Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Livslang læring 2008-2015 : Resultater fra Lærevilkårsmonitoren
Get PDFNesten 70 prosent av de sysselsatte har en jobb som i stor grad krever at de lærer seg nye ting. Det er oftest høyt utdannede og ledere som deltar i jobbrelatert ikke-formell utdanning.
Denne rapporten presenterer deskriptiv statistikk fra Lærevilkårsmonitoren i perioden 2008 til 2015 og handler om voksnes deltakelse i formell utdanning, ikke-formell opplæring og uformell læring i arbeidslivet. Den er en årlig tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) i første kvartal.
Formålet med Lærevilkårsmonitoren er å undersøke forhold som påvirker voksnes muligheter for læring. Spørsmålene i Lærevilkårsmonitoren omhandler blant annet deltakelse i formell utdanning og ikke-formell opplæring siste 12 måneder
Transport med små godsbiler 2014–2015. Dokumentasjonsrapport
Get PDFFormålet med undersøkelsen av transport med små godsbiler som SSB gjennomførte i 2014–2015 var å gi bedre oversikt over et transportsegment som er viktig for godstransporten i Norge, og som ikke dekkes av den løpende kvartalsvise lastebilundersøkelsen. Små godsbiler er definert som lastebiler, varebiler og kombinerte biler med tillatt nyttelast under 3,5 tonn. Etter fjerning av enkelte grupper av kjøretøyer, bestod populasjonen for undersøkelsen av rundt 485 000 små godsbiler som var registrert i Det sentrale motorvognregisteret. Det store flertallet av de små godsbilene var små varebiler med tillatt nyttelast under 1 tonn.
En av målsettingene med undersøkelsen var å oppdatere nøkkeltall for transport med små godsbiler til bruk i annen statistikk og beregninger om veitransporten i Norge. Undersøkelsen ble gjennomført som en skjemaundersøkelse, der et utvalg på 2 500 eiere av små godsbiler ble trukket ut i hvert kvartal f.o.m. 3. kvartal 2014 t.o.m. 2. kvartal 2015.
Undersøkelsen av små godsbiler i 2014–2015 tok utgangspunkt i tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført av SSB i 2008 og av Transportøkonomisk Institutt i 2003.
I 2014–2015 kjørte små godsbiler 3,2 milliarder kilometer med 16 millioner tonn last fordelt på 94 millioner turer og 173 millioner leveranser. Statistikken over transport med små godsbiler i 2014–2015 er tilgjengelig på internettsidene til SSB: http://www.ssb.no/transpsg/.
Det er utarbeidet beregninger over usikkerheten til statistikken. På overordnet nivå var variasjonskoeffisientene for f.eks. variablene kjøretøykilometer og godstransportarbeid henholdsvis 2,7 og 8,4 prosent.publishedVersio
Oil consumption subsidy removal in OPEC and other Non-OECD countries Oil market impacts and welfare effects
Get PDFThis paper studies the oil market effects of phasing out oil consumption subsidies in the transport sector.
Welfare effects in different countries are also examined. We investigate potential feedback mechanisms of oil subsidy removal via lower oil prices in the global oil market, which may stimulate oil consumption in other regions. An intertemporal numerical model of the international oil market is applied, where OPEC-Core producers have market power. The major subsidizers of oil are OPEC countries, and we find that the effects of subsidy removal here are quite pronounced. Consumption of oil in the transport sector of OPEC countries declines significantly. As a result, the global oil price falls slightly, and other regions increase their oil consumption to some degree. Although OPEC consumers are worse off by the subsidy removal, total welfare in OPEC increases due to higher profits from oil production
Bruk av plantevernmidler i veksthus i 2015
Get PDFEn tredel av arealet med spiselige vekster ble behandlet med kjemiske plantevernmidler minst én gang i løpet av fjoråret. Andelen for arealer med prydplanter var 83 prosent.
