Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Jordbruk og miljø 2015 : Tilstand og utvikling
No full textRapporten kastar lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruksnæringa. Årets rapport syner mellom anna at det totale jordbruksarealet i drift vart redusert med 5 prosent til 9,86 millionar dekar i perioden 1999 til 2014.
Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,10 millionar dekar. Frå 1999 til 2014 er talet på jordbruksbedrifter redusert med 39 prosent. Totalt var det 42 900 aktive jordbruksbedrifter i 2014
Benefit Analysis. Documentation for the benefit analysis component of the OECD data table delivery
Get PDFThis document specifies the data sources, assumptions, and constraint that are relevant to the tables that have been produced and delivered in response to the Benefit Analysis-part of a larger data delivery of tables to OECD (Statistics Norway’s reference W15/0716). The specific data sources are not discussed in detail here, but references to further documentation are provided. Also provided here are some descriptive statistics of the data used in the tables delivered. The benefit analysis consists of four tables, one for each of four areas of benefit/allowance:
1. Unemployment benefit
2. Disability benefit
3. Social assistance
4. Family allowancespublishedVersio
Velgerundersøkelsen 2015. Dokumentasjonsrapport
Get PDFSSB gjennomførte høsten 2015 en undersøkelse om valg i etterkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget 14. september 2015. Formålet med undersøkelsen var å skaffe statistikk og kunnskap om ulike gruppers politiske deltakelse, partipreferanse, politiske holdninger og velgeratferd.
Undersøkelsen er en videreføring av tidligere undersøkelser SSB har utført, finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Formålet har vært å supplere de ordinære valgundersøkelsene for å kunne si mer om velgeratferd blant utenlandske statsborgere og norske statsborgere med innvandrerbakgrunn.
I 2015 la SSB om designet på undersøkelsen fra hovedsakelig å være en telefonintervjuundersøkelse til å bli en selvadministrert web- og papirundersøkelse. Ved at respondentene selv fyller ut skjemaet, hadde vi mulighet til å kontakte langt flere enn det som er mulig ved en intervjueradministrert undersøkelse fordi kostnadene per respondent blir lavere. Dette ga oss mulighet til å sammenligne et stort utvalg av personer med norsk bakgrunn med personer med innvandrerbakgrunn i én og samme undersøkelse. I og med at dette er en helt identisk valgundersøkelse, kan vi nå sammenligne samme spørsmål i alle grupper.
Invitasjonsbrev, med lenke til det elektroniske spørreskjemaet, ble sendt til 18 181 respondenter. Noen utvalgte grupper fikk tilbud om å svare på papir. Det elektroniske spørreskjemaet ble oversatt til fem språk, i tillegg til norsk. Til sammen svarte 6350 personer, noe som tilsvarer en svarprosent på 35.
I bruttoutvalget hadde vi en overrepresentasjon av førstegangsvelgere, personer med innvandrerbakgrunn og utenlandske statsborgere. Frafallet i undersøkelsen var spesielt stort blant personer med lav utdanning og med landbakgrunn fra utenom Europa. Nettoutvalget ble vektet for utvalgs- og frafallskjevheter. Vektene ble
kalibrert mot kjønn, alder, utdanning, landbakgrunn, region og hvilket parti man stemte på.publishedVersio
Lønnsrelasjoner i KVARTS og MODAG etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014
Get PDFDette notatet dokumenterer lønnsrelasjonene i KVARTS og MODAG slik de forelå våren 2016. Hovedfokuset er å gjøre rede for det økonometriske arbeidet knyttet til atferdssammenhengene som utgjør kjernen av lønnsblokken i modellene. Notatet gir også en kort innføring i den teoretiske bakgrunnen for modelleringen av lønnsdannelsen.
Lønnsdannelsen er redegjort for i tre hovedgrupper av næringer; industri, offentlig sektor og markedsrettet tjenesteyting på fastlandet, og skisserer samspillet mellom disse og andre deler av KVARTS/MODAG. Ligningene i modellen er estimert enkeltvis og ved hjelp av minste kvadraters metode på nye data etter hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014. I tillegg er nye data innhentet og teorien bak relasjonene er vurdert på nytt, se Boug og Dyvi (2008) og Gjelsvik, Nymoen og Sparrman (2013) for tidligere modellversjoner. Estimeringsresultatene er implementert i modellene KVARTS 2012 utgave D (KV12d) og MODAG 2012.
Reestimeringen har ikke avdekket noen vesentlige endringer i lønnsdannelsen sammenlignet med Gjelsvik, Nymoen og Sparrman (2013). Lønnsomheten, målt ved lønnsandelen, er fortsatt viktig for lønnsdannelsen i industrien. Analysen gir ikke støtte til potensielle smitteeffekter fra lønnsomheten i petroleumsnæringen til
lønnsutviklingen i industrien.FinansdepartementetpublishedVersio
The wealth of Norwegian raw oil and natural gas. 1970-2015
Get PDFBased mainly on national accounts statistics, and supplemented with experts’ prediction about the expected profiles of production and price for raw oil, natural gas and the LNG, this paper makes estimation of the Norwegian oil and gas wealth for the period 1970-2015, by means of the NPV approach, as recommended by the latest SEEA.
