Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Have inflation targeting and EU labour immigration changed the system of wage formation in Norway
Get PDFThis project has received financial support from the Norwegian Ministry of Finance and the Norwegian Research Council.Collective agreements have played a central role in the system of wage formation in Norway for more than fifty years. Although the degree of coordination achieved has been variable, pattern wage
bargaining has been a mainstay of the system. We investigate the degree of invariance in wage formation in Norway with respect to two recent structural changes: the transition towards inflation
targeting in monetary policy and an unprecedented surge in labour supply due to higher immigration rates. We report empirical results that support the view that a semi-permanent high immigration may
affect wages negatively in a significant way. However, we do not find evidence that the stability of the arbitration system, and in particular the wage-bargaining pattern, has been changed by labour
immigration or by inflation targeting monetary policy. An explanation of why we do not find evidence of structural changing effects of the transition of monetary policy, can be found in the fact that the
wage arbitration system itself has syncronized the inflation expectations of the social partners. In that analysis, inflation targeting became a new layer of nominal stabilization, on top of the existing one.publishedVersio
Partner choice and timing of first marriage among children of immigrants in Norway and Sweden
Get PDFThis research was financially supported by the Norwegian Research Council through the FAMGEN project, the Swedish Research Council, and by the European Research Council Starting Grant project “Families of migrant origin: a life course perspective” (project number 263829).Using register data from Norway and Sweden, this study addresses the relationship between partner choice and the timing of first marriage among all migrant- and non-migrant-background individuals born between 1972 and 1989, who were either native-born or who immigrated prior to age 18 (generation 1.5). In multivariate models, we analyze the differential hazards of marrying an individual of majority- or migrant-background within a competing risk framework, by migrant generation and number of foreign-born parents. Multivariate results confirmed that in both countries the marital timing patterns of migrant-background individuals who married exogamously were more similar to the majority populations than among those who married another migrant-background individual. Our findings thus suggest that the Scandinavian pattern of late marriage tends to dominate, even where the immigrant-background composition of the couple is mixed. These results are an important starting point for new insights into adaptation drawn from investigations into the family life courses of children of immigrants in Europe, a population sub group currently entering family formation ages.publishedVersio
Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen
Get PDFDenne rapporten beskriver hvordan yrkesaktiviteten blant eldre har utviklet seg før
og etter at pensjonsreformen ble innført 1. januar 2011. Virkningen første og andre
året etter pensjonsreformen ble beskrevet i Rapport 12/2013 og Rapport 2014/19. I
årets rapport følger vi opp temaene fra fjorårets rapport, og i tillegg ser vi også på
andelen som kombinerer arbeid og pensjon
Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?
Get PDFI denne rapporten analyseres endringer i barns bosted i tiden 2002 til 2012 blant
foreldre som bor hver for seg, og hvorvidt det var andre grupper som valgte en
ordning med delt bosted, eller en ordning der barnet bodde hos far, i 2012 enn
tidligere. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002,
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 og Undersøkelsen om samvær og
bosted 2012, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere
rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor
sammen», som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for
samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Jordbruk og miljø : Tilstand og utvikling 2014
Get PDFRapporten Jordbruk og miljø gir statistikk som kaster lys over status og utvikling i
høve til miljømåla for jordbruksnæringa. Framstillinga er inndelt etter ulike tema,
mellom anna basisinformasjon om jordbruket, arealforvaltning, økologisk jordbruk,
gjødsling, plantevern, tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav samt utslepp til
luft. Det geografiske dekningsområdet er heile landet. Statistikken bygger på eit
bredt utval av datakjelder både i og utanfor SSB.
Jordbruksareal og jordbruksbedrifter
Frå 1999 til 2013 er jordbruksarealet i drift redusert med 5 prosent til 9,83
millionar dekar. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,08
millionar dekar, medan areal med innmarksbeite har auka med 28 prosent til 1,55
millionar dekar. Frå 1999 til 2013 er talet på jordbruksbedrifter redusert med 38
prosent. Totalt var det 43 500 aktive jordbruksbedrifter i 2013.
Omdisponering av dyrka jord
Frå 2002 til 2013 er omdisponert areal av dyrka jord blitt meir enn halvert, frå
14 200 til 5 600 dekar.
Økologisk jordbruk
Det økologisk godkjente jordbruksarealet i drift omfatta 477 000 dekar i 2013 og
utgjorde 4,9 prosent av alt jordbruksareal i drift. Talet på økologiske
jorbruksbedrifter var 2 400 og utgjorde 5 prosent av alle jordbruksbedrifter.
Gjødsel
Sum verdistoff i handelsgjødsel var i 2012/2013 om lag på same nivå som på
slutten av 1960-talet. Omsetnaden av nitrogen i handelsgjødsel var på same nivå
som på slutten av 1970-talet. Omsetnaden av fosfor i handelsgjødsel har sidan rundt
1990 vore lågare enn omsetnaden på 1950-talet.
