Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2009-2013
Get PDFI 2014 var 62 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet året før, i arbeid eller utdanning. Det er imidlertid betydelig forskjell mellom kvinner og menn
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2015
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen SSB har estimert til å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene, først for eneboliger, deretter for småhus og leiligheter, fordelt på regioner.
En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 74 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype.publishedVersio
MPC heterogeneity and household balance sheets
Get PDFUsing Norwegian administrative data, we study how sizable lottery prizes affect household expenditure and savings.
Expenditure responses (MPCs) spike in the year of winning, with a mean estimate of 0.35, and thereafter fall markedly. Controlling for all items on the household balance sheet and characteristics such as education and age, MPCs vary with the amount won and liquid assets only. Shock size matters: The MPC among the 25 percent winning least is twice as high as among the 25 percent winning most. Many households are wealthy, illiquid and have high MPCs, consistent with 2-asset models of consumer choice
Hjemmetjenestens målgrupper og organisering
Get PDFOfte egne hjemmetjenestetilbud til personer med utviklingshemming.
Med 50 milliarder i utgifter i 2014 er hjemmetjenesten et stort område i det kommunale tjenestetilbudet. Mens institusjonstjenesten i stor grad gjelder eldre personer med stort bistandsbehov, er hjemmetjenesten langt mer mangfoldig. Det har i liten grad vært kunnskap om hvordan tjenestene er organisert for ulike målgrupper.
Hjemmetjenester gis både til dem som bor i egen, privat bolig og i kommunalt disponerte boliger og ytes fra virksomheter i kommunen som kan være ambulerende hjemmetjeneste eller boligbaser. Boligbaser er personalbaser fast tilknyttet beboere i kommunalt disponerte boliger og private boliger i nærområdet
Energibruk i industrien. Dokumentasjon av statistikken
Get PDFFormålet med statistikken er å synliggjøre energibruken innenfor industri og bergverksdrift. Foruten årlig statistikkpublisering benyttes statistikken i stor grad av offentlig virksomhet, i ulike analysemiljøer og av bransjeorganisasjoner. Internt i Statistisk sentralbyrå (SSB) er statistikken viktig grunnlag for energibalanse, energiregnskapet, utslippsregnskapet og nasjonalregnskapet.
Statistikkgrunnlaget samles inn gjennom en årlig undersøkelse der foretakene bes å rapportere opplysninger om energibruk og energikostnader for ulike energiprodukter benyttet til produksjon, lys, varme og transport i løpet av året for en eller flere av sine virksomheter. Energiproduktene omfatter elektrisk kraft, petroleumsprodukter, gassprodukter, kullprodukter, avfall, biobrensler, damp og fjernvarme. Det skilles mellom bruk av innkjøpt energiprodukter og egentilvirkede energiprodukter. Energiprodukter benyttet som råstoff(1) er ikke inkludert i statistikken.
SSB har siden midten av 1970-tallet hentet inn opplysninger om energibruk i industri og bergverk. Før datainnsamlingen ble skilt ut i en egen undersøkelse i 1998, var spørsmålene en del av strukturstatistikken for industri og bergverksdrift. Bakgrunnen for egen undersøkelse var et utviklingsprosjekt som SSB gjennomførte i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med formål om å styrke statistikkens kvalitet, aktualitet og innhold.
SSB har som mål å begrense oppgavebyrden(2). Databehandleravtaler er tiltak for å unngå at offentlig forvaltning samler inn samme data flere ganger. I avtalen er grunnlaget for datainnsamlingen bygget på en såkalt to-trinns hjemmel der begge partene i avtalen har eiendomsrett til dataene. Samarbeidsetatens lovhjemmel blir brukt som det primære hjemmelsgrunnlaget for undersøkelsen og SSB beholder en kopi av opplysningene med hjemmel i statistikkloven for utarbeidelse av offisiell statistikk. I perioden 2008-2010 hadde SSB en databehandleravtale med Miljødirektoratet og NVE for innsamling av energibruksdata for industri og bergverk. Dagens innsamling bygger på en databehandleravtale med NVE fra 2011 der
energiloven benyttes til å samle inn datagrunnlaget for statistikken. Felles datainnsamling gir den informasjonen NVE trenger til å løse sine oppgaver som forvaltningsmyndighet samtidig som SSB får det datagrunnlaget som er nødvendig for å produsere offisiell statistikk.
Prosessene klargjøring, analyse og formidling av statistikkproduktet har vært eksternt finansiert siden datainnsamlingen ble skilt ut i en egen undersøkelse. For perioden 1998-2002 var statistikken finansiert av NVE, og siden 2003 har statistikken vært finansiert av Enova.
