Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Dekomponering av veksten i disponibel realinntekt
Get PDFNorge har de siste 45 årene gått fra å være et middels rikt land til å bli et av verdens rikeste land på slutten av 2000-tallet. Dette notatet viser to ulike dekomponeringer som kan bidra til å forstå inntektsutviklingen. Første kapittel innleder med bakgrunn for notatet. Det andre kapitlet gir en kort gjennomgang av veksten i disponibel realinntekt i Norge siden 1970. Det tredje kapitlet viser bidrag
til vekst i disponibel realinntekt for Norge dekomponert i bidrag fra produksjonsvekst, bytteforholdsgevinster og endringer i rente- og stønadsbalansen. I det fjerde kapitlet blir akkumulert vekst i disponibel realinntekt siden 1970 dekomponert per innbygger i følgende komponenter:
1) produktivitet i olje- og gassnæringen
2) produktivitet i andre næringer
3) overflyttingsgevinster
4) bytteforholdsgevinster fra olje og gass
5) bytteforholdsgevinster fra andre varer
6) rente- og stønadsbalansen og
7) arbeidstimer sett i forhold til befolkningen.
Begge dekomponeringene tar utgangspunkt i nasjonalregnskapets definisjoner og begge er tidligere publisert av Statistisk sentralbyrå.publishedVersio
Utslipp til luft av PCB i Norge 1990-2014. Dokumentasjon av metode og resultater
Get PDFStatistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Miljødirektoratet beregnet de norske utslippene til luft av polyklorerte bifenyler (PCB) for perioden 1990-2014. Miljødirektoratet skal årlig rapportere utslipp av PCB til protokollen for persistente organiske stoffer (POP) under konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (Langtransportkonvensjonen, CLRTAP). PCB inngår i myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter som omfatter rundt 30 stoffer/stoffgrupper med nasjonal målsetning om reduksjon av utslipp. PCB vil ikke inngå i den offisielle utslippsstatistikken som publiseres av SSB.
PCB dannes i mange tilfeller som biprodukt i forbindelse med industriell produksjon av andre klorerte forbindelser, men også til en viss grad ved forbrenning og termiske prosesser innenfor energiproduksjon, industriprosesser, oppvarming, transport og avfallshåndtering.
I dette prosjektet har målet vært å utvikle og beskrive en metode for å beregne utslipp av PCB. Utslippsberegningene er basert på utslippsdata rapportert fra virksomheter til Miljødirektoratet, og på beregninger av utslipp fra andre kilder ved hjelp av aktivitetsdata fra SSB og utslippsfaktorer fra internasjonal litteratur.
I 2010 fikk en del industrivirksomheter med kjente dioksinutslipp pålegg om å måle utslipp av PCB. Disse virksomhetene ble valgt fordi Miljødirektoratet antar at PCB og dioksiner dannes i samme prosesser. Dette gjaldt i første omgang utslipp fra industrielle prosesser som jern, stål og ferrolegering, sekundær aluminiumsproduksjon og sementproduksjon.
Det er stor usikkerhet knyttet til de beregnede utslippene av PCB. Dette skyldes blant annet at noen utslippskilder er dårlig kartlagt, det er gjort få målinger og at de internasjonale utslippsfaktorene ikke nødvendigvis er gode for norske forhold. I tillegg er det en utfordring å fremskaffe historiske data.
I beregningene inngår antropogene kilder (for eksempel boligoppvarming, transport, bruk av produkter og industriutslipp). Dette er i tråd med retningslinjene for rapportering. Det er beregnet utslipp for de energivarer og kilder som det er funnet utslippsfaktorer for. Dette betyr at det for noen energivarer er en underestimering av utslippet. Når en energivare gir utslipp når den brukes i en kilde, er det ikke usannsynlig at utslipp også vil forekomme i andre kilder. Vi vurderer det likevel slik at betydelige kilder ikke er utelatt.
