Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Bruk av gjødselressurser i jordbruket 2013. Metodebeskrivelse og resultater fra en utvalgsbasert undersøkelse
Get PDFGjødselressurser har stor betydning for jordbruket, både i forhold til økonomi,
agronomi og miljøpåvirkning. Forrige undersøkelse om lagring og bruk av
husdyrgjødsel ble gjennomført i år 2000. Forvaltningen har derfor behov for
kunnskapsoppdatering som grunnlag for å sette inn tiltak for å ivareta forpliktelser i
Gøteborgprotokollen, samt arbeidet med ny husdyrgjødselforskrift. Samtidig ser
Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet behov for å styrke datagrunnlaget for
utslippsregnskapet til luft og for utvikling av regionaliserte næringsstoffbalanser
for jordbruket.
Statistisk sentralbyrå har for 2013 gjennomført en utvalgsbasert undersøkelse for å
kartlegge bruk av mineral- og husdyrgjødsel i følgende vekster: eng til slått og
beite, innmarksbeite, andre grovfôrvekster, potet, løk, blomkål/brokkoli, gulrot,
bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Til sammen dekket disse vekstene
om lag 94 prosent av totalt jordbruksareal i drift i 2013. Videre tar undersøkelsen
for seg praksis rundt lagring og spredning av husdyrgjødsel.
Basispopulasjonen for undersøkelsen var 37 997 jordbruksbedrifter, og fra denne
ble det trukket et utvalg på 4 900 bedrifter. Undersøkelsen, som det var frivillig å
svare på, resulterte i en svarprosent på 64.
Undersøkelsen viser at ble det brukt gjødsel minst én gang på 8,3 millioner dekar,
eller 90 prosent av jordbruksarealet i 2013. Mineralgjødsel ble brukt på 82 prosent
av jordbruksarealet, mens husdyrgjødsel ble tilført på 41 prosent av arealet. Det er
beregnet at i alt 124 780 tonn nitrogen (tot-N), 15 200 tonn fosfor (P) og 72 040
tonn kalium (K) ble tilført på jordbruksarealet i Norge i 2013.
Eng til slått og beite (overflatedyrket eng og fulldyrket eng) utgjør en stor del av
det dyrka arealet i Norge. Beregninger viser at det i alt ble tilført 70 550 tonn
nitrogen (tot-N) og 7 890 tonn fosfor på etablert eng. Det betyr at 56 prosent av alt
nitrogen og 52 prosent av alt fosfor som ble tilført jordbruket i 2013, ble brukt på
etablert eng til slått og beite. I gjennomsnitt ble det tilført 17,7 kg nitrogen og 2,0
kg fosfor per dekar eng til slått og beite som ble gjødslet. Gjødslet innmarksbeite
ble tilført moderate mengder gjødsel; i gjennomsnitt 9,4 kg nitrogen og 1,1 kg
fosfor per dekar.
Hoveddelen av husdyrgjødsla på etablert eng blir spredd med breispreder (57
prosent). Mengde husdyrgjødsel spredd med stripespreder og nedfeller har økt fra 7
prosent i år 2000 til 19 prosent i 2013. Stripespreder og utstyr for direkte nedfelling
av gjødsla reduserer ammoniakktapet ved spredning.
Areal av åpen åker omfatter alt areal som årlig blir jordarbeidet og sådd på nytt. Så
godt som hele dette arealet ble tilført gjødsel. Mineralgjødsel ble tilført 93 prosent
av arealet, mens 30 prosent ble gjødslet med husdyrgjødsel. I alt ble det tilført
45 740 tonn nitrogen på åpen åker. Blant kornslagene varierte gjennomsnittlig
tilført mengde nitrogen per dekar fra 15,4 kg i høsthvete til 11,3 kg i havre.
Når husdyrgjødsel blir spredd på åpen åker, har tid fra spredning til nedmolding
stor betydning for tap av ammoniakk og lystgass. I 2013 ble gjødsla på 56 prosent
av åpen åkerareal nedmoldet i løpet av 4-12 timer etter spredning. På 28 prosent av
arealet foregikk nedmolding innen 4 timer etter spredning. Tilsvarende andel i år
2000 var 16 prosent.
