Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Effect on firm performance of support from Innovation Norway
Get PDFIn this report we study possible effects of government support to firms from Innovation Norway (IN) – a government agency that aims to promote firm growth through innovation programs, regional support and other industrial policies. We document a tool for management by objectives/management by results (MBO/MBR) for IN, intended for repeated use in the process of goal setting and decision making. We compare firms that received support from IN during 2001-2012 (the “treated” firms) with a comparison group of non-treated firms that we have matched according to a set of individual firm characteristics. We estimate average treatment effects of participation (average treatment effects on the treated) in four types of IN-programs (assignments): innovation, regional, lending and innovation cluster. Our evaluation context is not an experimental one and one should therefore not conclude that our findings necessarily represent causal effects. Nonetheless, we have taken into account selection effects due to fixed firm effects, which are eliminated through differencing, and observable firm characteristics, which are controlled for through propensity score matching. Average treatment effects on the treated firms are measured as differences in average annual growth rates between treated and matching firms (matched difference-in-differences) in the first 3-year period following the year of assignment to treatment by IN. For the innovation and regional development assignments we find significant positive effects with regard to the performance indicator variables number of employees, sales revenues and value added, but much smaller effects with regard to labor productivity and returns to total assets. On the other hand, we find no evidence that the commercial and low-risk lending assignment enhances firm performance. Moreover, we find no evidence that financial support to start-up firms improves survival probabilities of the client firms compared to the matching firms, measured five and ten years after start-up. Participation in IN-supported clusters leads to higher sales and employment in firms during the immediate period after enrollment
Kommunal variasjon i omsorgstjenester
Get PDFRapporten beskriver dekningsgrad og omfang av ulike typer pleie- og omsorgstjenester, og hvordan dette varierer mellom ulike kommunegrupper. Datagrunnlaget er IPLOS-registret, som har informasjon om alle mottakere av pleie- og
omsorgstjenester i norske kommuner. Rapporten omhandler også avslag og
ventetid, og dette er IPLOS-opplysninger som tidligere ikke har vært brukt til
statistikkformål. Det er avdekket noen svakheter i datagrunnlaget, og
opplysningene om avslag og ventetid bør derfor betraktes som foreløpige.
Analyseenheten er kommunegruppene utviklet for KOSTRA (kommune-statrapporteringen). Grupperingen er basert på opplysninger om folketall, bundne
kommunale utgifter og frie kommunale inntekter per innbygger, se kapitel 4.1 for
mer informasjon.
Dekningsgrad
For noen tjenestetyper ser det ut til å være en sammenheng mellom kommunegruppe og dekningsgrad. Kommunegrupper med høye frie inntekter har høyest
dekning av praktisk bistand til daglige gjøremål. Kommunegrupper som består av
små kommuner har høyest dekning av hjemmesykepleie. Oslo og kommunegruppen
som består av storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger har lavest dekning av
hjemmesykepleie for eldre 80 år og over.
Kommunegrupper med høye bundne kostnader ser ut til å ha høyest dekning av
langtidsplasser i institusjon. Ellers har både Oslo og gruppen med de tre andre
storbyene høyere dekning av langtidsplasser for dem som er 80 år eller eldre enn
landsgjennomsnittet. Derimot har Oslo og de tre andre storbyene lavest dekning av
boliger med heldøgns bemanning, og har også lavest dekning av andre boliger til
eldre 80 år og over. Alle grupper som består av små kommuner har høyere dekning
enn landsgjennomsnittet for boliger uten heldøgns bemanning.
Tidsbegrenset opphold i institusjon ser ut til å være forholdsvis høyt prioritert i
gruppen som består av Bergen, Trondheim og Stavanger. Forskjellene mellom
kommunegruppene er ellers ikke så store for denne typen tjenester. Også for en del
andre typer tjenester ser det ut til å være omtrent samme dekningsgrad i alle
kommunegrupper. Dette gjelder avlastning i og utenfor institusjon og brukerstyrt
personlig assistent.
Dekningsgraden for praktisk bistand i form av opplæring i daglige gjøremål og
støttekontakt ser ut til å være høyest i kommunegrupper som består av mellomstore
kommuner.
