Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Innvandrerkvinner fra EU-landene (ekskl. Norden) og deres tilknytning til arbeidsmarkedet
Get PDFEU-kvinner som har bodd mer enn fire år her i landet, har et sysselsettingsnivå som ligger litt over det vi finner blant kvinner uten innvandringsbakgrunn. Til tross for en stor andel velutdannede blant EU-kvinner fra øst, jobber mange av dem i yrker uten krav til utdannin
En demografisk beskrivelse av arbeidsinnvandrere fra EU/EØS og deres familier
Get PDFNesten 140 000 personer innvandret til Norge mellom 2004 og 2014 for å jobbe – nesten halvparten av dem fra Polen. Tre av fire arbeidsinnvandrere er menn, men kvinner har utgjort en større andel de siste årene.
Arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-land er blitt en betydelig gruppe i Norge siden de fikk tilgang til det norske arbeidsmarkedet i 2004, og denne rapporten gir et innblikk i hvem disse er og hva de gjør mens de er i landet. Rapporten tar utgangspunkt i SSBs statistikk over innvandringsgrunn, men ser også på utdanning, sysselsetting og flyttemønstre
Areal for boligbygging beregnet fra kommuneplanens arealdel. Metode for identifisering av ledige områder
Get PDFArbeidet som presenteres her tar utgangspunkt i analyser utført av SSB i 2013 og videreført av Asplan Viak, som i 2015 leverte notatet «Statistikk og analyser av plandata». I dette notatet ble det testet ut en metode for beregning av en «boligreserve», det vil si hvor mye areal som finnes tilgjengelig for boligbebyggelse i kommunene, og i tillegg hvor mange nye boliger det er mulig å bygge der (Asplan Viak, 2015). SSB har nå arbeidet videre med denne metoden for 12 casekommuner, og presenterer her et forslag til hvordan metoden kan videreutvikles. Metoden som
beskrives er en automatisk GIS-metode som skal være mulig å kjøre for alle kommuner. Metoden forholder seg kun til opplysninger gitt i digitale kommuneplankart
(arealdelen) med egenskapstabeller, ikke til bestemmelser gitt i tekstdelen av planen.
Metoden tar utgangspunkt i arealformålene i kommuneplanen. Rammene for utforming av planer legger opp til fleksibilitet og lokal tilpasning, det kan brukes detaljerte arealformål eller mer overordnede. Det er derfor ikke tilstrekkelig at analysen ser på områder avsatt til «Boligbebyggelse», områder avsatt til «Bebyggelse og anlegg», «Sentrumsbebyggelse» og «Kombinert bebyggelse og anleggsformål» er også tatt med. I disse områdene er det imidlertid mer usikkert i hvilken grad arealet virkelig skal brukes til boligbygging. For å vurdere om de utvalgte områdene er ledige for ny boligbygging, settes de sammen med SSBs arealbrukskart og det tilhørende bygningsdatasettet, slik at arealer som allerede er bebygd kan ekskluderes. Hva som regnes som allerede bebygd er noe ulikt innen «Boligbebyggelse» og de mer generelle formålene. I områder satt av til ren boligbebyggelse legger metoden i noe større grad opp til at det skal kunne forgå fortetting og transformasjon.
Areal som er omfattet av ulike typer vern eller hensynssoner blir ekskludert. Dette gjelder naturvernområder, kulturminner, flomsoner og areal nær motorveier, i tillegg til et utvalg av kommuneplanens egne hensynssoner. Fra det gjenstående arealet tas områder ut som er for små eller smale. For å kunne beholdes må arealer være minst 1 dekar store og 20 meter brede. De gjenværende områdene utgjør arealet som regnes som tilgjengelig for boligbygging. Dette arealet fordeles etter hvor det er plassert i forhold til SSBs tettstedsgrenser. Til slutt trekkes 15 prosent av arealet bort for å ta høyde for at områdene også trenger areal til ny infrastruktur.
