Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Utviklingen i pleie- og omsorgstjenestene 1994-2013
Get PDFDenne artikkelen beskriver og analyserer utviklingen av de kommunale omsorgstjenestene gjennom de siste 20 årene basert på tall fra offentlig statistikk. Veksten har vært betydelig. Antall tjenestemottakere har økt fra 186 000 til nesten 223 000, dvs. 20 prosent. Antall årsverk har økt fra rundt 70 000 til 133 000, en økning på 90 prosent Utgiftene økte fra 32 til 66 milliarder kroner, det er en økning på 100 prosent. I den samme perioden har det vært store endringer i tilbudet av tjenester og i alderssammensetningen blant tjenestemottakerne. Over 40 prosent av utgiftene går nå til å finansiere tjenester til personer under 67 år.
Følgende trender presenteres særskilt:
• Boliggjøring: Færre i institusjon, flere i boliger
• Sterkere vekst i hjemmetjenestene enn i institusjonene
• Mer hjemmesykepleie, mindre praktisk hjelp: Tjenestene konsentrerer seg i økende grad om helseaspektet ved hjelpebehovene
• Sterkere vekst i tjenester til yngre enn til eldre
• Mer hjelp til yngre enn til eldre med liknende bistandsbehov
Artikkelen analyserer mulige årsaker til denne utviklingen
Welfare Core Survey. Guidelines for design of a core survey for a household survey system
Get PDFThis report builds upon experience gained jointly with development partners in several national statistical offices, mainly in Angola, Malawi, Mozambique and South Sudan over a period of 15 years and demonstrates how to build a survey to document a given set of information needs in a regular manner with a core survey. The survey may be implemented as a self-standing exercise or combined with various subject matter modules. The welfare dimensions of the Millennium Development Goals have been the core information for regular reporting.
The report aims at documenting and justifying all steps of a core survey. This includes how to write a concept paper presenting the survey to a broader audience, how to design the questionnaire whether in paper or electronic format, sampling, planning and implementation of field work including training, manuals and control forms, data entry and quality control, time-line, budget and economic supervision, dummy tables, and recommendations for dissemination, storage of data, meta-data, and technical documentation.
The objectives and outline were prepared by Wold. Iversen and Schøning were instrumental in preparing the final prototype questionnaire building upon our cooperation with colleagues in the partner national statistical offices. They further prepared the draft prototype questionnaire and manuals which are enclosed as appendices. Jointly with Øvensen, they prepared inputs on survey implementation, field work and data processing. Opdahl and Jentoft prepared the first draft on sampling and Kristiansen the chapter on dissemination. Wold and Iversen wrote all contributions into a final report.
We like to thanks colleagues in several partner countries for a joint learning process over several years and the Norwegian Ministry of Foreign Affairs for providing the main bulk of funding for this cooperation.publishedVersio
Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2013. Eksklusive EØS-/EU-innvandrere
Get PDFRapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i
alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Det er tre grupper som
sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende
verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika
og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av
foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene og 3) Personer uten
innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten bygger på
registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2013.
Tallene bekrefter hovedmønsteret fra tidligere undersøkelser ved at norskfødte med
innvandrerforeldre ligger atskillig nærmere ungdom i majoritetsbefolkningen når
det gjelder andelen som er i arbeid eller utdanning enn det innvandrerne gjør. For
aldersgruppen 16-34 år sett under ett er forskjellen i forhold til majoriteten 4,9
prosentpoeng for norskfødte med innvandrerforeldre, mens den er på 24 prosentpoeng for de som selv er innvandrere. Imidlertid ligger innvandrere som innvandret
før skolepliktig alder, omtrent på nivå med norskfødte med innvandrerforeldre.Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har finansiert arbeidet
Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2014
Get PDFRapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumssektoren, dvs. næringene hvor virksomhetene er direkte involvert i utvinning av olje og gass og de næringer hvor alle virksomheter er indirekte involvert gjennom bygging og innredning av oljeplattformer samt drift av forsyningsbaser. Mange virksomheter som leverer varer og tjenester til petroleumssektoren er ikke med fordi de inngår i næringer hvor det også er leveranser til andre næringer enn petroleumssektoren. Det gjelder for eksempel seismiske undersøkelser, catering, helikopter transport og produksjon av sikkerhetsutstyr.
