Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud
Get PDFJobbskattefradrag fører til at innvandreres deltakelse i arbeidsmarkedet øker, mens skatteinngangen til det offentlige reduseres, viser denne rapporten som analyserer virkningene av å innføre skattelettelser for arbeidsinntekt - som i Sverige og USA
Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2014. Eksklusive EØS-/EU-innvandrere
Get PDFFunnene i rapporten viser at begge gruppene med innvandrerbakgrunn er i arbeid eller utdanning i mindre grad enn majoritetsbefolkningen, men at denne forskjellen er mye mindre for norske med innvandrerbakgrunn enn for innvandrere.
Rapporten belyser hvordan andelen som er i arbeid eller utdanning blant personer i alderen 16 til 34 år varierer med innvandrerbakgrunn. Spørsmål om integrering stilles særlig i forhold til flyktninger og asylsøkere. Vi har derfor holdt landområder hvor de fleste kommer som arbeidsinnvandrere utenfor analysen. Det er tre grupper som sammenliknes: 1) De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand. 2) De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene. Disse to gruppene sammenlignes med: 3) Personer uten innvandringsbakgrunn, dvs. majoritetsbefolkningen. Rapporten bygger på registerbaserte statistikker per 4. kvartal 2014, og alle som inngår i analysen er registrert bosatt (i Folkeregisteret) på dette tidspunktet
KOSTRA. Arbeidsgrupperapporter 2016
Get PDFDette notatet omfatter rapporter for 2015 fra KOSTRAs arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og vedlikehold av rapporteringsinnholdet. Representantene i arbeidsgruppene er fra Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle fagdepartementer, Kommunenes Sentralforbund og ev. andre brukere. Rapportene vil bli gjenstand for behandling høsten 2016.publishedVersio
Multigenerational persistence: Evidence from 146 years of administrative data
Get PDFThis paper uses Norwegian census data on occupational associations among grandfathers, fathers and sons from 1865 to 2011 and finds significant grandparental influence throughout the period.
There is increasing evidence that intergenerational transmission of economic characteristics goes beyond what can be measured by parent-child associations. However, existing studies are based on samples from small geographic areas or particular time periods, making it hard to know to what extent these multigenerational processes can be generalized across space and time, and how they depend on the measurement of economic outcomes.
This paper uses Norwegian census data on occupational associations among grandfathers, fathers and sons from 1865 to 2011 and finds significant grandparental influence throughout the period. In particular, the additional grandparental influence is strong for white-collar occupations. The findings are robust to alternative ways of measuring the characteristics of the parent generation, and to the use of income rather than occupation as a measure of economic status. Multigenerational persistence is found to have been stronger early in the period, before the establishment of a modern welfare state, suggesting that institutions play a part in how economic characteristics are transmitted across generations.
Persistence is strong also in subpopulations where generations grew up in different parts of the country. This shows that the grandparental effect is not exclusively driven by direct interpersonal interaction between individuals across generations
Intergenerational Mobility in Norway, 1865–2011
Get PDF"This is the peer reviewed version of the following article: Modalsli, J. (2017). Intergenerational Mobility in Norway, 1865–2011. The Scandinavian Journal of Economics, 119(1), 34-71, which has been published in final form at doi:10.1111/sjoe.12196 This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions."There are large differences in intergenerational mobility between countries. Little is known, however, about how persistent such differences are, and how they evolve over time. This paper constructs a data set of 835,537 linked father–son pairs from census records and documents a substantial increase in intergenerational occupational mobility in Norway between 1865 and 2011. The increase is most pronounced in non‐farm occupations. The findings show that long‐run mobility developments previously described for the US and UK are not necessarily representative for other countries, and that high mobility in a given country today need not reflect high mobility before industrialization.Support from the Research Council of Norway is acknowledged.acceptedVersio
Inntektsmobilitet blant barnefamilier med lav inntekt: 2007 - 2014
Get PDFI løpet av en periode på åtte år opplever mange barn «minst en gang» at husholdningsinntektene er så lave at de havner under lavinntektsgrensen. Samtidig er det svært få barn som «hele tiden» befinner seg i lavinntektsgruppen
Basert på EUs lavinntektsdefinisjon har Jon Epland funnet at nær en firedel av alle barn «minst en gang» var under de årlige lavinntektsgrensene (EU 60) mellom 2007 og 2014. På den annen side var kun 1,4 prosent av alle barn «alltid» under denne lavinntektsgrensen. De barna som er mest overrepresentert blant dem som «hele tiden» befinner seg under lavinntektsgrensen, er barn fra store familier og der svært få av de voksne er yrkestilknyttet. Mange tilhører småbarnsfamilier og mer enn halvparten har innvandrerbakgrunn fra land i Afrika, Asia etc. En stor andel er videre bosatt i hovedstadregionen.