Undersøkelsen omfatter lagring av gjødsel fra storfe, svin, sau, geit, hest og fjørfe.
Lagring av gjødsel fra storfe utgjorde den største andelen av en totalt lagret
mengde beregnet til 60 030 tonn nitrogen (tot-N). Gjødsel fra mjølkekyr ble i
hovedsak lagret i gjødselkjeller for bløtgjødsel (75 prosent) og i utendørs
gjødselkum (23 prosent). Gjødsel fra ammekyr blir i større grad lagret som fast
Rapporter 2015/24 Bruk av gjødselressurser i jordbruket 2013
Statistisk sentralbyrå 5
gjødsel, med 12 prosent utendørs direkte på bakken, 12 prosent som innendørs talle
og 4 prosent som utendørs talle.
Bruk av gjødselkum for lagring av gjødsel fra gris har økt betydelig fra år 2000 da
13 prosent av gjødsla innen hovedproduksjon «svin» ble lagret i utendørs
gjødselkum. I 2013 ble 30 prosent av gjødsla fra gris lagret i utendørs gjødselkum
og 63 prosent som bløtgjødsel i gjødselkjeller. Bruk av dekke på utendørs
gjødselkum bidrar til mindre tap av nitrogen til luft, i tillegg til mindre luktplager.
Undersøkelsen viser at bruk av dekke er langt mer vanlig for lagring av gjødsel fra
gris enn det er for storfegjødsel. Mens 36 prosent av lagret mengde grisegjødsel i
gjødselkum hadde dekke, var tilsvarende andel 26 prosent for storfegjødsel. Bruk
av dekke er særlig utbredt i Rogaland.
Hoveddelen av gjødsel fra verpehøns lagres som fast gjødsel i
gjødselkjeller/gjødselhus (55 prosent), mens storparten av gjødsla fra fjørfe for
slakt blir lagret utendørs direkte på bakken (82 prosent). Av gjødsel som lagres
utendørs direkte på bakken ble nesten to tredjedeler lagret uten tak eller annet
dekke.Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet har bidratt med finansiell støtte til gjennomføringen
Fritidsaktiviteter 1997-2014 : Barn og voksnes idrettsaktiviteter, friluftsliv og kulturaktiviteter. Resultater fra Levekårsundersøkelsene
Get PDFFormålet med denne rapporten er å gi en beskrivelse av nordmenns fritid slik den
framstår i levekårsundersøkelsene fra 1997 til 2014. Hovedvekt er lagt på undersøkelsene fra 2007, 2011, 2013 og 2014. De tre siste undersøkelsene er lite kommentert fra før. De dominerende temaene er trening og mosjon, også kalt fysisk
aktivitet, friluftslivsaktiviteter og kulturbruk. Dataene omfatter både voksne i
aldersgruppen 16-79 år og barn i alderen 6-15 år. Noen tabeller viser også aktiviteter for personer i alderen 80-89 år og for innvandrere.
Den fysiske aktiviteten i fritiden for å trene eller mosjonere har økt de seinere åra
for de voksne (16-79 år). Trening har økt i alle aldersgrupper. Kvinner og menn
trener nesten like mye. Blant dem med høy utdanning er andelen som trener størst.
Blant barn (6-15 år) trener gutter oftere daglig enn jenter.
En stor del av befolkningen deltar på fotturer, skigåing og sykling i løpet av et år.
Mange er også aktive med jogging, svømming og sykling. Skiidrett, jogging,
styrketrening og sykling er mest vanlig blant dem med høy utdanning. Blant barna
er det flest som trener med sykling, svømming og skiløping. Barn som i størst grad
deltar i langrenn og alpint er de som har foreldre med høy inntekt.
De voksne som trener minst en gang i måneden hadde i 2013 en utgift til utstyr,
medlemsavgifter eller lignende i forbindelse med trening eller mosjon på omtrent
3776 kr i året. Mens de som går skiturer og sykler i svært liten grad er knyttet til
noe idrettslag, er fem av ti blant dem som spiller håndball knyttet til idrettslag.
Undersøkelsene viser at det er økende bruk av treningsstudio/helsesenter.
Det er økende antall fotturer og spaserturer blant befolkningen. Blant barn er det
flest som deltar på fotturer og utendørs bading i løpet av et år. Gutter er mest på
fisketurer, mens jentene er mest på rideturer.
