Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Labor Market Institutions and Wage Inequality in the OECD countries
Get PDFIn this paper we attempt to investigate the effect on income inequality of some recent trends in the labour market, changes in regulations of temporary positions and the surge in immigration in many EU-countries. The empirical results show that less strict regulations of temporary positions and higher immigration increase income inequality. The effects of other labour market institutions, such as tax and benefit replacement ratio, on wage inequality are mainly in line with previous literature, but our results are based on a larger sample size in both the time and country dimension. The empirical analysis is conducted on panel data for 20 OECD countries between 1973 and 2011. We perform two robustness checks to our results. First, we account for indirect effects of changes in labor market institutions on wage inequality via the unemployment rates. The indirect effects suggest that labour market institutions have a larger effect on wage inequality than before. Second, we account for cross-sectional dependence and the results point at lower but significant effects of most of the labour market institutions on wage inequality.publishedVersio
Increasingly stable or more stressful? Children and union dissolution across four decades: Evidence from Norway
Get PDFThis work was supported by Research Council of Norway [grant number 202442/S20] to Vinberg and Hart.This study describes the association between having children and the risk of union disruption, and whether this association has changed over time. We expand upon previous research by including data on cohabiting as well as married couples, and by studying change over four decades. We use data from the Norwegian Gender and Generation Study (2007) (N = 14 892). Combining self-reported union histories with register data on fertility histories, we construct a data set of person months for all individuals at risk of union dissolution in the period 1970-2007. Results from the event history analysis confirm that couples with children have lower union dissolution risk. Union dissolution risk is lowest when children are young, and also varies by number of children. There is little change over historical time in the correlation between having children and the risk of union dissolution. However, the monthly risk of dissolving unions increases substantially over time among childless as well as among parental couples.publishedVersio
CO2-emissions from Norwegian oil and gas extraction
Get PDFEmissions from oil and gas extraction matter for the lifecycle emissions of fossil fuels, and account for significant shares of domestic emissions in many fossil fuel exporting countries. In this study we investigate empirically the driving forces behind CO2-emission intensities of Norwegian oil and gas extraction, using detailed field-specific data that cover all Norwegian oil and gas activity. We find that emissions per unit extraction increase significantly as a field’s extraction declines. Moreover, emission intensities increase significantly with a field’s share of oil in total oil and gas reserves. We also find some indication that oil and CO2-prices may have influenced emission intensities on the Norwegian continental shelf.publishedVersio
Om kvaliteten på den norske inn- og utvandringsstatistikken
Get PDFViktige momenter i rapporten:
1. Inn- og utvandringsstatistikk inngår begrepsmessig i fagområder som statistikk og demografi, og preges av det.
2. Inn- og utvandringer, og statistikk over disse, har betydning i seg selv og som to av de faktorene som påvirker befolkningens størrelse.
3. Egenskapene til den norske forvaltningen og til de administrative registrene er sentrale for å forstå inn- og utvandringsstatistikken.
4. Folkeregisteret er den eneste kilden for SSBs definering av de sentrale befolkningsstatistiske hendelsene. Andre datakilder gir bare tilleggsinformasjon.
5. Bare et samlet system for først registrering og så videre behandling av befolkningsstatistiske hendelser kan forventes å gi god konsistens mellom data og statistikk. Det er én av flere grunner til at det er en fordel for statistikken å følge folkeregisteret.
6. Sammenlignet med de aller fleste andre land i verden har Norge et folkeregistreringssystem av høy kvalitet.
7. Vandringsregistreringene styres av en lov og et regelverk som er for komplisert til at kriteriene kan forklares enkelt for statistikkbrukerne.
8. I noen tilfeller legger regelverket mindre vekt på hva som er det faktiske oppholdslandet enn det som hadde vært ønskelig fra et statistisk synspunkt. Dette gjelder særlig for nordmenn som drar utenlands men beholder forbindelsen til Norge. Dessuten åpner regelverket for at pendlere fra EØSland kan unngå å bli registrert som bosatt i Norge.
9. Fordi nordmenn på noen års oppdrag i utlandet ofte ikke blir ansett for utvandret, blir flyttetallene mest undervurdert for land som nordmenn gjerne har kortere opphold i som f.eks. Belgia, Storbritannia og Spania.
10. Feil i bostedsregistreringen (særlig på grunn av manglende flyttemeldinger fra publikum) blir forsøkt holdt i sjakk av folkeregisteret. Innsatsen og systematikken i arbeidet med administrativ utvandring har økt betydelig i det inneværende tiåret.
