Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Befolkningsframskrivingene 2016. Dokumentasjon av modellene BEFINN og BEFREG
Get PDFDette notatet dokumenterer hvordan Statistisk sentralbyrå (SSB) framskriver befolkningen ved hjelp av modellene BEFINN og BEFREG. I BEFINN framskrives folketallet etter alder og kjønn på nasjonalt nivå til og med år 2100. Innvandrere fra tre landgrupper, norskfødte barn med to innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen framskrives som egne grupper. I BEFREG framskrives folketallet etter alder og kjønn i 108 prognoseregioner. Folketallet summeres så til fylker og fordeles deretter på kommuner og bydeler i Oslo. Tidshorisonten i BEFREG er kortere enn i BEFINN. Vi bruker kohort-komponentmetoden når vi framskriver befolkningen. Denne metoden krever to typer input:
• Oppdaterte tall for befolkningen etter kjønn og ettårig alder
• Forutsetninger om framtidig utvikling i de demografiske komponentene
• fruktbarhet
• levealder
• innenlandske flyttinger
• innvandring
De fleste forutsetningene som brukes i kohort-komponentmetoden, er rater, sannsynligheter eller andeler etter kjønn og ettårig alder. Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som gjøres om komponentene. Forutsetningene om framtidig fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring lages derfor i ulike alternativer:
• M – mellomalternativ
• H – høyalternativ
• L – lavalternativ
• K – konstantalternativ
• 0 – nullalternativ
Til sammen framskriver vanligvis SSB befolkningen i 15 kombinasjoner av disse M-, L-, H-, K- og 0-alternativene. Et beregningsalternativ beskrives ved fire bokstaver i denne rekkefølgen: fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Betegnelsen ‘hovedalternativ’ brukes om MMMM-alternativet, som angir at mellomnivået er brukt for alle komponentene.publishedVersio
Fordelingsvirkninger av pensjonsreformen
Get PDFPensjonsreformen har som mål å redusere den fremtidige veksten i statens utgifter til alderspensjon samtidig som pensjonssystemet fortsatt skal virke omfordelende. Fordelingsvirkningene av reformen er analysert gjennom framskrivinger med Statistisk Sentralbyrås mikrosimuleringsmodell MOSART. Resultatene viser at fordelingsvirkningene varierer etter hvordan de måles. Den samlede utbetalingen av folketrygdens alderspensjon over livsløpet til en fødselskohort som er fullt ut omfattet av det nye systemet, ser ut til å bli jevnere fordelt enn om det gamle systemet hadde blitt videreført. Beregnet for en kohort i et bestemt år, eller for et tverrsnitt av befolkningen som mottar alderspensjon, blir fordelingen mer ulik med reformen.publishedVersio
A Variance Estimation R-package for Repeated Surveys - Useful for Estimates of Changes in Quarterly and Annual Averages
Get PDFThis paper presents a newly developed R-package for calculation of variances of estimates based on data from several waves of a repeated survey with partly overlapping samples. Development of the package is a part of on-going work on quality improvements of the Labour Force Survey in Norway, which is quarterly and based on a rotating panel. The package can, for example, be used to calculate variances of
net changes of annual averages of unemployment rates for persons aged 20-64. The methodology is based on linearly calibrated weights (as calculated by the packages ReGenesees and survey) and residuals from the corresponding regression modelling. These computations may be done separately for each wave. The functionality is generic and the user can specify any calibration model and any linear combination of (quarterly) estimates. Linearization is used to calculate variances of rates. The main method assumes that all relevant population totals can be computed from register data, but situations where totals are unknown for some of the calibration variables are also handled.
Keywords: Calibration weighting, Rotating panel survey, Nonresponse adjustment, Model-based, Design-based, Multivariate regression, Linearization
JEL ClassiÞ cation: C10, C88publishedVersio
Dagaktivitetstilbud i omsorgstjenesten. Målgrupper og innhold
Get PDFNorske kommuner sørger i gjennomsnitt for å ha et dagaktivitetstilbud 4,5 dager i uken. Det viser denne rapporten som har som mål å belyse tjenestens aktiviteter, organisering, brukere og omfang.
Dagaktivitetstilbud er en omsorgstjeneste som er rettet mot hjemmeboende. Tjenesten skal bidra til å vedlikeholde dagliglivets funksjoner og øke trivsel og livskvalitet, slik at behov for andre tjenester om mulig kan forebygges eller utsettes. Tilbudet kan variere mye mellom kommunene, og skal tilpasses lokale forhold og brukerbehov. Denne rapporten har som mål å belyse aktiviteter, organisering, brukere og omfang, både for tjenesten som helhet og etter ulike målgrupper. Undersøkelsen tar sikte på å fylle ut en del huller på et område som det er lite helhetlig og detaljert kunnskap om. Kombinert med andre datakilder vil undersøkelsen gi bedre innsikt i hvordan den enkelte kommune har valgt å innrette seg når det gjelder dagaktivitetstilbud, samt bidra til og foreslå tiltak for kvalitetsheving i registreringer på kommunenivå.