The estimated results demonstrate that in per capita terms, the Norwegian oil and gas wealth in constant (2015) prices has already passed its peak around 2000 and now is decreasing, which signals unsustainability if merely oil and gas are concerned. However, since a large part of the resource rents from extracting oil and gas are invested into other types of assets through the GPFG, it may not be so worrisome in terms of sustainability
Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014
Get PDFInntektsutviklingen for barnefamilier har vært svakere enn for andre husholdningsgrupper mellom 2004 og 2014. En stor andel av barnefamiliene har riktig nok en nettoformue, men andelen med høy gjeldsbelastning øker.
Rapporten presenterer statistikk over utviklingen i inntektsnivå, inntektssammensetning og inntektsfordeling med særlig vekt på husholdninger med barn
Samisk statistikk 2016
Get PDFDet er mange eldre og få unge i de samiske områdene sammenlignet med tallene for hele landet. Få unge mellom 25 og 39 år fører også til få barn i alderen 0–9 år.
Samisk statistikk 2016 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Den ble gitt ut for første gang i 2006 og blir oppdatert annenhvert år.
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet (STN-området). Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statstikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk.
Samisk statistikk 2016 bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner
Estimering av leieinntekter fra næringseiendom. Oppdatert med tall for 2014
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av den modellen som SSB har estimert til å beregne leieinntekter fra næringseiendom i Norge. Modellen bygger på innrapporterte leieinntekter fra næringseiendom til Skatteetaten i perioden 2009 til 2014, og beregner gjennomsnittlige leieinntekter pr. kvadratmeter for næringseiendom, avhengig av størrelse, geografisk plassering og hovedfunksjon til eiendommen.
I notatet blir prisfunksjonen først presentert, etterfulgt av hvordan landet er delt inn i ulike prissoner.publishedVersio
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2015 Tema boforhold, utsatthet og uro for lovbrudd. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold. Tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC var i 2015 boforhold, utsatthet og uro for lovbrudd, materielle mangler og sosial og kulturell deltakelse.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 11 761 personer i alderen 16 år og over til undersøkelsen i 2015. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i perioden januar til juni 2015. Av disse var 243 personer ikke lenger i målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller døde. Svarprosenten blant de resterende var på 55,5 prosent.
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke kommer i kontakt med personene. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser. I analysesammenheng kan man beregne usikkerheten til ulike kjennemerker og teste om de forskjellene man ser mellom ulike grupper skyldes tilfeldigheter i utvalget.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. Det hentes også inn opplysninger fra forrige intervju, for de som har vært med på undersøkelsen tidligere. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning etc.
De innsamlede dataene skal dekke både nasjonale og internasjonale statistikkbehov i forbindelse med EU-SILC (Eurostat). En del av variablene omkodes derfor for å dekke ulike behov i den nasjonale statistikken og i Eurostat. Det sendes også en anonymisert fil til NSD som kan benyttes av forskere og studenter.
Hver høst publiseres resultater fra årets undersøkelse på ssb.no med fokus på årets temaområder.publishedVersio
Kommunale avløp 2015 : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2015. Gebyrer 2016
Get PDFI 2015 ligger utslippene av fosfor og nitrogen fra kommunale avløpsanlegg på henholdsvis 910 og 15 500 tonn. Sammenlignet med 2002 tilsvarer dette en økning på knapt 1 prosent for fosfor, men hele 31 prosent for nitrogen.
Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i disponert avløpsslam.
Totalt utslipp fra både store og små avløpsanlegg, inklusivt en estimert lekkasje på ledningsnettet, lå i 2015 på cirka 1 420 tonn fosfor og 19 610 tonn nitrogen.
Tradisjonelt har det fra myndighetshold i Norge vært prioritert å begrense utslipp til ferskvann og til Nordsjøen fra Svenskegrensa til Lindesnes. Dette området er mer følsomt mot fosforutslipp og har derfor strengere rensekrav enn øvrige deler av landet. Dette viser seg også i statistikken, med bl.a. lavere fosforutslipp per tilknyttet innbygger for Nordsjøfylkene (0,06 kilogram) enn for resten av landet (0,41 kilogram). Renseeffekten for fosfor er også høyere for Nordsjøfylkene (90 prosent) sammenlignet med resten av landet (41 prosent). Det samme bildet gjelder for nitrogen, selv om forskjellen ikke er like tydelig. Når det gjelder nitrogen, er det spesielt fylkene Oslo og Akershus som skiller seg ut med lavt utslipp per innbygger (2,08 kilogram) og høy renseeffekt (58 prosent). Dette skyldes utbygging av nitrogenfjerningstrinn ved flere store renseanlegg i regionen.
Rapporten har fått tilskudd fra Miljødirektoratet