Disposisjonen i dette dokumentasjonsnotatet er bygget opp rundt SSBs virksomhetsmodell(3) . Virksomhetsmodellen er et felles referansegrunnlag for den statistikkfaglige produksjonsprosessen. Selv om statistikken energibruk i industrien er en godt etablert statistikk, har vi valgt å presentere alle de ulike statistikkprosessene;
1 Avklaring av behov
2 Planlegging og utforming
3 Planlegging og innsamling
4 Klargjøring og
5 Formidling.
Dette er for å forankre dagens statistikkproduksjon i virksomhetsmodellen, slik at vi sikrer en standardisert og effektiv statistikkproduksjon av høy kvalitet.
(1) Energiprodukter benyttet som råstoff i industrien samles inn i en egen undersøkelse og tallene brukes i energiregnskap, energibalanse og utslippsberegningene.
(2) Statistisk sentralbyrå. Strategi 2014-2017. http://www.ssb.no/omssb/styringsdokumenter/strategier/_attachment/168875?_ts=144debad898
(3) Virksomhetsmodell for Statistisk sentralbyrå. 2008. http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200847/notat_200847.pdfpublishedVersio
Using common factors to identify substitution possibilities in a factor demand system with technological changes
Get PDFIn this paper, I investigate the importance of taking account of technological changes by allowing for different kinds of common factors, both within and between industries.
I apply a common factor approach to identifying substitution possibilities between input factors in a factor demand system. Technological changes can lead to shifts in the relative use of input factors within an industry. Technological changes can also be common to several industries. If such common shocks are not taken into account, the estimates of the substitution elasticity might be biased. In this paper, I investigate the importance of taking account of technological changes by allowing for different kinds of common factors, both within and between industries.
The estimation results show that, if technological changes are not properly taken into account, we obtain unreliable (negative) estimates of the elasticity of substitutions. When taking such changes into account, however, the estimated elasticities of substitution are positive in all the non-government industries in mainland Norway
The impacts of the EU ETS on Norwegian plants’ environmental and economic performance
Get PDFThis paper examines the impacts of the EU Emissions Trading System (ETS) on the environmental and economic performance of Norwegian plants.
This paper examines the impacts of the EU Emissions Trading System (ETS) on the environmental and economic performance of Norwegian plants. The EU ETS is regarded as the cornerstone climate policy both in the EU and in Norway, but there has been considerable debate regarding its effects due to low quota prices and substantial allocation of free allowances to the manufacturing industry. Both quota prices and allocation rules have changed significantly between the three phases of the ETS. The rich data allow us to investigate potential effects of the ETS on several important aspects of plant behavior. The results indicate a weak tendency of emissions reductions among Norwegian plants in the second phase of the ETS, but not in the other phases. We find no significant effects on emissions intensity in any of the phases, but positive effects on value added and productivity in the second phase. Positive effects on value added and productivity may be due to the large amounts of free allowances, and that plants may have passed on the additional marginal costs to consumers
Skjev kjønnsbalanse i toppen av inntektsfordelingen
Get PDFDenne artikkelen dokumenterer at kjønnssammensetningen er svært skjev blant de med høyest inntekt. Artikkelen presenterer utviklingen i andel kvinner og menn i topp 10, 1 og 0,1 prosent i Norge de siste tiårene, og sammenlikner denne med andre land det finnes tilsvarende data for. I Norge er det flere menn enn kvinner i toppen for alle aldersgrupper, og det er større innslag av kapitalinntekt blant kvinner enn blant menn i toppen av inntektsfordelingen. Historiske data viser at andelen kvinner blant topp 1 prosent i 1911 var nesten 8 prosent, ikke veldig mye lavere enn nivåene som observeres på 1990-tallet.publishedVersio
Betydningen av en finansiell akselerator i foretakssektoren. Estimeringsresultater og virkningsberegninger med den makroøkonometriske modellen KVARTS
Get PDFDenne rapporten dokumenterer en nyutviklet finansiell delmodell og beskriver hvordan denne inkorporeres i SSBs makroøkonometriske modell, KVARTS, som gjør det mulig å fange opp finansielle akseleratormekanismer i samspillet mellom realøkonomien og finansmarkedene.
I den finansielle delmodellen bestemmes norske aksjekurser og aggregert kreditt simultant ved at høyere aksjekurser leder til mer kreditt og vice versa. Dette systemet påvirkes gjensidig og simultant av foretaksinvesteringene, og bidrar til å forlenge og forsterke konjunktursvingninger generelt og effekten av finansielle sjokk spesielt. Skiftberegninger illustrerer hvordan KVARTS’ representasjon av norsk økonomis virkemåte endres ved denne modellutvidelsen
Makroøkonomisk analyse for Norge av klimapolitikken i EU og Norge mot 2030
Get PDFEU og Norge skal redusere klimagassutslippene sine med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Forskning viser at et fleksibelt kvotesystem i Europa er den billigste måten å nå målene på. Uten et slikt kvotesystem kan tiltakene i Norge bli over ti ganger så dyre.
Forskerne Finn Roar Aune og Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå har undersøkt hvor mye Norge kan spare om gjennomføringen av klimagassutslipp kan gjøres fleksibelt mellom landene og mellom utslippene i og utenfor kvotesektoren