Opplysninger om hvilken utnyttingsgrad (boliger per dekar) de ulike områdene skal ha er ikke knyttet til plankartet. For å kunne gi et anslag over hvor mange boliger det er plass til på det ledige arealet, presenteres resultatene som en matrise, der totalt antall boliger gis, basert på utnyttingsgrader fra 1-6 boliger per dekar. I de tidligere arbeidene er det funnet at sammenligning mellom kommuner kan være vanskelig på grunn av den store friheten kommunene har til ulik utforming av arealplanene. Metoden renser i stor grad bort disse ulikhetene. Noen avklaringer må fortsatt gjøres før metoden eventuelt kan settes i produksjon. Disse er omtalt i kapittelet om videre arbeid. Justering av hvilke opplysninger som ligger i plankartet vil kunne forbedre
metoden, først og fremst dersom opplysninger om utnyttingsgrad kan knyttes inn. Man kan også gjøre forsøk med å hente disse opplysningene fra reguleringsplaner.
Det vil kunne gjøre anslag over antall boliger sikrere.publishedVersio
Kvalitet i IPLOS-registeret. Gjennomgang av datakvaliteten på kommunenes IPLOS-rapportering 2015
Get PDFFra 2007 har landets kommuner sendt inn uttrekk fra EPJ (Elektronisk pasientjournal)/egne fagsystemer for helse- og omsorgstjenesten til IPLOS-registeret i SSB. Årlig rapporteres det inn opplysninger om mer enn 300 000 personer til registeret. Dette innebærer at SSB kontrollerer mer enn 10 millioner registreringer, og sender tilbakemeldinger på disse registreringene til kommunene.
Kvaliteten på data har bedret seg siden oppstarten av registeret, og er relativt god på de fleste områder det lages statistikk for. Opplysninger om diagnoser knyttet til tjenestemottakere er stadig under utvikling. Fremover vil det arbeides videre med å øke dekningsgraden på diagnoseopplysinger i IPLOS. Informasjon om diagnoser er et viktig supplement til opplysninger om bistandsbehov for å forklare hvordan tjenestebruken varierer mellom forskjellige brukergrupper. En bedre diagnoseregistrering vil også gi et bedre grunnlag for å noe om hvor mange som befinner seg i ulike sykdomsgrupper, hva som kjennetegner den delen av befolkningen som mottar omsorgstjenester i dag, og hvordan vi kan fremskrive behov for tjenester i ulike sykdomsgrupper i årene som kommer.
IPLOS er organisert som et hendelsesregister som inneholder noe informasjon som er nødvendig for å belyse problemstillinger med hendelsesforløp i fokus. Utfordringen er at datamaterialet ikke har blitt brukt til forløpsstudier tidligere og at kvaliteten på datovariable dermed ikke har vært vurdert til forløpsformål. I 2015 ble det fokusert på kvaliteten til datoinformasjonen i registeret, som er ett av satsingsområdene i arbeidet med kvalitet framover. Nærmere informasjon om tidligere gjennomført arbeid på området finnes i rapporten «Kommunal
variasjon i omsorgstjenester», publisert 19. oktober 2015.HelsedirektoratetpublishedVersio
The path of labor supply adjustment: Sources of lagged responses to tax-benefit reforms
Get PDFThe standard static labor supply model ignores that it takes time for individuals to adjust to a tax-benefit reform.
