Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2016 : Dokumentasjon
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om
arbeidsmiljø har blitt gjennomført 6 ganger tidligere, i 1996, 2000, 2003, 2006,
2009 og 2013. I 1989 og 2003 var innsamlingen knyttet til temaet i Arbeids- og
bedriftsundersøkelsen.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø har som mål å kartlegge ulike
arbeidsmiljøforhold blant sysselsatte i Norge. Undersøkelsen går hvert 3. år, og tar
opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk
arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager og sykefravær
og krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb.
Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 20 490 personer i alderen 18-66 år
til undersøkelsen i 2016. Data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert intervjuing i
perioden september 2016 til april 2017. Av disse var 218 personer ikke lenger i
målgruppen for undersøkelsen, fordi de var utvandret, bosatt på institusjon eller
døde. Svarprosenten blant de resterende var på 52,6 prosent
Volum- og prisendring i nasjonalregnskapet : Beregninger av nasjonalregnskapet i faste priser
Get PDFFor mange formål er det større interesse knyttet til volumutviklingen i nasjonalregnskapet enn til utviklingen i de løpende tallene. Volumutviklingen, utviklingen i faste priser, beregnes ut fra løpende tall ved å korrigere for prisstigningen. Til dette brukes SSBs tilfang av prisindekser, men også i blant andre metoder. Notatet beskriver prismaterialet og øvrige data som brukes til å beregne volumutviklingen.
Nasjonalregnskapsbestemmelsene setter krav til prisindekser og metoder som er akseptable i nasjonalregnskapet. Stort sett bruker vi akseptable metoder i det norske nasjonalregnskapet, men enkelte steder mangler det data for prisutvikling. Det er et formål med notatet å vise hvor disse manglene finnes.publishedVersio
Botid og kriminalitet blant voksne innvandrere i Norge
Get PDFDe fem første årene etter innvilget opphold øker andelen siktede gjerningspersoner blant innvandrere, før dette stabiliseres og deretter synker etter ti års botid. Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer etter innvandringsgrunn og landbakgrunn.
I denne studien undersøker forskerne sammenhengen mellom botid og kriminalitet blant alle innvandrere som fikk innvilget oppholdstillatelse fra og med fylte 18 år mellom 1993 og 2014.
I rapporten kan du blant annet lese at:
Andelen som begår minst ett lovbrudd et gitt år, øker hvert år fram til fem års botid, før den synker gradvis fram til 22 års botid.
Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer betydelig etter landbakgrunn. Blant innvandrere fra Europeiske land øker andelen gjerningspersoner kun de første par årene i Norge, mens det for innvandrere fra land utenfor Europa er en mer gradvis økning fram til mellom 5 og 10 års botid. Deretter synker andelen som begår kriminalitet i alle grupper
Innvandringsgrunn har også stor betydning for sammenhengen mellom botid og kriminalitet: Blant arbeidsinnvandrere ser vi en svak økning fram til tre års botid. For flyktninger snur utviklingen etter fire år, men på et betydelig høyere nivå. Blant familieinnvandrere snur utviklingen etter ni år.
Personer med ulik botid har ulik befolkningssammensetning og således ulik tilbøyelighet til å begå kriminalitet. Sosiodemografiske kjennetegn som alder, bosted, utdanning og inntekt endrer seg med botid og har derfor mye å si.
Sammenhengen mellom botid og kriminalitet varierer noe for ulike lovbruddsgrupper.
Analysene i denne studien er basert på statistikken over etterforskede lovbrudd, og undersøker sammenhengen mellom botid og kriminalitet med fokus på forskjeller etter innvandringsbakgrunn og type kriminalitet. Rapporten er skrevet med støtte fra Justis- og Beredskapsdepartementet, og er en fortsettelse av prosjektet «Selvforsørging og botid» som ble gjennomført i 2016.
Hensikten er å øke kunnskapen om hvilke prosesser som bidrar til variasjoner i kriminalitetsratene i ulike grupper av innvandrere i Norge, og således få bedre innsikt i mulige årsaker til at noen innvandrere begår kriminalitet, mens andre ikke gjør det
Firm-Related Risk and Precautionary Saving Response.