Sammenligning over to perioder
I rapporten sammenligner Jon Epland utviklingen mellom to ulike fireårsperioder (2007-2010 og 2011-2014). Om lag 1,8 prosent av alle barn «falt ned» i lavinntektsgruppen fra den ene til den andre perioden. Om lag like mange, 2 prosent, forlot lavinntektsgruppen mellom de to periodene, mens 3,5 prosent av alle barn var under lavinntektsgrensen både i første og siste fireårsperiode.
Demografiske og økonomiske endringer er avgjørende
Både det å forlate lavinntektsgruppen og det å være tilgang til lavinntektsgruppen sammenfaller i stor grad med demografiske og økonomiske endringer som samtidig skjer innen husholdningene barna tilhører. Den viktigste forklaringen på at noen barn forlater lavinntektsgruppen ser ut til å være at tallet på voksne husholdningsmedlemmer øker, for eksempel ved at husholdningstypen endrer seg fra enslig med barn til par med barn. Ofte fører dette til at også tallet på yrkestilknyttede i husholdningen øker og dermed også inntektene. I tillegg er også økt yrkestilknytning blant eksisterende husholdningsmedlemmer en vei ut av lavinntekt for barnefamilier.
For barn som kommer inn i lavinntektsgruppen er utviklingen omvendt. Disse barna opplever ofte at det ble færre voksne i husholdningen fra første til siste periode, for eksempel som følge av samlivsbrudd.
Ulikheter mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn
Det ser ut til at det er en noe ulik utvikling for barn med og uten innvandrerbakgrunn. Både når det gjelder barn som forlater og ankommer lavinntektsgruppen, ser det ut som at demografiske endringer betyr noe mer for barn uten innvandrerbakgrunn. I husholdninger med barn med innvandrerbakgrunn, ser derimot økonomiske forhold, som for eksempel endring i tallet på yrkestilknyttede, å ha større betydning.
Rapporten er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet
Utvandring blant innvandrere i Norge. Del 2: Analyser basert på mikrodata
Get PDFFlertallet av dem som har utvandret fra Norge de siste årene, er personer som tidligere i livet har innvandret til Norge. I denne rapporten har vi analysert hva som påvirker utvandringen av innvandrere
Effektevaluering av intensivopplæringen i overgangsprosjektet, Ny Giv. Andre delrapport
Get PDFDet er ingen tegn til at intensivopplæringen har hatt noen generell effekt på elevenes resultater. I Stavanger er det imidlertid tegn til at deltakerne i større grad enn lignende elever fullfører Vg1 og fortsetter til Vg2
Kapitalavkastning og ressursrente i kraftsektoren
Get PDFAv flere fornybare naturressurser gir vannkraften det overlegent største overskuddet i norsk økonomi. På lenger sikt kan overskuddet vokse ytterligere ettersom EU strammer inn klimapolitikken.
