Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Skjemakommunikasjon i Altinn. Metodebetraktninger, programmeringsløsninger og praktiske tips
Get PDFI selvadministrerte undersøkelser er både administrasjonen av skjemaene og selve skjemautfyllingen overlatt til oppgavegiveren. Foretak og virksomheter mottar normalt flere skjema fra SSB i løpet av et år og deltar gjerne i samme undersøkelse flere ganger. Datainnsamlinger i næringslivet kjennetegnes dessuten av at oppgavegiveren ofte må foreta en intern datainnsamling før spørreskjemaet kan fylles ut. Bevisst bruk av og god informasjon om de administrative verktøyene i Altinn er derfor en viktig del av arbeidet med å lage gode og brukervennlige datainnsamlingsopplegg for næringslivet.
Skjemaplanlegging starter med å spesifisere svarfelt, fortsetter med skjemastrukturen og avsluttes med spørsmålsformuleringene. Deretter må skjema og datainnsamlingsopplegg testes og justeres før det produksjonssettes.
1. Første fase består av en dialog mellom oppdragsgiver og datainnsamler. Oppdragsgiverens informasjonsbehov bør ideelt sett uttrykkes i en liste med tomme svarfelt som skal fylles med innhold.
2. Det viktigste skillet mellom gammeldagse papirskjema og moderne, elektroniske skjema er at tema, spørsmålsrekkefølge og spørsmålsutforming kan skreddersys til rapporteringsenheten og underveis i skjemautfyllingen. Flytdiagram er det viktigste verktøyet for å beskrive hvordan det elektroniske skjemaet skal fungere. Altinn-skjemaene bygger på en mal som består av spørsmål som brukes for å administrere datainnsamlingen, spørsmål for å innhente informasjonen oppdragsgiver etterspør og spørsmål om hvor godt skjemaet har fungert.
3. Spørsmål består av tekster, visuelle virkemiddel og datastyrte funksjoner. Gode spørsmål kjennetegnes ved at disse tre elementene spiller sammen og formidler et entydig budskap. Selv om lange spørreskjema selvsagt er slitsomme å besvare, består oppgavebyrden først og fremst i hvor krevende det er å forstå og svare på det vi spør om. Derfor er det viktig å legge mest arbeid i tydelige spørsmål, spørsmål som deler opp sammensatte oppgaver og på annen måte forenkler oppgaven. Deretter kan en til slutt å legge inn kontroller som bidrar til å rette opp feil før innsending.
4. Skal en unngå feil i datainnsamlingen, må en også sette av tid til testing og til å rette opp feil og svakheter som avdekkes i testene. Den tekniske funksjonaliteten må testes, skjemaet må brukertestes blant potensielle oppgavegivere, og det bør gjennomføres en liten generalprøve før selve datainnsamlingen starter.publishedVersio
Kvalitet i IPLOS-registeret. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering 2013
Get PDFFra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra egne fagsystemer i pleie og omsorg til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om mer enn 300 000 personer til registeret. Dette innebærer at SSB kontrollerer mer enn 10 millioner registreringer og sender tilbakemeldinger på dette til kommunene.
Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områder. Ennå gjenstår en del arbeid knyttet til oppretting av organisasjonsnummer i tjenesteregistreringene for å kunne analysere sammenhenger mellom tildelte tjenester og virksomhetene som leverer disse. Fremover vil det arbeides videre med bedre registrering av reservasjon mot innsending av diagnoseopplysninger og tilhørende diagnoser for dem som ikke har reservert seg. Informasjon om diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper.HelsedirektoratetpublishedVersio
Økonomiske effekter knyttet til innføring og bruk av bredbånd. En gjennomgang av utvalgte deler av litteraturen de senere år
Get PDFDette notatet fokuserer på betydningen av bredbånd for ulike økonomiske utfall både på makro- og mikronivå, og i motsetning til Rybalka og Skjerpen (2009) begrenser vi oss ikke her til kun å se på næringslivet. Vi begrenser oss likevel til studier som gjelder utviklede land og som er publisert i årene 2007-2014. Gjennomgående viser studiene at utbredelsen av bredbåndsinfrastruktur har hatt en positiv effekt på økonomisk vekst og produktivitet (spesielt når en kritisk masse av infrastruktur er på plass), samt på arbeidsmarkedsrelaterte forhold som jobbsøking og yrkesdeltakelse. Bredbåndsutbygging i geografiske områder der det står dårlig til økonomisk eller i grisgrendte strøk viser seg å ha utjevnende effekter sammenliknet med områder med veletablert bredbåndsinfrastruktur. Hvis det foreligger en markedssvikt, er dette et argument for offentlig inngripen ved brukt av subsidier og reguleringer fra den offentliges side. Likevel påpeker noen studier at det er ikke alltid samfunnsøkonomisk lønnsomt å subsidiere bredbåndsinvesteringer i grisgrendte strøk. Selv om noen studier finner positive effekter ved å bruke høyhastighetsbredbånd, påstår andre at subsidiene til raske bredbånd har vært for store og samfunnsmessig ulønnsomme. Derfor bør slike subsidier vurderes grundig i hvert enkelt tilfelle. Studiene viser også at mobilt bredbånd er et viktig alternativ til fast bredbånd.Kommunal- og moderniseringsdepartementet.publishedVersio
Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) og Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomførte i 2013 Den norske valgundersøkelsen i forbindelse med stortingsvalget samme år. Undersøkelsen omfattet spørsmål om valgkampen, politikerne, hvilke saker som var viktig for velgerne og valg av politisk parti. Denne rapporten dokumenter valgundersøkelsen 2013, og inneholder spørreskjema og svarfordeling for de fleste spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen. Det er også tatt med tabeller som viser sammenhengen mellom partivalg og bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, utdanning, yrke og region. Rapporten dokumenterer også gjennomføringen av undersøkelsen, og tar opp en del metodiske spørsmål knyttet til datakvalitet. Hoveddelen av undersøkelsen har vært finansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (tidligere Kommunal- og Regionaldepartementet).Kommunal- og RegionaldepartementetpublishedVersio
Studenters økonomi og studiesituasjon. Norske resultater fra Eurostudent V i et europeisk perspektiv
Get PDFStudenter i Norge skiller seg ut ved at flere jobber ved siden av studiene enn i våre naboland. Tidsbruken på studier er likevel på samme nivå. Det er vanligere blant studenter i Norden å ha hatt et langt opphold mellom videregående og høyere utdanning.
Det er vanligere blant studenter i Norge å jobbe ved siden av studiene enn i våre naboland, men tidsbruken på studier er på nivå med det vi finner ellers i Norden. Studenter i Norden skiller seg ut ved at mange har et langt opphold mellom videregående og høyere utdanning.