Get PDFWe propose a new approach to identify the strength of the precautionary motive and the extent of self-insurance in response to earnings risk based on Euler equation estimates. To address endogeneity problems, we use Norwegian administrative data and instrument consumption and earnings volatility with the variance of firm-specific shocks. The instrument is valid because firms pass some of their productivity shocks onto wages; moreover, for most workers, firm shocks are hard to avoid. Our estimates suggest a coefficient of relative prudence of 2, in a very plausible range.acceptedVersio
FoU i norsk næringsliv 1970-2014 : en historisk reise
Get PDFDet har mer eller mindre vært en vedvarende realvekst i Norges FoU-investeringer
fra 1970 og fram til i dag. Næringslivet har hatt den klart høyeste veksten over hele
perioden under ett med en sju-dobling i faste priser. I forhold til de andre sektorene
har veksten vært høy spesielt fra midt på 1990-tallet. Veksten i næringslivet har
likevel vært noe ujamn med enkelte topper og bølgedaler. Virkningen av finanskrisen
slo inn 2009 og 2010, men var likevel langt mindre enn i de fleste europeiske land.
Etter 2010 har det vært klar vekst hvert år, men spesielt høy de siste par årene.
FoU-aktiviteten har imidlertid utviklet seg forskjellig i de ulike næringer.
I Utvinning av råolje og naturgass har nivået vært rimelig stabilt i en lang periode.
Tjenesteytende virksomhet samlet har hatt en tilnærmet jevn realvekst i hele
perioden fra 1995. Det var bare en svak nedgang i 2009. Rett før finanskrisen
(2008) hadde FoU-aktiviteten i tjenesteytende virksomhet tatt igjen nivået i industri
samlet og har siden økt forspranget. FoU-aktiviteten i industrien har vært vekslende,
men trenden er klar. I hovedsak har det vært realvekst i mesteparten av
perioden fram til finanskrisen satte inn. I samme periode har det mer eller mindre
vært vedvarende nedgang i industrisysselsettingen. Det betyr at utførte FoU-
årsverk i industrien som andel av utførte årsverk totalt i næringen har økt gjennom
perioden. Finanskrisen slo kraftigere ut for FoU-aktiviteten i industri enn i tjenesteyting,
men utviklingen har stabilisert seg de siste årene.
FoU-intensitet kan måles på flere måter. Den mest vanlige metoden er å se på FoUkostnader
som andel av verdiskapningen (bearbeidingsverdien) i næringen. Et
annet mål er å se på andel av foretakene i næringen som utfører FoU-aktivitet. Den
samlede FoU-aktiviteten i absolutt forstand pr. næring er naturligvis også en viktig
indikator. Disse ulike målene vil gi noe ulik rangering av de mest FoU-rettede
næringer. Næringer med lav aktivitet scorer imidlertid stort sett lavt på alle målene.
I gjennomsnitt er det drøyt 20 prosent av foretakene i næringslivet som har FoUaktivitet.
Denne andelen er klart økende med størrelsen på foretakene. Store foretak
bidrar i betydelig grad til landets samlede FoU-aktivitet. Foretak med minst 500
sysselsatte stod for 42 prosent av samlet FoU i 2014
Levekårsundersøkelsen om helse 2015. Dokumentasjonsrapport.
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra
1996 er det gjennomført undersøkelser årlig. Levekårsundersøkelsen om helse er
en tverrsnittsundersøkelse, som går i tillegg til den årlige levekårsundersøkelsen
(EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen om helse har som mål å følge helsetilstanden til den norske
befolkningen. Sentrale tema er sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på
helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av helsetjenester. Det er
dermed et vidt helsebegrep som kartlegges. I tillegg kartlegges informasjon om
husholdningen, arbeid, sosial kontakt og aktivitet for å se helsetilstanden opp i mot
andre viktige levekårsområderpublishedVersio
Productivity dispersion and measurement errors
Get PDFWe outline a novel procedure to identify the role of measurement errors in explaining the empirical dispersion in productivity across establishments.
The starting point of our framework is the typical errors-in-variable model consisting of a measurement equation and a structural equation for the true productivity. The key idea in our identification strategy is to estimate the variance of the measurement errors in order to deduce the variance of the companion true variable. Specifically, we estimate a dynamic panel model where establishment-specific productivity is modelled as a first order autoregressive process augmented with year dummies and establishment-specific unobserved heterogeneity, represented by random effects. Considering 3 Norwegian manufacturing industries, as an example, we find that about 4 per cent of the measured dispersion is caused by measurement errors
Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelaterte virksomheter 2016
Get PDFI 2016 var det 20 910 sysselsatte i kraftsektoren som omfatter kraftnæringen og kraftrelaterte virksomheter. Dersom vi bare ser på kraftnæringen, var det 15 339 sysselsatte i 2016. Det innebærer en vekst på 9,3 prosent i perioden 2004 – 2016.
