Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Nedbygging av jordbruksareal. En kartbasert undersøkelse av nedbygging og bruksendringer av jordbruksareal
Get PDFGjennom mange år har jordbruksareal blitt bygd ned til fordel for boliger, veger, industri og andre formål, men til nå har ikke omfanget vært kjent. Statistisk sentralbyrå (SSB) har derfor i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) analysert digitale kartdata for å kartlegge faktisk nedbygging og bruksendring av dyrka og dyrkbar jord.
Jordbruksarealet i Norge utgjør bare 3,7 prosent av landarealet. Mange av de mest produktive arealene våre ligger i, eller i nærheten av, tettsteder i stor vekst. Gjennom mange år har dette ført til at jordbruksareal er blitt bygd ned til fordel for boliger, veger, industri og andre formål. Nedbygging av jordbruksareal til andre formål enn landbruk må ha kommunal godkjenning gjennom plan- og bygningsloven eller jordloven. Jordvern er stadig på den politiske dagsorden, og konkrete nasjonale mål er satt for vern av matjorda som et felles gode.
Nesten 100 000 dekar jordbruksareal er borte
I perioden 2004–2015 ble 97 600 dekar jordbruksareal nedbygget i Norge. Det tilsvarer 0,9 prosent av jordbruksarealet som var registrert ved analysens starttidspunkt. Blant fylkene ligger Rogaland på topp med hele 17 000 dekar nedbygd areal. Det tilsvarer 1,6 prosent av det jordbruksarealet som var tilgjengelig i fylket ved inngangen til denne perioden. Minst jordbruksareal ble bygd ned i Oslo med 300 dekar, men dette utgjorde likevel den største fylkesvise andelen med 3,4 prosent av tilgjengelig areal.
Størst press nær tettstedene
Nedbygging av jordbruksarealer har sterk sammenheng med sentralitet og tettsteder. For alle typer nedbygging skjedde 23 prosent innen tettsteder, mens 27 prosent skjedde innen 1 kilometer utenfor tettstedsgrensen. Spredt utbygging i distriktene (dvs. minst 3 km fra tettsteder) stod for 31 prosent. Innen tettsteder er jorda ofte etterspurt som byggeareal på grunn av beliggenhet og kostnadseffektiv opparbeidelse av tomt. Innen tettstedene ble hele 12 prosent av tilgjengelig jordbruksareal bygd ned i perioden 2004–2015. Tilsvarende andel innen 1 km fra tettstedsgrensen var 1,1 prosent
Er det forskjeller i skolers og kommuners bidrag til elevenes læring i grunnskolen? En kvantitativ studie
Get PDFDenne rapporten analyserer forskjeller mellom skolers og kommuners bidrag til
elevers resultater på nasjonale prøver og eksamen, gjennom beregning av skolebidragsindikatorer.
En skolebidragsindikator er et justert resultat1 og kan tolkes
som det resultatet en skole ville ha fått, dersom elevgrunnlag var gjennomsnittlig
(med tanke på de elevkjennetegnene som er inkludert i beregningen). Skolebidrag
kan derfor brukes til å sammenligne skoler med ulik elevsammensetning.
I rapporten presenteres skolebidragsindikatorer for småskoletrinnet, mellomtrinnet
og ungdomstrinnet. Det er viktig å være oppmerksom på at skolebidragsindikatorene
som beregnes og presenteres i denne rapporten er begrensede, men
viktige mål på skolers bidrag til elevenes læring. Skolebidragsindikatorene på
småskole- og mellomtrinnet egner seg godt som mål på skolens bidrag til elevenes
grunnleggende ferdigheter i engelsk, lesing og regning. På samme måte er
skolebidragsindikatorene på ungdomstrinnet gode mål på skolens bidrag til
elevenes læring i eksamensfaget eleven kommer opp i. Utover dette, sier ikke
indikatorene noe om skolens bidrag til elevenes læring i andre fag eller skolens
evne til å ivareta andre deler av skolens oppdrag.