De kildene i 2014 hvor det er beregnet størst utslipp av PCB er:
• Bruk av diesel, veitrafikk
• Brønntesting offshore
I 2014 er samlet utslipp av PCB beregnet til 26 kg. Dette er en nedgang på 88 prosent siden 1990, som er POP-protokollens basisår for reduksjon av PCB-utslipp til luft. Målet i POP-protokollen er å stanse utslipp og bruk av PCB. Utslippet er redusert med 25 prosent siden 1995, som er basisåret for den nasjonale målsettingen om en vesentlig reduksjon i utslippene. Reduksjonen i utslipp (1990- 2014) skyldes i hovedsak utfasing av blyholdig bensin. 87 prosent av totalutslippet i 2014 stammer fra veitrafikk, som dermed er den største kilden til utslipp av PCB i Norge. Brønntesting er den nest viktigste kilden og bidro med 9 prosent.publishedVersio
Including land as a balance sheet item in the Norwegian National Accounts
Get PDFThis document discusses the definition and scope of land as an asset, and how to register land, esp. rented land in the balance sheets. The accounting links and associated entries related to land from opening to closing balance sheets in the SNA are also described in a comprehensive way.
Based on limited data and simple assumptions, estimation is made for the value of Norwegian land in 2011 by applying different measuring approaches for different types of land. The results are presented in both total value and the distribution of land cross-classified by land types and institutional sectors.
The results show that land underlying dwellings (AN.21111) is most valuable, of which Households sector (S14) owns the largest part. The second most valuable land refers to land underlying buildings other than dwellings (AN.211121), and Non-financial corporations (S11) is the biggest owner of this type of land. The third and fourth most valuable lands are those for forestry land (AN.21122) and agricultural land (AN.21121), respectively.publishedVersio
Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990–2015
Get PDFI denne rapporten beskriver vi hovedtrekk ved familieinnvandringen til Norge i perioden 1990-2015.
Familieinnvandringen, det vil si personer som får opphold på grunnlag av familierelasjoner til noen i Norge, sto for 36 prosent av den ikke-nordiske innvandringen til Norge i perioden 1990-2015. Denne typen innvandring har økt mer enn annen innvandring; det kom fire ganger så mange familieinnvandrere i 2015 som i 1990.
Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie. I perioden som er omtalt har seks av ti familieinnvandrere kommet for å gjenforenes med familie, fire av ti for å etablere familie. Det er særlig antallet gjenforeninger som har økt etter tusenårsskiftet, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra nye EØS-land. Antallet familieetableringer har vært stabilt.
Flertallet av dem som kommer for å etablere familie, gifter seg med personer som ikke er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Sju av ti av dem som kommer for å gifte seg med personer uten innvandrerbakgrunn, er kvinner.
Antallet som kommer for å etablere seg med norskfødte med innvandrerforeldre er lavt, i underkant av 200 årlig etter årtusenskiftet, dette til tross for at det blir stadig flere ugifte voksne i denne befolkningsgruppa. Omtrent halvparten av disse har kommet til norskfødte med pakistansk bakgrunn. Antallet familieetableringer har ikke økt i takt med at det er blitt flere unge ugifte norskfødte med pakistanske foreldre.
Vi har sett nærmere på omfanget av familieinnvandring til flyktninger gjennom tre ledd. Det er særlig tre ting som spiller inn på omfanget av familieinnvandringen til Norge. Tidsaspektet, det vil si tiden det tar fra flyktningene blir bosatt til de får familieinnvandring. Hvilket land de kommer fra. Her ser vi stor variasjon. Mange flyktninger får få familiemedlemmer til Norge. To land skiller seg ut med mye familieinnvandring, Irak og Somalia. Videre ser vi at familieinnvandring til flyktninger som skjer indirekte gjennom flere ledd påvirker noe.
Analyseresultatene viser videre at familieinnvandring til enslige mindreårige flyktninger er et begrenset fenomen. Kun 12 prosent av de enslige mindreårige som kom i perioden 1996-2015 har selv vært referanseperson til en eller flere familiemedlemmer
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2016
Get PDFFormålet med å gjennomføre årlege undersøkingar om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge deira situasjon på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid.
Ved at undersøkingane blir gjennomførte i form av tilleggsspørsmål til Arbeidskraftundersøkinga (AKU), kan utviklinga også samanliknast med den som gjeld for befolkninga totalt.
