Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
KOSTRA- rapportering 2015. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2015» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som var gyldige for regnskapsåret 2015. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til regnskapsrapporten før innsending er listet opp i kapitlet "Kontroller av regnskapsrapporten". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke regnskapsrapporten bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den kan sendes inn til SSB.
Informasjon om rapporteringen legges ut i innrapporteringsportalen på KOSTRA sine hjemmesider:
http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/.
Følg linken ”Innrapportering til KOSTRA” på hjemmesiden eller følg direkte link til innrapporteringssidene: http://www.ssb.no/innrapportering/offentligsektor/kostra-innrapportering
I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder, tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av regnskapsrapporten. KOSTRA-support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post.
E-postadresse: [email protected].
Telefonnummer: 62 88 51 70
Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene:
02.11. – 30.11. 2015 (for testrapportering) og 04.01. - 15.04. 2016 (for ordinær rapportering).
Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00
Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i regnskapsrapporteringen henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer) legges ut på nettet 1. november sammen med øvrig informasjon vedrørende KOSTRA-rapporteringen i skjemaportalen på http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ og kan også nås fra linken ”Innrapportering til KOSTRA”. Den utgaven som legges ut 1. november er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2015.
Det skjer stadige endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste per 31.12.2015 er det nødvendig å legge ut en ny versjon av denne oversikten. Den nye versjonen vil være tilgjengelig i midten av januar 2016, og det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.publishedVersio
Optimal indirect taxation and the uniformity debate: A review of theoretical results and empirical contributions
Get PDFA review of the theoretical literature on optimal indirect taxation reveals that analytical arguments in favor of uniform indirect taxation seem weak and rather unrealistic; hence determining the optimal tax structure remains an empirical issue. However, reviewing the empirical contributions shows that most of them operate under rather restrictive and simplistic frameworks. The empirical support for uniformity seems weak, particularly when the models approach real world complexity. It appears that within a many-consumer economy, differentiated and progressive indirect taxation is likely to be the optimal solution.publishedVersio
Labour Supply models
Get PDFThis paper is published as Chapter 7 of Handbook of Microsimulation Modelling edited by Cathal O’Donoghue, and issued in the series Contributions to Economic Analysis by Emerald Publishing Group. The purpose of the paper is to provide a detailed discussion in relation to the development of the field of labour supply focused microsimulation models and methodological choices.
The paper identifies three methodologies for modelling labour supply
• The Reduced Form Approach
• The Structural “Marginalist” Approach
• The Random Utility Maximisation Approach
The paper considers issues associated with the reliability of structural models relative to (ex-post) experimental or quasi-experimental analysis. Recognising however the need to undertake ex-ante analysis, it questions, whether there are alternatives to structural models and how can we evaluate structural models and how they are compared with other approaches.
The paper then describes approaches to utilising these models for policy simulation in terms of producing and interpreting simulation outcomes, outlining an extensive literature of policy analyses utilising the approach. Also labour supply is not only central to modelling behavioural response but also modelling optimal tax-benefit systems, with a focus on a computational approach, given some of the challenges of the theoretical approach. Combining labour supply results with welfare functions enables the social evaluation of policy simulations. Combining welfare functions and labour supply functions, the chapter then identifies how to model socially optimal income taxation.publishedVersio
Micro-level dynamics of social assistance receipt. Evidence from 4 European countries
Get PDFThis paper presents a study of the monthly dynamics of social assistance benefit receipt – in particular the distribution of spell lengths and the incidence of repeat receipt – in four European countries: Luxembourg, the Netherlands, Norway and Sweden. The analysis is based on four separate administrative panel data sets with long observation periods. Benefit dynamics vary considerably across countries over the eight-year period from January 2001 to December 2008: In the two Nordic countries, short-term benefit receipt is the norm with only around 6% and 11% of spells in Norway and Sweden lasting longer than 12 months. Most recipients however have multiple spells, and the majority of benefit leavers return to benefits within three months of leaving. In Luxembourg and the Netherlands, long-term benefit receipt is frequent, with median spell lengths of 14 and 9 months, respectively, and one-third and one-quarter of all spells lasting 24 months or longer. Benefit leavers in these countries are by contrast much less likely to return to benefit receipt after exit. The total duration of benefit receipt per individual across spells is two to three times as high in the Netherlands and Luxembourg than in Norway and Sweden over the eight-year period.Research Council of Norway (194339) INET grant INO1200010, Institute for New Economic Thinking, Oxford Martin SchoolpublishedVersio
Kvalitet i IPLOS-registeret. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering 2014
Get PDFFra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra egne fagsystemer for helse og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om mer enn 300 000 personer til registeret. Dette innebærer at SSB kontrollerer mer enn 10 millioner registreringer og sender tilbakemeldinger på dette til kommunene.
Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områder det lages statistikk for. Ennå gjenstår en del arbeid knyttet til oppretting av organisasjonsnummer i tjenesteregistreringene, for å kunne analysere sammenhenger mellom tildelte tjenester og virksomhetene som leverer disse.
Opplysninger om diagnoser knyttet til brukere er stadig under utvikling. Fremover vil det arbeides videre med bedre registrering av reservasjon mot innsending av diagnoseopplysninger og tilhørende diagnoser for dem som ikke har reservert seg. Informasjon om diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper.
I 2015 ble det satt fokus på fullstendig og riktig registrering av datoer gjennom året. Datovariable kan fortelle mer om bl.a. avslag på en tjeneste, tiden det tar før en tjeneste trer i kraft, tjenestens varighet osv. Nærmere informasjon om dette finnes i rapporten fra prosjektet, Kommunal variasjon i omsorgstjenester.
.HelsedirektoratetpublishedVersio
Klassifi sering av jordbruksbedrifter etter driftsform og størrelse. Dokumentasjon av nye standarder gjeldende f.o.m. 2010
Get PDFHovedformålet med dette notatet er å dokumentere de nye standardene for klassifisering av jordbruksbedriftene etter driftsform og økonomisk størrelse. Standardene tar utgangspunkt i EUs retningslinjer, men er tilpasset norske forhold.
EU bruker ofte benevnelsen «typologi» om systemet for klassifisering av jordbruksbedrifter etter driftsform og økonomisk størrelse. Den nye typologien er hjemlet i «Commission Regulation (EC) No 1242/2008 of 8 December 2008 establishing a Community typology for agricultural holdings».
EUs forordninger om strukturstatistikk for jordbruket inngår i EØS-avtalen om statistikk, og Norge er dermed forpliktet til å gjennomføre en strukturundersøkelse ca. hvert tredje år. Ved publisering av strukturstatistikken i regi av Eurostat spiller klassifisering av jordbruksbedrifter etter driftsform og økonomisk størrelse en viktig rolle. De nye standardene er innført fra og med 2010.
De viktigste endringene i den nye typologien er:
- Standard omsetning (SO) erstatter standard dekningsbidrag (SDB) som felles måleenhet for de forskjellige plante- og husdyrproduksjonene.
- Beregning av grovfôrbalanse for hver enkelt jordbruksbedrift sløyfes.
- Det innføres en driftsforminndeling på tre nivåer istedenfor tidligere fire nivåer.
- Jordbruksbedriftens økonomiske størrelse måles direkte i euro. Tidligere brukte en «European Size Unit» (ESU), der én ESU tilsvarte 1 200 euro.
- Det innføres en ekstra klassifisering av jordbruksbedriftene etter betydningen av tilleggsnæringer.
Notatet gir en beskrivelse av prinsipper og definisjoner, oppbygging av de nye standardene, datagrunnlag og tilpasninger som er gjort for norske forhold. Videre presenteres noen hovedresultater med utgangspunkt i Landbrukstelling 2010. Tellingen utgjorde strukturundersøkelsen for dette året.
Hittil har Statistisk sentralbyrå ved presentasjon av statistikk bare brukt standarden for driftsform, men det bør vurderes å ta i bruk standard omsetning som et supplerende størrelsesmål til jordbruksareal i drift.
