Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Heterogeneity of the Carnegie Effect
Get PDF“This is a pre-refereeing, pre-copyedit version of an article published in Journal of Human Resources.
The authenticated version is available online at:
https://doi.org/10.3368/jhr.54.3.0915.7366R1Bø, E. E., Halvorsen, E., & Thoresen, T. O. (2019). Heterogeneity of the Carnegie effect. Journal of Human Resources, 54(3), 726-759.The Carnegie effect (Holtz-Eakin, Joualfaian and Rosen, 1993) refers to the idea that inherited wealth harms recipient’s work efforts, and possesses a key role in the discussion of taxation of intergenerational transfers.
However, Carnegie effect estimates are few, reflecting that such effects are hard to trace in data. Most previous studies have relied on data from limited size sample surveys. Here we use information from a rich administrative data set covering the entire Norwegian population, which makes it possible to undertake a detailed examination of the Carnegie effect, including how it varies across groups of recipients. The estimation results show significant reductions in labor supply for recipients of large inheritances, in the range from 7 to 10 percent in the first six years after the transfer. Moreover, we find that the Carnegie effects differ according to the size of the transfer, the age of the recipients, the recipient’
Gratis kjernetid i barnehage i Oslo : Rapport 1. Oppfølging av barna på tredje trinn
Get PDFI perioden 2011 til 2014 foretok forskningsavdelingen ved Statistisk sentralbyrå og Fafo en omfattende evaluering av tilbudet om gratis kjernetid for fire- og femåringer i bydelene Alna, Stovner, Grorud, Bjerke og Søndre Nordstrand.
Evalueringen viste at barnehagebruken i bydeler med tilbud var om lag 15 prosent høyere enn i bydeler uten tilbud for barn fra innvandrerfamilier når barna kom i alderen der barnehage var gratis (Bråten et al. 2014). Videre fant vi at barna med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid gjorde det bedre på kartleggingsprøver i lesing og regning på første og andre trinn.
I denne første oppfølgingsrapporten av tilbudet om gratis kjernetid, ser jeg på hvordan det går med barna på kartleggingsprøvene på tredje trinn. Jeg finner at resultatene for tredje trinn er i tråd med resultatene på første og andre trinn. Barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid gjør det jevnt over bedre på kartleggingsprøvene sammenlignet med barn i bydeler uten slikt tilbud. For eksempel har barna med innvandrerbakgrunn i bydeler med tilbud om lag fire prosentpoeng høyere sannsynlighet for å score over bekymringsgrensen i lesing og regning på tredje trinn. Det er ingen slik forskjell for barna uten innvandrerbakgrunn i disse bydelene.
Når jeg sammenligner barn fra innvandrerfamilier med ulik bakgrunn i bydeler med og uten tilbud, finner jeg at det er barna fra familier med lav familieinntekt og lav yrkesdeltakelse blant mødrene som i hovedsak gjør det bedre på prøvene. Jentene gjør det også noe bedre enn guttene sammenlignet med forskjellen mellom jenter og gutter i bydeler uten tilbud.
I analysene kontrollerer jeg for en rekke observerbare forskjeller mellom barna og deres familier. Imidlertid kan det ikke utelukkes at barna i bydeler med gratistilbud er forskjellige fra barn i bydeler uten tilbud, på måter det er vanskelig å måle. For å komme nærmere en kausal tilnærming gjennomfører jeg en forskjell-i-forskjell analyse der resultatene til barn med innvandrerbakgrunn blir sammenlignet med resultatene til barn uten innvandrerbakgrunn i bydeler med og uten tiltak. Denne metoden skal ta ut forskjeller mellom resultater i tiltaksbydeler og bydeler uten gratis kjernetid som skyldes forhold som kan tenkes å påvirke barn med og uten innvandrerbakgrunn likt (for eksempel skole- eller barnehagekvalitet). Resultatene for prøvene på tredje trinn endrer seg ikke når jeg benytter denne metoden, noe som tyder på at forskjeller mellom bydelene som påvirker barn med og uten innvandrerbakgrunn likt ikke driver resultatene
Innovasjon i norsk næringsliv 2012-2014
Get PDFDet har vært liten endring i norsk næringslivs innovasjonsaktivitet fra 2013 til 2014. Denne rapporten viser blant annet en sammenheng mellom de ansattes utdanningsnivå og hvor innovative foretakene er.
Rapporten er basert på funnene fra SSBs innovasjonsundersøkelse for 2014 som belyser innovasjonsaktiviteten i norsk næringsliv i en referanseperiode på tre år fra 2012 til 2014. Les mer her.