Statistisk sentralbyrå kartla i 2016 bruken av biologiske og kjemiske plantevernmidler i veksthus året før. Undersøkelsen gjaldt produksjonene blomstrende potteplanter, snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.
Biologiske midler
Det ble benyttet nytteorganismer (biologiske midler) minst én gang på 31 prosent av arealene med prydplanter og på 90 prosent av arealene med spiselige vekster. Av prydplantene var det blomstrende potteplanter som hadde størst andel av arealet med bruk av biologiske midler. Her hadde 56 prosent brukt biologiske midler minst én gang. Av de spiselige kulturene var det agurk som hadde størst andel biologisk behandling. Her ble 96 prosent av arealet behandlet med nytteorganismer minst én gang. Ellers ble 94 prosent av urtearealet, 92 prosent av tomatarealet og 66 prosent av salatarealet behandlet med ulike nytteorganismer.
Biologisk behandling hvor hovedskadegjøreren var bladlus utgjorde størst andel av arealet i blomstrende potteplanter, dekorasjonsplanter, salat og urter med henholdsvis 48, 89, 68 og 45 prosent av summen av alle behandlinger. Behandlinger mot trips stod for størst andel i snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster samt agurk med henholdsvis 81, 43 og 36 prosent. På areal av tomat utgjorde derimot behandlinger mot mellus størst andel av akkumulert areal med 60 prosent.
Kjemiske plantevernmidler
Det ble benyttet kjemiske plantevernmidler minst én gang på 83 prosent av arealene med prydplanter og på 33 prosent av arealene med spiselige vekster.
Kjemiske plantevernmidler ble benyttet minst én gang på 90 prosent av areal med blomstrende potteplanter, mens det ble benyttet på henholdsvis 82, 64 og 54 prosent av areal med utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter og snittblomster. På areal med urter var det ubetydelig bruk av kjemiske midler mens 53 prosent av agurkarealet, 50 prosent av salatarealet og 13 prosent av tomatarealet ble behandlet minst én gang med slike midler.
Kjemiske plantevernmidler deles som regel inn i hovedgruppene ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler og vekstregulatorer. Ugrasmidler blir i liten grad benyttet i veksthuskulturene. Vekstregulatorer brukes i prydplanter for å endre utseendemessige egenskaper. For alle typer prydplanter sett under ett, utgjorde vekstregulatorene 47 prosent av samlet behandlet areal, skadedyrmidler 43 prosent og soppmidler det resterende. På areal med blomstrende potteplanter var vekstregulatorene største hovedgruppe av kjemiske plantevernmidler, mens for de andre prydplantene utgjorde skadedyrmidler størst andel av samlet areal. For grønnsakareal utgjorde soppmidlene 63 prosent og skadedyrmidlene 37 prosent.
Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler. Resultatene inngår også i internasjonal statistikk.
Landbruks- og matdepartementet har bidratt med støtte til rapporten
Behovet for arbeidskraft og omsorgsboliger i pleie- og omsorgssektoren mot 2060
Get PDFI 2060 kan pleie- og omsorgstjenesten ha behov for nesten 100 000 flere årsverk enn dagens 133 000. Behovet blir enda større hvis gjennomsnittlig levealder øker mye.
Rapporten fremskriver etterspørselen etter arbeidskraft og omsorgsboliger innenfor pleie- og omsorg frem til 2060. Tre størrelser som knytter seg til den samlede etterspørselen etter pleie- og omsorgs¬tjenester (PO-tjenester) i Norge, fremskrives: brukere, omsorgsboliger og årsverk. Realistiske fremskrivninger av disse størrelsene er viktige når man skal dimensjonere kapasiteten i tilbudet av helsetjenester, hvilket i hovedsak er en offentlig oppgave. Resultatene er også viktige i mer omfattende beregninger av offentlige finanser i kommende tiår
Helse- og sosialpersonell 2000-2014 : Faktisk utvikling mot tidligere framskrivinger
Get PDFSysselsettingen i helse- og sosialtjenestene vokste med nær 100 000 årsverk fra 2000 til 2014. Økningen ble en god del sterkere enn SSB la til grunn ved årtusenskiftet. Uten innvandring hadde helsepersonellmangelen vært større
Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2014
Get PDFDet ble brukt plantevernmidler på 34 prosent av arealene som var med i undersøkelsen – en andel som var relativt lik den i 2011. Ser man bort fra eng og beiteareal, ble 94 prosent av jordbruksarealet behandlet.
Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2014 en utvalgsundersøkelse per post for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket. Undersøkelsen gjaldt konvensjonelt drevne arealer, og vekstene omfattet ca. 97 prosent av det totale konvensjonelt drevne jordbruksarealet i 2014.
Bruttoutvalget omfattet 4 234 jordbruksbedrifter, og undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 57. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantevernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene
Dokumentasjonsnotat om skole- og kommunebidragsindikatorer i grunnskolen
Get PDFFormålet med dette notatet er å beskrive hva en skole- og kommunebidragsindikator er og hvordan skoler og kommuner kan tolke dem. I første del forklarer vi hva en skole- og kommunebidragsindikator er og hvorfor de kan være nyttige. I andre del presenterer vi eksempler på skole- og kommunebidrag og en veiledning til hvordan disse kan tolkes.publishedVersio
Fylkesfordelt nasjonalregnskap 2012. Teknisk dokumentasjon av tilleggsberegninger
Get PDFØnsket om en mer utfyllende versjon av Fylkesfordelt nasjonalregnskap (FNR) ble sist tatt opp av Sintef. Sintef ønsket mer detaljer, særlig om regionale produktstrømmer, til bruk i arbeidet med utvikling av regionale modeller. I utgangspunktet ønsker de seg en regionalisering av tilgangs- og anvendelsesmatrisene i nasjonalregnskapet. Fra SSBs side ble det ønsket et prosjekt der en kunne utvide FNR for 2012 ved å trekke inn mer grunnlagsdata. En ønsket ikke kun mekanisk produksjon av syntetiske data.
De dataene som er produsert tar i bruk mer grunnlagsdata på et par viktige felter, men er likevel preget av mange forutsetninger som gir dem et klart syntetisk preg. I prosjektet ble produksjon, produktinnsats og brutto realinvestering i fast realkapital fordelt etter fylke, næring og produkt. Konsum, eksport og import samt rater for avanse/produktskatter ble fordelt etter fylke og produkt. Lønnskostnader ble fordelt etter fylke, næring og lønnsart.SINTEF og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.publishedVersio
KOSTRA-rapportering 2016. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2016» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB). Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som var gyldige for regnskapsåret 2016. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til regnskapsrapporten før innsending er listet opp i kapitlet "Kontroller av regnskapsrapporten". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke regnskapsrapporten bli godkjent, noe som er en forutsetning for at
den kan sendes inn til SSB. Informasjon om rapporteringen legges ut i innrapporteringsportalen på KOSTRA sine hjemmesider: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/. Følg linken ”Innrapportering til KOSTRA” på hjemmesiden eller følg direkte link til innrapporteringssidene: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostrainnrapportering. I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder, tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av regnskapsrapporten. KOSTRA-support kan nås via telefon og epost. Vi oppfordrer til bruk av e-post.
E-postadresse: [email protected].
Telefonnummer: 62 88 51 70
Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene:
• 01.11. – 30.11. 2016 (for testrapportering) og 02.01. - 17.04. 2017 (for
ordinær rapportering). Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00.
Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i regnskapsrapporteringen henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer) legges ut på nettet 1. november sammen med øvrig informasjon vedrørende KOSTRA-rapporteringen i skjemaportalen på http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ og kan også nås fra linken ”Innrapportering til KOSTRA”. Den utgaven som legges ut 1. november er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2016. Det skjer stadige endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste per 31.12.2016 er det nødvendig å legge ut en ny versjon av denne oversikten. Den nye versjonen vil være tilgjengelig i midten av januar 2017, og det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.publishedVersio