I 2014 var det 83 779 sysselsatte i petroleumssektoren. Av disse var 78 094 bosatt i Norge, mens 5 685 var bosatt i andre land og var kun i Norge på arbeidsoppdrag. Turnusordninger i jobber på sokkelen, med lange friperioder, gjør disse velegnet for langpendling.
Fra 2013 til 2014 økte sysselsettingen med 1 858 eller 2,3 prosent. Dette er markant lavere enn fra 2012-2013, da veksten var 6,5 prosent og fra 2011 til 2012, da veksten var på 10,9 prosent. Blant sysselsatte bosatt i utlandet var økningen på 7,5 prosent, mot 15,4 prosent året før. Den lavere veksten i sysselsettingen har ført til at petroleumssektoren har fått en litt eldre arbeidsstokk. Andelen personer under 50 år var i 2013 71,8, mens andelen i 2014 var 1,1 prosentpoeng lavere, 70,8.
Selv om mye av virksomheten i petroleumssektoren er konsentrert til sokkelen og relativt få kommuner på Vestlandet, finner vi at nesten alle landets bostedskommuner har sysselsatte i petroleumssektoren - hele 424 av 428 kommuner. For de fleste av disse kommunene dreier det seg riktignok om svært få personer. Sola og Stavanger var de to bostedskommunene med høyest andel av de sysselsatte knyttet til utvinning og tjenester knyttet til utvinning, med hhv. 16,6 og 14,9 prosent. Stord var bostedskommunen med klart høyest andel av de sysselsatte knyttet til bygging og innredning av plattformer og forsyningsbaser med 17,6 prosent.
De sysselsatte i petroleumssektoren skiller seg fra sysselsatte i privat sektor ellers ved å ha flere med høyere utdanning og en lavere andel kvinner. Kvinneandelen har imidlertid økt fra 16,4 prosent i 2003 til 20,8 prosent i 2014. Veksten har særlig kommet blant kvinner med høyere utdanning. Mens 60,7 prosent av de sysselsatte kvinnene hadde en utdanning på universitets- og høyskolenivå, var tilsvarende andel for menn 36,5 prosent.
Når vi ser på innvandrere sysselsatt i petroleumssektoren sammenlignet med øvrig privat virksomhet, finner vi at petroleumssektoren ikke skiller seg vesentlig fra øvrig privat sektor. Innen utvinning med tilknyttede tjenester er imidlertid andelen innvandrere med bakgrunn fra vesteuropeiske land utenom Norden klart høyere enn for øvrig privat virksomhet. Det hører med til bildet at andelen fra EU-land i Øst-Europa er langt lavere innen utvinning med tilknyttede tjenester enn i bygging av oljeplattformer og i privat sektor ellers
Levealder og uttak av tidligpensjon i ulike yrker
Get PDFAt det er forskjeller i dødelighet mellom ulike yrkesgrupper og enkeltyrker, er dokumentert i flere tidligere arbeider fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med utgangspunkt i data om dødelighet fram mot slutten av 1990-tallet og yrkesopplysninger fra folketellingene fra perioden 1960-80. Både yrkesmønsteret og standarden for inndeling av yrker er endret etter dette. I denne rapporten ser vi i hvilken grad forskjeller i dødelighet etter yrke er opprettholdt, ved å sammenlikne dødeligheten i to 5-års-perioder 2004-2008 og 2009-2013 med de tidligere funnene. Dødelighet er målt ved beregnet forventet gjenstående levetid ved gitte aldre. For mange individer brukes da informasjon om tidligere yrke lenge etter at de har gått ut av arbeidslivet, og i rapporten drøftes hvilken del av livsløpet som har den mest representative informasjon om en persons yrkestilknytning.
Resultatene bekrefter at forskjellene i dødelighet etter yrke opprettholdes over tid, særlig blant menn. Med en inndeling i ni yrkesfelt, der ulikt utdanningsnivå utgjør en vesentlig forskjell, hadde menn i yrkesfeltet med høyest utdanningskrav fem år lengre levealder enn menn i yrker uten spesielle krav til utdanning. Dette gjaldt i begge 5-årsperiodene, og det er lite endret etter begynnelsen av 1980-tallet. Blant kvinner var det mindre forskjeller, med 3,5 år høyere levealder i den høyest utdannede gruppen enn blant kvinnene i yrker med lavest utdanningskrav. Dette gjaldt i den siste perioden, 2009-2013, og blant kvinnene ser det ut til å ha vært en økning i forskjellen mellom gruppene, særlig etter 2004-2008. Når vi ser på forskjeller i levealder mellom enkeltyrker og etter inndeling i mindre grupper, vil resultatene bli usikre. Likevel finner vi mange eksempler på at yrker som hadde høy forventet levealder i tidligere studier, også har høy levealder ifølge beregningene for 2000-tallet. Det er mange mulige forklaringer på forskjellene i dødelighet etter yrke. Utdanningsnivå er en viktig komponent, og såkalte seleksjonseffekter kan ligge bak noen av de observerte forskjellene. Samtidig indikerer enkelte av resultatene at egenskaper ved selve yrkene, for eksempel ulike typer belastninger, kan ha betydning for en observert høy dødelighet i enkelte yrker.