A labor supply decision model is developed that allows for lagged responses in terms of state dependence, stemming from preferences, labor market constraints and adjustment costs. The parameters of the model are estimated using panel data on working hours for Norwegian females. We find evidence of all three sources of state dependence, with adjustment costs as the most dominant component. When using the model to simulate the path of adjustment to a general tax cut, we find that state dependence brings down responses to only one third of the estimated full effect in the first year. The females reach the proximity of the full effect after about seven years
Inflation Dynamics in a Small Open Economy
Get PDF"This is the peer reviewed version of the following article: [Boug, P, Cappelen, Å. & Swensen, A. R. (2017). Inflation dynamics in a small open economy. Scandinavian Journal of Economics, 119 (4), 1010-1039, which has been published in final form at https://doi.org/10.1111/sjoe.12194. This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions."We evaluate the empirical performance of forward-looking models for inflation dynamicsin a small open economy. Using likelihood-based testing procedures, we find that the exactformulation is at odds with Norwegian data. Moreover, some of the parameters in themodel are not well identified. We also find that the inexact formulation is not rejectedstatistically using a test based on a minimum distance method. However, confidence regionsalso reveal an identification problem with this model. Instead, we find a well-specifiedbackward-looking model with imperfect competition underlying the price setting, which isa model that outperforms an alternative forward-looking model in-sample. The backward-looking model also forecasts somewhat better than the alternative forward-looking model,during and after the recent financial crisis.
Keywords: Backward-looking; cointegrated vector autoregressive models; equilibrium correc-tion models; forward-looking; likelihood-based methods; minimum distance methodacceptedVersio
Accounting for business income in measuring top income shares. Integrated accrual approach using individual and firm data from Norway
Get PDFBusiness income is important in the upper tail of the personal income distribution, but the extent to which it is captured by measures of personal income varies substantially across tax regimes.
Using linked individual and rm data from Norway, we are able to attribute business income to personal owners as it accrues rather than when it is realized. This adjustment leads to an increase in top income shares, and the size of this effect varies dramatically depending on the tax regime in place. After a tax reform in 2005 that created strong incentives to retain earnings in the business, the increase is massive: accounting for earnings retained in the corporate sector leads to more than doubling of the share of income of top 0.1% in some years. As the result, traditional measures of top income shares become misleadingly low (even when accounting for capital gains). We speculate on the implications of our ndings for levels and trends in top income shares observed in other countries. In particular, we note that the major tax reforms of the 1980s in the United States correspond to a shift in the direction of business income being passed through to personal owners, and argue that top income shares constructed using income tax statistics before 1987 are likely to be signicantly understated relative to those afterwards
Children as family commuters. The geographical distance between nonresident parents and children in Norway
Get PDFAs union dissolution rates increase in most modern societies, a growing number of children are living in post-separation families.
The geographical distance between parental households shapes the possibilities for contact between nonresident parents and children, but empirical studies are lacking. This study investigates the geographical distance between nonresident parents and children in Norway using a total population sample, including exact geographical coordinates for residency. Results show that most children are registered in the maternal household after parents’ union dissolution. The majority of nonresident parents live within a 10 km radius of their child, but the average distance is greater for nonresident fathers than for nonresident mothers. If children move from one parental household to the other, this is associated with longer distances, especially to nonresident mothers. Low household income of nonresident parents is correlated with longer distances between the parental households
Heterogeneity in Returns to Wealth and the Measurement of Wealth Inequality
Get PDFLacking a long time series on the assets of the very wealthy, Saez and Zucman (2015) use US tax records to obtain estimates of wealth holdings by capitalizing asset income from tax returns. They document marked upward trends in wealth concentration. We use data on tax returns and actual wealth holdings from tax records for the whole Norwegian population to test the robustness of the methodology. We document that measures of wealth based on the capitalization approach can lead to misleading conclusions about the level and the dynamics of wealth inequality if returns are heterogeneous and even moderately correlated with wealth.
JEL Classification: D31: Personal Income, Wealth, and Their DistributionsacceptedVersio
Opphopning av dårlige levekår. En analyse av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013
Get PDFEn analyse av SSBs levekårsundersøkelser viser at enkelte grupper i samfunnet er mer utsatt for problemer enn andre. Uføre og arbeidsledige er spesielt utsatt for en slik opphopning, som igjen kan gi lavere livskvalitet