Kinoene er det kulturtilbudet som flest bruker i løpet av et år, men idrettsarrangement og bibliotek blir gjennomsnittlig besøkt flest ganger. I de seinere åra har det
vært en økning i andelen som har brukt kinotilbudene. I gjennomsnitt går hver
voksen nordmann 21 ganger på kulturtilbud i løpet av et år. Det er flest unge som
går på kino. Kvinner er de mest aktive brukere av kulturtilbud. Barn er aktive
kulturbrukere. De går i gjennomsnitt på 31 kulturtilbud i løpet av et år. Barn leste i
gjennomsnitt 31 bøker i året i 2013. I 2007 var antallet 26 bøker.
Barn bruker i gjennomsnitt 21 timer til TV og PC i uka. 95 prosent av barna bruker
PC i løpet av en uke. Det er tre ganger mer PC-bruk blant de eldste barna enn blant
de yngste. Gutter bruker mer tid til spill enn jenter det gjør. Barn av foreldre med
høy utdanning bruker minst tid på PC og TV. Ivrige boklesere er også ivrige
kulturbrukere. Barn bruker kulturtilbud like mye uansett tid til TV-seing. Kulturbruksandelen er lavest blant de barna som ikke leser bøker. Totalt sett er det mest
kulturbruk blant de fysisk aktive barna.Arbeidet er finansiert av Kulturdepartementet
Undersøking om foreldrebetaling i barnehagar, januar 2015
Get PDFStatistisk sentralbyrå gjennomfører ei årleg undersøking av foreldrebetalinga for
fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar for januar kvart år.
Undersøkinga er no basert på ei totalteljing av alle kommunane i landet, det vil seie
428 kommunar.
Gjennomsnittlege månadssatsar utan kostpengar og tilleggsutgifter for fulltidsopphald i kommunale barnehagar for hushald med brutto årsinntekt på 250 000,
375 000 og 500 000 kroner, er på landsbasis høvesvis 2 199, 2 337 og 2 416 kroner
per januar 2015. Dei kommunale minimumssatsane ligg i gjennomsnitt på 1 656
kroner, medan gjennomsnittleg maksimumssats ligg på 2 471 kroner. 61 prosent av
kommunane, dvs. 261 av 428, har ein maksimumssats som ligg på sjølve
maksimalsatsen på 2 480 kroner. Månadssatsane for hushald med brutto årsinntekt
på 250 000 viste oppgang på 2,7 prosent frå januar 2014. For hushald med brutto
årsinntekt på 375 000 og 500 000 kroner var oppgangen høvesvis 1,8 og 3,1
prosent.
Per januar 2015 var det 5 kommunar som rapporterte at dei ikkje hadde eit
kommunalt barnehagetilbod i kommunen, medan 24 prosent rapporterte at dei
opererer med eit system for inntektsgraderte betalingssatsar. Satsane er då
avhengig av hushaldet si inntekt. Flest kommunar har såkalla "flate" betalingssatsar. Alle kommunane med kommunalt barnehagetilbod byr på syskenmoderasjon for hushald med to eller fleire barn i barnehage. 89 prosent av dei
kommunane som rapporterer at dei har privat barnehagetilbod spesifiserer at dei
kommunale moderasjonsordningane også gjeld for dei private barnehagane i
kommunen. 97 prosent av kommunane spesifiserer at kostpengar ikkje er inkludert
i sjølve opphaldsbetalinga, men at dette kjem i tillegg til månadssatsen.
64 prosent av dei private barnehagane i utvalet rapporterer at dei nyttar ein
maksimumssats som følgjer fastsett maksimalsats på 2 480 kroner, medan 26
prosent rapporterer at dei tilbyr inntektsgraderte satsar. Alle dei private
barnehagane byr på syskenmoderasjon for hushald med to eller fleire barn.
