Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Statistikk om jobbstrømmer
Get PDFFormålet med notatet er å beskrive et opplegg for sysselsettingsstatistikk hvor man beskriver jobbstrømmer som tar utgangspunkt i ansatte i alle virksomhetene i Norge. Dette i motsetning til i Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) hvor man tar utgangpunkt i befolkningen i Norge. Det betyr samtidig at vi går fra å telle personer til å telle jobber. Biarbeidsforhold vil derfor også bli talt med. Videre har vi som mål å kunne vise i hvilken grad endringer i antall jobber kommer som følge av nyetablering/opphør av virksomheter eller som følge av endringer i antall jobber i eksisterende virksomheter.
Datagrunnlaget er tenkt å være den såkalte A-ordningen som ble etablert 1.januar 2015. Her skal alle arbeidsgivere hver måned rapportere inn opplysninger om lønn, yrke, arbeidstid mm for alle ansatte. For foretak med flere virksomheter skal de ansatte knyttes til den virksomheten de arbeider i. Aordningen er en rapportering som samler opp i seg tidligere rapporteringsrutiner til NAV, Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB). I notatet er det brukt data fra ett av disse, Aa-registeret, for å illustrere innholdet i den nye statistikken og å drøfte utfordringer med hensyn til kvalitet. Dette registeret har hatt store problemer knyttet til forsinkelser/mangler i melding av inntak og opphør av arbeidsforhold. Det har derfor ikke gitt gode nok data til løpende korttidsstatistikk om utviklingen i sysselsettingen. Men det gir et brukbart bilde av strukturtrekkene slik at man får et godt nok grunnlag for å illustrere egenskaper ved den nye statistikken, samt å drøfte noen kvalitetsproblemer som også vil være relevante for A-ordningen.
Fra 3.kvartal 2013 til 3.kvartal 2014 viser Aa-registeret en økning på 35 185 arbeidstakere. Det får vi fram når vi sammenligner nivåtallet på antall arbeidstakere på de to tidspunktene. Dette er den tradisjonelle måten å vise endringene i arbeidsmarkedet på. Bak dette ligger det imidlertid vesentlig større endringer når vi ser på strømmer i arbeidsmarkedet. I den foreliggende rapporten har vi valgt å vise dette ved å se på antall virksomheter som har vekst eller nedgang i antall jobber mellom 3.kvartal i 2013 og 2014. Tallene viser at det kom til 251 882 nye jobber. Av disse kom 66 642 til ved at det ble startet nye virksomheter, mens det kom til 185 240 nye jobber til som følge av vekst i antall jobber i eksisterende virksomheter. Motsatt så forsvant det 216 697 jobber. 53 683 av disse forsvant som følge av nedleggelser av virksomheter, mens 163 014 jobber forsvant i eksisterende virksomheter. Forskjellen mellom jobber som kom til og jobber som forsvant, gir altså nettoøkningen på 35 185 jobber. Tallene over jobbstrømmer viser altså vesentlig større bevegelser i arbeidsmarkedet enn det man får inntrykk av ved bare å se på endringer mellom nivåtall.
Den typen av strømmer vi her ser på betegnes som jobbstrømmer. De tar utgangspunkt i virksomhet som enhet og ikke person. En virksomhet har positiv jobbstrøm hvis tallet på jobber i virksomheten øker, mens den er negativ hvis tallet på jobber går ned. Denne måten å beskrive strømmene i arbeidsmarkedet på fokuserer på hvordan en vekst eller nedgang i antall jobber kan belyses ved å se på endringer i hver virksomhets bruk av arbeidskraft. Om man vil belyse alle bevegelser i arbeidsmarkedet sett ut fra personsiden, kan man lage tall for såkalte arbeidskraftsstrømmer. Da teller man opp alle som starter eller slutter i en virksomhet uavhengig av om virksomheten har en nettoøkning eller nedgang. En virksomhet uten endring i antall jobber over tid, kan likevel både ha stor innstrømming og utstrømming av ansatte. Men i dette tilfelle med null netto vekst i jobber, er innstrømmingen og utstrømmingen av ansatte likevel stor.
