Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Analyser av fritidsbyggområder. Status og utvikling i bruk av arealer til fritidsbebyggelse innen utvalgte tema
Get PDFI 2016 var det 454 000 fritidsbygg i Norge. De fleste er oppført utenfor tettbygde fritidsbyggområder, det vil si som enkeltstående eller i en samling med opptil fire bygg. Mer enn 236 000 fritidsbygg er oppført utenfor tettbygde fritidsbyggområder, eller 52 prosent av det totale antallet.
23 prosent av det totale antallet fritidsbygg ligger i de små områdene med 5–24 bygg. Oppland og Buskerud har flest fritidsbygg av fylkene.
Utviklingen i perioden 2015–2016 viser en økning på bortimot 4 000 bygg. Det har vært størst vekst i tettbygde områder.
Den største andelen av fritidsbygg finnes i høydelaget mellom 0–50 meter over havet, tilsvarende 36 prosent av samtlige fritidsbygg i 2016. Blant fylkene er det Nordland og Hordaland som har høyest antall fritidsbygg i dette høydelaget.
Når høyden overstiger 50 meter blir antall fritidsbygg kraftig redusert. Fra 1 000 meter synker antall fritidsbygg igjen betraktelig, og faller raskt nedover for hver 100 høydemeter.
Over 1 300 meter over havet finnes kun 48 fritidsbygg. Høyest, ligger to fritidsbygg på 1 500–1 600 høydemeter i respektive Ål kommune i Hallingdal i Buskerud og Jølster kommune i Sogn og Fjordane.
Det var tilnærmet lik fordeling av fritidsbygg etter høyde over havet i 2006, 2015 og 2016.
I de nasjonale villreinområdene slik de er avgrenset i Naturbasen til Miljødirektoratet er det totalt 18 606 fritidsbygg. I disse områdene ligger det like mange innenfor som utenfor fritidsbyggområder.
Rondane et betydelig antall fritidsbygg med over 6 800. Både Ryfylke og Austhei i Setesdal har også høyere antall fritidsbygg enn de øvrige villreinområdene. I perioden 2015 til 2016 var det en vekst på totalt 166 fritidsbygg i nasjonale villreinområder
Vanskeligstilte på boligmarkedet. Hvordan måle og hvem er utsatt på boligmarkedet?
Get PDFMellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette. Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Par uten barn og eldre er i liten grad vanskeligstilt på boligmarkedet. I denne artikkelen ser vi på ulike måter å måle vanskeligstilte på boligmarkedet og hvilke grupper dette gjelder.
Norsk boligsosial politikk har som mål at alle skal ha en tilfredsstillende bosituasjon, videre er målet at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig (Prop.1 S 2016-2017). Formålet med denne rapporten er først og fremst å se nærmere på hvordan man kan måle hvor mange som er vanskeligstilt på boligmarkedet ved hjelp av data fra administrative registre. Vi kan vise til NOU 2011:15 «Rom for alle» for en definisjon av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet. Her er dette definert som: «personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd». Det er en utfordring å operasjonalisere denne definisjonen. Å måle situasjoner som ikke har oppstått, som i dette tilfelle at man ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende bosituasjon, er vanskelig å måle direkte. I denne rapporten ser vi på ulike måter å måle hvem som er vanskeligstilte på boligmarkedet, og hvilke utslag ulike målemetoder gir ved bruk av et sammenstilt registermateriale for personer og boliger. Dette er datagrunnlaget for Statistisk sentralbyrå sin registerbaserte statistikk over boforhold (www.ssb.no/boforhold
Asset market participation and portfolio choice over the life-cycle
Get PDFUsing error‐free data on life‐cycle portfolio allocations of a large sample of Norwegian households, we document a double adjustment as households age: a rebalancing of the portfolio composition away from stocks as they approach retirement and stock market exit after retirement. When structurally estimating an extended life‐cycle model, the parameter combination that best fits the data is one with a relatively large risk aversion, a small per‐period participation cost, and a yearly probability of a large stock market loss in line with the frequency of stock market crashes in Norway.