Eit års fulltidsopphald i kommunale og private barnehagar utan kostpengar og
tilleggsutgifter kosta på landsbasis i gjennomsnitt 25 196 kroner per januar 2015.Arbeidet med rapporten er finansiert av Utdanningsdirektoratet (Udir)
Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn. Analyse av mulige effekter av lik valgdeltakelse blant personer med og uten innvandrerbakgrunn
Get PDFValgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn i stortingsvalg og kommunestyre og fylkestingsvalg er lavere enn i majoritetsbefolkningen. Person med innvandrerbakgrunn en samlebetegnelse for personer som enten er utenlandsk statsborger, innvandrer med norsk statsborgerskap eller norsk statsborger som er norskfødt med innvandrerforeldre. Ved siste stortingsvalg var den gjennomsnittlige valgdeltakelsen for innvandrere 53 prosent, 51 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre. Til sammenlikning var valgdeltakelsen nærmere 80 prosent for majoritetsbefolkningen. I kommunestyre- og fylkestingsvalg har også utenlandske statsborgere som har hatt lovlig opphold i minst tre år stemmerett. I lokalvalget 2011 var valgdeltakelsen for utenlandske statsborgere 32 prosent, den var 43 prosent for norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, og 66 prosent for den øvrige befolkningen. I dette notatet analyserer vi effekten på partifordelingen hvis personer med innvandrerbakgrunn hadde stemt i like stor grad som personer uten innvandrerbakgrunn. Dette gjør vi ved å benytte utvalgsundersøkelser blant stemmeberettigede samt aggregerte data fra kommunestyrevalget i Oslo 2011. Partifordelingen blant innvandrerne baserer seg på små utvalgsundersøkelser gjennomført av SSB i forbindelse med lokalvalget i 2011 og stortingsvalget 2013. Antallet i disse utvalgsundersøkelsene er mindre en det SSB normalt baserer sine analyser på. Innvandrere er langt fra en homogen gruppe og den lave antallet observasjoner gjør det vanskelig å ta hensyn til relevante parametere som alder, innvandringsgrunn, botid, utdannelse, yrke, etc i analysene. Dataene muliggjør imidlertid en analyse av noen mulige hovedeffekter hvis vi ønsker å si noe om hva som hadde skjedd med partifordelingen i norske valg hvis valgdeltakelsen var omtrent den samme blant personer med og uten innvandrerbakgrunn. Analysene viser at dersom valgdeltakelsen var tilnærmet den samme blant personer med innvandrerbakgrunn som befolkningen for øvrig så ville oppslutningen om partiene endre seg. Arbeiderpartiet ville økt sin andel av velgere, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville tapt en del velgere. Endringene er imidlertid ikke store og det ville neppe endret det politiske landskapet i Norge. Mest sannsynlig ville de samme partiene dannet regjering etter valget i 2013, og det ville vært de samme partiene som hadde dannet byråd i Oslo.Rapporten er delvis finansiert av Norsk Folkehjelp
Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre
Get PDFRapporten undersøker skilsmisse blant par der én eller begge ektefellene var
norskfødte med innvandrerforeldre. Disse parene sammenliknes med ektepar der
ektefellene var innvandrere eller uten innvandrerbakgrunn. Av særlig interesse er
betydningen av at ektefellene har lik innvandringsbakgrunn eller har lik
landbakgrunn. Analysene er gjort med grunnlag i registerdata over alle ekteskap
inngått i perioden 1990 til og med 2011, der mannen var født mellom 1972 og
1989, til sammen 139 861 par.
Hovedresultatene var at:
Par der begge ektefellene var norskfødte med to innvandrerforeldre var
mer tilbøyelige til å skille seg enn par der begge var innvandrere. Det var
ingen forskjeller mellom par der begge ektefeller var norskfødte med
innvandrerforeldre og par uten innvandrerbakgrunn. For eksempel hadde
36 prosent av parene der begge ektefellene var norskfødte med
innvandrerforeldre skilt seg etter 19 år, mot 19 prosent av par der begge
var innvandrere og 35 prosent av par uten innvandrerbakgrunn.
Par der én av ektefellene var norskfødt med to innvandrerforeldre og den
andre var innvandrer var mindre tilbøyelige til å skille seg enn par der
begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn.
Norskfødte med innvandrerforeldre som hadde giftet seg med en person
uten innvandrerbakgrunn, hadde derimot høyere skilsmisserisiko enn par
der begge var uten innvandrerbakgrunn.
