Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Klima- og lavutslippsløsninger. Vil ny EU-forordning bedre statistikkgrunnlaget?
Get PDFTall for miljørelaterte varer og tjenester er fra 2017 rapporteringspliktig til Eurostat jamfør EU forordning 538/2014 om miljøøkonomiske regnskaper. Tallene skal vise produksjon av miljørelaterte varer og tjenester samt eksport, verdiskaping og sysselsetting tilknyttet denne produksjonen. Tallene for miljørelaterte varer og tjenester skal systematiseres etter produserende næringer og ulike miljøvern- og ressursforvaltningskategorier.
Statistisk sentralbyrå arbeider med å etablere et datagrunnlag som gjør det mulig å møte de nye rapporteringsforpliktelsene til Eurostat for miljørelaterte varer og tjenester. I den anledning er det på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet foretatt en kartlegging for å vurdere i hvilken grad detaljer angående klima- og lavutslippsløsninger inngår i det nye tallgrunnlaget for miljørelaterte varer og tjenester.
I kartleggingsarbeidet har det vært nødvendig å avgrense begrepet klima- og lavutslippsløsninger i forhold til hvilke varer, tjenester og teknologier som inngår i definisjonen av miljørelaterte varer og tjenester. Oppdraget har deretter gått ut på å identifisere ulike aktiviteter som blir produsert i Norge og som faller innenfor denne avgrensningen.
Prosjektet har identifisert flere varer og tjenester som kan regnes som klima- og lavutslippsløsninger og som vil inngå i tallene for miljørelaterte varer og tjenester. I teorien vil de kommende tallene kunne gi informasjon om norsk produksjon av klima- og lavutslippsløsninger samt hvor stor del som eksporteres. Det er allikevel fremdeles usikkerhet knyttet til mulighetene for å synliggjøre flere detaljer angående klima- og lavutslippsløsninger enn det rapporteringsforpliktelsene tilsier.
Selv om prosjektet har identifisert flere varer og tjenester, er det fremdeles utfordringer knyttet til datagrunnlag og systematisk innhenting av informasjon. De relevante varene og tjenestene har blitt identifisert ved hjelp av internettsøk, møter med ulike fagetater etc. og ikke ved en systematisk kartlegging. Dette gjør at informasjonen i liten grad kan benyttes i den løpende produksjonen av tall for miljørelaterte varer og tjenester. I tillegg er de fleste nåværende datakilder for aggregerte til at de enkelte varene og tjenestene kan tallfestes.
Prosjektarbeidet har vist at det kommende tallgrunnlaget for miljørelaterte varer og tjenester vil kunne bedre informasjonsgrunnlaget tilknyttet klima- og lavutslippsløsninger samt hvor stor andel av denne produksjonen som eksporteres. Men, det er fremdeles utfordringer knyttet til identifisering av karakteristiske varer og tjenester samt datagrunnlag. Tallgrunnlaget for miljørelaterte varer og tjenester er under utvikling. Når produksjonsmetode for det kommende tallgrunnlaget for miljørelaterte varer og tjenester er landet, vil det bli tydeligere hvilke klima- og lavutslippsløsninger som kan synliggjøres spesielt.publishedVersio
Omlegging av pengemengdestatistikken. Dokumentasjon av endringer fra tidligere publisert statistikk
Get PDFBeholdningene, transaksjonene og vekstratene i pengemengden endret seg som følge av omleggingen av pengemengdestatistikken i 2014/2015. Dette notatet omtaler konsekvensene for beholdningsnivåer i pengemengden. Metode for beregning av transaksjoner og vekstrater er uendret. Virkningen på transaksjoner og vekstrater omtales derfor ikke særskilt i dette dokumentet, men det er gjort rede for beregning av bruddstørrelser som ble benyttet ved utregning av transaksjoner for periodene etter innføring av nye innskuddsspesifikasjoner. En grundigere gjennomgang av metoder og internasjonale standarder finnes i publikasjonen Pengemengdestatistikken - Kilder og metoder innenfor rammen av internasjonale standarder (Tangen 2014).
I det nye rammeverket for pengemengdestatistikken inngår M3 som hovedaggregat i pengemengden. M1 og M2 er videreført som delmengder. Aggregatene M1, M2 og M3 publiseres fordelt på sektor. M3 fordeles i tillegg på finansobjekt. Basispengemengden M0 er ikke påvirket av omleggingen.
Beholdningene i pengemengdeaggregatet M3 ligger på et lavere nivå sammenlignet med det tidligere publiserte hovedaggregatet M2. Nye definisjoner av pengeholdende sektorer og pengeutstedende sektorer, som følge av endret finansobjektsomfang i pengemengden, bidro til dette. Endringer i sektoromfang påvirket også beholdningsnivået på nettofordringene overfor pengenøytrale sektorer.