Plantevern
Risikoindikatorane som Mattilsynet har utvikla, viser at miljørisikoen ved bruk av
kjemiske plantevernmiddel gjekk ned med 7 prosentpoeng frå 2008 til 2011.
Helserisikoen auka med 3 prosentpoeng. Berekningane baserer seg på tal frå utvalsteljingane for 2008 og 2011 om bruken av plantevernmiddel på friland i jordbruket.
Tilførsel av næringsstoff til vassdrag og hav
EU sitt rammedirektiv for vatn har som mål at alle ferskvassførekomstar i Noreg
skal ha ein god økologisk tilstand innan 2021. Av dei definerte vassførekomstane i
Noreg, er 62 prosent i god eller særs god tilstand, medan 38 prosent har moderat
eller dårlegare tilstand.
Utslepp til luft frå jordbruket
I 2013 sto jordbruket for 73 prosent av totale utslepp av lystgass (N2O) i Noreg.
Utslepp av ammoniakk (NH3) frå jordbruk har dei seinaste åra utgjort over 90
prosent av dei totale utsleppa i landet.Rapporten er delfinansiert av Landbruksdirektoratet
Introduksjonsordningen - en resultatstudie
Get PDFRapporten presenterer resultater fra en analyse av 13 715 flyktninger som avsluttet den obligatoriske introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere i årene 2007-2011 og var registrert bosatt i landet året etter. Siktemålet med studien er – på grunnlag av data fra KOSTRA og SSBs befolkningsstatistikksystem – å belyse hvilke faktorer ved ordningen, ved flyktningene selv og ved kommunene som mottar dem, som er assosiert med et formålstjenlig utfall. Utfallet er formålstjenlig om flyktningene er i arbeid og/eller utdanning i november ett og to år etter endt introduksjonsprogram. Andelen flyktninger som var i arbeid og/eller utdanning året etter programslutt, var 62,9 prosent. Det omfatter 41 prosent bare sysselsatte, 10 prosent sysselsatte og utdanningsaktive, og 12 prosent rent utdanningsaktive. Ved måling to år etter endt introduksjonsprogram er andelen 63,5 prosent, fordelt med 43 prosent sysselsatte, 11 prosent i sysselsetting/utdanning og 9 prosent bare i utdanning. Alder, kjønn og landbakgrunn er blant de viktigst individvariablene. Tilbøyeligheten til å være i arbeid og/eller utdanning synker med alderen. Menn har høyere måloppnåelse enn kvinner, henholdsvis 70 og 55 prosent året etter endt program. Resultatene varierer også stort etter landbakgrunn (fødeland). Sammenliknet med utfallet for flyktninger fra Øst-Europa utenfor EU (unntatt Russland) er sjansen for å være i arbeid og/eller utdanning høyere blant flyktninger fra Etiopia og Eritrea og lavere for flyktninger fra Palestina, Somalia, Irak og Russland. Utdanningsnivå, sivilstatus, innvandringsgrunn og avslutningsår spiller også en rolle. Videregående og høyere utdanning går sammen med økt sjanse for arbeid/ utdanning. Gifte og ugifte er omtrent på samme nivå når det gjelder tilbøyeligheten til å være i arbeid og/eller utdanning, mens kvinner som er separert, skilt eller enker, har lavere sjanse for måloppnåelse. Sjansen for å være i arbeid og/eller utdanning er også lavere blant overføringsflyktninger, mens bakgrunn som asylsøker går sammen med økte sjanser. Blant programvariablene har innvandrere med avbrutt introduksjonsprogram på grunn av flytting, uteblivelse, sykdom/permisjon eller «andre årsaker» lavere sjanse for å være i arbeid og/eller utdanning året etter endt program enn innvandrere som fullfører programmet. Personer som deltar i tiltak eller kurs under betegnelsene «arbeid», «godkjenning av utdanning», «grunnskoleopplæring» og «fag i videregående skole», har økt sjanse for måloppnåelse. Hvorvidt introduksjonsprogrammet er organisatorisk underlagt NAV eller ikke, er uvesentlig. Den viktigste kommunefaktoren er den lokale arbeidsledigheten. Jo lavere ledigheten i bokommunen på måletidspunktet er, desto høyere er sjansen for at flyktningene er i arbeid og/eller utdanning. Det er også gunstig at kommunen har høgskole eller universitet innen sine grenser. Kommuner med et folketall mellom 2000 og 10 000 gjør det litt bedre enn øvrige kommuner. Å bo i en annen kommune ved første resultatmåling enn under introduksjonsprogrammet framstår som uheldig for kvinner. 19 prosent av populasjonen flytter i tiden mellom programslutt og første resultatmåling. Når andelen i arbeid og/eller utdanning måles på nytt to år etter endt program, er det stort sett de samme mønstrene som går igjen. 24 prosent er da bosatt i en annen kommune enn programkommunen. Kvinner synes å ha en langsommere økning i måloppnåelsen enn menn. Både alder og botid peker i den retning. Kurs eller tiltak i programmet er i noen tilfeller assosiert med økte sjanser for utdanning/arbeid etter to framfor ett år, i andre tilfeller ikke. «Arbeid» og «fag i videregående skole» er noe svakere knyttet til et gunstig utfall, mens det med «godkjenning av utdanning» og «grunnskoleopplæring» er omvendt. På hvilken måte introduksjonsprogrammet ble avsluttet, skiller med tiden mindre mellom ulike utfall. Det gjelder også effekten av flytting fra programkommunen for kvinner og hvorvidt det er høgskole/universitet i bokommunen
Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013
Get PDFFormålet med denne rapporten er å ordne kommunene i sammenliknbare grupper
etter økonomiske rammebetingelser. Dette betyr for det første at kommunene blir
ordnet etter hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder og
lovpålagte oppgaver. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av
ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Men siden driften av små
kommuner atskiller seg fra driften av store kommuner, har vi av sammenlikningsgrunner funnet det hensiktsmessig å la grupperingen av kommunene også
være avhengig av folkemengden. Det tredje kriteriet som brukes til å gruppere
kommunene er frie disponible inntekter, dvs. de inntektene som er til disposisjon
når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket. Størrelsen på de frie
disponible inntektene gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet.