Blant par der begge ektefellene hadde innvandrerbakgrunn (altså norskfødte med innvandrerforeldre eller innvandrere) var de med lik landbakgrunn mindre tilbøyelige til å skille seg enn de med ulik landbakgrunn.
Andre resultater var at:
Blant ektepar der begge hadde innvandrerbakgrunn, var de parene der bare
kvinnen hadde fullført en høyere utdanning mer tilbøyelige til å skille seg
enn par der ingen av ektefellene hadde fullført en universitets – eller
høyskoleutdanning.
Blant par der én eller begge ektefeller var uten innvandrerbakgrunn, var
skilsmisserisikoen lavere for dem der den ene eller begge ektefellene var
høyere utdannet enn for dem der ingen av ektefellene hadde en høyere
utdanning.
Par med felles barn hadde lavere tilbøyelighet for å skille seg, mens par der
én eller begge hadde barn fra tidligere forhold hadde høyere tilbøyelighet
for å skille seg. Dette gjelder både i analyser der vi ser på par med
innvandrerbakgrunn og alle par.
Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn var skilsmisserisikoen
lavest for dem som var i alderen 25 til 29 år da de giftet seg. Ser vi alle par
under ett, hadde par der ektefellene i snitt var 30-34 år gamle da de giftet
seg lavest skilsmisserisiko.
I analyser der vi så på alle par, hadde par der aldersdifferansen mellom
ektefellene var to år eller mer høyere skilsmisserisiko enn par der
ektefellene var jevngamle. Blant par der begge hadde innvandrerbakgrunn
var det imidlertid ingen sammenheng mellom ektefellenes aldersforskjell
og risikoen for å skille seg.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Samferdsel og miljø 2015. Utvalgte indikatorer for samferdselssektoren
Get PDFRapporten inneholder utvalgt statistikk og indikatorer for samferdselssektoren med hovedvekt på sammenhenger mellom samferdsel og miljø. I den grad det har vært mulig, er norske data sammenlignet med internasjonale datakilder. Ved utgangen av 2014 var det registrert om lag 3,8 millioner motorkjøretøy, drøyt 2,5 millioner var personbiler. I Norge var det 480 personbiler per 1 000 innbyggere i 2012. Italia var landet i Europa med det høyeste bilholdet med 610 personbiler per 1 000 innbyggere. Dieseldrevne personbiler utgjorde 46 prosent av den totale personbilbestanden i Norge i 2014. Mens gjennomsnittsalderen til den norske bilparken var 14 år for de bensindrevne personbilene i 2014, var tilsvarende tall for de dieseldrevne personbilene bare 7 år. I Norge ble 144 385 biler vraket mot pant i 2014. Gjennomsnittsalder på personbilene ved vraking var 18,5 år. I 2014 utgjorde den norske el-bilparken 38 650 kjøretøy (mot 1 690 kjøretøy i 2008). Veksten fra 2013 var på 117,5 prosent. I 2013 var det samlede årlige transportarbeidet med personbil i Norge 61,1 milliarder personkilometer, som er 12 ganger mer enn i 1960. I perioden 2007-2013 økte flytrafikken med 11 prosent til 4,9 milliarder personkilometer. Veksten var særlig sterk fra 2012 til 2013 med 4 prosent. Transportarbeidet med personbil er fortsatt totalt dominerende i EU-28 med en andel på 72 prosent i 2012. Dette tilsvarte 4 613 milliarder personkilometer, en nedgang fra 2011 på nesten 2 prosent. En må tilbake til 2005 for å finne et lavere nivå. I Norge har prisene på alle persontransportformene økt mer enn den generelle prisstigningen målt med konsumprisindeksen i perioden fra 1991. Avgifter utgjør rundt 60 prosent av bensinprisen, hvorav CO2- og veibruksavgifter utgjorde nesten 40 prosent i 2014. Transport står for rundt en tredel av det totale energiforbruket i Europa. I 2014 gikk energibruk til innenriks transportformål i Norge ned med vel 2 prosent fra 2013 og utgjorde 203 petajoule (PJ). Regnes utenriks sjøfart og luftfart