Tidsseriene som omtales i notatet strekker seg fra perioden januar 2008 til mars 2015 der annet ikke er oppgitt. Valg av startperiode for tidsserier i den nye pengemengdestatistikken begrunnes i nytt regelverk av 2007, som åpnet for finansiering av boliglån ved opptak av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF). Etter at Finansdepartementet høsten 2008 lanserte bytte av statspapirer mot OMF med bankene, ble det etablert en rekke nye kredittforetak som fikk økt betydning for pengemengden.
Fra og med april 2015 ble det innført nye innskuddsspesifikasjoner i balanserapporteringen og det oppsto et brudd i beholdningsserier der innskudd inngikk. Beholdningstall fra periodene før april 2015 er derfor ikke sammenlignbare med senere perioder. Som følge av ny innskuddsavgrensning ble alle transaksjonsberegninger bruddkorrigert i perioden april 2015. Vekstserier er dermed sammenlignbare tilbake til januar 2009. Bruddet i beholdningsserier medførte ingen endring i tidligere publiserte tidsserier og er omtalt i et eget kapittel.
Det ble opprettet nye statistikkbanktabeller i forbindelse med omleggingen av pengemengdestatistikken. Disse tabellene inneholder serier for den nye statistikken. I vedlegg til notatet vises utvalgte tidsserier som tallfester effektene omtalt i dokumentet.publishedVersio
Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet i Norge og Sverige i 2015 : Årsaker til ulik andel sysselsatte
Get PDFI Sverige er hele 62 prosent av de funksjonshemmede sysselsatte mot 46 prosent i Norge. Hvorfor er Sverige tilsynelatende bedre enn Norge til å sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne?
I begge landene undersøkes funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet ved tilleggsspørsmål til landenes Arbeidskraftundersøkelser (AKU). Disse viser at andelen funksjonshemmede i alderen 16-64 år er omtrent den samme i begge land – rundt 16 prosent. Men andelen av disse som var sysselsatt i 2015, var 62 prosent i Sverige mot 46 prosent i Norge. For befolkningen som helhet viser sysselsettingsandelen en forskjell på bare drøyt ett prosentpoeng, i Sveriges favør.
Ulike definisjoner i Norge og Sverige forklarer noe av forskjellene
To faktorer tilsier at egenskaper ved undersøkelsene er én av årsakene til forskjellene i sysselsettingsprosenten for de funksjonshemmede i de to landene. Disse to faktorene anslår vi at forklarer til sammen 3,4 prosentpoeng av de 16 prosentpoengenes forskjell i sysselsettingsandelene. Den første faktoren er at spørsmålet om man har en funksjonshemning er noe ulikt utformet i de to landene. Det gjør at Sverige får med flere personer med lettere funksjonshemninger. Lettere funksjonshemminger betyr at de i mindre grad begrenser arbeidsevnen og dermed bidrar til høyere sysselsettingsandel. Dette anslås å forklare 2,4 prosentpoeng av forskjellen på 16 prosent. I tillegg kan en noe ulik implementering av sysselsettingsdefinisjonen i Sverige og Norge anslås å forklare om lag ett prosentpoeng av forskjellen.
Frafallet er mindre i Sverige
Når Sverige får med flere personer som har lettere funksjonshemming og likevel ikke har en høyere andel funksjonshemmede i befolkningen enn Norge, synes det å skyldes forskjeller i frafallet i AKU i de to landene. Jamført med Norge synes Sverige å ha en skjevhet i sitt svarutvalg som gir en underrepresentasjon av funksjonshemmede.
Som nevnt over anslås altså at av forskjellen i sysselsettingsandeler på rundt 16 prosent, utgjør egenskaper ved AKU i hvert land bare å forklare 3,4 prosentpoeng. Brorparten av forskjellen på 16 prosent synes derfor å skyldes reelle forhold på arbeidsmarkedet.
I rapporten har vi sett nærmere på én av årsakene til dette, nemlig statlige sysselsettingstiltak rettet mot funksjonshemmede. Slike tiltak betyr at man øker antall jobber spesielt rettet mot funksjonshemmede. Dette er altså jobber hvor man mottar lønn og dermed i teorien kommer med som sysselsatt i AKU. Tall for 2015 viser at i prosent av antall funksjonshemmede har Sverige langt flere på statlige sysselsettingstiltak enn Norge. Om vi antok at Norge hadde et like stort volum av sysselsettingstiltak som Sverige, ville sysselsettingsprosenten for funksjonshemmede i Norge økt med rundt 6 prosentpoeng.