Omfang av tjenestene
Det er vanskelig å se noen systematisk sammenheng mellom kommunegruppe og
omfanget av hjelpen som tildeles til brukere av ulike tjenestetyper (timer per uke).
Det kan blant annet skyldes ulik praksis i hvordan man registrerer timer.
Kommunegrupper som består av små kommuner har ganske få brukere med
registrerte timer på noen av de tjenestene som har få brukere på landsbasis, som
BPA eller avlastning. Da kan noen brukere med ekstremt mange timer trekke opp
gjennomsnittet for en hel kommunegruppe. De resultatene som er presentert her
kan være utgangspunkt for nærmere undersøkelser.
For de tjenestetypene som er mest utbredt er det relativt lite variasjon mellom
kommunegruppene i antall tildelte timer per uke. Det gjelder praktisk bistand til
daglige gjøremål og hjemmesykepleie. Men i kommunegrupper som består av små
og middels store kommuner gis det betydelig flere timer hjemmesykepleie til
mottakere med omfattende bistandsbehov enn i Oslo og de andre storbyene
Rapporter 2015/44 Kommunal variasjon i omsorgstjenester
Statistisk sentralbyrå 5
For tjenester som støttekontakt og omsorgslønn er det bemerkelsesverdig lite
variasjon mellom kommunegruppene. Det ser ut til å ha etablert seg en praksis med
å gi i gjennomsnitt 4 timer per uke i støttekontakt og 10 timer per uke til de som får
omsorgslønn.
Avslag
Nesten alle, eller om lag 99 prosent av søknadene ble innvilget, mens bare i overkant av 1 prosent av søknadene endte i avslag. Dette er basert på opptelling av alle
vedtak i løpet av 2014, og vi vet ikke noe om hvilken praksis kommunene har for å
registrere søknader. Dette er noe som bør undersøkes nærmere.
Analysen kan ikke si noe om hvor vidt avslagene er «absolutte» i den forstand at
søkeren ikke har fått noe hjelp, eller om avslaget betyr at søkeren har fått mindre
omfattende hjelp enn han/hun ønsker.
Nesten alle søknadene om hjemmesykepleie og praktisk bistand blir innvilget.
Avslagsandel for langtidsopphold i institusjon er noe høyere.
Ventetid
Ventetid er beregnet på grunnlag av antall dager mellom vedtaksdato og startdato
for tjenesten. Det har ikke vært mulig å beregne ventetiden fra søknadsdato til
startdato, fordi det mangler datering for en betydelig andel av søknadene. Ventetidsberegninger er ikke publisert tidligere, og det må arbeides med forbedring av
kvaliteten til datovariablene før det kan lages offisiell statistikk på dette området.
Negativ ventetid er betegnelsen for innvilgelser hvor tjenesten tilsynelatende starter
før det er fattet et formelt vedtak. Det dreier seg om ca. 30 prosent av datagrunnlaget. Negativ ventetid er ikke tatt med i analysen, siden det gjenstår en del arbeid
med kvalitetssikring av datovariablene. Vi vet imidlertid at i mange kommuner blir
tjeneste startet hos mottakeren før det formelle vedtak blir fattet. Det gjelder
mottakere som trenger et tiltak raskt. Negativ ventetid kan være et positivt tegn på
at kommunene handler raskt, men det kan også skyldes feil i registrering av datoer.
For alle typer tjenester sett under ett ble ca. 83 prosent av vedtakene iverksatt innen
15 dager. Tjeneste ble iverksatt innen 15 dager for to tredjedeler eller mer av
vedtakene for alle typer tjenester, med unntak av avlastning i institusjon.
Avlasting i institusjon skiller seg ut med den lengste ventetiden. Det var relativt få
som ventet lenge på grunnleggende tjenester som hjemmesykepleie og vanlig
praktisk bistand.
Om lag en av fem ventet mer enn 30 dager på viktige tjenester som langtidsopphold i institusjon og omsorgsbolig. Generelt er det færre med lang ventetid i
små enn i mellomstore og store kommuner.
Variasjonen mellom kommunegruppene i andel med lang ventetid er forholdsvis
liten for de mest utbredte tjenestetypene, som praktisk bistand og hjemmesykepleie.