Halvparten har vært nyskapende
I næringene som var omfattet av undersøkelsen, var det 50 prosent av foretakene som introduserte én eller flere former for innovasjon. For alle typer av innovasjon og innovasjonsaktivitet sett under ett utgjør dette en nedgang på 3 prosentpoeng.
For hele næringslivet samlet er alle de fire hovedtypene av innovasjon omtrent like vanlige. 27 prosent av foretakene introduserte produktinnovasjoner, mens 24 prosent tok i bruk prosessinnovasjoner. For organisasjons- og markedsinnovasjon er tallene respektive 25 og 29 prosent.
Mer innovasjon i foretak som satser internasjonalt
Foretak som selger sine varer eller tjenester i internasjonale markeder, og foretak som har en stor andel ansatte med høy utdanning, har en betydelig større sjanse for å rapportere om produkt- og/eller prosessinnovasjoner enn sammenliknbare foretak som kun opererer regionalt/nasjonalt. Mindre sjanser for innovasjon er det også i foretak som har en liten andel ansatte med høyere utdanning
Makroøkonomiske drivere for utviklingen i energiforbruket
Get PDFHvordan utvikler energiforbruket seg fram mot 2050? Og hvordan påvirker økt produktivitetsvekst og befolkningsvekst energibehovet?
I rapporten studeres sammenhengen mellom veksten i energiforbruket og utviklingen i makroøkonomiske drivere: BNP, BNP per innbygger, og energibruk i forhold til BNP.
Rapporten viser utviklingen i energibruken i Norge fra 1980 og fram til i dag, både totalt og fordelt på sektorer. Energibruken i forhold til BNP (energiintensiteten) har blitt gradvis redusert over de siste 30 årene. Veksten i BNP har imidlertid vært større enn fallet i energiintensiteten, slik at energiforbruket har økt. I perioden 1980 – 2012 var gjennomsnittlig årlig vekst i innenlandsk sluttforbruk av energi på 0,9 prosent
Om etablering av et datamateriale med inntekter og kostnader for privatpraktiserende leger med offentlig avtale
Get PDFNotatet sammenfatter arbeid som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomført i 2016 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å identifisere inntekter og kostnader for legepraksisen til privatpraktiserende fastleger og legespesialister.
I kapittel 1 beskrives i korte trekk bakgrunnen for oppdraget, rammeverket for prosjektet og gjennomføringen fra HOD tok kontakt med SSB sent i 2015 med spørsmål om å gjennomføre en kostnads- og inntektsundersøkelse blant privatpraktiserende behandlere og frem til denne rapporten foreligger. Kapittel 2 beskriver datagrunnlaget for undersøkelsen. Her beskrives populasjonen og de datakildene som er brukt. Organisering av legepraksiser er tema for kapittel 3. Fastleger og legespesialister kan organisere seg på ulike måter, og det er stor variasjon. Koblinger av ulike registerdata har blitt gjennomført med fødselsnummer for leger som koblingsnøkkel. Kapittel 4 er et teorikapittel som omtaler de viktigste inntektskildene for fastleger og legespesialister som har driftsavtale med det offentlige. Hovedresultater er beskrevet i kapittel 5. Vi viser inntekter og kostnader for
fastleger som er organisert som enkeltpersonforetak (ENK) eller heleid AS, og for avtalespesialister som er organisert som ENK. Disse utgjør 42 prosent av fastlegene og 37 prosent av avtalespesialistene. Bare for disse organisasjonsformene har det vært mulig å innhente regnskapsinformasjon i denne undersøkelsen. I kapittel 6 beskrives en del faktorer som kan påvirke legenes kostnader og inntekter. Her er gjort en innledende analyse av betydningen av å ha gruppepraksis i motsetning til solopraksis, bruk av vikarer, listelengde, felleslister og kostnader dekket av kommunen for fastleger og avtalehjemmel, junior-/senioravtale og fagområde for avtalespesialistene. Men her anbefales ytterligere analyse. I kapittel 7, vurderes resultatene fra undersøkelsen og gir anbefalinger for videre arbeid. Konklusjonen er at det per i dag ikke er tilgjengelige data for å utarbeide offisiell statistikk. SSB foreslår imidlertid ytterligere utredningsarbeid, jf. kapittel 7.2 med formål å på sikt kunne utvikle slik statistikk. Når det gjelder andre yrkesgrupper som har avtale med det offentlige (psykologer og fysioterapeuter), må også utredningsarbeid gjennomføres for å kunne vurdere mulighetene for fremtidig ny statistikk.publishedVersio
Kyrkjeleg fellesråd – rapportering 2016. Oppslag til hjelp ved filuttrekk og elektronisk skjemarapportering for rekneskapen
Get PDFNotatet « Kyrkjeleg fellesråd-rapportering 2016» er meint å vere ei samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsrekneskapen til rekneskapsrapport. Erfaringane visar at det er eit behov for eit oppslagsverk som kan brukast både til konverteringa av årsrekneskapen, men også for å visa kva filstruktur rekneskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsrekneskapen til gyldige kodar, samt at fila har rett filstruktur er ein viktig føresetnad for å få rekneskapsrapporten godkjend i Statistisk sentralbyrå (SSB). Notatet gjev ein oversikt over dei funksjonane, artane og kapitla som er gyldige for rekneskapsåret 2016. Det er også presiseringar av kva kombinasjonar av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsrekneskapen som ikkje vert godkjend. Kapittelet "Kontrollar av rekneskapsrapporten" visar ei detaljert
oversikt over krava som blir stilt til rekneskapsrapporten i innrapporteringsportalen hos SSB. Dette er for å sikra god kvalitet på statistikken. Notatet er og lagt ut på SSBs heimeside: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-kirke.publishedVersio
Problematic response margins in the estimation of the elasticity of taxable income
Get PDFThe elasticity of taxable income (ETI) is known to represent a summary measure of tax efficiency costs, which means that further information about the behavioral components of the ETI is not required for its use in tax policy design.