Det viser tall fra SSBs rapport Studenters økonomi og studiesituasjon. Rapporten viser norske resultater i et europeisk perspektiv fra studentundersøkelsen Eurostudent V. Studentundersøkelsen ble gjennomført i 29 land i 2013.Mange har arbeidserfaring før høyere utdanning
Studentene i Norge skiller seg ut på flere områder. Sammen med andre nordiske land har vi en høy andel studenter som har hatt et lengre opphold mellom videregående og høyere utdanning. I Norge har 40 prosent hatt et opphold på mer enn to år før de begynte i høyere utdanning første gang, sammenlignet med rundt eller under 10 prosent i de fleste Eurostudent-landene. Nær halvparten av studentene i Norge oppgir å ha hatt erfaring fra regelmessig arbeid før de begynte i høyere utdanning for første gang
Gender equality in the family and childbearing
Get PDFGender equality and equity in the division of household labor may be associated with couples’ transitions to first, second, and third births. Our comprehensive analysis includes the division of housework and child care as well as the perception of whether this division is fair and satisfactory. We use a unique data set combining the Norwegian Generations and Gender Survey (2007) with information on childbirths within 3 years after the interview from the population register. We found that an unequal division of housework is associated with a decreased chance of first and subsequent births. Child care is most relevant when the respondent is satisfied with the division, as one-child couples where the respondent is less satisfied with the division of child care are less likely to have a second child. Our findings suggest that, even in a high-equity context such as Norway, equality and equity in the household are also important for childbearing.acceptedVersio
Targeted carbon tariffs: Carbon leakage and welfare effects
Get PDFClimate effects of unilateral carbon policies are undermined by carbon leakage. To counteract leakage and increase global cost-effectiveness carbon tariffs can be imposed on the emissions embodied in imports from non-regulating regions. We present a theoretical analysis on the economic incentives for emission abatement of producers subjected to carbon tariffs. We quantify the impacts of different carbon tariff designs by an empirically based multi-sector, multi-region CGE model of the global economy. We find that firm-targeted tariffs can deliver much stronger leakage reduction and higher efficiency gains than tariff designs operated at the industry level. In particular, because the exporters are able to reduce their carbon tariffs by adjusting emissions, their competitiveness and the overall welfare of their economies will be less randomly and less adversely affected than in previously studied carbon tariff regimes. This beneficial distributional impact could facilitate a higher degree of legitimacy and legality of carbon tariffs.publishedVersio
Holdninger til innvandrere og innvandring 2015
Get PDFStatistisk sentralbyrås årlige undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring ble gjennomført i juli og første halvdel av august i år. Flyktningsituasjonen var på den tid en annen enn senere på høsten.
I rapporten kommer det fram at færre enn tidligere synes det ville være ubehagelig om en sønn eller datter skulle ønske å gifte seg med en innvandrer. Mens 25 og 23 prosent hadde motforestillinger mot dette i henholdsvis 2013 og 2014, var bare 17 prosent av samme oppfatning i 2015. I 2002 var andelen 40 prosent.
Det er imidlertid bare 7 prosent som svarer at det ville være ubehagelig dersom en selv eller noen i nærmeste familie skulle få en innvandrer som hjemmehjelp, og 4 prosent som sier de ville mislike å få en innvandrer som nabo. Dette er uendret fra tidligere år
Building national capacity for monitoring the economic development in an African country: The case of Malawi
Get PDFFrom the early 2000s and over the course of more than a decade Norway has supported the development of statistics and economic planning in Malawi on a number of subject areas. A main area was support to economic statistics and planning. This included cooperation on the three major steps. Economic statistics providing annual information for the large enterprises and establishments and monthly price indices served as the base. This base supplemented by balance of payment statistics allowed for the compilation of national accounts information in current and fixed prices. In the next step the national accounts figures served as an input for the macro economic planning in the ministries. Support from Statistics Norway (SN) to the National Accounts Division in the National Statistical Office (NSO) has been one of the main pillars in this long term institutional cooperation. This report gives a detailed account of the development of the SN-NSO cooperation on National Accounts over these years. From the initial assessment it was clear that the national accounts work in NSO faced two major challenges, a need for technical development and a need to build and maintain sufficient staff capacity.NoradpublishedVersio
Dokumentasjon for FylkesKOSTRA videregående opplæring. Publisering av 2012- og 2013-tallene
Get PDFI dette notatet beskrives hele prosessen fra datainnhenting fram til publisering av KOSTRA-tall for videregående opplæring for 2012- og 2013-årgangen. Notatet dokumenterer datakildene som benyttes, bearbeiding og tilrettelegging av data, samt innlasting og publisering.
Publikasjonen er utarbeidet for å gi innsikt i rutinene knyttet til produksjon av KOSTRA-tall for videregående opplæring. Dette notatet inneholder kun dokumentasjon av prosessen, og ikke selve tallmaterialet. Tallene er publisert på KOSTRAs nettsider på ssb.no.publishedVersio