Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2015
Get PDFI 4. kvartal 2015 var det registrert 84 450 sysselsatte flyktninger i Norge, som gav en sysselsettingsandel på 47,3 prosent blant flyktninger i aldersgruppen 15-74 år. Tilsvarende tall for hele befolkningen var 66,1 prosent. Det var altså en forskjell på 18,8 prosentpoeng.
Sysselsettingen øker med botiden
Blant dem med botid på under fire år ligger sysselsettingen langt under gjennomsnittet for alle flyktningene. Mange i denne gruppen deltar blant annet på introduksjonsordningene. Deretter øker sysselsettingen med botiden:
4-6 år: 46 prosent sysselsatte
7-19 år: mellom 50 og 53 prosent
20 år og mer: nærmere 60 prosent
Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad hos alle. Menn kommer fortere i arbeid enn kvinner. Det er for eksempel en stor kjønnsforskjell i menns favør blant dem med botid på 4-9 år. Vi ser også at flyktninger fra for eksempel Afghanistan, Eritrea, Etiopia og Myanmar gjennomgående har et høyere sysselsettingsnivå i botidsgruppene over 4 år enn dem fra Irak, Somalia og Syria.
Alder ved bosetting og utdanning betyr mye
Alder ved bosetting har også mye å si for sysselsettingsnivået. Vi ser at de som bosatte seg da de var mellom 0 og 19 år, har en sysselsetting på rundt 70 prosent etter 20 års botid. Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. Det er gruppen med kun grunnskole som har desidert lavest sysselsetting, uavhengig av flyktningbakgrunn. Da over halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned. Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge har derimot en sysselsetting bare noen få prosentpoeng under hele befolkningen på samme utdanningsnivå.
Vanskelig å sammenligne med tidligere utgaver
Rapporten er finansiert av Justisdepartementet og er en videreføring av rapportserien «Flytninger og arbeidsmarkedet» som sist utkom i 2014. I den nyeste utgaven har vi utvidet med et kapittel som belyser gruppene av ikke-sysselsatte, blant andre dem under utdanning og på introduksjonsordningene samt mottakere av offentlige ytelser. A-ordningen, som denne siste utgaven bygger på, er et felles innrapporteringssystem for lønns- og personaldata og avviker noe fra tidligere datakilder for sysselsettingsstatistikk. Dette gjør sammenlikning med årganger før 2015 vanskelig
Energiregnskap og -balanse. Dokumentasjon av statistikkproduksjonen fra statistikkår 2010 og fremover
Get PDFNotatet beskriver statistikkproduksjonen for energiregnskap og energibalanse (ER/EB).
Formålet med dette notatet er å gi en beskrivelse av statistikkproduksjonen for energiregnskap og energibalanse (ER/EB). Statistikkproduksjonen har gjennomgått en betydelig omlegging med endringer i datagrunnlag, metoder og bruk av verktøy de siste par årene. I dette notatet beskrives de ulike elementene i statistikkproduksjonen som ligger til grunn for publiseringen av reviderte tidsserier for 2010-2015 og foreløpige tall for 2016
Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2016 Tema: Idrettsaktiviteter. Dokumentasjonsnotat
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC).
Levekårsundersøkelsen EU-SILC dekker årlig et bredt levekårsområde, og i tillegg kommer temaområder for levekårsundersøkelsen, som roterer med en syklus på tre år. I løpet av en treårig syklus belyses levekårskomponentene økonomi, boforhold, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, utsatthet og uro for lovbrudd, helse, omsorg, utdanning og arbeidsforhold. Tema for Levekårsundersøkelsen EU-SILC var i
2016 idrettsaktiviteter.publishedVersio
Modell for beregning av boligformue. Oppdatert med tall for 2016
Get PDFFormålet med publikasjonen er å gi en detaljert dokumentasjon av modellen SSB har laget for å beregne markedsverdier for boliger i Norge. Modellen bygger på boligomsetninger de siste ti årene og beregner gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for boliger, avhengig av størrelse, alder og geografisk plassering.