Et viktig funn er at forskjeller i grunnskolen er vesentlig mindre når det gjelder
skolenes bidrag til elevenes læring, sammenlignet med ujusterte skolegjennomsnitt.
Det er altså mindre forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring, enn ujusterte
resultater fra nasjonale prøver og eksamen kan gi inntrykk av. Dette betyr at en stor
del av observerte resultatforskjeller mellom skoler i ujusterte resultater kan
forklares med elevsammensetning
Arbeidsgrupperapporter 2017 : KOSTRA
Get PDFKOSTRA-prosjektet (KOmmune-STat-RApportering) hadde to hovedformål:
• Gjennomgang av det faglige innholdet i rapporteringen fra kommune til
stat, med sikte på å forenkle og samordne samt på at rapporteringen skal gi
relevant styringsinformasjon.
• Etablering av en elektronisk rapporteringskjede som omfatter elektronisk
innrapportering fra kommunene og publisering av nøkkeltall om den
kommunale virksomheten på Internett.
Dette notatet omfatter rapporter for 2016 fra KOSTRAs arbeidsgrupper.
Arbeidsgruppene har en årlig gjennomgang av eventuelle oppdateringer og
vedlikehold av rapporteringsinnholdet. Representantene i arbeidsgruppene er fra
Statistisk sentralbyrå, Kommunal- og arbeidsdepartementet, de aktuelle
fagdepartementer, KS (Kommunenes Sentralforbund) og ev. andre brukere
Statens pensjonsfond utland og den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen i makromodellen KVARTS
Get PDFNotatet beskriver en utvidelse av den makroøkonomiske modellen KVARTS, som omfatter Statens pensjonsfond utland og den strukturelle, oljekorrigerte budsjett¬balansen
Changes in inventories in the Norwegian National Accounts. Accounting data as a source for changes in inventories
Get PDFChanges in inventories in the Norwegian National Accounts (NNA) are estimated as a residual in the supply and use tables. Hence, the changes are a mix of actual changes in inventories and statistical errors, which makes the figure hard to interpret. In the NNA, changes in inventories have been positive every year since 1970. Changes in inventories and statistical errors as a proportion of gross domestic product (GDP) have been large and increasing since 2004. This implies that the figures of the changes should be examined and, preferably, improved. This report aims to examine these changes in inventories and Statistical errors, including considering whether we can use accounting data retrieved from corporations as a source to changes in inventories.publishedVersio
Miljøøkonomiske virkemidler. Dokumentasjon av statistikken
Get PDFStatistikk om miljøøkonomiske virkemidler ble første gang publisert i 2014.
Denne dokumentasjonen beskriver produksjonsprosessen for statistikken om
miljøøkonomiske virkemidler og inneholder blant annet bakgrunnen for at vi lager
statistikken, definisjoner, datakilder, samt beskrivelse av prosesser og
formidlingsrutiner.publishedVersio
Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2016
Get PDFRapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumssektoren, dvs.
næringene hvor virksomhetene er direkte involvert i utvinning av olje og gass og
de næringer hvor alle virksomheter er indirekte involvert gjennom bygging og
innredning av oljeplattformer samt drift av forsyningsbaser. Dette gir ikke det hele
bildet av leveransene til petroleumssektoren, fordi det er mange virksomheter som
leverer varer og tjenester til mange ulike næringer som ikke er inkludert. Disse er
ikke inkludert fordi vi har ingen informasjon om hvem disse leverer til og hvor
mye. Det gjelder for eksempel virksomheter som tilbyr tjenester innenfor seismiske
undersøkelser, catering, helikopter transport og produksjon av sikkerhetsutstyr.
På grunn av omlegging av datagrunnlag og innsamlingsrutiner omfatter denne
rapporten både 2015 og 2016.
De siste tre årene er preget av konsekvensene av fallet i oljeprisen fra over 100
USD1 sommeren 2014 til en bunnotering under 30 medio januar 2016 for så å øke
til snaue 50 USD i november 2016. Dermed ble 2014 med 83 779 sysselsatte i
petroleumsnæringene en foreløpig topp for antallet. I 2015 var det, 72 968 og i
2016 var antallet 63 201. Av de sysselsatte i 2016 var 60 519 bosatt i Norge, mens
2 683 var bosatt i andre land og var kun i Norge på arbeidsoppdrag.