Funksjonshemming blir her definert som fysiske eller psykiske helseproblem av meir varig karakter, basert på sjølvrapportering via intervju. I 2016 oppgav 18 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 44 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei tre føregåande åra. Til samanlikning var det i befolkninga totalt 73 prosent i arbeid i 2. kvartal 2016, ein nedgang på eitt prosentpoeng det siste året. For funksjonshemma i alderen 15-24 år gjekk prosent-delen sysselsette markant ned frå 2013 til 2016. Det er i tråd med utviklinga for ungdom generelt.
Over halvparten av dei tilsette har fått arbeidssituasjonen tilpassa funksjons-hemminga i form av endringar i arbeidsoppgåvene, i arbeidstida eller fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen. Dette er i tråd med resultata sidan 2007. Samanlikna med 2002, då dette blei kartlagt for første gong, er det ein auke på 12 prosentpoeng. Det er i første rekke fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen stadig fleire har fått.
Blant dei funksjonshemma som ikkje var i arbeid i 2. kvartal 2016, var det 24 prosent i aldersgruppa 15-66 år som ønskte seg eit arbeid. Denne prosentdelen har stort sett halde seg på dette nivået sidan undersøkingane starta opp i 2002, når ein tar omsyn til feilmarginen i utvalsundersøkinga. Av befolkninga i alt som ikkje var i arbeid, var det 32 prosent som uttrykte ønske om arbeid i 2016.
Ikkje alle som ønsker arbeid, blir rekna som arbeidsledige slik dette er definert i AKU. Av dei 85 000 funksjonshemma med ønske om arbeid var det 25 000 som blei klassifiserte som arbeidsledige i 2. kvartal 2016, ein auke på 10 000 frå same kvartal året før. Auken kom i hovudsak blant menn. I prosent av alle menn med funksjonshemming auka arbeidsløysa frå 3,7 til 6,0 prosent.
62 prosent av alle med funksjonshemming oppgav i 2016 at dei mottar ein eller fleire stønader som følgje av funksjonshemminga. Av dei som var i arbeid, var 36 prosent stønadsmottakarar. Tala for stønadsmottak har halde seg relativt stabile over fleire år.
For dei som deltok i undersøkinga både i 2015 og i 2016, var 37 prosent av dei funksjonshemma sysselsette på begge tidspunkt, mens 49 prosent var utanfor arbeidsstyrken. Om lag 8 prosent gjekk ut av sysselsetting og 5 prosent motsett veg.
Hovudresultata frå desse undersøkingane blir publiserte i byrjinga av september kvart år på Statistisk sentralbyrås internettsider: http://www.ssb.no/akutu, der det også er lenke til dei årlege rapportane
Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2016
Get PDFDe fleste i Norge har opplevd en god utvikling i inntekt og levekår de siste årene. Likevel har inntektsforskjellene vokst, og andelen personer med relativ lavinntekt er økende.
Personer som i noe mindre grad har tatt del i inntektsveksten, er for eksempel enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere.
Mange med lavinntekt har svak yrkestilknytning
Lavinntekt er i stor grad forbundet med svak tilknytning til arbeidslivet. Andelen med lavinntekt er særlig stor blant aleneboende minstepensjonister og sosialhjelpsmottakere, men har de siste årene økt mest blant uførepensjonister og personer med nedsatt arbeidsevne. Blant alderspensjonister har derimot andelen med lavinntekt falt markant helt siden slutten av 1990-tallet og er nå mindre enn i befolkningen som helhet.
I mange lavinntektsgrupper er det flere som opplever økonomien som vanskelig eller svært vanskelig enn det er i befolkningen generelt. Det er for eksempel færre som har råd til å reise på ferie eller eie privatbil. I tillegg har mange dårligere helse enn den øvrige befolkningen.
Stadig flere har lave inntekter i minst tre år
Noen personer kan av ulike grunner tilhøre husholdninger med lave inntekter en kort periode på for eksempel ett år, for siden å oppleve en klar forbedring av inntektene. Andre opplever at inntektene forblir lave, såkalt vedvarende lavinntekt. Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 9 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2012-2014. Andelen med vedvarende lavinntekt har ligget relativt stabilt rundt 8 prosent i mange år, og mellom 2006 og 2011 var trenden en synkende lavinntektsandel. De siste årene har derimot andelen med vedvarende lavinntekt steget igjen.