I notatet presenteres alle prisfunksjonene, først for eneboliger, deretter for småhus og leiligheter, fordelt på regioner. En sammenligning mellom de beregnede boligverdiene og de observerte prisene viser at omtrent 75 prosent av de estimerte markedsverdiene ligger mellom +/- 20 prosent av de observerte prisene hvis man ser på alle boligtypene og for hele landet samlet. Avvikene varierer noe fra boligtype til boligtype.publishedVersio
Statistikk over samiske språkbrukere i Norge. En kartlegging av eksisterende datakilder og vurdering av fremgangsmåter for statistikk
Get PDFDet finnes i dag ingen offentlig registrering av personer som snakker samisk i Norge, og dermed heller ingen offentlig statistikk over utbredelsen av de samiske språkene.
I dette notatet gjennomgår og vurderer SSB eksisterende datakilder som kan belyse utbredelsen av de samiske språkene, og hvordan de ulike kildene kan tenkes benyttet som grunnlag for etablering av fremtidig statistikk på området.
Metodikken som anbefales, er først å etablere en type statistisk populasjon over personer med høy sannsynlighet for enten å snakke samisk eller ha potensiale for å utvikle «sitt» samiske språk. En finner fram til denne statistiske samespråklige populasjonen ved å ta utgangspunkt i de største og beste foreliggende registre over personer av samisk ætt eller med forventet samisk tilknytning. Det samiske valgmanntallet, Folke- og boligtellingen i 1970, Reindriftsforvaltningens register over personer med reinmerke og grunnskolens register over personer med avgangskarakterer i samisk, er vurdert som de mest sentrale kildene.
Når alle relevante registerkilder er hentet inn, vil en ved å benytte Folkeregisteret som koblingsnøkkel, kunne supplere den statistiske populasjonen med familie- og slektsrelasjoner til disse personene og ende opp med et utvidet slektstre over personer med høy sannsynlighet for samisk tilknytning og språk.
En slik statistisk samiskspråklig populasjon vil i neste omgang kunne utnyttes til å trekke utvalg for spørreundersøkelser der tema er samisk språk og språkutvikling.
SSB har til slutt gitt noen foreløpige anbefalinger rundt hvordan en slik spørreundersøkelse kan utformes med sikte på å kartlegge utbredelsen av de samiske språkene i Norge. SSB mener at det vil være hensiktsmessig å gjennomføre en pilot i første omgang for å kartlegge de ulike registerkildenes faktiske kvalitet bedre. En pilot vil også gi viktige innspill til utforming og design for en fremtidig spørreundersøkelse om samisk språk, og dessuten gi oss nærmere svar på hvor god statistikk det vil være mulig å utvikle på grunnlag av en slik spørreundersøkelse.SametingetpublishedVersio
Tony Atkinson and his legacy
Get PDFThis collective tribute highlights the range, depth and importance of Tony’s enormous legacy, the product of over fifty years’ work.
Tony Atkinson is universally celebrated for his outstanding contributions to the measurement and analysis of inequality, but he never saw the study of inequality as a separate branch of economics. He was an economist in the classical sense, rejecting any sub-field labelling of his interests and expertise, and he made contributions right across economics. His death on 1 January 2017 deprived the world of both an intellectual giant and a deeply committed public servant in the broadest sense of the term. This collective tribute highlights the range, depth and importance of Tony’s enormous legacy, the product of over fifty years’ work
Optimal location of renewable power
Get PDFA decarbonization of the energy sector calls for large new investments in renewable energy production. When choosing the location for increased production capacity, the producer has typically limited incentives to take fully into account the investments costs of the subsequent need for increased grid capacity.
This may lead to inefficient choices of location. We discuss the regulatory background for an integrated EU electricity market, the binding renewable targets, and renewable incentives. We explore analytically the design of feed-in premiums that secure an optimal coordinated development of the entire electricity system. We investigate numerically the potential welfare cost of a non-coordinated development of grids and production capacity in the Norwegian energy system. Our result indicates that grid investment costs can be substantially higher when the location decision is based on private profitability compared with a socially optimal location. However, the difference in the sum of grid investment cost and production cost is much more modest, as location based on private profitability leads to capacity increase in areas with better wind conditions
Jordbruk og miljø 2016 : Tilstand og utvikling
Get PDFDei årlege rapportane om jordbruk og miljø har som mål å kaste lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruksnæringa. Årets rapport syner mellom anna at talet på jordbruksbedrifter vart redusert med 41 prosent i perioden 1999 til 2015. Totalt var det 42 000 aktive jordbruksbedrifter i 2015.