Andel med lang ventetid på langtidsopphold i institusjon varierer fra 6 prosent i
noen av de små kommunegruppene til 24 prosent i Bergen, Trondheim, Stavanger.
Det er størst variasjon i ventetid mellom kommunegruppene for tjenestene
avlastning (i eller utenfor institusjon) og omsorgsbolig
Kunnskapsstatus om fruktbarhet og samliv i Norge
Get PDFRapporten gir en oppdatert oversikt over norske studier på områdene fruktbarhet og
samliv.
Til tross for nedgang de siste årene, ligger fruktbarheten i Norge fortsatt høyere enn
i de fleste andre europeiske land. Kunnskapsstatusen viser at det er en nær
sammenheng mellom fruktbarheten og en rekke ulike faktorer, som sosioøkonomiske ressurser. På noen områder er det gjort flere studier enn på andre. Det
er blant annet blitt gjort en rekke studier av sammenhengen mellom utdanning og
fruktbarhet. De senere årene har det også vært gjort flere studier av ulike sider av
samliv og parforhold og fruktbarhet. Sammenhengen mellom fruktbarhet og
familiepolitikk har også vært en sentral del av fruktbarhetsforskningen.
De fleste nordmenn gifter seg fortsatt, men ekteskapene inngås senere i livet.
Alderen ved første samlivsinngåelse har imidlertid endret seg lite. En viktig grunn
til denne utviklingen er økningen i samboerskap. De fleste nyere studier av
samlivsinngåelse tar hensyn til denne utviklingen ved å inkludere samboerskap, og
det er i den senere tid gjort en rekke studier av forskjeller mellom samboerskap og
ekteskap. Forskningen på samlivsområdet har etter hvert også inkludert personer
med innvandrerbakgrunn og likekjønnede par. Men fortsatt finnes det få studier av
samboeres partnervalg og brudd blant samboerpar.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Befolkningens utdanningsnivå, manglende opplysninger om innvandrere 2013
Get PDFUtdanningsnivået er oppgitt i registeret over befolkningens utdanningsnivå (BU) for personer som har
fullført utdanningen sin i Norge. Det store antallet uoppgitte utdanninger, gjelder for innvandrere som
har fullført utdanningen i et annet land før innvandring til Norge. De fleste av dem har kort botid i
Norge og er unge personer i alderen 20-39 år. De fleste kommer fra et EU-land i Øst-Europa hvorav
flest er arbeidsinnvandrere fra Polen, men det gjelder selvsagt andre også. Under spørreundersøkelsen
om fullført utdanning i utlandet, varierte svarprosenten med hensyn til hvilket land personene kom fra.
Land med en høy andel flyktninger hadde generelt en lavere svarprosent enn dem som kom fra land
med en høy andel arbeidsinnvandrere.
SSB har brukt imputerte verdier for innvandrere med missing på utdanningsnivå for å gi tall for utdan ningsnivå for hele befolkningen. Resultatene av imputeringen sammenlignet med når vi beregner an deler på ulike utdanningsnivå bare for dem vi kjenner utdanningsnivået til, viser at det ikke er noe stort
avvik mellom tall der det inngår imputerte verdier og tall uten imputerte verdier. For andelene med
imputerte verdier, er andelene for dem uten utdanning og dem med lang universitets- og høgskoleut danning lik. Den største forskjellen er for dem med videregående som høyeste fullførte utdanning,
hvor andelen med imputerte verdier ligger 1,2 prosentpoeng over variabelen som baserer seg på oppgitte verdier. For andelene med grunnskole og kort universitets- og høgskoleutdanning ligger andelene uten imputerte verdier høyest, med hhv. 1,0 og 0,2 prosentpoeng.
Også når vi sammenligner landgrupper, er det svært liten forskjell på tall med imputerte verdier og tall
uten imputerte verdier. Her ligger forskjellene på mellom 0,0 og 2,1 prosentpoeng. For innvandrere fra
enkeltland er det også generelt små avvik
Undersøkelse om frivillig innsats 2014: Dokumentasjonsrapport
Get PDFUndersøkelsen om frivillig innsats ble gjennomført som en telefonundersøkelse i november og desember 2014. Dette var tredje gang Statistisk sentralbyrå samlet inn informasjon om dette temaet. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2009, og temaet var med som en del av omnibusundersøkelsen i andre kvartal 2004. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens deltakelse i frivillige organisasjoner, både i form av frivillig arbeid og økonomisk støtte. Undersøkelsen skal også kartlegge frivillig arbeid for andre organisasjoner og for venner og familie. Utvalget på 3 400 personer ble
tilfeldig trukket fra folkeregisteret blant personer i alderen 16-79 år.