Ved stratifisering av utvalg til den årlige landbruksundersøkelsen har både driftsform og standard omsetning blitt tatt i bruk fra og med 2013. Sum standard omsetning har erstattet jordbruksareal i drift som størrelsesmål.
For 1999 er dagjeldende standard dekningsbidrag omformet til standard omsetning, og en sammenligning av gammel og ny driftsforminndeling er vist for jordbruksbedriftene i Jordbrukstelling 1999.publishedVersio
KOSTRA. Arbeidsgrupperapporter 2015
Get PDFDette notatet omfatter rapporter for 2014 fra KOSTRAs arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og vedlikehold av rapporteringsinnholdet. Representantene i arbeidsgruppene er fra Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle fagdepartementer, Kommunenes Sentralforbund og ev. andre brukere.
Rapportene vil bli gjenstand for behandling høsten 2015.publishedVersio
Process tables in the Norwegian national accounts
Get PDFProcess tables is a tool for presenting and explaining in a tabular form what sources are used and what happens to the source figures in the process of compiling national accounts. In Norway the first attempt to produce some sort of process table was carried out in the early 2000s. The use of the table was first and foremost to inform the various statistical divisions within Statistics Norway of what happens to “their figures” in the national accounts.
During the same period Eurostat developed at set of process tables to accompany the detailed documentation of the national accounts in terms of an Inventory for each member country. The Eurostat guidelines on process tables were given in the document Eurostat/C1/GNIC/054 and presented in 2005. Norway compiled for the first time a process table of the Eurostat type as part of the 2007 Inventory. The tables were modified following the Eurostat visits to Statistics Norway in 2009 and 2010.
These first attempts in compiling process tables were largely done manually as a sub-routine subsequent to the compilation of the final national accounts. Clear lessons from these experiences were that to achieve tables of good quality and in an efficient way the tables must be compiled as an integrated part of the national accounts compilation process itself and as much as possible in an automated way. The crucial questions to be answered in designing a system for the compilation of process tables in practice are what technical platform to use and at what level of details and at what frequency should the tables be compiled? Also, what structure or type of characteristics should be used in the tables – identical to those of the Euorstat tables or are there special needs of Statistics Norway to be taken into account?
This report addresses these questions and presents the new system for process tables in the Norwegian national accounts. This system is built to serve both the needs of Eurostat and some additional needs of Statistic Norway. The tables will be compiled on an annual basis as part of the routines of compiling the final national accounts. However, as the report reveals, although the structure and design of all the tables have been finalized, some follow-up work will have to be done to finalize the routines for filling in all the process tables. This concerns in particular the household final consumption and exports and imports of the table for the expenditure measure, and the tables for the income measure and the table for transition from GDP to GNI.EurostatpublishedVersio
Kontaktutvalget for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk. Årsrapport 2014
Get PDFNotatet gjør rede for virksomheten i Kontaktutvalget for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk i 2014. Det inkluderer utvalgets avtale, mandat og representasjon (kapittel 1), utvalgets aktivitet (kapittel 2), oversikt over arbeidsgruppene som rapporterer til utvalget (kapittel 3) og utvalgets saker i 2013 (kapittel 4).
Utvalgets avtale, mandat og representasjon ble drøftet og endret i 2013, og har i all hovedsak vært uendret i 2014. Utvalgets avtale er vedlagt notatet (jf. Vedlegg A).
Utvalgets aktivitet i 2014 bestod av tre møter holdt i mars, september og november. Kontaktutvalgets møte som var berammet til mai ble ikke gjennomført. Til møtene ble det utarbeidet referat som alle er godkjent (jf. Vedlegg B-D).
Arbeidsgruppene som rapporterer og sogner til utvalget er uendret fra 2013 og har vært uendret i en årrekke. De aktuelle arbeidsgruppene har enten sitt utspring i spesialisthelsetjenesten eller i KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringen).
Utvalgets saker i 2014 berørte flere temaer. To av møtene var forbeholdt to hovedtemaer, henholdsvis internasjonal rapportering og folkehelse. På alle møtene var ulike forvaltningsenheter representert og flere bidro med å belyse saker.publishedVersio