However, as there are response margins that may cause biases in the estimation of the elasticity, we advise against neglecting information about the composition of the behavior seized by the ETI. When using responses of the Norwegian self-employed to the tax reform of 2006 for illustration, we discuss how four different responses relate to the overall ETI, given characteristics of the reform. Effects on working hours, on tax evasion, and from shifts in organizational form and across tax bases are discussed in terms of to what extent they represent sources to estimation bias, or enter into the ETI in a decompositional way. We provide empirical illustrations of the effects of each of these margins
Carbon dynamics related to tree planting on new areas in Norway
Get PDFExtensive tree planting on new areas has been suggested as a climate policy measure in Norway. This paper presents some preliminary calculations related to carbon dynamics of such a measure when the tree planting takes place on areas with relative young birch forests.
The main finding, which is robust to several sensitivity analyses, is that after the tree planting project has been initiated, there will be a period of approximately 25 - 30 years with increased accumulation of CO₂ in the atmosphere. The reason is that clear cutting of existing vegetation and treeplanting initially will give a significant pulse emission. However, after that initial period with increased accumulation of CO₂ in the atmosphere, the project will lead to reduced accumulaiton of CO₂, due to the growth of the new trees and the corresponding carbon capture. This is also a robust result
Modelling OPEC behaviour. Theory and evidence
Get PDFWe analyse the behaviour of OPEC as a group for the period 1992 to 2015 by formulating a model that encompasses several of the alternatives discussed in the literature.
There is no consensus in the literature on how OPEC behaviour affects crude oil prices. Some studies treat the oil market as a standard competitive market where OPEC plays no important role, whereas others argue that OPEC is a dominant producer with a competitive fringe or a cartel that adjusts its production to influence crude oil prices in a way that benefits the member states. We analyse the behaviour of OPEC as a group for the period 1992 to 2015 by formulating a model that encompasses several of the alternatives discussed in the literature. Applying a system-based cointegration analysis, we find support for the imperfect competition hypothesis regarding the output decision of OPEC. We also find, using full information maximum likelihood and recursive methods, that a dynamic equilibrium correction model with imperfect competition is reasonably stable in-sample and has somewhat better fit than an alternative dynamic model with weaker theoretical underpinnings. However, a forecasting exercise reveals that the dynamic equilibrium correction model breaks down following the OPEC meeting in November 2014. At the end of 2015 the model underpredicts the production of OPEC by almost 2.5 million barrels per day. We therefore conclude that the OPEC behaviour has changed significantly, probably to limit the role of competitors like American producers of shale oil
Intergenerational transmission of age at first birth in Norway
Get PDFUsing data from administrative registers, we examine the intergenerational transmission of timing of first birth in Norway for all men and women born between 1954 and 1964. We assess the extent of any intergenerational transmission using discrete-time event history analysis, and estimate associations between the age at first birth of parents and their children. Results suggest that intergenerational transmission of age at first birth is evident in all four parent–child dyads and at all ages of the first-birth process. This means that even in a society as contemporary Norway, with a welfare state that offers a range of universal social benefits, own fertility timing is correlated with parents’ fertility behavior. Furthermore, our analyses indicate that fathers’ high age at first birth is closely associated with postponed birth of sons. Results from a microsimulation suggest that the fertility timing of daughters is less malleable by changes in parental age at birth than the fertility timing of sons. Controlling for a limited set of possible confounders, we find that the intergenerational transmission of age at first birth largely persist.acceptedVersio