Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Kommunale helse- og omsorgstjenester 2015 : Statistikk om tjenester og tjenestemottakere
Get PDFI perioden 2007-2015 har antall mottakere av helse- og omsorgstjenester økt med om lag 11 prosent. Det er naturlig nok de eldste aldersgruppene som utgjør den største andelen av mottakere, men i 2015 var 39 prosent av mottakerne under pensjonsalder, en økning på hele 6 prosentpoeng siden 2007
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2013
Get PDFI 2013 kunne 232 000 sysselsatte i Norge knyttes til petroleumsnæringen. Som følge av reduserte investeringer i petroleumsnæringen falt antall sysselsatte knyttet til næringen til 207 000 i 2015, en nedgang på 25 000
Måling av langsiktige endringer i yrkesstrukturen. Om ulike datakilder og yrkesstandarder
Get PDFFormålet med notatet er å utforske mulighetene for å beskrive utviklingen av yrkesfordelingen i Norge fra 1980 og fram til i dag. Datagrunnlaget gir en rekke utfordringer når man skal gå tilbake i tid. Dels skyldes det at sammenlignbarheten blir vanskelig på grunn av skiftene yrkesstandarder og dels at man må basere seg på ulike typer av statistikker. Siden 1980 har tre ulike standarder for yrkesgruppering vært i bruk. Fra 1980 til 1995 ble Nordisk yrkesklassifisering brukt som standard. Denne avviker vesentlig fra de to etterfølgende standardene når det gjelder grupperingsprinsipper. Bruddet mellom standardene er størst på det mest aggregerte nivået. Selv om man således kan finne mer sammenlignbare grupper på mer detaljert nivå i standardene, setter datakilden for yrkesdata i perioden før 1995 klare begrensinger for å utnytte dette.
Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) er en utvalgsundersøkelse og selv om utvalget er stort blir utsagnskraften for dårlig når man vil se på mer detaljerte fordelinger på yrker.
I 2003 ble yrke tatt inn i Aa-registeret som var grunnregisteret for lønnstakerdelen av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Men det ble ingen fullstendig rapportering av yrke fra alle grupper av arbeidsgiver før a-ordningen erstattet Aaregisteret som rapporteringskanal i 2015. Ulike beregninger fra SSBs side for å kompensere for manglende rapportering av yrke gjorde at man ikke har tall for alle sysselsatte etter yrke før fra 2007. For selvstendig næringsdrivende finnes ikke registertall for yrke, men SSB har laget et beregningsopplegg for yrke også for disse.
Koding av yrke i AKU baseres fra og med 1988 dels på stillingstittel og dels på informasjon om viktigste arbeidsoppgaver. Dette gir bedre kvalitet enn kun å basere seg på yrkestittel slik den registerbaserte statistikken gjør. SSB har laget en nettside som arbeidsgiverne kan anvende for å finne yrkeskoder basert på at de legger inn yrkestittel.
Notatet har et par kapitler til slutt hvor man med tall viser noen av de muligheter som ligger i å beskrive utviklingen i yrkesstrukturen fra 1980 til 2015. AKU brukes til å gi tall for hele perioden på det mest aggregerte nivået. Registerdata brukes for perioden 2003 til 2010 for å vise hva man kan få fram av utviklingstrekk på detaljert nivå av yrkesinndelingen.KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Decomposition of growth in real disposable income
Get PDFIn the course of the past 45 years, Norway has gone from being a moderately prosperous country to one of the wealthiest countries in the world at the end of the first decade of this century. This document refers to two different decompositions that may assist in an understanding of income developments. The first chapter provides the background to the document. The second chapter briefly reviews growth in real disposal income in Norway since 1970. The third chapter shows
contributions to growth in real disposable income in Norway decomposed into contributions from production growth, terms of trade effects and changes in the balance of income and current transfers to and from abroad. In the fourth chapter,accumulated growth in real disposable income per capita since 1970 is decomposed into the following components:
1) productivity in oil and gas extraction
2) productivity in non-petroleum industries
3) labour reallocation gains
4) terms of trade effects from petroleum products
5) terms of trade effects from non-petroleum products
6) balance of income and current transfers and
7) hours worked per capita.