Det ble oppnådd intervju med 57 prosent av utvalget. Den viktigste årsaken til at vi ikke fikk svar fra
alle, var at vi ikke kom i kontakt med alle personene i utvalget. Andelen vi ikke oppnådde kontakt med
var på 27 prosent. I tillegg var det 13 prosent som oppga at de ikke ville delta. I denne rapporten dokumenterer vi skjevheter som følge av dette frafallet, og vektene som er laget for å justere for det
Utslipp fra veitrafikken i Norge: Dokumentasjon av beregningsmetoder, data og resultater
Get PDFStatistisk sentralbyrå (SSB) endret i 2011 modell for beregning av norske utslipp til
luft fra veitrafikk. Handbook of Emission Factors (HBEFA) og modellen beskrevet i
denne benyttes nå for å beregne utslipp og utslippsfaktorer for Norge. Håndboken
beskriver en internasjonal modell, og i denne modellen finnes oppdaterte faktorer
for alle typer utslipp, som er basert på resultater fra europeiske forsknings prosjekter.
I modellen beregnes avgassutslipp fra kjøring med varm motor, med tillegg for
effekter av kaldstarter. Det beregnes også fordampningsutslipp. Modellens
utslippsfaktorer foreligger på et svært detaljert nivå. Inndataene til modellen må
også fordeles på det samme nivået. Datakvaliteten er best for de siste årene i
tidsserien, mens dataene for de tidligere årene i større grad er basert på
tilbakeskrivninger og antagelser.
For å beregne utslippene er det behov for detaljert informasjon om kjøretøybestand,
kjøremønster og kjørelengder. Informasjon om lastemengde, kjøring med tilhenger
for tunge kjøretøyer og drivstofforbruk for personbiler benyttes også. I tillegg er
det nødvendig med informasjon om meteorologiske forhold, parkerings- og
turlengder for å beregne kaldstarts- og fordampningsutslipp.
De viktigste datakildene i den norske versjonen av modellen:
SSBs statistikker over registrerte kjøretøyer og kjørelengder. Statistikken
over registrerte kjøretøyer inneholder all informasjon som er nødvendig
for å fordele kjøretøybestanden på HBEFAs utslippsfaktorer, men er mest
dekkende for de siste årene i tidsserien. Statistikken over kjørelengder går
tilbake til 2005, og ved å koble statistikken mot kjøretøyregister statistikken fås informasjon om kjørelengder med en inndeling som passer
modellen.
Data fra Norsk Vegdatabank og SSBs støyberegninger (Statistisk
sentralbyrå 2013h) danner grunnlaget for fordeling av kjøring på veityper,
fartsgrenser og tettsted/landevei. Trafikkflyt, altså andeler kjøring i kø, tett
trafikk og fri flyt, er foreløpig basert på antagelser, mens sveitsiske
stigningsandeler er benyttet.
Gjennomsnittstemperaturer og lufttrykk er beregnet med data fra
Meteorologisk institutt
Turlengder og parkeringstid er beregnet på grunnlag av resultater fra
Reisevaneundersøkelsen fra Transportøkonomisk institutt.
I tillegg til denne informasjonen har vi benyttet Lastebilundersøkelsen i
Statistisk sentralbyrå til å beregne gjennomsnittlige lastemengder og
kjøring med tilhenger for lastebiler og trekkvogner.
Det benyttes en kombinasjon av europeiske standardfaktorer og nasjonale
målinger for drivstoffkvalitet. Gjennomsnittlig drivstofforbruk er for de
senere årene basert på typegodkjenningsdata i kjøretøyregisteret.