med, var energibruken til transportformål knapt 240 PJ i 2014, noe som er 3 prosent mindre enn året før. Både i Europa og i Norge utgjør veitransport den klart største andelen av energiforbruk til transport. Forbruk av biodrivstoff i Norge øker. Veitrafikk utgjør den klart største kilden til klimagassutslipp fra transport. I Norge økte utslippene av klimagasser fra veitrafikk med 0,7 prosent fra 2013 til 2014 og lå på 10,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I 2014 utgjorde disse utslippene nesten 62 prosent av totale klimagassutslipp fra mobile kilder, og 19 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplage i Norge. Av i alt 556 hendelser med akutt forurensning i 2014 var 85 hendelser i forbindelse med skip og 96 hendelser landbaserte og relatert til transport. I 2014 var det i alt 94 057 kilometer offentlig vei i Norge. Lengden av jernbanenettet er noe over 4 000 km. Utvidelser i transportnettet fører til fragmentering av arealer og kan utgjøre en trussel mot biologisk mangfold. Alle norske fylker har ufragmenterte områder større enn 3 km2 , men gjennomsnittlig fragmentstørrelse har gått ned med 5 prosent i 2014. I løpet av jaktåret 2013/2014 ble om lag 5 850 hjortevilt drept av bil eller tog. Antall registrerte snøscootere og firehjuls motorsykler i Norge øker. Nye dispensasjoner for motorferdsel i utmark har avtatt fra 2012 til 2014. Andelen søknader om dispensasjon som ble innvilget var på 96 prosent i 2014. Antall gamle, fortsatt gjeldende dispensasjoner var i 2014 nær 20 prosent høyere enn i 2012.Arbeidet med rapporten ble finansiert av Samferdselsdepartementet
Innovasjon i norsk næringsliv 2010-2012
Get PDFDet totale bildet av innovasjonsaktiviteter viser relativt små endringer i perioden
2010-2012 sammenlignet med den forrige innovasjonsundersøkelsen for 2008-
2010. Andel foretak som introduserte produkt- og/eller prosessinnovasjoner falt
med 1 prosentpoeng.
Resultatene viser at andelen foretak som introduserte nye eller vesentlig forbedrede
varer gikk ned fra 14 til 12 prosent, mens andelen foretak som introduserte
tjenester falt fra 7 til 6 prosent. I tillegg gikk andelen foretak med nye prosesser
ned fra 13 til 11 prosent.
Andelen foretak som introduserte markedsinnovasjoner og organisasjonsinnovasjoner gikk begge opp 1 prosentpoeng sammenliknet med undersøkelsen for
2008-2010. 21 prosent av alle foretakene introduserte organisasjonsmessige
innovasjoner, mens 22 prosent introduserte markedsinnovasjoner.
Andel av næringslivets omsetning fra nye og vesentlige endrede produkter var også
noe lavere og gikk fra 5,7 prosent i 2010 til 4,9 prosent i 2012. Sett under ett utgjør
produktinnovasjoner som var nye for foretakets marked en noe større andel enn
produktinnovasjoner som var nye kun for foretaket. Det var samtidig færre antall
foretak som introduserte produktinnovasjoner i 2010-2012 enn i perioden 2008-
2010, en nedgang fra 19 til 16 prosent
Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen, Søndre Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka
Get PDFI denne rapporten beskriver vi demografi og levekår for innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre i bydelene Bjerke, Grorud, Stovner, Alna, Søndre
Nordstrand, Gamle Oslo og Grünerløkka, samt i det området som er dekket av
satsningen «Områdeløft Tøyen». Gjennomgående sammenlikner vi utviklingen for
innvandrerne og for personer født i Norge med innvandrerforeldre i området, med
utviklingen for den øvrige befolkningen. Vi trekker også inn forholdene i Oslo
under ett og i hele landet for å belyse hva som er typisk for dem som bor i
satsningsområdet, og hva som er de generelle trekkene i Oslo og i landet.