Both decompositions take as their starting point the definitions in the Norwegian national accounts and both have previously been published by Statistics Norway.publishedVersio
Årsrapport 2015. Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk
Get PDFNotatet gjer greie for verksemda i Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk i 2015. Det inkluderer utvalet si avtale, mandat og representasjon (kapittel 1), aktiviteten i utvalet (kapittel 2), oversikt over arbeidsgruppene som rapporterer til utvalet (kapittel 3) og sakene i utvalet i 2015 (kapittel 4).
Utvalet si avtale, mandat og representasjon blei drøfta og endra i 2013, og har i all hovudsak vore uendra i 2015. Avtala er vedlagt notatet (jf. Vedlegg I).
Utvalets aktivitet i 2015 bestod av tre møte haldne i mars, mai og september. Kontaktutvalet sitt møte som var sett til november blei ikkje gjennomført. Til møta blei det utarbeidd referat som alle er godkjent (jf. Vedlegg II-IV).
Arbeidsgruppene som rapporterer og soknar til utvalet er uendra frå 2014 og har vore uendra i ei årrekkje. Dei aktuelle arbeidsgruppene har anten sitt utspring i spesialisthelsetenesta eller i KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringa).
Sakene i utvalet for 2015 omhandla fleire tema. Av dei som kan trekkjast fram var blant anna saka om eit nytt kommunalt helse- og omsorgsregister (KPR) og gjennomgangen av ulike punkt i samarbeidsavtalen mellom SSB og den sentrale helse og sosialforvaltninga om helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk. På alle møta var ulike forvaltningseiningar representert og fleire bidrog med å kasta lys over saker.publishedVersio
Frisklivssentralar i kommunane : Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod
Get PDFStadig fleire kommunar vel å etablere frisklivssentralar. Mellom 2011 og 2014 har det vore ei dobling av talet på kommunar som har etablert tilbodet.
Det overordna føremålet med rapporten er å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om det førebyggande helsearbeidet i kommunane generelt og for frisklivssentralar spesielt.
Den breie kartlegginga av frisklivssentralar som blei gjennomført i samband med KOSTRA-rapporteringa for 2013-årgangen, har gjort det mogleg å sjå nærmare på innhaldet på frisklivssentralane i kommunane, både når det gjeld kor mange som har etablert tilbodet, korleis dei har valt å organisere tenesta, kva omfanget av tilbodet er, kor mange som nyttar seg av tilbodet, kva aktørar dei samarbeider med og kor mykje personell som jobbar de
The regional dispersion of income inequality in nineteenth-century Norway
Get PDFThis paper documents, for the first time, municipality- and occupation-level estimates of income inequality between individuals in a European country in the nineteenth century, using a combination of several detailed data sets for Norway in the late 1860s.
Urban incomes were on average 4.5 times higher than rural incomes, and the average city Gini coefficient was twice the average rural municipality Gini. All high- or medium-income occupation groups exhibited substantial within-occupation income inequality. Across municipalities, income inequality is positively associated with manufacturing, average crop, and historical land inequality, and is negatively associated with distance to the nearest city, pastoral agriculture, and fisheries. The income Gini for Norway as a whole is found to have been 0.546, slightly higher than estimates for the UK and US in the same period
Etterspørsel etter hvitevarer 2016. Modell og prognoser
Get PDFVi har utarbeidet en prognose for husholdningenes etterspørsel etter to kategorier hvitevarer i 2016. I denne studien har vi brukt det samme metodiske opplegget som SSB utarbeidet i 1998, og dokumentert i Eika og Skjerpen (2003,2004) og benyttet i Hungnes (2006, 2007a, 2007b). Relasjonene er tallfestet med de nyeste nasjonalregnskapstallene. Ved hjelp av disse utarbeides prognoser for etterspørselen etter hvitevarer basert på SSBs siste makroøkonomiske prognoser (Økonomiske analyser 4/2015) for den generelle økonomiske utviklingen.Stiftelsen Elektronikkbransjen Norske Elektroleverandørers Landsforening (NEL)publishedVersio
Tannhelse blant vaksne i Sverige og Noreg. Ein sosioøkonomisk analyse
Get PDFOpplysningar frå Sverige kan seie mykje om korleis tannhelsetenesta i Noreg er organisert og blir brukt. For første gong har SSB gjort ei samanlikning mellom dei to landa.