I notatet er det tall med hvor jobbstrømmene er fordelt på næring. Dessuten pekes det på andre mulige fordelingsvariable. Videre drøftes problemer med korrekt måling av om virksomheter virkelig er nye/opphørte og dessuten hvordan man kan håndtere situasjoner når virksomheter skifter næringskode.Arbeids- og sosialdepartementetpublishedVersio
Historisk oversikt over prosedyrekoder på tolldeklarasjonen. Brukes i produksjon av statistikk over utenrikshandel med varer
Get PDFOversikten er en viktig kilde i forbindelse med produksjon og publisering av utenrikshandelsstatistikk med varer. Prosedyrekodene endres med jevne mellomrom for å sikre korrekt informasjon til toll- og statistikkformål. Tollvesenet er eiere av opplysningen, men Statistisk sentralbyrå er med i arbeidet for å sikre sine behov.publishedVersio
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2013
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen som SSB har estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge. Modellen bygger på innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013, og beregner gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom, avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen.
I notatet blir prisfunksjonen først presentert, etterfulgt av hvordan landet er delt inn i ulike prissoner.updatedVersio
Taxation of housing. Killing several birds with one stone
Get PDFThe Norwegian public policy debate regularly returns to the private housing market. Housing prices have increased by 200 percent in real terms over the last two decades, a large share of households have high debt ratios, and new home buyers face large costs to enter the housing market
The Norwegian public policy debate regularly returns to the private housing market. Housing prices have increased by 200 percent in real terms over the last two decades, a large share of households have high debt ratios, and new home buyers face large costs to enter the housing market. In addition, maintaining the welfare state in the face of population aging will likely involve higher tax burdens on the working population in the years to come. As housing is taxed leniently in Norway, increased taxation of housing stands out as a way of killing several birds with one stone: it generates tax revenue, moderates housing prices and increases efficiency. In this paper I discuss the effects on revenue and distribution of a hypothetical change in the taxation of housing in which housing would be taxed as other capital assets. This involves taxing imputed rental income, and a modified wealth taxation schedule. In contrast to other papers on distributional effects of housing taxation, I also take into account the effects of taxation on housing demand. Changes in housing prices that would follow a reform are estimated using a simple user-cost model. I find that the housing tax increase would increase personal tax revenue by 11 percent and make the tax system more progressive. Housing prices would be reduced by 18 percent
The effects of innovation policies on firm level patenting
Get PDFThis paper examines the impacts of R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting, with a particular focus on environmental patenting.
This paper examines the impacts of R&D tax credits and direct R&D subsidies on Norwegian firms' patenting, with a particular focus on environmental patenting. Whereas direct subsidies are aimed at projects with low private and high social return, tax credits do not discriminate between projects or technologies. We find that both direct subsidies and tax credits have significant positive effects on patenting in general. Although direct subsidies have triggered more patents, tax credits are more efficient in the sense that they have triggered more patents relative to the typical subsidy amount received. With regard to environmental patenting, we find no significant effects of tax credits, whereas the effects of direct subsidies are large and significant. A possible explanation is that environmental innovations face the environmental externality, greater knowledge externalities and require funding that is willing to take more risks and allow more patience. Tax credits currently favor small and medium sized firms and firms with relatively low R&D investments. For large firms, we find large and significant effects of direct subsidies, but no significant effects of tax credits
Modelling and forecasting rig rates on the Norwegian Continental Shelf
Get PDFKnowledge about rig markets is crucial for understanding the global oil market. In this paper we first develop a simple bargaining model for rig markets.