Denne rapporten presenterer statistikk og analyse av økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. Dette er den 12. rapporten i rekken som gir en slik samlet oversikt. Rapporten er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)
Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 2015
Get PDFDa pensjonsreformen ble innført i 2011 var et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid. I denne rapporten ser vi blant annet at andelen arbeidstakere i alderen 62-66 år som kombinerer arbeid og AFP/alderspensjon gikk fra 9 prosent i 2. kvartal 2010 til hele 45 prosent i det samme kvartalet i 2015
The Norwegian Emission Inventory 2016. Documentation of methodologies for estimating emissions of greenhouse gases and long-range transboundary air pollutants
Get PDFThe Norwegian emission inventory is a joint undertaking between the Norwegian Environment Agency1 and Statistics Norway. Statistics Norway is responsible for the collection and development of activity data, and emission figures are derived from models operated by Statistics Norway. The Norwegian Environment Agency is responsible for the emission factors, for providing data from specific industries and sources and for considering the quality, and assuring necessary updating, of emission models like, e.g., the road traffic model and calculation of methane emissions from landfills. Emission data are used for a range of national applications and for international reporting. The Norwegian Environment Agency is responsible for the Norwegian reporting to United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) and to United Nations Economic Commission Europe (UN-ECE). The Norwegian Environment annually publishes reports prepared as a part of these reportings: National Inventory Report (NIR) for UNFCCC and Informative Inventory Report (IIR) for UN-ECE (Norwegian Environment Agency 2016b and 2016a).
This report documents the methodologies used in the Norwegian emission inventory of greenhouse gases (GHG), acidifying pollutants, heavy metals (HM) and persistent organic pollutants (POPs). The documentation will also serve as a part of the National Inventory Report submitted by Norway to the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), and as documentation of the reported emissions to UNECE for the pollutants restricted by CLRTAP (Convention on Long-Range Transboundary Air Pollution). LULUCF (land use, land-use change and forestry) is not considered in this report, see the National Inventory Report (Norwegian Environment Agency 2016b) for documentation on this topic.MiljødirektoratetpublishedVersio
On the measurement of long-run income inequality: Empirical evidence from Norway, 1875-2013
Get PDFIn seeking to understand inequality today, a great deal can be learned from history. However, there are few countries for which the long-run development of income inequality has been charted. Many countries have records of incomes, taxes and social support. This paper presents a new methodology constructing income inequality indices from such tabular data.
The methodology is applied to Norway, for which rich historical data sources exist covering the period 1875 to 2013. Taking careful account of the definition of income and population and the availability of micro data starting in 1967, an upper and lower bound for the pre-tax income Gini coefficient for core households is produced.
Our findings cast doubt on the idea that Norway in the nineteenth century was an egalitarian society, supporting the view of de Tocqueville that the young United States exhibited less inequality than the states of Europe. We show that overall inequality of gross family incomes is lower today than a hundred years ago. At the same time, there has not been a consistent downward trend over time in inequality; rather, the fall in inequality took place in a series of episodes. Comparison to existing data for Denmark and the United States reveals remarkable commonalities, as well as distinct periods of difference. This supports the view that the evolution of income inequality is best studied, not in terms of an over-arching theory, but by studying episodes of rising and falling inequality, and the manifold forces in operation
Expected service lives and depreciation profiles for capital assets. Evidence based on a survey of Norwegian firms
Get PDFIn the Norwegian national accounts, as in many other countries, it is quite common to use information on depreciation rates and profiles based on studies from the US, Canada and the Netherlands due to a lack of national studies.
We present new results based on a survey of Norwegian firms concerning their perception of the expected economic service life of different types of capital assets and their assessments of the most realistic depreciation profiles. For some capital categories, information on acquisition prices and second-hand market prices were also collected, together with information on the age of capital assets when they were sold in second-hand markets. We present the companies’ answers about expected service lives and depreciation profiles, and carry out an econometric analysis for two types of capital where second-hand markets exist, Machinery and equipment for mining and manufacturing, and Tools, instruments, furnishings etc. For the first group, the expected service life is estimated to be between 9 and 10 years, while, for the second group, the estimate is about 8 years. According to the descriptive analysis, the reported mean expected service lives are around 10 and 7 years, respectively. Our results are quite similar to those obtained in the literature