Denne rapporten skal auke kunnskapen om tannhelsetilstand, bruk av tannhelsetenester og utgifter til tannbehandling i den vaksne befolkninga i Noreg. I samband med dette har data frå Sverige blitt brukt til å seie noko om norske tannhelseforhold. Tannhelsetilstand, bruken av tannhelsetenester og utgifter ved tannbehandling er òg samanlikna etter sosioøkonomiske forhold som utdanning, inntekt og mottak av ulike stønader i den vaksne befolkninga.
Tre stønadsordningar for tannlegepasientar i grannelandet
SSB har i tillegg samanlikna organisering og finansiering av tannhelsetenesta i Noreg og Sverige. I Noreg er tannhelsetenesta todelt mellom offentleg og privat sektor. Den offentlege tannhelsetenesta er statleg finansiert og tilbyr gratis eller delvis subsidierte tenester til prioriterte grupper. Vaksne skal i hovudsak nytte tenester i privat sektor og må betale for tenestene sjølv. Berre personar med spesielle sjukdomar og lidingar kan få refundert sine behandlingsutgifter. I Sverige er tannhelsetenesta organisert på ein liknande måte som i Noreg. Finansieringssystemet der er derimot nokså annleis. I Sverige finst det tre ulike statlege stønadsordningar for den vaksne befolkninga. Til dømes får alle eit årleg beløp til undersøking og behandling, eit såkalla allmänt tandvårdsbidrag.
Dårleg økonomi held folk unna tannlegestolen
Funna viser fleire samanfallande resultat mellom Sverige og Noreg. I begge land er det sosiale forskjellar både når det gjeld bruken av tannhelsetenester, tannhelsetilstand og utgifter ved tannbehandling.
Kvinner går oftare til tannlegen enn menn, og bruken av tenesta aukar med stigande inntekt og utdanning i begge land. Samstundes er forskjellen mellom bruken av tenesta i dei lågaste og høgaste inntektsgruppene større i Sverige enn i Noreg.
Det udekte behovet for tannlegetenester er nokså likt, og i begge land er økonomi den viktigaste årsaka til at folk ikkje går til tannlegen trass behov. Det er elles slik at det udekte behovet er størst blant personar med låg inntekt i begge land. Samstundes viser tala at det udekte behovet har blitt mindre i både Sverige og Noreg dei siste ti åra.
I begge land blir tannhelsa svekka med alderen. Vidare betrar tannhelsa seg med stigande inntekt og utdanning, og kvinner har noko dårlegare tannhelse enn menn i både Sverige og Noreg.
Arbeidet med rapporten er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet
Forskning og utvikling i Nasjonalregnskapet. Dokumentasjon av arbeidet med FoU i hovedrevisjonen 2014
Get PDFI de reviderte retningslinjene for nasjonalregnskap (SNA 2008, ESA 2010) er det bestemt at forskning og utvikling, heretter kalt FoU, skal oppfattes som en investering i fast realkapital, på linje med investering i oljeleting mv. Tidligere har FoU blitt betraktet som produktinnsats. Det har vært flere internasjonale arbeidsgrupper i sving som har diskutert data og metoder for å kapitalisere FoU. I Eurostats metodeveiledning (se Eurostat,2013) er det anbefalt å ta utgangspunkt i data fra FoU-undersøkelsene som gjennomføres i tråd med OECD Frascatimanual. Anslag på investering i FoU bygges så opp fra kostnadssiden. Denne strategien er også valgt i det norske nasjonalregnskapet. Våre beregninger viser i likhet med resultatene fra de andre landene i OECD at mesteparten av FoU-utgiftene er til eget bruk. Ifølge de forrige nasjonalregnskapsretningslinjene (ESA95) ble dette oppfattet som produksjon av produktinnsats til eget bruk, noe som ikke er med i nasjonalregnskapets produksjonsbegrep. Når FoU-utgiftene nå kapitaliseres, så faller produksjonen av FoU til eget bruk inn under nasjonalregnskapets kategori egne investeringsarbeider. Dette fører til at produksjon og BNP i markedsrettet produksjon øker. For offentlig forvaltning blir kostnadene, og dermed produksjonen, uendret. Imidlertid regnes det med at FoUkapitalen er gjenstand for et kapitalslit, og dette kapitalslitet gir økt BNP i
forvaltningen. I alt medførte den nye føringen av FoU at BNP for 2011 økte med 1,4 prosent.publishedVersio