11. Umeldte kortere utenlandsopphold vil folkeregisteret alltid ha problemer med å fange opp.
12. Utvandringer som ikke blir meldt, men må registreres i ettertid, fører til mange omtrentlige og forsinkede utvandringsdatoer og til manglende informasjon om tilflyttingsland. Dette sammensatte komplekset er opphav til de største kvalitetsproblemene med inn- og utvandringsstatistikken.
13. De spesielle kvalitetsproblemene i statistikk over internasjonal migrasjon er i hovedsak ikke spesielle for Norge eller for vår tid, men gjenfinnes i alle land og til alle tider.
14. For SSB er det en stor fordel å ha tilgang til ett bostedsbegrep som kan tjene som en standard for statistikken. Dette ene bostedsbegrepet får SSB fra folkeregisteret. Den bosatte befolkningen slik den er definert operasjonelt i folkeregisteret er så viktig i norsk forvaltning at den blir relevant å legge til grunn for statistikken, selv om noen avvik fra døgnhvileprinsippet bidrar til å gjøre statistikken mindre «faktisk».
15. Statistikkfasen har en selvstendig påvirkning på sluttresultatet. SSB har valgt å foreta det årlige uttrekket av data én måned etter året det skal lages statistikk for, og å ta med meldinger som kommer inn for seint i forhold til det året de viser til (etterslepet). Det fører blant annet til at nivået på tallene blir rett, men at plasseringen på år blir mindre pålitelig. Etterslepet er spesielt stort for utvandringene, så for disse er det helt nødvendig å ta det med for å komme opp på riktig nivå for antall hendelser.publishedVersio
On measuring the contribution from fi rm turnover to aggregate productivity growth: Selection on profitability and not productivity
Get PDFFoster et al. (2001) outline a framework that is commonly used to identify the contribution from firm turnover to aggregate productivity growth. The framework is not derived from economic theory and it implies that productivity levels determine the contribution from reallocation and firm turnover. In this paper, I outline an index for aggregate productivity growth based on economic theory. In contrast to common beliefs, I show that the contribution from firm turnover to aggregate productivity growth should be based on the profitability, and not the productivity, of these firms.publishedVersio
Understanding the productivity slowdown The importance of entry and exit of workers
Get PDFMany OECD countries have experienced a slowdown in measured labour productivity from 2005 and onwards. Norway is no exception in this respect. Most countries use a simple aggregate of hours worked when measuring labour productivity. One way to improve measurement of labour services is to control for worker characteristics. A theoretical rationale for doing so is given by Diewert and Lippe (2010). We generalise previous analyses by allowing for exit and entry of workers when measuring labour services using Norwegian microdata. We find that the bias from using hours worked compared to a labour index capturing various compositional effects can be substantial and systematic over time. In the case of Norway the bias explains about a quarter of the productivity slowdown after 2005.publishedVersio
Why do wealthy parents have wealthy children?
Get PDFThis project received financial support from the Norwegian Research Council.Strong intergenerational correlations in wealth have fueled a long-standing debate over why children of wealthy parents tend to be well off themselves. We investigate the role of family background in determining children's wealth accumulation and investor behavior as adults. Our research design allows us to credibly control for genetic differences in abilities and preferences and to identify the effects of exogenous changes in specific dimensions of family background. The analysis is made possible by linking Korean-born children who were adopted at infancy by Norwegian parents to a population panel data set with detailed information on disaggregated wealth portfolios and socioeconomic characteristics. The mechanism by which these Korean-Norwegian adoptees were assigned to adoptive families is known and effectively random. We use the quasi-random assignment to estimate the causal effects from an adoptee being raised in one type of family versus another. Our findings show that family background matters significantly for children's accumulation of wealth and investor behavior as adults, even when removing the genetic connection between children and the parents raising them. In particular, adoptees raised by wealthy parents are more likely to be well off themselves, whereas adoptees' stock market participation and portfolio risk are increasing in the financial risk taking of their adoptive parents. These intergenerational causal links are not driven primarily by inter vivos transfers or bequests. The detailed nature of our data allows us to explore other mechanisms, assess the generalizability of the lessons from adoptees, and compare our findings to results from behavioral genetics decompositions.publishedVersio
Bemanningsbehov i spesialisthelsetjenesten mot 2040
Get PDFDenne rapporten fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft i spesialisthelsetjenesten
frem mot 2040. Realistiske fremskrivninger er viktige når man skal
dimensjonere kapasiteten i tilbudet av helsetjenester, hvilket i hovedsak er en
offentlig oppgave. Dette gjelder særlig investeringer i sykehus og utdanning av
arbeidskraft med relevant kompetanse. Begge typer kapasitetsoppbygging er
tidkrevende og relativt irreversible. I tillegg til totalberegninger på nasjonalt nivå,
brytes fremskrivningene ned på fire tjenester (somatikk inklusive rehabilitering,
rusbehandling, psykisk helsevern for henholdsvis barn og voksne), fem diagnosegrupper,
og de 19 opptaksområdene for helseforetakene i Norge, beskrevet sammen
med datagrunnlaget i kapittel 2. Resultatene kan inngå i mer omfattende
beregninger av offentlige finanser i kommende tiår.
