innovasjonsundersøkelser som sådan.
Foreløpige beregninger viser at dette også vil påvirke internasjonale
sammenlikninger av innovasjon. Både gjennom direkte sammenlikninger av
innovasjonsaktiviteten fra CIS og gjennom internasjonal rangering på
samleindikatorer – slik som Innovation Union Scoreboard (IUS), hvor
innovasjonsundersøkelsens tall inngår
The Norwegian productivity puzzle - not so puzzling after all?
Get PDFThe Norwegian productivity puzzle is rooted in three seemingly contradictory “facts”: First, Norway is one of the most productive OECD countries. Second, Norway has experienced high growth in productivity. Third, Norway has a relatively low level of R&D intensity. In this article, I show that the first premise of the puzzle is probably false. Explicitly, I demonstrate that labour productivity in Norway is not particularly high when using production purchasing power parities instead of expenditure purchasing power parities to measure mainland GDP in a common currency. The gap between the two measures is traced back to the use of market exchange rates as proxies for relative net export prices in the calculation of expenditure PPPs. In addition, I show that the high growth rate in productivity can be explained by an empirical growth model that takes both R&D capital, human capital and the distance to the technological frontier into account. Based on these results, there is no reason to claim that the development of productivity in Norway represents a puzzle.publishedVersio
Dokumentasjon av Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) etter omleggingen i 2006
Get PDFMålgruppa for notatet er dels forskere som selv vil arbeide med mikrodata fra arbeidskraftundersøkelsene (AKU), og dels brukere av AKU-data som er interessert i en nærmere omtale av variable, definisjoner og datakvalitet.
Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet, og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet. Foruten å gi myndighetene og andre interesserte informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet, skal AKU tjene som grunnlag for prognoser og utredninger og gi forskningen statistisk materiale. En lang rekke variable inngår i materialet. Foruten de demografiske kan nevnes utdanningsnivå, yrke, næring, avtalt og faktisk arbeidstid, ulike arbeidstidsordninger, fast/midlertidig ansettelse, biarbeidsforhold og undersysselsetting.
AKU dekker alle personer i alderen 15-74 år registrert bosatt i Norge. Før 2006 var aldersgruppa 16-74 år, definert som alder ved utgangen av året. Fra 2006 er alder definert som fylte år på referansetidspunktene for undersøkelsen. Samtidig ble aldersgrensen for å bli med i utvalget senket til 15 år.
Undersøkelsen omfatter ikke sysselsatte i Norge som pendler inn fra utlandet, og heller ikke sysselsatte i Norge med opphold i landet på mindre enn et halvt år.
På grunnlag av folkeregisteret trekkes det tilfeldig ut et antall familieenheter bestående av til sammen 24 000 personer (per kvartal) i den aktuelle aldersgruppa. Hvert familiemedlem i denne alderen intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en nærmere spesifisert referanseuke, og deltar i undersøkelsen i alt 8 ganger i løpet av 8 påfølgende kvartaler.
Intervju foregår per telefon. En del opplysninger gitt i tidligere intervju brukes ved etterfølgende intervju. Oppgavegiver er i utgangspunktet den samme som observasjonsenheten, men i 14-15 prosent av tilfellene er data samlet inn gjennom indirekte intervju, dvs. ved svar fra nære familiemedlemmer.
Størrelsen på frafallet i prosent av bruttoutvalget har variert mye siden AKU startet opp i 1972. De 20 første årene lå det stort sett rundt 10-12 prosent. I årene 1992-1997 var det særlig lavt, bare 6-8 prosent, for deretter å øke gradvis til rundt 20 prosent fra 2012. AKU er formelt underlagt svarplikt, men tvangsmulkt blir ikke praktisert.
Det justeres for totalfrafallet ved estimering. Partielt frafall, dvs. enkeltspørsmål som ikke er besvart, imputeres for enkelte sentrale kjennemerker etter et sett med regler (maskinell imputering). For en nærmere dokumentasjon, se SSBs Notater 1993/34.
I valg av sentrale begreper og definisjoner har Statistisk sentralbyrå (SSB) lagt vekt på å følge de anbefalingene som Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har gitt for utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk. Dessuten deltar Norge i EUs statistikksamarbeid, og er forpliktet til å oppfylle de krav som Eurostat (EUs statistikkbyrå) setter til innholdet i AKU.
Ifølge de internasjonale anbefalingene skal personer over en viss alder klassifiseres etter deres tilknytning til arbeidsmarkedet i løpet av en spesifisert, kort periode, enten en uke eller en dag. For den norske AKU har SSB valgt tidsperioden en uke som referanse for opplysninger om dem som inngår i utvalget.publishedVersio
Response Propensities in the Norwegian Labour Force Survey. The move towards a responsive design
Get PDFWith response rates decreasing in the Norwegian Labour Force Survey (LFS) it is important for Statistics Norway to investigate ways to optimize response within a constraint budget. This paper addresses optimal times and days for respondents and looks at how response propensities and response rates change throughout the data collection period. Additionally we observe the progression of R-indicators and a key variable: employment. The data comes from quarters 2, 3 and 4 in 2013, including over 66 000 cases.
The average (mean) case length was around 5 contact attempts while the median was only 2 indicating a skew in the case length data; a few people are followed-up many times. We observed that response propensities show a bi-modal distribution and drop during the data collection period; those that have not been able to be contacted are increasingly harder to reach. The last timeslot (19:00 to 21:30) appears to be the best time for initial contact attempts in order to achieve an interview.
Our study provides some basic ground work on when an appropriate time to swap to a new mode may be. Two of the ways we may consider the best point to change are in terms of phase capacity and for maximizing survey representativity. We see that response rates are not greatly improved once 15 contact attempts have been made. However, our key variable: employment, and the R-indicators and partial R-indicators stabilise before this; already after around 5 contact attempts. We believe this gives a good indication that a switch to a cheaper follow-up mode may be warranted already at this point.
One option could be to base the timing of the swap on a responsive design, whereby certain groups swap to the final cheaper mode when the response rates within the group are above a certain level. Similarly, groups could be routed to the more expensive (but more efficient at recruiting subjects to the survey) telephone follow-up sooner, if initial response rates within the group are below a certain level. Simple control charts for this could be developed with basis in our figures in chapter 6, preferably where the response or outcome influence on the estimate is shown. This since we through this basic analysis have shown that some background variables get more skewed after a certain number of contact attempts.
We would also like to stress that a measure or treatment in responsive design is not only about offering the respondent or groups of respondents different modes; it may well consist of e.g. different contact strategies, differentiated information about the survey and use of incentives.
We suggest taking the necessary steps to implement an adaptive design/responsive design for the Norwegian LFS in the very near future to make the best use of resources. Additionally, a future experiment on the initial day and time of first contact would allow us to investigate how to optimise response rates, and improve resource allocation.publishedVersio