This paper reexamines empirically the life‐cycle behavior of investors' portfolios, establishing novel features of the joint profiles of investors' participation in the stock market and the portfolio share invested in stocks. We estimate the parameters of a standard life‐cycle portfolio model with uninsurable labor income, extended to incorporate costly participation and a small probability of a stock market crash, and show that it can capture these features.acceptedVersio
Decomposing Global Inequality
Get PDFSelf-archiving of the accepted version is subject to an embargo period of 24 months following publication of the final article. "This is the peer reviewed version of the following article: Modalsli, J. (2017), Decomposing Global Inequality. Review of Income and Wealth, 63 (3): 445-463., which has been published in final form at doi:10.1111/roiw.12230. This article may be used for non-commercial purposes in accordance with Wiley Terms and Conditions for Use of Self-Archived Versions."This paper provides an intuitive additive decomposition of the global income Gini coefficient with respect to differences within and between countries. In 2005, nearly half the total global income inequality is due to income differences between Europeans and North Americans on the one side and inhabitants of Asia on the other, with the China‐USA income differences alone accounting for six percent of global inequality. Historically, income differences between Asia and Europe have driven a large part of global inequality, but the quantitative importance of within‐Asia income inequality has increased substantially since 1950.acceptedVersio
Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier siden 1967. Fra og med 1991 har SSB gjennomført kvartalsvise mediebruksundersøkelser, som har blitt sammenfattet i en årlig rapport.
Formålet med undersøkelsen er å gi en samlet framstilling av nordmenns bruk av ulike typer massemedier og tilgangen på slike medier. Årlig publiseres resultatene i Norsk mediebarometer.
Til undersøkelsen i 2015 ble det trukket et utvalg på 2 996 personer i alderen 9–79 år. Undersøkelsen ble gjennomført som en telefonundersøkelse, og dataene ble samlet inn i fire runder, en for hvert kvartal. Svarprosenten for undersøkelsen ble 62,6 prosent (andelen av utvalget som ble intervjuet).
Frafall kan føre til utvalgsskjevhet, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet i undersøkelsen) ikke nødvendigvis er helt representativt for målgruppen. Den mest vanlige årsaken til frafall er at vi ikke kommer i kontakt med personene som er trukket ut, dernest at folk ikke ønsker å delta. For å korrigere for noen av skjevhetene i forbindelse med frafall vektes dataene i analyser.
Dataene som hentes inn kompletteres med opplysninger fra register. Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det på informasjon om utdanning
Utslipp av CO2 som følge av budsjettavtalen for 2017. En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger
Get PDFI dette notatet sammenlignes beregningene i Holtsmark (2017) med beregningene fra Miljødirektoratet.
I et utkast til en konsekvensutredning fra Miljødirektoratet publisert på direktoratets nettsider 16. mars presenteres beregninger av utslippskonsekvenser av budsjettforliket, Miljødirektoratet (2017). Dette var også tema i Holtsmark (2017). Men Miljødirektoratet ser kun på effekten av opptrappingen av bruken av biodrivstoff som følger av budsjettavtalen, og de viser ikke den isolerte effekten av matbasert/konvensjonelt biodrivstoff, som var fokus i Holtsmark (2017)
Prisindeks for utleie av næringseiendom. Dokumentasjon av metode
Get PDFEiendomsbransjen utgjør en stadig større andel av den totale økonomien. I arbeidet med analyse av finansiell stabilitet og generell makroøkonomisk analyse er det viktig å ha god statistikk som beskriver prisutviklingen på næringseiendom. En prisindeks for utleie av næringseiendom vil også være en viktig input i nasjonalregnskapet slik at man der kan deflatere produksjonen innenfor denne relativt store næringen.