De sysselsatte i kraftsektoren hadde i 2016 en gjennomsnittsalder på 44,7 år, mot 41,8 år for resten av næringslivet. Siden 2004 har andelen sysselsatte over 55 år økt fra 22,7 til 27,1 prosent i kraftsektoren, men samtidig har også andelen under 35 år økt fra 18,4 til 25,3 prosent.
Andelen sysselsatte i kraftsektoren med høyere utdanning har økt i samme periode. I 2004 hadde 27 prosent av de sysselsatte høyere utdanning, mens denne andelen hadde økt til 36 prosent i 2016.
Formålet med rapporten er å beskrive sysselsettingen i kraftnæringen og i virksomheter nært knyttet til denne næringen. Hovedfokus er på situasjonen i 2016 og endringer siste år, men det gis også en del hovedtrekk tilbake til 2004.
I rapporten brukes betegnelsen kraftnæringen om næringen Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet i Statistisk Sentralbyrås Standard for næringsgruppering. Virksomheter med et stort innslag av sysselsatte med de samme utdanningene og yrkene som er typiske for virksomheter i kraftnæringen, er i rapporten omtalt som kraftrelaterte virksomheter. Samlet sett omtales disse to gruppene som kraftsektoren.
Arbeidet med rapporten er finansiert av Energi Norge
Flyktningers vei inn i arbeidsmarkedet
Get PDF72 prosent av afghanske flyktninger som var i slutten av tenårene da de kom til Norge, var sysselsatt 12 år etter. For irakere og somaliere lå andelen rundt 60 prosent. Rapporten viser at jo yngre flyktningene er, jo lettere er det å komme seg i jobb.
Denne rapporten beskriver flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten tar utgangspunkt i flyktninger fra Irak, Somalia, Afghanistan og Iran som ble bosatt i 2001 eller 2002, og vi følger dem år for år frem til 2014. Familiegjenforente fra disse fire landene er også tatt med.
Somaliere har minst sysselsettingsandel
Hovedbildet er at jo yngre man var ved bosetting i 2001/2002, desto større sysselsettingsandel har man i 2014. Dette gjelder alle de fire landene, men med små variasjoner. Flyktninger i aldersgruppen 15-19 år ved bosetting i 2001/2002 var mellom 27 og 31 år i 2014. Afghanere hadde da den største sysselsettingsandelen med 72 prosent, fulgt av Iran med snaut 70 prosent og Irak med drøyt 62 prosent. Somaliere hadde lavest sysselsettingsprosent med i underkant av 60 prosent.
Kraftigst sysselsettingsvekst blant afghanerne
Afghanere har størst vekst i sysselsettingsandelene fra 2004 til 2014 for alle alderskohortene. Irakere og Somaliere veksler på å ha den svakeste veksten i sysselsettingsandelene.
60 prosent er stadig i jobb etter 4 år
I rapporten har vi også sett på om flyktninger ender opp i «varig» jobb, der «varig» jobb er definert som å være sysselsatt i fem etterfølgende år. Vi har tatt utgangspunkt i alle som var sysselsatt i 2010, og sett på andelen som fremdeles var i jobb i 2014. Vel 60 prosent av de som var sysselsatt i 2010, er definert som «varig» sysselsatt i 2014. Andelen er størst blant flyktninger fra Afghanistan (67 prosent) og minst blant flyktninger fra Somalia (54,5 prosent).
Hovedformålet med rapporten er å analysere effekter av flyktningers tilknytning til arbeidsmarkedet når vi tar hensyn til botid og alder da de kom.
Arbeidet med rapporten er finansiert av Justisdepartementet
Holdninger til innvandrere og innvandring 2016
Get PDFFolk er blitt mer skeptiske til innvandrere og innvandring. Det viser årets undersøkelse av «Holdninger til innvandrere og innvandring», den første holdningsundersøkelsen SSB har gjennomført etter det store innrykket av asylsøkere høsten 2015.
Rapporten gir en oversikt over holdninger til ulike spørsmål om innvandrere og innvandring. Sammenlignet med tidligere undersøkelser viser årets resultater at befolkningen jevnt over er blitt noe mer skeptiske til innvandring og innvandrere.
I rapporten kan du lese at:
flere enn tidligere mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet
færre synes innvandrere er nyttige i arbeidslivet
flere synes innvandrere gjør samfunnet utrygt
kvinner og høyt utdannede er mest liberale
Dette er blant funnene i undersøkelsen som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå sommeren 2016. «Holdninger til innvandrere og innvandring» er en årlig undersøkelse som gjennomføres på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Formålet er å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og innvandrere som gruppe