I den same perioden er jordbruksarealet i drift redusert med 5 prosent til 9,86 millionar dekar. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,10 millionar dekar, medan areal med innmarksbeite har auka med 28 prosent til 1,56 millionar dekar.
Omdisponering av jord og tap av kulturlandskap
Ikkje berre blir det færre jordbrukarar, det blir også mindre jord å bruke. I 2015 blei det omdisponert 12 600 dekar jord til andre føremål enn landbruk, fordelt på 6 300 dekar dyrka jord og 6 300 dyrkbar jord.
Det kjem også fram at stadig fleire av dei 149 000 landbrukseigedomane i Noreg med bustadbygning er utan fast busetjing. I 2015 var denne delen komme opp i om lag 20 prosent. Det var 915 setrar i drift i 2015. Frå 2000 til 2015 er talet på jordbruksbedrifter med seterdrift meir enn halvert. I 2015 var det i underkant av 1 200 jordbruksbedrifter med seter, eller med del i seter.
Utslepp og vern i norsk landbruk
Rapporten tar også for seg korleis jordbruket påverkar norske miljømål innanfor næringa. I rapporten kjem det mellom anna fram at:
I 2015 stod jordbruket for 72 prosent av totale utslepp av lystgass (N2O) i Noreg. Utslepp av ammoniakk (NH3) frå jordbruk har dei seinaste åra utgjort over 90 prosent av dei totale utsleppa i landet.
Av dei definerte vassførekomstane i Noreg, er 71 prosent i god eller særs god tilstand, medan 29 prosent har moderat eller dårlegare tilstand.
Sum verdistoff i handelsgjødsel var i 2014/2015 om lag på same nivå som på slutten av 1960-talet.
Omsetnaden av nitrogen i handelsgjødsel var på same nivå som på slutten av 1970-talet.
Omsetnaden av fosfor i handelsgjødsel har sidan rundt 1990 vore lågare enn omsetnaden på 1950-talet.
I 2011 var bruken bruk av plantevernmiddel om lag den same som ved den første undersøkinga i 2001, medan miljø- og helserisiko var redusert med høvesvis 15 og 18 prosentpoeng.
Plantevernbruken auka i 2014 med 3 prosentpoeng, medan helse- og miljørisikoen minka høvesvis med 1 og 15 prosentpoeng samanlikna med 2001
Årsrapport 2016 : Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk og sosialstatistikk
Get PDFNotatet gjer greie for verksemda i Kontaktutvalet for helse- og omsorgsstatistikk
og sosialstatistikk i 2016. Det inkluderer utvalet si avtale, mandat og representasjon
(kapittel 1), aktiviteten i utvalet (kapittel 2), oversikt over arbeidsgruppene som
rapporterer til utvalet (kapittel 3) og sakene i utvalet i 2016 (kapittel 4).
Utvalet si avtale, mandat og representasjon blei drøfta og endra i 2013, og har i all
hovudsak vore uendra i 2016. Avtala er vedlagt notatet (jf. Vedlegg I).
Utvalet sin aktivitet i 2016 bestod av fire møte haldne i mars, mai, september og
november. Til møta blei det utarbeidd referat som alle er godkjent (jf. Vedlegg IIIV).
Arbeidsgruppene som rapporterer og soknar til utvalet er uendra frå 2015 og har
vore uendra i ei årrekkje. Dei aktuelle arbeidsgruppene har anten utspring i
spesialisthelsetenesta eller i KOSTRA (Kommune-stat-rapporteringa).
Sakene i utvalet for 2016 omhandla fleire tema. Av dei som kan trekkjast fram er
moglegheiter og utfordringar ved å presentera føreløpsdata i IPLOS v/SSB og
presentasjon av nasjonal e-helsemonitor v/Direktoratet for e-helse. På alle møta var
ulike forvaltningseiningar representert og fleire bidrog med å kasta lys over sakene
Oil and Gas statistics. The Norwegian Experience
Get PDFNorway found oil in the late 1960s, the emergence of the petroleum industry led to changes in the National Statistics system. The purpose of this report is to share both challenges and experiences covering petroleum activities in statistics production