En utforming av prisindeks for utleie av næringseiendom byr på metodemessige utfordringer ved at de utleide næringseiendommene over tid varierer i størrelse, utforming og kvalitet. Dette gjør det vanskelig å sammenligne priser over tid. Det er derfor nødvendig å bruke en metode som korrigerer for de kvalitetsmessige ulikhetene, og gjør eiendommene sammenlignbare. Tradisjonelt har SSB brukt hedonisk metode for å justere for slike kvalitetsmessige ulikheter over tid. I dette notatet settes denne metoden opp mot en kvalitetsjustert enhetsverdiindeks der den senere blir valgt som foretrukket metode for denne prisindeksen. I notatet gis en kort teoretisk redegjørelse for de ulike metodene og indeksresultatene fra de ulike metodene settes opp mot hverandre. Videre gir notatet en oversikt over næringshovedgruppe 68.2 – Utleie av fast eiendom og hvilke datakilder vi kan benytte til å utarbeide den aktuelle prisindeksen. Datakildene settes opp mot hverandre og den valgte datakilden fra Skatteetatens skjema RF-1098 «Formue av næringseiendom» blir gjennomgått i nærmere detalj.publishedVersio
Nedgangen i fruktbarheten fra 2010. Betydningen av utdanning, økonomisk aktivitet og økonomiske ressurser for førstefødsler og tredjefødsler
Get PDFHvorfor får kvinner færre barn enn før? Denne rapporten tar utgangspunkt i nedgangen i førstefødsler og tredjefødsler, og analyserer hvilke faktorer som har bidratt til denne utviklingen.
Etter årtusenskiftet økte fruktbarhetstallet fra 1,75 barn per kvinne i 2002 til 1,98 barn per kvinne i 2009. Men siden 2010 har fruktbarhetstallet falt hvert eneste år, og i 2016 var det på 1,71 barn per kvinne. Vi må tilbake til 1986 for å finne tilsvarende lave tall.
Denne rapporten tar utgangspunkt i nedgangen i førstefødsler og tredjefødsler, og analyserer hvilke faktorer som har bidratt til denne utviklingen.
Større økonomisk usikkerhet er en viktig forklaring for nedgangen i førstefødsler. Det gjelder blant annet den generelle økonomiske situasjonen i Norge og den enkelte kvinnens tilknytning til arbeidsmarkedet. Forskningsresultatene viser for eksempel at etter 2010 har det blitt viktigere for kvinner å være i arbeid når de får sitt første barn.
Nedgangen i antallet kvinner som får tre barn, synes å være en langvarig trend på tvers av ulike grupper. I tillegg finner forskerne en akselerering i nedgangen, noe som knyttes til den lokale arbeidsledigheten
Kostnader og utslipp av CO2 som følge av budsjettavtalen for 2017
Get PDFHøyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble 3. desember 2016
enige om en budsjettavtale for 2017, Stortinget (2016). Denne avtalen innebærer et
omsetningskrav i 2020 med 4 prosent avansert biodrivstoff og 12 prosent
konvensjonelt, matbasert biodrivstoff. I budsjettavtalen heter det også at 10 prosent
bioetanol i bensin (E10) skal bli bransjestandard fra 2018.
I dette notatet presenteres anslag på utslippskonsekvensene av 12 prosent
konvensjonelt biodrivstoff. Utslippskonsekvensene av 4 prosent avansert
biodrivstoff beregnes ikke, da det er uvisst hva slags råstoff som vil bli brukt i
produksjonen av det avanserte biodrivstoffet
Exact and inexact decompositions of international price indices
Get PDFDecompositions of international price indices are usually inexact in the sense that the underlying aggregator formula is not exactly reproduced.
In this paper, we compare analytically the exact and inexact decompositions of international price indices, paying particular attention to the bias in aggregate inflation occurring from using the first order Taylor series approximation and not the quadratic approximation lemma to a geometric average of price levels. Our calculations, using the Norwegian clothing industry as an illustration, reveal that the bias in aggregate inflation over the sample period of 1997−2016 is quite substantial and as high as 0.5 percentage points in some years. We therefore conclude that the quadratic approximation lemma should be used in practise to exactly reproduce the underlying aggregator formula