I rapporten kommer det blant annet fram at:
virksomhetene i gjennomsnitt har åpent 4,5 dager per uke, og – for kveldstilbud - i overkant av 2 kvelder per uke
fordelt på målgrupper varierte antall dager med dagaktivitetstilbud per uke fra 3,4 for personer med rusproblemer til 4,7 for personer med utviklingshemming
personer med demens har tilbud i 69 prosent av kommunene i utvalget
personer med utviklingshemming er den største målgruppen for dagaktivitetstilbud, og er registrert med 23 000 dagplasser per uk
Sysselsetting og flytting blant innvandrere belyst ved regional arbeidsmarkedsmobilitet
Get PDFFør finanskrisen spredte innvandringen seg til store deler av landet. Etter finanskrisen, og til og med 2013, gikk strømmene av innvandrere noe mer mot områdene med store petroleumsinvesteringer.
I rapporten «Sysselsetting og flytting blant innvandrere belyst ved regional arbeidsmarkedsmobilitet» undersøker forsker Lasse Sigbjørn Stambøl hvordan sysselsettingen blant innvandrere, personer født i Norge av innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen har utviklet seg fra årtusenskiftet til og med 2013. Forskeren ser på hvordan innvandring og flytting i Norge har sammenheng med endringer i den regionale sysselsettingen i den samme perioden. Til slutt undersøker Stambøl om innvandrere som flytter endrer sin arbeidsmarkedsstatus mer enn de som ikke flytter
Norsk standard for utdanningsgruppering 2016. Revidert 2000 Dokumentasjon Oppdatert 2016
Get PDFNorsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er først og fremst beregnet for bruk i offisiell norsk statistikk. Den skal definere alle utdanningsaktiviters nivå og fagområde. For utdanningsaktiviteter fullført innenfor det ordinære utdanningssystemet i Norge skal standarden være fullstendig. Utdanningsstandarden skal gi et godt grunnlag for produksjon og analyse av utdanningssystemet. Hovedendringene i forhold til tidligere standarder er en ny nivåinndeling, en faginndeling som er lik på alle nivåer, og en presisering av hvilke utdanninger hvert nivå omfatter og ikke omfatter. Alle utdanningsaktiviteter har egne utdanningskoder. Konkret innebærer dette blant annet at gradsgivende utdanninger, godkjente fagskoleutdanninger og fag under lov om videregående opplæring / Opplæringsloven har egne koder. Andre utdanningsaktiviteter klassifiseres ved bruk av samlekoder spesifisert på nivå og fagområde. I høyere utdanning medfører det at de fleste utdanningsaktiviteter som er kortere enn to år, og som ikke gir noen grad eller kvalifikasjon i seg selv, er slått sammen til samlekoder.
Utdanning er også et internasjonalt tema, og Statistisk sentralbyrå leverer statistikk til internasjonale publikasjoner hvor utdanningsstatistikken i ulike land blir sammenliknet. I rapporteringen av statistikk til internasjonalt bruk har den internasjonale utdanningsstandarden ISCED 1997 blitt benyttet. Etter revisjon av
ISCED-standarden overtar ISCED 2011 for ISCED 1997. For å ivareta internasjonal sammenliknbarhet er det laget en nøkkel mellom kodene til NUS2000 og ISCED 1997/ISCED 2011. Dokumentasjonen omhandler revisjonen fra NUS1989 til NUS2000, samt endringer som har påvirket standarden i tiden etter at revisjonen var fullført i 2000.publishedVersio
Tutorial: Development of data entry- and CAPI applications in CSPro. Second edition
Get PDFThis is a tutorial for the software CSPro, covering how to building Data entry and CAPI applications (Computer Assisted Personal Interview). Using a typical census questionnaire as a case study, we will learn how to create the dictionary, how to design the forms, and how to code the logic like skips and checks for the questionnaires.publishedVersio
Husholdningenes konsum i nasjonalregnskapet. Beregning av konsumnivået for 2012 med utgangspunkt i nye kilder
Get PDFUnder hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014 ble nivåtallene for husholdningenes konsum revidert. Bestemmelsen av konsumnivået tok hovedsakelig utgangspunkt i en undersøkelse av omsetningen i varehandelen fordelt på produktgrupper og i forbruksundersøkelsen. Begge undersøkelsene er fra 2012, og derfor ble dette valgt som referanseår. For 2012 er samlet konsum beregnet til 1121 milliarder kroner. Det siste året man hadde endelige tall for konsumet, dvs. tall som var basert på årskilder, var 2011. For å måle effekten av benchmark-revisjonene, er derfor nye og gamle tall for 2011 brukt som sammenligningsgrunnlag.