Rapportens siste del dokumenterer, som også vist i tidligere undersøkelser, at det er stor forskjell mellom privat og offentlig sektor og mellom kvinner og menn i tilbøyeligheten til å ta ut tidligpensjon samtidig som de er yrkesaktive. Tidligpensjon er i denne analysen definert som uttak av alderspensjon før fylte 67 år. Generelt sett tar menn ut tidligpensjon i større grad enn kvinner, og forskjellen i uttak av tidligpensjon i privat og offentlig sektor er større blant menn enn blant kvinner. Vi finner imidlertid ingen sammenheng mellom levealder og tidligpensjonsuttak etter yrke blant menn. Blant kvinner i yrker med lav dødelighet er det en relativt stor tilbøyelighet til å ta ut pensjon tidlig uten tilsvarende reduksjon i arbeidstiden. Kvinner i yrker med høy dødelighet tar ikke ut pensjon tidlig i samme grad siden de ofte har for liten pensjonsopptjening.
Det er litt vanligere blant menn i yrker med lav dødelighet å stå lengre i arbeid, sammenliknet med menn i yrker med høyere dødelighet. Blant kvinner finner vi ikke noe slikt mønster. Både for menn og kvinner var avgangen fra arbeidslivet før fylte 67 år i offentlig sektor klart høyere enn i privat sektor.Prosjektet er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet
Evaluering av pensjonsreformen – Direkte konsekvenser for arbeidsstyrken og offentlige budsjetter
Get PDFPensjonsreformen vil virke etter intensjonen på lengre sikt. Innsparingen i
utgiftene til alderspensjon blir større jo mer levealderen øker: Den årlige
besparelsen anslås å komme opp i 82 milliarder kroner i 2060. Samtidig
stimulerer reformen yrkesaktive til å stå lenger i arbeid. Omfattende
tidliguttak fører imidlertid til høyere utgifter på kort sikt med det nye
systemet.
Formålet med rapporten er å gi en oppsummering av de viktigste direkte effektene
av pensjonsreformen på utviklingen i arbeidsstyrken og de offentlige
pensjonsutgiftene.
Årlig besparelse i utgiftene til alderspensjon kan komme opp i 82
milliarder i 2060
Levealdersjusteringen er det viktigste elementet i det nye systemet som bidrar til å
redusere offentlige utgifter. Levealdersjustering innebærer at personer fra senere
fødselskull må utsette pensjoneringen for å oppnå samme årlige ytelse dersom
levealderen øker. I mellomalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger fra 2014 er det lagt til grunn at forventet levealder ved fødselen vil øke
med 6,9 år fra 2013 til 2060 for menn, og med 5,6 år for kvinner. Med denne
økningen i levealderen er den årlige innsparingen i utgiftene til alderspensjon i
2060 inkludert bosatte i utlandet anslått å komme opp i 82 milliarder kroner, eller
over 20 prosent, sammenlignet med det gamle systemet. Dette er en litt sterkere
innstramming enn tidligere anslått og skyldes blant annet at levealderen for menn
allerede har økt sterkere enn det som ble lagt til grunn under planleggingen av
reformen. Besparelsen er i liten grad påvirket av hvilke forutsetninger om
pensjoneringsatferden som legges til grunn.
185 000 flere i arbeidsstyrken som følge av pensjonsreformen
For å motvirke at pensjonsreformen medfører en for sterk reduksjon i de årlige
pensjonsytelsene, kan befolkningen motvirke levealdersjusteringen ved å utsette
pensjoneringen. Observasjonene så langt for årene 2011 til 2014 viser at
yrkesaktive som er 62 år og eldre har utsatt avgangen, men i litt mindre grad enn
det som var lagt til grunn på forhånd. Derfor er effektene på arbeidsstyrken
framover noe nedjustert. For 2060 er det anslått at pensjonsreformen isolert sett
bidrar til å øke arbeidsstyrken med 185 000 personer, eller 5,5 prosent mer enn
med det gamle systemet.
