Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
En introduksjon i statistiske metoder for offisiell statistikk
Get PDFDette kompendiet er utarbeidet for SSB-kurset KLAR 311 Introduksjonskurs i statistiske metoder. Det gir en innføring i:
Planlegging av utvalgsundersøkelser, både for person/husholdnings- og bedriftsundersøkelser
Basis statistikkbegreper og de viktigste estimeringsmetodene i designbasert tilnærming i utvalgsundersøkelser
Teoretiske og vitenskapelige betraktninger rundt modell-basert og designbasert tilnærming
Modellbaserte estimeringsmetoder
Tre forskjellige variansmål
Behandling av frafall ved vekting og imputering
Multippel imputering for frafall
Matematiske utledninger og formelbruk er holdt til et minimum, men noe formelbruk er uunngåelig for å tilegne seg en viss basis forståelse av sannsynlighet, viktige statistikkbegreper og det statistiske språket. Kompendiet inkluderer noe mer, delvis avansert, materiale som ikke er med i kurset. Disse temaene er
stjernemerket. Kapittel 7 om økonomiske undersøkelser er basert på SSB-kurset av Tora Löfgren og Svetlana Badina. Appendikset om funksjoner i R er skrevet av Melike Ogus Alper.publishedVersio
Estimation of a model for matched panel data with high-dimensional two-way unobserved heterogeneity.
Get PDFNilsen, Ø.A., Raknerud, A. & Skjerpen, T. (2017). Estimation of a model for matched panel data with high-dimensional two-way unobserved heterogeneity. Empirical Economics, 53 (4): 1657-1680. https://doi.org/10.1007/s00181-016-1179-0We consider a model for matched data with two types of unobserved effects: a random effect related to the main observational unit and a random or fixed effect related to a secondary unit to which the main unit is matched. In typical applications, e.g., on registry data, there is a curse of dimensionality which we propose to mitigate using an iterative feasible GLS approach on variables subjected to the Helmert transformation. Control functions allow for correlation between the explanatory variables and the random effects. This approach is illustrated by a wage equation with unobserved individual- and firm-specific effects and an endogenous years-of-schooling variable.acceptedVersio
Innovasjons- og verdiskapingseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler
Get PDFI denne rapporten studerer vi effektene av næringspolitiske virkemidler med offentlig finansiering der målsettingen er økt verdiskaping og innovasjon. Våre analyser omfatter Skattefunn (SKF), innovasjonsvirkemidlene til Innovasjon Norge (IN) og Norges forskningsråd (NFR), samt Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge
Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført en analyse der sammenligningen av bruken
av barnevernstiltak i de tre gruppene barn og unge uten innvandrerbakgrunn,
innvandrere, og norskfødte med innvandrerforeldre, står sentralt.
Rapporten bygger på Statistisk sentralbyrås (SSB) barnevernsstatistikk for 2012,
koblet med opplysninger hentet fra SSBs befolkningsstatistikk. Rapporten er en
oppdatering av rapportene Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet
2009 (Kalve og Dyrhaug 2011) og Innvandrerbarn i barnevernet 2004 (Allertsen og
Kalve 2006). I tillegg til å presentere nye tall for 2012 blir utviklingen fra 2009
også beskrevet.
Rapporten omhandler barn med ulik innvandrerbakgrunn, og deres kontakt med
barnevernetBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har bidratt med prosjektstøtte
Levetid og verdifall på varige driftsmidler
Get PDFDet å ha inngående empirisk kunnskap om økonomisk depresiering er relevant av
flere grunner, blant annet i tilknytning til nasjonalregnskapsberegninger og
utforming av avskrivningsregler i samband med selskapsbeskatningen. I Norge og
mange andre vestlige land har det vært vanlig å skjele til undersøkelser i land som
USA, Canada og Nederland i samband med verdifallsberegninger i nasjonal
sammenheng. Dette gjelder spesielt anslag for levetider for ulike kapitalobjekter.
Økonometriske undersøkelser av økonomisk depresiering byr på en rekke
metodemessige utfordringer, og i denne rapporten går vi gjennom en del av disse.