Fremskrivningene baserer seg på en mye brukt metode, beskrevet i kapittel 3:
Arbeidsinnsatsen som trengs for å dekke etterspørselen etter en bestemt spesialisthelsetjeneste
og helseforetaksregion fra en befolkningsgruppe med felles kjønn og
alder, dekomponeres i 1) årsverk per bruker, 2) brukere per individ i gruppen, og 3)
antall individer i gruppen. Beregningene av kjønnsspesifikke aldersfordelinger for
årsverk per bruker og brukerfrekvenser (kapittel 4) har prøvd å utnytte all relevant
tilgjengelig statistikk. Innenfor det største fagområdet, somatikk, har vi forutsatt at
de kjønnsspesifikke aldersfordelingene av årsverk på ettårige aldersgrupper er
proporsjonal med korresponderende aldersfordelinger av DRG-poeng.
Kapitlene 5, 7 og 8 viser at krysskombinasjoner av plausible forutsetninger om
demografi, tjenestestandard og de eldres helsetilstand genererer et relativt stort
variasjonsområde for den sysselsettingen som trengs i spesialisthelsetjenesten frem
mot 2040. I vår «referansebane» kombineres de mest sannsynlige befolkningsfremskrivningene
med videreføringer av 2013-nivåene på brukerfrekvenser og
årsverk per bruker. I referansebanen øker avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten
totalt fra nær 111 000 i 2013 til vel 155 000 i 2040, tilsvarende 40,4 prosent. Til
sammenligning øker Norges samlede folkemengde med 25 prosent i løpet av
samme periode. Endret sammensetning av befolkningen, først og fremst alderssammensetningen,
forklarer dermed 12,3 prosentpoeng av veksten i bemanningsbehovet.
Økningen i bemanningsbehovet skjer svært jevnt over tid, både for
spesialisthelsetjenesten totalt og for de enkelte opptaksområdene. Med referansebanens
forutsetninger øker årsverkene i somatikk noe raskere enn i psykisk
helsevern. Videre innebærer forutsetningene at bemanningsbehovet i løpet av
perioden 2013-2040 øker relativt sett sterkest i opptaksområdene Ahus (54,4
prosent), Stavanger (51), Oslo (46,7), Bergen (45,4) og Sørlandet (45). Svakest blir
den prosentvise veksten i områdene Sogn og Fjordane (25,5), Telemark (27,1)
Innland (27,6) og i opptaksområdene til Helse Nord (23,7 – 29,1).
Vi belyser den isolerte betydningen av redusert dødelighet, spesielt blant eldre, ved
å sammenligne veksten i årsverk i referansebanen med veksten i en bane der
levealderen for menn og kvinner sett under ett øker 1,4 år mer enn i referansebanen
fra 2013 til 2040. Det innebærer at samlet folkemengde blir 2,6 prosent høyere i
2040 enn i referansebanen, og den relative økningen er klart størst blant de eldre.
Spesialisthelsetjenestens behov for årsverk blir i denne banen vel 164 000 i 2040,
5,8 prosent høyere enn i referansebanen.
Vi belyser den isolerte betydningen av høyere innvandring ved å sammenligne
referansebanen med et alternativ der innvandringen øker hvert år slik at samlet
folkemengde i 2040 blir 8,7 prosent større enn i referansebanen. Virkningen på
bemanningsbehovet i spesialisthelsetjenesten sett under ett blir nær eksakt det
samme i 2040 som i tilfellet med sterkere økning i levealderen. Dette til tross for at
befolkningsøkningen med høyere innvandring blir vesentlig sterkere enn i
alternativet med sterkere økning i levealderen. Forklaringen er at befolknings-økningen i hovedsak kommer i de eldre årskullene ved økt levealder, mens det først
og fremst er de unge og middelaldrende som blir flere ved økt innvandring.