Modellen gir muligheter for å beregne utslipp og utslippsfaktorer enten som
gjennomsnitt for den norske kjøretøybestanden (eller deler av denne) eller for
norske kjøreforhold. Faktorene kan også presenteres som basisfaktorer for én
enkelt type kjøretøy eller én utvalgt trafikksituasjon.
Tidligere ble de beregnede utslippene korrigert i forhold til drivstofforbruk.
Utslippsfaktorene i HBEFA er for de fleste komponenter knyttet til kjørelengder,
og ikke drivstofforbruk. Utslippene, med unntak av CO2, SO2 og tungmetaller, blir
ikke lenger justert for drivstofforbruk.
Metoden for å beregne utslipp av veistøv fra veislitasje er uendret i forhold til
tidligere veimodell, og er utarbeidet av NILU. Beregningene av utslipp fra
dekkslitasje har SSB stått for, og disse er også uendret. Disse emnene er ikke
omtalt i denne rapporten
Residential energy efficiency and European carbon policies: A CGE-analysis with bottom-up information on energy efficiency technologies
Get PDFFinancial support from the European Community’s Seventh Framework Programme, Project ENTRACTE (No 308481) is acknowledged. While carrying out this research, all the authors have been associated with CREE – Oslo Centre for Research on Environmentally Friendly Energy. CREE acknowledges financial support from the Research Council of Norway, University of Oslo and user partners.While the introduction and reformation of climate policy instruments take place rapidly in Europe, the knowledge on how the instruments interact lags behind. In this paper we analyse different interpretations of the 2030 climate policy goals for residential energy efficiency and how they interact with targets for restricting CO2 emissions. We focus on Norway, whose climate and energy policies are integrated with those of the EU. As we account for investment costs of improving energy efficiency we find substantial welfare costs of energy efficiency policies, particularly when interacting with carbon pricing. Rebound effects within households are small, but economy-wide indirect rebound is significant because energy-intensive, trade-exposed (EITE) industries expand. As residential energy use consists mainly of carbon-free electricity, this expansion of EITE-industries leads to increased total CO2 emissions.publishedVersio
Child care before age two and the development of language and numeracy: Evidence from a lottery
Get PDFYoung children are thought to be vulnerable to separation from the primary caregiver/s. This raises concern about whether early child care enrollment may harm children's development. We use child care assignment lotteries to estimate the effect of child care starting age on early cognitive achievement in Oslo, Norway. Getting a lottery offer lowers starting age by about four months, from a mean of about 19 months in the control group. Lottery estimates show significant score gains for children at age seven. Survey evidence and an increase in employment of both mothers and fathers following the offer, suggest that parental care is the most relevant alternative mode of care. We document that the assignment lottery generates balance in observable characteristics, supporting our empirical approach.publishedVersio
The effect of childhood family size on fertility in adulthood. New evidence from IV estimation
Get PDFWhile fertility is positively correlated across generations, the causal effect of children's experience with larger sibships on their own fertility in adulthood is poorly understood. Using the sex composition of the two first-born children as an instrumental variable, we estimate the effect of sibship size on adult fertility. Estimations are done on high-quality data from Norwegian administrative registers. Our study sample is all first- or second-borns during the 1960s in Norwegian families with at least two children (approximately 110 000 men and 104 000 women). An additional sibling has a positive effect on male fertility, both by shifting some men into fatherhood and increasing family size. For women, a negative quantum effect emerges, driven by a preference for two rather than three children among women from three-child families. Studying mediators we show that mothers of girls shift relatively less time from market to family work when an additional child is born. We speculate that this scarcity in parents' time makes girls aware of the strains of life in large families, leading them to limit their own number of children in adulthood.Norwegian Research Council (Grant number 202442/S20)publishedVersio
Intergenerational mobility in Norway, 1865-2011
Get PDFThere are large differences in intergenerational mobility between countries. However, little is known about how persistent such differences are, and how they evolve over time. This paper constructs a data set of 835,537 linked father-son pairs from census records and documents a substantial increase in intergenerational occupational mobility in Norway between 1865 and 2011. The increase is most pronounced in nonfarm occupations. The findings show that long-run mobility developments previously described for the US and UK are not necessarily representative for other countries, and that high mobility in a given country today need not reflect high mobility before industrialization.Norwegian Research CouncilpublishedVersio