Rapporten dokumenterer en utvalgsundersøkelse om norske foretaks oppfatning av
forventet levetid for ulike varige driftsmidler og hvordan depresieringsprofilen til
driftsmidlene ser ut. Undersøkelsen ble gjennomført som en internettundersøkelse.
Det ble også samlet inn data for anskaffelses- og salgspriser for varige driftsmidler
i tillegg til informasjon om alderen på kapital når den selges i bruktmarkedet.
Svarprosenten på undersøkelsen var 78, et forholdsvis høyt tall
The size of the marginal cost of public funds. A discussion with special relevance to Norway
Get PDFNOU 1997: 27(Nyttekostnadsanalyser – Prinsipper for lønnsomhetsvurderinger i
offentlig sektor) drøftet den aktuelle størrelsen på den marginale
skaffefinansieringskostnaden (MCF). Der var anbefalingen at MCF i kost-nytteanalyser bør settes lik 1,2, og dette har vært den anbefalte praksis siden. Denne
rapporten ser nærmere på grunnlaget for anbefalingen i NOU 1997: 27 og
diskuterer om det er grunn til å endre dagens praksis. Først blir forskjellige
konsepter for skattefinansieringskostnaden diskutert og illustrert ved hjelp av
numeriske eksempler. Dernest gis en oversikt over estimater av
skattefinansieringskostnaden i ulike studier. Vår konklusjon er at vi ikke har solid
fundament for å gi et punktestimat på MCF. Rapporten gir isteden en bred oversikt
over analyser, som gir forskjellige estimater på MCF. Vi anbefaler at mer forskning
bør gjennomføres for å evaluere og kvantifisere uløste aspekter knyttet til estimater
av MCF. Konklusjonene er delvis basert på simuleringer med den generelle
likevektsmodellen MSG-6. MSG-simuleringene er grundig dokumentert i en egen
rapport (Bjertnæs, 2014).Rapporten er utarbeidet med økonomisk støtte fra Finansdepartementet
Utvandring blant innvandrere i Norge. Del 1: Litteraturstudie, makroanalyse og regionale mønstre
Get PDFFlertallet av dem som har utvandret fra Norge de siste årene, er personer som
tidligere i livet har innvandret til Norge. I denne rapporten presenteres analyser av
utvandringen blant innvandrere.
Et viktig formål med analysene er å komme nærmere en forståelse av hvilke
faktorer som påvirker innvandreres utvandring fra Norge, med hovedvekt på
makroøkonomiske og regionale forhold. Analysene som presenteres her, er første
del av et større prosjekt om utvandring blant innvandrere. I andre del vil vi kunne
gå enda dypere inn i datamaterialet og undersøke flere mulige drivkrefter.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Utgifter til behandling hos tannlege. Ein sosioøkonomisk analyse av vaksne mottakarar av folketrygdrefusjonar
Get PDFDen vaksne befolkninga 21 år og eldre skal i utgangspunktet betale for behandling hos tannlege og tannpleiar sjølve. Folketrygda gir likevel heil eller delvis økonomisk støtte til personar med særlege tannbehandlingsbehov, jf. Lov om folketrygd § 5-6. I 2014 var det 15 ulike lidingar og sjukdomstilstandar, såkalla innslagspunkt, som gav rett til refusjon frå folketrygda for undersøking og behandling. Tannhelserefusjonane skal ideelt sett fordelast etter behovet til pasienten. Det betyr at tannhelserefusjonane skal fordelast uavhengig av regionale og sosioøkonomiske faktorar. Desse faktorane kan likevel tenkjast å påverke korleis refusjonane blir fordelt i den vaksne befolkninga. Føremålet med denne rapporten er difor å gi ein sosioøkonomisk omtale og analyse av personar som har mottatt trygderefusjonar for tannbehandling i 2014 i alt og etter dei ulike innslagspunkta. Rapporten viser korleis refusjonar fordeler seg i den vaksne befolkninga etter alder og kjønn, og langs ulike sosioøkonomiske og regionale bakgrunnskjenneteikn. Vidare blir dei utbetalte refusjonane presentert både når det gjeld totalbeløp, gjennomsnitt og median. Ved å gjennomføre logistiske regresjonsanalysar blir i tillegg ulike faktorar analysert for å identifisere statistisk sikre samanhengar mellom det å ta imot tannhelserefusjonar og ulike kjenneteikn ved personane i befolkninga. Dei statistisk sikre samanhengane blir så vurdert i forhold til kvarandre og i forhold til teori og tidlegare empiriske funn på området. Rapporten tek utgangspunkt i data