Turnusordninger på sokkelen, med lange friperioder, gjør disse velegnet for
langpendling.
Ser vi på reduksjonen i sysselsettingen fra år til år var den 10 810 sysselsatte fra
2014 til 2015 og på 9 768 fra 2015 til 2016. Blant sysselsatte bosatt i utlandet var
nedgangen på hele 27,1 prosent fra 2014 til 2015, og 35,3 fra 2015 til 2016.
Selv om mye av virksomheten i petroleumssektoren er konsentrert til sokkelen og
relativt få kommuner på Vestlandet, finner vi at nesten (98 prosent) alle landets
bostedskommuner har sysselsatte i petroleumssektoren. For de fleste av disse
kommunene dreier det seg riktignok om svært få personer, 137 (32 prosent) av
kommunene har færre en 10 ansatte i petroleumsvirksomheten.
Sola og Stavanger var de to bostedskommunene med høyest andel av de sysselsatte
knyttet til utvinning og utvinningstjenester, med hhv.15,7 og 13,6 prosent. Stord
var bostedskommunen med klart høyest andel av de sysselsatte knyttet til bygging
og innredning av plattformer og forsyningsbaser med 16,5 prosent.
De sysselsatte i petroleumssektoren skiller seg fra sysselsatte i privat sektor ellers
ved å ha flere med høyere utdanning og en lavere andel kvinner. Kvinneandelen
har imidlertid økt fra 16,4 prosent i 2003 til 20 prosent i 2016. Veksten har særlig
kommet blant kvinner med høyere utdanning. Mens 60,5 prosent av de sysselsatte
kvinnene hadde en utdanning på universitets- og høyskolenivå, var tilsvarende
andel for menn 36,5 prosent.
Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn og kjønnsforskjeller i helse
Get PDFDenne rapporten er identisk med likestillingsvedlegget til St.prp.nr.1 (2017-2018)
som Statistisk sentralbyrå (SSB) har utarbeidet på oppdrag for Barne- og
likestillingsdepartementet (BLD).
Rapporten belyser fordeling av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn
gjennom sysselsetting, tidsbruk, lønn og inntekt, kjønnsforskjeller i økonomiske
ressurser blant personer med innvandrerbakgrunn og kjønnsforskjeller i helse og
bruk av helsetjenester. Dataene som blir brukt i rapporten er hentet fra Statistisk
sentralbyrås arbeidsmarkedsstatistikk, tidsbruksundersøkelsene, lønnsstatistikk,
inntektsstatistikk og helsestatistikk.
Rapporten viser at selv om trenden i mange år har gått i retning av en tilnærming
mellom kvinner og menn når det gjelder andelen som er sysselsatt, er det fortsatt
systematiske forskjeller i arbeidslivet som gjør at de økonomiske ressursene i
forbindelse med arbeid blir skjevt fordelt mellom kjønnene. Fortsatt er altså
arbeidslivet kjønnsdelt. Det er langt flere kvinner enn menn som jobber deltid,
kvinner og menn jobber i ulike sektorer, har ulike yrker og er tilknyttet forskjellige
næringer.
Tidsbruksundersøkelsene viser at kvinner fortsatt bruker mer tid på husholdsarbeid
enn det menn gjør, og at menn bruker mer tid på inntektsgivende arbeid enn
kvinner. Samtidig har menns bruk av tid på husholdsarbeid og kvinners bruk av tid
på inntektsgivende arbeid økt.
Kvinner tjener i gjennomsnitt 86 prosent av menns lønn per måned hvis vi ser på
alle lønnstakere. Lønnsforskjellen kan først og fremst forklares med at kvinner og
menn har forskjellige yrker i forskjellige næringer.
I 2015 stod kvinner registrert som mottakere av om lag 41 prosent av den samlede
inntekten til norske husholdninger. Den viktigste inntektskilden for husholdningene
er yrkesinntekt, hvor kvinner tjener om lag 61 prosent av det menn gjør.