Den mest omfattende grupperingen, basert på de tre nevnte kriteriene, består av 27
grupper. I tillegg har vi skilt ut de fire største byene og de 10 kommunene med
høyest frie disponible inntekter per innbygger (i hovedsak kraft- og energikommuner) som egne grupper. Kommunegrupperingen som framkommer er basert
på data for 2013og blir sammenliknet med en tilsvarende gruppering basert på data
for 2008
Tilbud og etterspørsel for ulike typer lærere mot 2040. Framskrivinger basert på LÆRERMOD
Get PDFUtdanner vi nok lærere? Ved å sammenstille tall for lærerstanden i dag med antall
framtidige brukere av undervisningstjenester fram mot 2040, er hovedbildet:
Et underskudd av grunnskolelærere
Legger man til grunn økt lærertetthet i grunnskolen, øker underskuddet noe
Antar man færre fødte framover, kan det bli et lite overskudd av
grunnskolelærere mot slutten av framskrivingsperioden
Et overskudd av barnehagelærere og andre typer lærere
Behovet for følgende lærere beregnes:
Framskrivningsmodellen LÆRERMOD beregner framtidig tilbud og etterspørsel
separat for fem ulike lærertyper:
barnehagelærere
grunnskolelærere
faglærere og andre lærere lærere med praktisk pedagogisk utdanning for allmenne fag (PPU-A) lærere med praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y).
Samlet omtales disse som lærere. Lærer er i LÆRERMOD definert ut fra
utdanning, ikke yrke.Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet
Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?
Get PDFI denne rapporten presenteres en del resultater om fedre som ikke bor sammen med
barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med
barna sine. I tillegg blir det gitt en oversikt over hvor mange av dem som har mye
kontakt. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012
gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra
prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen».
Prosjektet er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for
samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Dokumentasjon av kommunetabeller over folkemengdens bevegelse 1906-1968
Get PDFDet viktigste formålet med dette notatet var å dokumentere det statistiske materialet, seinere omtalt som ‘KomTab’, hentet fra nylig digitaliserte, eldre kommunetabeller over folkemengdens bevegelse 1906–1968. Statistikken basert på materialet er tilgjengelig i Statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå (SSB). Tall for de mest sentrale variablene fins som tabell 10759 den offentlige (eksterne) delen av statistikkbanken, mens alt detaljert materiale ligger i den interne statistikkbanken, i tabell 10468.
Det nye ved dette statistiske materialet er kommunetall for folkemengdens bevegelse før 1951, og at det for fødte inneholder detaljerte opplysninger. Hovedtallene tilbake til 1931 samsvarer, med få unntak, svært godt med publiserte fylkes- og landstall i NOS Folkemengdens bevegelse, mens eldre tall oftest avviker en del, mest på grunn definisjonsulikhet.
Under arbeidet med sammenlikninger og overordnet dokumentasjon har det vist seg at det fins lite, og til dels misvisende, trykt dokumentasjon på dette statistikkområdet, noe som lett kan føre til feiltolkning eller i beste fall til usikkerhet om tallenes omfang og fullstendighet. Det gjelder særlig dokumentasjonen av tall for levendefødte på 1920- og 1930-tallet, publisert i NOS Folkemengdens bevegelse. Disse tallene er langt fra så mye for lave som fotnotetekster kan gi inntrykk av i en tid med treg innrapportering. På 1920-tallet er for øvrig KomTab-tallene de som er minst for lave. Arkivert, utrykt materiale har vært nyttig for avklaringen av tallomfang.publishedVersio