frå KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjonar) frå 2014, som er blitt kopla med ulike opplysningar frå administrative register i Statistisk sentralbyrå. Resultata i rapporten viser at alder er ein svært viktig faktor for å forklare kven som mottar tannhelserefusjonar. Ulikt behandlingsbehov i ulike aldersgrupper ser ut til å vere ein viktig årsak til delen som mottar tannhelserefusjonar i ulike aldersgrupper. Resultata i rapporten viser elles at det er skilnader mellom mottakarane av tannhelserefusjonar langs sosioøkonomiske og regionale bakgrunnskjenneteikn. Dette gjeld både i alt og etter ulike innslagspunkt. Når det gjeld sosioøkonomiske kjenneteikn, er det fleire som mottar tannhelserefusjonar blant stønadsmottakarar og blant personar med låg utdanning samanlikna med resten av befolkninga. Samstundes viser tala at delen som mottar tannhelserefusjonar blant personar med låg inntekt er lågare enn blant personar som ikkje har låg inntekt. Når det gjeld regionale kjenneteikn viser resultata at delen som mottar tannhelserefusjonar, er høgare blant busette i sentrale kommunar samanlikna med i mindre sentrale kommunar. Høg privat tannlegetettleik ser difor ut til å spele ei rolle for å ta imot refusjonar. Elles viser resultata at dei gjennomsnittlege refusjonsbeløpa per behandla pasient er høgare i grupper med låg sosioøkonomisk status samanlikna med grupper med høgare sosioøkonomisk status. Det kan tyde på at behovet for behandling er høgare i desse gruppene samanlikna med resten av befolkninga. Analyseresultata frå dei logistiske regresjonsmodellane viser òg at alder er den sterkaste forklaringsfaktoren når det gjeld kva som påverkar sannsynet for å ta imot tannhelserefusjonar. Sannsynet for å ta imot refusjonar aukar med alder, fram til det fell i dei eldste aldersgruppene. Aldersfordelinga i mottak av refusjonar ser i hovudsak ut til å vere eit resultat av behandlingsbehovet til ulike aldersgrupper knytt til dei ulike innslagspunkta. Analyseresultata viser elles at det både er sosioøkonomiske og regionale faktorar som påverkar sannsynet for å ta imot refusjonar. Det å vere stønadsmottakar og bu i sentrale kommunar aukar sannsynet for å ta imot tannhelserefusjonar. På den andre sida minskar det å ha høg utdanning og det å ha låg inntekt sannsynet for å ta imot tannhelserefusjonar
Wage equations and labour demand by education
Get PDFThis report presents new research on the labour market in a special version the macroeconomic model MODAG. New wage relations and demand functions are estimated using new knowledge and the latest available data.
This report presents new research on the labour market in a special version the macroeconomic model MODAG. New wage relations and demand functions are estimated using new knowledge and the latest available data. These relations are the basis for new projections of demand for labour until 2030, and the results are compared to the previous report on employment by education by Cappelen, Gjefsen, Gjelsvik, Holm and St.len (2013). The wage relations describing education-specific wage formation were previously estimated by Bj.rnstad and Skjerpen (2006), and Gjelsvik (2013) provided a documentation of the previous model of demand for labour by education and industry. The previous wage relations were constructed using data from 1972 to 1997, and the previous demand functions used data from 1972 to 2007
Kyrkjeleg fellesråd - rapportering 2015. Oppslag til hjelp ved filuttrekk og elektronisk skjemarapportering for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd-rapportering 2015» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsrekneskapen til rekneskapsrapport. Erfaringane visar at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å visa kva filstruktur rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret 2015. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittelet "Kontrollar av rekneskapsrapporten" visar ei detaljert oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken.
Kontaktperson:
Corretta Aluoch Arodi, tlf. 409 02 656, e-post; [email protected]
Else Bredeli tlf. 409 02 653, e-post; [email protected]