Utgiftene på kort sikt har blitt høyere enn tidligere beregnet
På kort sikt har utgiftene til alderspensjon blitt en god del høyere enn tidligere
beregnet. Dette skyldes at langt flere enn ventet har tatt ut pensjon i kombinasjon
med fortsatt yrkesaktivitet. For 2014 er utgiftene til alderspensjon anslått å bli 16
milliarder kroner høyere enn om et slikt tidliguttak ikke hadde funnet sted. Med det
nye systemet vil omfattende tidliguttak innebære lavere ytelser senere. Dette bidrar
til å trekke det offentliges utgifter til alderspensjon nedover: Etter 2020 vil
utgiftene til alderspensjon bli lavere enn om det gamle systemet hadde blitt
videreført.
Effektene av pensjonsreformen på arbeidsstyrken er avhengig av mer eller mindre
usikre forutsetninger om hvordan yrkesdeltakingen blir påvirket. Anslagene på
pensjonsutgiftene er mindre usikre enn for arbeidsstyrken ettersom innstrammingen
blir større jo tidligere uttaket finner sted og jo mer levealderen øker
Etterspørselen etter individrettede tjenester hvor det offentlige sørger for mye av tilbudet
Get PDFFormålet med dette notatet er å presentere resultater og resonnementer fra empirisk forskning som er relevant når man skal tallfeste hvordan endringer i priser og inntekt(er) påvirker produksjonen av tjenester som er individrettede, men som i stor grad produseres og/eller finansieres av offentlige myndigheter. Dette gjelder særlig utdanning, helsetjenester, eldreomsorg og omsorg for barn. Dette notatet begrenser seg til helsetjenester og eldreomsorg. Konkret springer notatet ut av et ønske om å tallfeste parametere for husholdningenes etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester i den generelle likevektsmodellen MSG6 (Multi Sectoral Growth model, 6. generasjon). Et viktig poeng er at den private etterspørselen etter markedsbaserte helse- og omsorgstjenester avhenger av hvor mye det offentlige tilbyr av skattefinansierte varianter av disse tjenestene.
Dersom man ønsker et estimat på den partielle effekten på helseetterspørselen fra en gruppe individer av at disse individene opplever gitte endringer i en veldefinert inntekt, bør man basere seg på kvasinaturlige ekseperimenter. Det er få slike estimater av inntektseffekter, og mange av dem som finnes er av gammel dato. Videre er de alle basert på amerikanske data, og det er store forskjellene i organiseringen av helse- og omsorgssektoren mellom USA og Norge. Likevel bør anslaget i Acemoglu, Finkelstein og Notowidigdo (2013) på 0,72 telle tungt. For inntektselastisiteten for eldreomsorg er det få konkurrenter til et anslag lik 1,0, slik blant annet de la Maisonneuve og Olivieira Martins (2014) legger til grunn.
I langsiktige fremskrivninger, hvor man ikke er spesielt opptatt av hvilke årsakssammenhenger som påvirker veksttrendene, vil det være viktig at trendene ikke avviker sterkt fra den korresponderende historikken. Her bør sammenhengen mellom aggregert realinntektsvekst per individ og HO-etterspørselen per individ med gitt alder og kjønn, tolkes som en redusert form av flere enkeltmekanismer som virker samtidig. Basert på den historiske trendveksten, bør den implisitte inntektselastisiteten settes høyere enn 1; anslaget på 1,2 i fremskrivningene i OECD (2006) er i det realistiske området, og man kan vise til OECDs valg som en del av begrunnelsen.
Studiene i avsnitt 5.2 tilsier at -0,2 er det avrundede tallet som best reflekterer den estimerte direkte priselastisiteten for HO-tjenester i USA når prisvariasjonen skyldes endringer i egenandeler eller andre former for egenbetaling i et system med helseforsikringer. I Norge kan muligens prisfølsomheten være noe større, fordi omfanget av skattefinansierte HO-tjenester er langt større enn i USA, og det er grunn til å tro at mye av den etterspørselen som er uelastisk dekkes av det skattefinansierte tilbudet.publishedVersio
Modellering av inn- og utvandring i mikrosimuleringsmodellen MOSART
Get PDFHensikten med notatet er å vise hvordan modellering av brutto inn- og utvandring har forbedret resultatene som produseres av MOSART. Tidligere versjoner av MOSART benyttet netto inn- og utvandring, noe som begrenset gyldigheten til resultatene.