Til sammen, med de to faktorene som er nevnt i avsnittene over (6+3,4) blir forskjellen i sysselsettingsprosenter redusert fra 16 prosentpoeng til 6,6 prosentpoeng. I rapporten går man grundig inn på forutsetninger og tallgrunnlag for disse anslagene.
Arbeidet er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet
Fractionality and co-fractionality between Government Bond yields : Implications for the yield curve
Get PDFBack to background risk?
Get PDFEstimating the effect of background risk on individual financial choices faces two challenges.
Estimating the effect of background risk on individual financial choices faces two challenges. First, the identification of the marginal effect requires a measure of at least one component of human capital risk that qualifies as ”background” (a risk that an individual cannot diversify or avoid). Absent this, estimates suffer from measurement error and omitted variable bias. Moreover, measures of background risk must vary over time to eliminate unobserved heterogeneity. Second, once the marginal effect is identified, an evaluation of the economic significance of background risk requires knowledge of the size of all the background risk actually faced. Existing estimates are problematic because measures of background risk fail to satisfy the ”nonavoidability” requirement. This creates a downward bias which is at the root of the small estimated effect of background risk. To tackle the identification problem we match panel data of workers and firms and use the variability in the profitability of the firm that is passed over to workers to obtain a measure of risk that is hardly avoidable. We rely on this measure to instrument total variability in individual earnings and find that the marginal effect of background risk is much larger than estimates that ignore endogeneity. We bound the economic impact of human capital background risk and find that its overall effect is contained, not because its marginal effect is small but because its size is small. And size of background risk is small because firms provide substantial wage insurance
The lost generation: Effects of youth labor market opportunities on longterm labor market outcomes
Get PDFThis study shows that local unemployment rates at the age of graduation from compulsory school and high-school have negative effects on males’ earnings, employment and disability pension when measured as late as age 35.
Utilizing registry data for all Norwegian males born in 1959–1973, I demonstrate that local unemployment rates at the typical age of graduation from compulsory school (age 16) and high-school (age 19) have persistent, negative effects on males’ earnings, employment, and disability pension utilization when measured as late as age 35. With data on every male IQ, I study how labor market conditions at age of graduation have differential effects for low- and high-ability males. As one would expect, low-ability males are particularly vulnerable to business cycles at the time of labor market entry
The import price index with trade barriers: theory and evidence
Get PDFThe standard economic import price index hinges on an assumption of free trade. Applying the index to situations with barriers to trade yields biased results compared to a true import price index. To circumvent this problem, it is common to use average prices, such as unit values, as an aggregator function. However, the use of average prices is not rooted in economic theory. In this paper, I generalise the economic import price index to allow for barriers to trade in the form of quantity constraints. To illustrate the theoretical framework, I use the case of imports of textiles to Norway from 1988 to 1997. I find that a standard economic import price index, such as the Laspeyres index, grossly overstates import costs and that this bias is significantly reduced by using unit values.acceptedVersio
Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn. Demografi, utdanning og inntekt
Get PDFUten innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ville antallet personer i Norge under 25 år vært synkende. De fleste barn og unge innvandrere kommer fra Polen og Somalia.
Med denne publikasjonen ønsker Statistisk sentralbyrå (SSB) å bidra til å øke kunnskapen om en del områder som har stor betydning for barn og ungdoms oppvekst og deltakelse i det norske samfunnet. Det er stor interesse for og et stort kunnskapsbehov om denne gruppen. Rapporten beskriver noen viktige aspekter ved barn og unge med innvandrerbakgrunn som demografi, utdanning og inntekt/formue
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2016
Get PDFEn ny ordning gjør kommunale barnehageplasser billigere for dem med lavest inntekt. For en husholdning med inntekter på en halv million eller mer blir en kommunal barnehageplass derimot dyrere
Kunnskapsintensive næringer i Norge
Get PDFNorske næringer er utvilsomt kunnskapsintensive sammenlignet med EU og Norden. Det er samtidig en viss positiv sammenheng mellom en nærings kunnskapsintensitet og hvor mye den bruker på forskning og utvikling.
Kunnskap ses av mange på som en viktig pådriver for teknologiske fremskritt, økonomisk utvikling og vekst. Dessuten har kunnskapsproduksjonen tiltatt i større grad de seneste årene, på tvers av ulike næringer og sektorer.
Dette gjelder også for Norges del. I 1970 var det om lag 6 prosent av befolkningen som hadde høyere utdanning, mens i 2014 var det i overkant av 20 prosent