Forskjellen mellom yrkesinntekt og lønn er beskrevet nærmere i kapittel 3. Kvinner
mottar i større grad enn menn pensjoner, trygder og andre ytelser. Dette, samt
skattesystemet som sørger for at menn på grunn av et høyere inntektsnivå og
progressivt skattesystem betaler mer i skatt, bidrar til en viss inntektsutjevning
mellom kjønnene. Til tross for dette er det fortsatt et betydelig inntektsgap mellom
kvinner og menn.
Det er lavere sysselsetting blant innvandrere sammenliknet med befolkningen
ellers. Spesielt er det lav sysselsetting blant kvinner med innvandrerbakgrunn,
sammenliknet med menn med innvandrerbakgrunn og befolkningen for øvrig.
Sysselsettingen for begge kjønn varierer etter for eksempel landbakgrunn, botid og
utdanningsnivå. Også inntektsforskjellene mellom kvinner og menn med
innvandrerbakgrunn er større enn i befolkningen forøvrig. For norskfødte med
innvandrerforeldre er kjønnsforskjellene mindre enn blant innvandrere.
Kvinner har lengre forventet levealder enn menn, men opplever å ha dårligere helse
og oppsøker helsetjenestene oftere. Kjønnsforskjellen i helsetilstand og bruk av
helsetjenester kan ikke ses uavhengig av andre sosiale forskjeller. Forskjeller i
utdanningsnivå og alder bidrar til å forklare noen av forskjellene i helsetilstand og
bruk av helsetjenester
Regulation in the presence of adjustment costs and resource scarcity: transition dynamics and intertemporal effects
Get PDFAnnouncement of future environmental regulation is likely to reduce current emissions in the combined presence of resource scarcity and adjustment costs.
This contrasts with the results in the literature on the green paradox. Further, efficient transition towards a low emission economy requires an investment tax on emission intensive production, unless firms have perfect information about the future. Moreover, investments in clean substitutes should first receive a subsidy, but may thereafter be taxed. The optimal tax on production differs from the Pigouvian tax in the case of scarce resources. Last, a uniform tax across heterogeneous agents can induce the socially optimal outcome only if firms have equal expectations about the future
Utgifter til behandling hos tannlege og tannpleier 2014-2016. En sosioøkonomisk analyse av voksne mottakere av folketrygdrefusjoner
Get PDFDen viktigste faktoren som påvirker hvem som får refusjoner for tannbehandling, er alder. Sannsynligheten for å motta refusjoner øker med alder fram til i de eldste aldersgruppene. Ulikt behandlingsbehov i ulike aldersgrupper er en viktig årsak til dette.
Det er ett av funnene i rapporten «Utgifter til behandling hos tannlege og tannpleier 2014–2016», som undersøker hvem som mottar tannlegerefusjoner fra folketrygden.
Andre faktorer som gjør det mer sannsynlig å motta refusjoner, er å være stønadsmottaker, ha lav utdanning, ikke ha lav inntekt og det å være bosatt i mer sentrale strøk.
At de som bor i sentrale strøk har større sjanse for å få tannlegerefusjoner enn de som bor i mindre sentrale strøk, kan blant annet tyde på at tilgangen til tannleger spiller en viktig rolle for å få utløst refusjoner.
I perioden 2014–2016 har andelen mottakere av refusjoner for tannbehandling økt, samtidig som de gjennomsnittlig utbetalte refusjonsbeløpene har gått ned.
Siden det ikke finnes opplysninger i den studerte populasjonen om tannhelsetilstand, bruken av tannlegetjenester og udekt behov for tannhelsetjenester, er det heller ikke mulig å vurdere om andelen som mottok refusjoner i ulike sosioøkonomiske og regionale grupper samsvarer med det faktiske behovet i de ulike gruppene.
Høyere gjennomsnittlige refusjonsutbetalinger per person i grupper med lav sosioøkonomisk status og blant de som bor i mindre sentrale strøk, indikerer likevel at behovet for tannbehandling er høyere der enn i resten av befolkningen