Det var grupper under varekonsumet som ble gjenstand for de største revisjonene, og samlet effekt var en nedjustering av varekonsumet på 6,2 milliarder kroner for 2011. Det var særlig konsumet av mat- og drikkevarer og kultur- og fritidsvarer som ble justert ned, mens det var en kraftig oppjustering av husholdningenes bilkjøp.
Noen deler av tjenestekonsumet ble også benchmarket mot ny informasjon, deriblant leiemarkedsundersøkelsen for 2012. Sistnevnte medførte en omfordeling av boligkonsumet mellom leietakere og selveiere. Også kultur- og fritidstjenester ble revidert. Totalt førte de nye kildene til en oppjustering av tjenestekonsumet på 1,6 milliarder for 2011. Til tross for relativt store endringer på gruppenivå, ble samlet konsum bare revidert ned 4,6 milliarder kroner for 2011.
Nivåjustering av konsumgruppene ble tatt tilbake til 2005. Volumutviklingen for konsumet ble lite påvirket av nivåjusteringene, med unntak av at veksten fra 2010 til 2011 ble nedjustert med 0,3 prosentpoeng.publishedVersio
Utslipp til luft av klimagasser fordelt på kommune. Dokumentasjon av metode og resultater
Get PDFDenne analysen fordeler i overkant av 40 prosent av de totale klimagassutslippene fra norsk territorium til landets 428 kommuner. Beregningene omfatter klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) for årene 2009, 2011 og 2013.
Fra analysen framkommer det kommunetall for alle kommunene fordelt på disse 7 kildene: Utslipp fra veitrafikk, oppvarming, jordbruk, avfallsdeponigass, annen avfall- og avløpsrensing og motorredskaper gjelder alle kommuner. I tillegg til disse utslippene, er utslipp fra industri og bergverk, olje- og gassutvinning – landanlegg og energiforsyning slått sammen i en kilde, og gitt tall for kommuner med mer enn 20 000 innbyggere der hvor dette er mulig ut fra konfidensialitetshensyn. Konfidensialitetshensyn og usikkerhet i datagrunnlaget for kommuneberegningene har også gjort det nødvendig å aggregere utslippskildene sammenlignet med kildeinndelingen i de nasjonale tallene.
Alle nasjonale utslipp fra veitrafikk og avfallsdeponigass er fordelt på kommuner. For utslipp knyttet til oppvarming og jordbruk er henholdsvis 93 og 98 prosent av det nasjonale utslippet i 2013 fordelt. 77 prosent av utslippene fra bruk av motorredskaper og 65 prosent av annet, inkludert avløp og avfall unntatt deponigass er fordelt til kommuner. 17 prosent av utslippet fra industri og bergverk, olje- og gassutvinning – landanlegg, og energiforsyning er fordelt på kommune.
En del utslippskilder som inngår i de nasjonale tallene er holdt helt utenfor kommunetallene. Dette gjelder utslipp som ikke lar seg plassere til kommune, slik som utslipp fra olje- og gassutvinning offshore, luftrom og havområder. I tillegg er en del utslippskilder utelatt fordi en mangler god nok informasjon til å kunne plassere utslippene regionalt. Dette gjelder bl.a. skipstrafikk langs kysten, bruk av produkter som gir utslipp og utslipp av fluorgasser.
Forskjellen i usikkerhet i tallene mellom nasjonalt nivå, fylkesnivå og kommunenivåer først og fremst avhengig hvor god informasjon man har om hvor utslippene faktisk finner sted. Det er tre hovedårsaker til at beregningene får dårligere kvalitet på kommunenivå sammenlignet med nasjonalt nivå:
• Det er større usikkerhet i grunnlagsdataene på kommunenivå enn på nasjonalt nivå fordi stedfestingen for utslippet eller aktiviteten som skaper utslippet ikke er tilstrekkelig sikker eller at usikkerhet knyttet til at utvalgsstørrelser slår sterkere ut på kommunenivå. Dette gjelder f.eks. data fra salgsstatistikken for
petroleumsprodukter og trafikktellinger.