Forutsetningen om konstant standard på helsetjenestene er urealistisk i lys av blant
annet historiske erfaringer og utsiktene til fortsatt realinntektsvekst per innbygger.
Standard måles her som årsverk per bruker av tjenesten. Kapittel 6 viser riktignok
at etter 2004 har veksten i faktiske årsverk ikke vært raskere enn det som følger av
demografiske endringer i somatiske institusjoner og dermed også i spesialisthelsetjenesten.
Mellom 1994 og 2004 var den faktiske årsverksveksten betydelig høyere
enn det demografiske endringer isolert sett skulle tilsi. Årsakene til dette bruddet i
trender er ikke avklart, men det virker mest plausibelt at det i større grad skyldes
endringer i brukerfrekvenser, muligens også produktivitet, enn 0-vekst i standard.
Hvis standarden øker med 1 prosent per år fra og med 2014 til og med 2040, vil
den kumulative virkningen av denne økningen isolert sett øke bemanningsbehovet
med 30,8 prosent i 2040. Dette gjelder for hver sektor/område hvor en slik
standardforbedring skjer, og den isolerte effekten er uavhengig av de andre
mekanismene som påvirker bemanningsbehovet.
Høyere produktivitet påvirker bemanningsbehovet på den samme måten som lavere
standardvekst, gitt at produktivitetsgevinsten høstes i form av redusert
arbeidsinnsats.
Det er nærliggende å anta at noe av den levealdersøkningen som er forutsatt i de
fremskrivningene vi baserer oss på, skyldes sunnere livsstil som reduserer
dødeligheten blant eldre. Innenfor spesialisthelsetjenesten mener vi positive
livsstilseffekter på levealder fremover kun er relevant for somatikk og
rehabilitering – ikke på psykisk helsevern og rusbehandling. Jo sterkere slike
livsstilseffekter fremover, desto sunnere vil en gjennomsnittsperson med gitt alder
være etter hvert som tiden går. Jo sterkere slike livsstilseffekter som legges til
grunn, og jo lenger frem man ser, desto mer vil forutsetningen om konstante
aldersspesifikke brukerfrekvenser overvurdere bemanningsbehovet i somatikk og
rehabilitering. Det er vanskelig å begrunne konkrete anslag på styrken i denne
effekten. Et spesialtilfelle er en utvikling der flere leveår består av flere år som
(relativt) frisk. Men mange har studert alternativer «på hver side» av dette. I vår
beregning reduseres brukerfrekvensene for dem som er 55 år og eldre i takt med
levealdersøkningen som oppleves av 55-åringer i vår referansebane. I 2040 gir
dette et bemanningsbehov som ligger tilnærmet 6 600, tilsvarende 5,3 prosent,
lavere enn i referansebanen. Fortsatt ligger bemanningsbehovet i 2040 39 prosent
høyere enn i 2013, selv uten standardvekst.Rapporten inngår i et prosjekt som har vært delfinansiert av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi
Get PDFDenne rapporten studerer hvordan aktiviteten i ulike næringer i norsk økonomi
påvirkes direkte av etterspørselen fra petroleumsnæringen gjennom næringenes
leveranser av varer og tjenester. Det er to typer av leveranser som identifiseres:
1. De direkte leveransene fra ulike norske næringer og utlandet til petroleumsnæringen i form av investeringsvarer og produktinnsats. Dette er næringenes
produksjon som leveres direkte til petroleumsnæringen.
2. Summen av de direkte og indirekte leveransene fra ulike norske næringer til
petroleumsnæringen i form av bruttoprodukt (verdiskapning) i næringene og
den tilhørende sysselsettingen.
Denne analysen ser ikke bare på de direkte leveransene, men også på summen av
direkte og indirekte leveranser. Det benyttes en kryssløpsmodell med tall fra
produktkryssløpet i nasjonalregnskapet for å tallfeste leveransene til
petroleumsnæringen. Vi beregner andelen av verdiskapningen i hver enkelt næring
som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen, og hvor mye denne
andelen utgjør av petroleumsnæringens samlede etterspørsel.Prosjektet er delfinansiert av Norges Bank
Byer og miljø. Indikatorer for miljøutviklingen i ”Framtidens byer”
Get PDFDenne rapporten inneholder utvalgte indikatorer og statistikk som beskriver
miljøstatus og miljøutviklingen i de ti største kommunene etter folketall, samt i to
storbyregioner i Norge. Disse i alt 13 kommunene inngikk i programmet
«Framtidens byer». Per 1. januar 2015 var det i underkant av 1,9 millioner
innbyggere i «Framtidens byer», tilsvarende 36 prosent av Norges befolkning.