I tre av våre bydeler - Stovner, Alna og Søndre Nordstrand - utgjør dem med
innvandrerbakgrunn så vidt flertallet i befolkningen, mens det ellers i Groruddalen
er litt under 50 prosent. Andelen i de to sentrumsbydelene er lavere, «bare»
omkring 35 prosent, med minst i bydel Grünerløkka. Andelen i Oslo er 31 prosent
og i hele landet 15 prosent. I Oslo kommer de fleste med innvandrerbakgrunn fra
Pakistan (22 000), men det kommer også 13-14 000 fra både Polen, Sverige og
Somalia. Det er store forskjeller bydelene i mellom: Det er flest fra Pakistan og Sri
Lanka i Oslo ytre øst, mens det i Oslo indre øst er flest fra Somalia, Polen og
Sverige. Norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en mye større andel av
befolkningen i Groruddalen og Søndre Nordstrand enn i Oslo og i landet under ett
(16 prosent mot henholdsvis 7 prosent og 2,5 prosent). Flest norskfødte med
innvandrerforeldre er det i bydeler hvor det bor mange fra land hvor det er vanlig at
innvandrerne gifter seg med noen fra deres eget land.
I de siste årene har innvandringen rettet seg mot andre regioner enn hovedstaden,
og det er dermed en lavere andel med kort botid blant innvandrerne i Oslo. Innenfor Oslo er andelen med kort botid mye større i sentrumsbydelene enn ellers i vår
region.
Familie (gjenforening eller etablering) er den viktigste innvandringsgrunnen i alle
våre regioner, og i Oslo ytre øst viktigere enn andre steder. I Oslo indre øst betyr
familie som innvandringsgrunn mindre og arbeid mer enn andre steder.
Oslos innbyggertall er vokst med 14 prosent i perioden 2008-2014, men det er stor
variasjon mellom bydelene: Med unntak av Bjerke ligger Groruddalen og Søndre
Nordstrand langt under dette nivået, mens folketallet i Gamle Oslo og Grünerløkka
har hatt nesten dobbelt så sterk vekst. Grünerløkka har hatt vekst i antall med
innvandrerbakgrunn på over 50 prosent de siste seks år, mens Bjerkes og Gamle
Oslos vekst ligger nær byens gjennomsnitt på 40 prosent. Lavest av alle bydelene
er Søndre Nordstrands vekst på 23 prosent.
Ser vi bare på befolkningen uten innvandrerbakgrunn, er Oslos vekst i innbyggertall på beskjedne 4 prosent på seks år. Veksten i Grünerløkka og Gamle Oslo er 13-
14 prosent. Det har vært nedgang i antall innbyggere uten innvandrerbakgrunn i
alle bydelene unntatt Bjerke. Nedgangen har vært størst i Stovner med 13 prosent.
Andelen av minoritetsspråklige barn som går i barnehage (61 prosent) er lavere enn
andelen blant alle barn i Oslo (70 prosent). De siste seks årene har andelen barn i
barnehage blant minoritetsspråklige økt dobbelt så mye som for alle barn. Andelen
blant minoritetsspråklige barn som går i barnehage varierer fra 53 prosent i
Grünerløkka til 68 prosent i Søndre Nordstrand.
Innvandrerne scorer dårligere enn den øvrige befolkningen på alle dimensjoner
innen utdanningssystemet. Det går bedre med dem som er født i Norge med
innvandrerforeldre, og på noen områder går det bedre med dem enn med elever
uten innvandrerbakgrunn.
Rapporter 2015/43 Innvandreres demografi og levekår
Statistisk sentralbyrå 5
I alle grupper har jenter flere grunnskolepoeng enn gutter. Innvandrerne gjør det
dårligst, og de uten innvandrerbakgrunn best. Norskfødte barn av innvandrerforeldre gjør det relativt svakt i Gamle Oslo, men langt bedre i Grünerløkka og
Søndre Nordstrand. Forskjeller i grunnskolepoeng henger i stor grad sammen med
forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå, og for innvandrerne bedrer økende botid
utfallet.
Gjennomstrømningen i videregående skole er langt høyere for jenter enn for gutter,
for den øvrige befolkning bedre enn for norskfødte med innvandrerforeldre, og
mye bedre enn for innvandrerne. Gjennomstrømningen for innvandrere er mye
lavere enn for andre grupper i alle bydeler unntatt Alna. Norskfødte med
innvandrerforeldre har gjennomstrømning nesten på nivå med den øvrige
befolkningen i Groruddalen, bortsett fra i bydel Grorud hvor den er høyere.