Kraftprisene, og dermed overskuddet i kraftsektoren, falt betydelig i 2012. Likevel er lønnsomheten i kraftsektoren vesentlig høyere enn i de andre sektorene som baserer seg på fornybare naturressurser. Selv etter prisfallet i 2012, er overskuddet i kraftsektoren mer enn dobbelt så stort som overskuddet i jord- og skogbruk, fiskeoppdrett, og i fisket til sammen
Kraftprisene er forventet å stige igjen
De neste fem årene ser det ut til at kraftprisene vil holde seg lave på grunn av flere faktorer: rask utbygging av ny, subsidiert, fornybar kraft, lave priser på andre energibærere og lave kvotepriser i EUs kvotemarked for klimagasser. På lenger sikt, derimot, forventes det at kraftprisene vil stige igjen da EUs mål om 43 prosent reduksjon av utslippene i EU ETS fra 1990 nivå innen 2030 vil måtte føre til vesentlig økte priser på utslipp i EU.
Kraftprisene i Norge vil knyttes tettere til markedsforholdene i resten av Europa
Siden begynnelsen av 1990-tallet har det skjedd store endringer i ramme¬betingelsene for kraftsektoren. Markedet ble sluppet fritt i 1991. Videre dannet Norge, Sverige, Finland og Danmark en felles kraftbørs. Norge har bygget, og planlegger å bygge, flere direkte overføringskabler til kontinentet. Kraftprisene i Norge har dermed blitt knyttet enda tettere til markedsforholdene i resten av Europa. Hvilke følger har det hatt for lønnsomheten i kraftsektoren, og for andre sektorer som bruker kraft, for eksempel kraftkrevende industri?
Markant økning i overskuddet rundt 2000
Overskuddet i kraftsektoren økte markant rundt år 2000, og har siden ligget på et vesentlig høyere nivå enn på 1990-tallet. En viktig drivkraft har vært økte elektrisitetspriser som følge av integrering av elektrisitetsmarkedene i Europa, men det har også vært produktivitetsøkninger i kraftsektoren fra starten av nittitallet og frem til nå som kan skyldes dereguleringen i 1991.
Lavere økonomisk risiko i kraftsektoren enn i industrien
Ved å sammenligne avkastningen på investert kapital for ulike sektorer i Norge ser vi at det ikke er slik at høy avkastning i kraftsektoren betyr lav avkastning i industrien og omvendt. I perioden 2000 til 2008 hadde begge sektorer stigende og etter hvert svært høy avkastning. Mens finanskrisen rammet avkastningen i industrien sterkt, holdt avkastningen seg oppe i kraftsektoren noe som kan tyde på at risikoen er høyere i industrien enn i kraftsektoren
Evaluering av virkemidler for å fremme energieffektivisering : En oversikt over økonomisk litteratur
Get PDFFor å nå klimamål og mål om redusert energiforbruk, er det de siste tiårene satt i verk ulike tiltak for å fremme energieffektivisering. Ny rapport ser på effektene av ulike offentlige virkemidler.
I rapporten kartlegger forskerne Brita Bye, Cathrine Hagem, Bente Halvorsen og Bodil M. Larsen effekter av ulike offentlige virkemidler.
Vekt på rebound-effekter
Rapporten ser nærmere på ulike virkemidler, og legger spesielt vekt på hvordan adferdsendringer som følger av virkemiddelbruken, kan føre til at virkemiddelet blir mindre effektivt med hensyn til å redusere energibruken, såkalte rebound-effekter.
Forskjellen mellom energieffektivisering, energieffektiviseringspotensial og energisparing
Denne rapporten definerer viktige begreper, som ulike kilder til rebound-effekter, basert på økonomisk teori. Forskerne diskuterer forskjellen mellom energieffektivisering, energieffektiviseringspotensial og energisparing. Rapporten gir også en oversikt over ulike metoder for å evaluere effekter av offentlige tiltak, og skiller mellom metoder basert på empiriske observasjoner og numeriske modellanalyser.
Rapporten fokuserer på norske forhold, men der hvor det finnes få eller ingen norske studier, gir rapporten eksempler fra utenlandske studier og diskuterer overføringsverdien til norske forhold