Knowledge about rig markets is crucial for understanding the global oil market. In this paper we first develop a simple bargaining model for rig markets. Then we examine empirically the most important drivers for rig rate formation of floaters operating at the Norwegian Continental Shelf in the period 1991q4 to 2013q4. We use reduced form time series models with two equations and report conditional point and bootstrapped interval forecasts for rig rates and capacity utilization. We then consider two alternative simulations to examine how the oil price and remaining petroleum reserves influence rig rate formation of floaters. In the first alternative simulation we assume a relatively high crude oil price equal to 100 USD (2010) per barrel for the entire forecast period, whereas the reference case features the actual oil price with extrapolated values for the last quarters in the forecast period. According to our results, the rig rates will be about 34 percent higher in 2016q4 with the higher oil price. In the second alternative simulation we explore the effects of opening the Barents Sea and areas around Jan Mayen for petroleum activity. This contributes to dampening the fall in the rig rates and capacity utilization over the last part of the forecast period
Identifying the sector bias of technical change
Get PDFThe empirical literature studying the sector bias of technical change has only focused on skill-biased technical change. In this paper, I analyse the sector bias of both factor-neutral and factor-biased technical change. In Norwegian data from 1972 to 2007, the empirical evidence is not clear on the impact of a sector bias of skill-biased technical change, but it points to a sector bias of factor-neutral technical change from the 1970s to the 1990s. That said, the impact of the sector bias seems to have reduced towards the latter part of the sample period. I also evaluate the cross-sectional model used in the literature and show the strong restrictions that must be placed on a vector equilibrium correction model to end up with the standard model. If these restrictions do not hold, the results reported in the literature may be biased. I show that the restrictions are strongly rejected, and that erroneously imposing them significantly changes the estimates of skill-biased technical change in many sectors. These results can, to some extent, be traced back to how the cross-sectional model ignores initial disequilibrium and imposes factors of production to be either complements or substitutes.acceptedVersio
Estimating occupational mobility with covariates
Get PDFThe Altham statistic is often used to calculate intergenerational associations in occupations in studies of historical social mobility. This paper presents a method to incorporate individual covariates into such estimates of social mobility, and to construct corresponding confidence intervals. The method is applied to an intergenerational sample of Norwegian data, showing that estimates of intergenerational mobility are robust to the inclusion of controls for father’s and son’s age.acceptedVersio
Resource Rent in Norwegian Fisheries: Trends and policies
Get PDFA nation’s natural-resources wealth can be estimated via the System of National Accounts (SNA). Because the values of all parameters entering the calculation are conditional on the existing management regime, the optimal value of the natural resources may be masked. This is the case for the Norwegian fishery sector. Using the SNA the Norwegian fisheries contributed negatively to the actual national wealth in the period 1984-2014 with the exception of 2010-2011. By exploring the development of the actual resource rent for the same time period applying the SNA, we find that the rent has increased over time as a result of a consolidation of the industry. However, the costs of extracting the fish is much higher than necessary, implying that the resource rent is lower than it could have been, and this means that we are in a situation of resource waste. Using a numerical optimization model we find the contra factual resource rent if 2011’s quotas where harvested efficiently with the available technology to be close to 9.3 billion NOK, which is 7 billion NOK more than the observed resource rent in 2011.publishedVersio
School accountability: Incentives or sorting?
Get PDFWe exploit a nested school accountability reform to estimate the causal effect on teacher mobility, sorting, and student achievement. In 2003, lower-secondary schools in Oslo became accountable to the school district authority for student achievement. In 2005, information on school performance in lower secondary education also became public. Using a difference-in-difference-in-difference approach, we find a significant increase in teacher mobility and that almost all non-stayers leave the teaching sector entirely. The impact is larger on high-ability teachers following the second part of the reform. Non-stayers are largely replaced by high-ability teachers, indicating a positive sorting effect. We find a small, positive effect on student achievement after the second part of the reform, thus the mechanism in place seems to be positive teacher sorting rather than teacher incentivespublishedVersio