• Data som brukes til å fordele de nasjonale utslippene til kommune (fordelingsnøkler), er i varierende grad knyttet til selve utslippene.
• Nasjonale utslippsfaktorer brukes i stor grad i kommunefordelingen, mens de faktiske utslippsfaktorene kan variere sterkt mellom kommuner. Dette gjelder f.eks. utslipp fra avfallsdeponier og jordbruk.
De beregnede tidsseriene i den enkelte kommune har begrenset utsagnskraft i forhold til faktisk utslippsendring fordi kommunetallene i stor grad er basert på usikre grunnlagsdata og data som ikke er direkte relatert til utslippene (fordelingsnøkler). F.eks. vil fordelingsnøkler som grunnlag for å beregne utslippene i kommunen kunne gi et feilaktig bilde av utviklingen hvis kommuner utvikler seg svært ulikt. Den samme utfordringen vil gjelde når en vil bruke statistikken for å beregne effekten av tiltak, og fordelingsnøkkelen berøres lite av tiltaket. I tillegg er de publiserte utslippskildene sterkt aggregert sammenlignet med kildeinndelingen for de nasjonale tallene, noe som også gjør det vanskelig å identifisere endringer innenfor mer avgrensende områder.MiljødirektoratetpublishedVersio
Lønns- og sysselsettingsmessige virkninger av allmenngjøring innenfor bygge-, verfts- og renholdssektoren
Get PDFBasert på mikrodata undersøker vi hvordan allmenngjøring har påvirket lønnsutviklingen og faktorbruken innenfor tre næringsområder, dvs. byggesektoren, verftssektoren og renholdssektoren. Dette gjøres ved hjelp av to separate paneldataanalyser. I den ene analysen er det lønnstakere som utgjør observasjonsenhetene, mens i det andre er det foretak som utgjør observasjonsenhetene. I begge tilfeller betrakter vi tidsperioden 1997-2012 eller deler av denne. I den førstnevnte analysen gjør vi bruk av lønnsligninger, mens i den andre formulerer vi betingede faktoretterspørselsfunksjoner for to typer arbeidskraft, dvs. arbeidskraft med hhv. kort og lang utdannelse. I begge analysene gjør vi bruk av step-dummyer for å representere innføring av allmenngjøring. Disse variablene slår kun inn for ansatte i de allmenngjorte næringene og ikke for de øvrige observasjonsenhetene som befinner seg i andre næringer. Videre har disse variablene kun en effekt etter at allmenngjøringen er innført.
Ved estimering av lønnsligningene brukes kun data for noen selekterte yrkesgrupper, som allmenngjøringen sikter seg spesielt inn mot. Avgrensningen skjer ved at en utnytter yrkeskodeinformasjon. I lønnsligningene spesifiserer vi ulike forklaringsvariabler og åpner også for at det er en heterogen effekt av allmenngjøringen etter individets landbakgrunn, hvorvidt det er fagorganisert eller ikke og hvorvidt individet arbeider i en virksomhet som er med på AFP-ordningen eller ikke. Innenfor byggebransjen og verftsektoren finner vi at allmenngjøring slår ut i høyere lønn og at effektene til dels avhenger av verdiene for bakgrunnsvariablene nevnt over. For disse to sektorene er det fulltidsansatte vi betrakter, siden deltidsarbeid er lite brukt innenfor disse to sektorene. Derimot er deltidsarbeid ganske utbredt i renholdsektoren. Derfor gjennomfører vi to analyser for denne sektoren, der vi deler individene inn etter hvorvidt de arbeider heltid eller deltid. For de deltidsansatte finner vi for noen grupper at allmenngjøringen slår ut i høyere lønn, mens for de heltidsansatte innenfor denne sektoren klarer vi ikke å påvise at allmenngjøringen slår ut i høyere lønn.
I samband med analysen på foretaksnivå åpner vi for at virkningen av allmenngjøringen skjer gjennom to kanaler, som vi refererer til som hhv. en indirekte og en direkte kanal. Den direkte kanalen er analog til den som vi bruker i samband med analysen av individdata. Den indirekte kanalen er knyttet til en variabel som fanger opp effekten av relative lønninger på foretaksnivå. Vi betrakter den gjennomsnittlige lønna i et foretak i et gitt år for de med kort utdanning i forhold til den gjennomsnittlige lønna for de med lang utdanning. Ved å betrakte begge disse kanalene finner vi totalt sett at allmenngjøringen trekker i retning av redusert etterspørsel etter individer med kort utdanning innenfor bygge- og verftsektoren, mens resultatene for renholdsektoren igjen er noe diffuse.Arbeids- og sosialdepartementetpublishedVersio