Andelen som studerer blant 19-24 åringene er høyere for kvinner enn for menn i
alle grupper. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere studiefrekvens enn
dem uten innvandrerbakgrunn, både for menn og kvinner. Dette er ikke tilfelle for
Oslo under ett, og særlig ikke i Oslo indre Øst. Studiefrekvensen varierer mye med
foreldrenes utdanningsnivå. Blant de norskfødte har en lavere andel av foreldrene
høyere utdanning.
Sysselsettingsprosenten for dem som er i alderen 25-54 år er høyest for den øvrige
befolkningen, høyere også enn for innvandrere fra EU etc. Innvandrere fra Afrika,
Asia etc. har mange steder 25 prosentpoengs lavere sysselsetting enn den øvrige
befolkningen, og norskfødte med innvandrerforeldre ligger oftest midt mellom. Det
er mye større kjønnsforskjeller blant innvandrere enn de andre, og det er også store
forskjeller avhengig av opprinnelsesland. Sysselsettingsprosenten varierer mer for
innvandrerkvinner enn –menn mellom bydelene: Størst er forskjellen i Stovner
bydel med 22 prosentpoeng. De siste årene har sysselsettingsutviklingen vært litt
gunstigere for innvandrerne enn for den øvrige befolkningen. Arbeidsledigheten for
innvandrere fra Afrika, Asia etc. er ganske lik i Norge, i Oslo, og i våre bydeler:
Det er fire-fem ganger høyere enn nivået i den øvrige befolkning.
Med lavere sysselsetting er inntektsnivået for innvandrerne lavere enn for den
øvrige befolkningen, og i Oslo litt lavere for innvandrere fra Afrika, Asia etc. enn
fra EU etc. I Oslo ytre øst er det flere bydeler hvor innvandrere fra Afrika, Asia etc.
har høyere median husholdningsinntekt enn dem fra EU etc. Høyest er inntekten
for dem fra Afrika, Asia etc. i Søndre Nordstrand, 100 000 kr høyere enn i Gamle
Oslo. På grunn av lavere sysselsetting og større husholdninger med flere barn, er
den andelen overføringer utgjør av inntekten mye større hos dem med bakgrunn fra
Afrika, Asia etc. enn for andre.
Groruddalen og Søndre Nordstrand har 27 prosent av Oslos innbyggere, 38 prosent
av innvandrerne og hele 60 prosent av de norskfødte med innvandrerforeldre.
Bjerke har den minst typiske befolkningssammensetningen av disse bydelene.
Gamle Oslo og Grünerløkka likner mer på byens gjennomsnitt
Undersøkelse om rusmidler og tobakk 2015. Dokumentasjon
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført undersøkelsen om tobakk- og rusmidler årlig siden 2012. Undersøkelsen er finansiert av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns bruk og vaner knyttet til alkohol, tobakk og andre rusmidler. I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av datainnsamlingen.
Utvalget et trukket blant personer i alderen 16-79 år. Utvalget er trukket disproporsjonalt for å sikre flere observasjoner i aldersgruppen 16-30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen i den yngste aldersgruppen er dokumentert i rapporten.
Det ble oppnådd intervju med 61 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra alle var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med var på 22 prosent. I tillegg var det 13 prosent som oppga at de ikke ville delta, samt fire prosent som av ulike årsaker var forhindret fra å delta. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som følge av dette frafallet.Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)publishedVersio
Undersøkelse om rusmidler og tobakk 2014. Dokumentasjon
Get PDFUndersøkelsen om tobakk- og rusmidler har blitt gjennomført årlig siden 2012 av Statistisk sentralbyrå (SSB), og dette er dermed tredje gang den gjennomføres av SSB. Undersøkelsen er finansiert av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns bruk og vaner knyttet til alkohol, tobakk og andre rusmidler. I denne dokumentasjonsrapporten presenteres en metodisk dokumentasjon av datainnsamlingen.
Utvalget et trukket blant personer i alderen 16-79 år. Utvalget er trukket disproporsjonalt for å sikre flere observasjoner fra aldersgruppen 16-30 år. Vekter som korrigerer for denne overrepresentasjonen er dokumentert i rapporten.
Det ble oppnådd intervju med 59 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra alle var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med var på 23 prosent. I tillegg var det 12 prosent som oppgav at de ikke ville delta. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som følge av dette frafallet.publishedVersio