Modelleringen er utført ved å innlemme sluttlikningene fra befolkningsmodellen BEFINN. Det gis en oversikt over disse, samt hvilke datasett fra BEFINN som blir benyttet av MOSART.
Resultatene er produsert ved kjøringer av MOSART med de tre mulige alternativene for migrasjon som også BEFINN anvender. For disse kjøringene har basisåret vært 2010.publishedVersio
Tilgjengelighet i strandsonen og langs vassdrag. Dokumentasjon av datagrunnlag og metode
Get PDFI 2006 publiserte SSB et notat med tittelen «Bygging i strandsonen» som beskrev en metode for å tallfeste byggeaktiviteten i strandsonen og andelen kystlinje som ligger innenfor 100 meter fra en bygning.
Etter 2006 ble det et økt fokus på tilgjengelighet for friluftsliv i strandsonen og som et resultat ønsket Miljødirektoratet å utvikle en metodikk for å tallfeste Nasjonalt miljømål 3.3. (Allemannsretten) og indikatoren: ”Andel av arealet i 100-metersbeltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig”.
I et samarbeid med Miljødirektoratet i 2008 utviklet SSB en metode for å kartlegge tilgjengelighet i strandsonen og i 2009 publiserte SSB statistikk over tilgjengelighet for første gang. Metoden er basert, prøvd ut og kommentert av flere aktører i strandsoneforvaltningen og innen forskningen.
Metoden tar utgangspunkt i bygningsregisteret fra Matrikkelen, 100 metersbeltet og høydedata fra Kartverket og SSBs arealbrukskart. Fra arealbrukskartet er dyrket mark, vei- og jernbanearealer samt bygningsomriss hentet. Ved bruk av GISverktøy (Geografisk informasjonssystem) genereres 50 meters sirkelflater rundt følgende bygningers (bygninger med privatiserende karakter) yttervegger:
• alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer
• industribygninger
• hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning
GIS blir deretter brukt for å slå sammen sirkelflatene også kjent som bygningsnære områder med dyrket mark, vei- og jernbanearealer og strandsonearealer. De strandsonearealer som ikke er beslaglagt av «tekniske inngrep» anses, i følge metoden, for å være potensielt tilgjengelige arealer for friluftsliv.
Ved å bruke grunnlagsdata for forskjellige år er det mulig å se på endringene i arealstatus over tid. For å si noe om kvaliteten på strandsonearealet for friluftsliv blir helningsdata generert basert på høydedataene og slått sammen med de tekniske inngrepene.
I 2015 brukte SSB den samme metoden for å kartlegge arealstatus og tilgjengelighet i 100 metersbeltet langs større vassdrag. Arealstatus i strandsonen og langs vassdrag var publisert som statistikk i juli 2015 og potensielt tilgjengelig strandsone var publisert som kartdata.MiljødirektoratetpublishedVersio
Field of study, earnings and selfselection
Get PDFWhy do individuals choose different types of post-secondary education, and what are the labor market consequences of those choices? We show that answering these questions is difficult because individuals choose between several unordered alternatives. Even with a valid instrument for every type of education, instrumental variables estimation of the payoffs require information about individuals' ranking of education types or strong additional assumptions, like constant effects or restrictive preferences. These identification results motivate and guide our empirical analysis of the choice of and payoff to field of study. Our context is Norway's post-secondary education system where a centralized admission process covers almost all universities and colleges. This process creates credible instruments from discontinuities which effectively randomize applicants near unpredictable admission cutoffs into different fields of study. At the same time, it provides us with strategy-proof measures of individuals' ranking of fields. Taken together, this allows us to estimate the payoffs to different fields while correcting for selection bias and keeping the next-best alternatives as measured at the time of application fixed. We find that different fields have widely different payoffs, even after accounting for institutional differences and quality of peer groups. For many fields the payoffs rival the college wage premiums, suggesting the choice of field is potentially as important as the decision to enroll in college. The estimated payoffs are consistent with individuals choosing fields in which they have comparative advantage. We also test and reject assumptions of constant effects or restrictive preferences, suggesting that information on next-best alternatives is essential to identify payoffs to field of studypublishedVersio