Tettstedsarealet per innbygger er redusert i «Framtidens byer» samlet sett i årene
2000-2013, og er i tråd med målet om ”tettere byer”. Fortettingsgraden har
imidlertid blitt redusert i perioden 2003-2013, noe som tilsier at nye bygg i mindre
grad blir oppført innenfor de allerede etablerte tettstedsgrensene. Tilgangen til
leke- og rekreasjonsarealer og nærturterreng i «Framtidens byer» og landet som
helhet har økt i perioden 2011 til 2013, men er noe lavere samlet sett for
«Framtidens byer» sammenlignet med landet som helhet.
Bruken av miljøvennlige transportmidler gikk opp noe i perioden 2001-2013
samlet sett i «Framtidens byer». Tilbudet av gang- og sykkelveier viser i perioden
2001-2013 en svak økning blant «Framtidens byer», men forholdet «km gang- og
sykkelvei per 1 000 innbygger» er langt lavere i «Framtidens byer» sammenlignet
med landsgjennomsnittet. Biltetthet for personbiler har samlet sett økt i
«Framtidens byer» i perioden 2005-2013. Totalt antall registrerte personbiler siste
år ved utgangen av 2013, tilsier at flere husholdninger har to eller flere biler.
Kjørelengde for personbiler i «Framtidens byer» har også økt i perioden 2005-
2013, det har imidlertid vært en reduksjon i perioden 2009-2013.
For partikler (PM10) hadde «Framtidens byer», med unntak av to kommuner,
overskridelser av grenseverdien i 2014. For NO2 var det derimot kun to kommuner
blant «Framtidens byer» som hadde overskridelser i 2014.
Andel varehandel i hovedsentrum viser en negativ utvikling i perioden 2006- 2013, og
det ser ut til at varehandelen i hovedsentrum taper i konkurransen mot andre kjøpesentra. Andel av befolkningen som har mindre enn 500 meter til dagligvarebutikk har
hatt en svak positiv utvikling i perioden 2006-2014. Andel barn med kort vei til
barnehage og skole har i samme periode økt både for «Framtidens byer» og for landet
som helhet. Antall miljøsertifiserte bedrifter viser en økning i perioden 2010-2014.
I «Framtidens byer» har strømforbruket totalt og per innbygger økt i perioden 2011
og 2012. «Husholdninger og jordbruk» var den største forbrukergruppen i 2012,
mens for landet samlet sett var det forbrukergruppen «Bergdrift, industri, mm.»
som hadde høyest forbruk. I kommunenes eiendomsforvaltning (egne bygg), var
strøm hovedkilden blant de ulike energivarene i samtlige av «Framtidens byer» i
2013. Andel fornybar energi er over 90 prosent av samlet energibruk i kommunal
eiendomsforvaltning (egne bygg) for «Framtidens byer» sammenlagt samme år.
I fylkene der «Framtidens byer» er lokalisert har utslipp av klimagasser økt fra 2009
til 2012, mens det i samme periode har vært en reduksjon i utslipp av klimagasser per
innbygger. Industri og bergverk står for størst andel utslipp etter viktige utslippskilder i 2012, mens veitrafikk følger like etter. Utslipp av klimagasser fra veitrafikk
for disse fylkene samlet sett har hatt en økning i utslipp i perioden 2009 til 2012, men
også her en reduksjon per innbygger. Det er utslipp fra lette kjøretøy som dominerer.
Indikatorene over husholdningsavfall i kommune i perioden 2007 til 2013, viser at
antall innsamlingsordninger av ulike avfallsfraksjoner for «Framtidens byer» totalt
sett har holdt seg stabil, mens det har vært en mindre økning i gjennomsnittet av
husholdningsavfall per innbygger for «Framtidens byer». Materialgjenvinning og
forbrenning av husholdningsavfall anses imidlertid som miljøvennlig håndtering,
og sammenlagt er dette de viktigste handteringsmåtene for husholdningsavfallet og
har hatt en økning i perioden 2007 til 2013.Arbeidet er finansiert av Kommunalog moderniseringsdepartementet