Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Effekter av satsing på økt lærertetthet
Get PDFHøsten 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet. Denne rapporten studerer effekter på ressursbruk, læringsutbytte og læringsmiljø, samt gir en beskrivelse av hvordan tiltaket er gjennomført og oppleves av involverte rektorer, lærere og elever
Framtidens eldre i by og bygd. Befolkningsframskrivinger, sosiodemografiske mønstre og helse
Get PDFHvordan er den eldre befolkningen i Norge om 20-25 år fram i tid? Har de god eller dårlig helse, hvor bor de, hva slags utdanning har de? Dette og flere områder er beskrevet i en ny forskningsrapport.
Rapporten beskriver den geografiske fordelingen og variasjonen i den eldre befolkningen i dag, og gjør antakelser om hvordan dette kan tenkes å utvikle seg framover mot 2040. Antakelsene er basert på observerte trender, hovedsakelig fra de siste ti år, og Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Dersom framskrivingen viser seg å reflektere den faktiske utviklingen kan dette få konsekvenser for kommunens ressurstilgang og -behov.
Ressurssterke eldre med høy utdanning
Analysene viser at etter hvert som yngre generasjoner trer inn i de eldres rekker, vil utdanningsnivået blant eldre øke. Utdanning er en god indikator på hvor ressurssterk man er, vi kan derfor forvente en klart mer ressurssterk eldre befolkning i framtiden. Dette kan innebære at framtidens eldre kan komme til å være mer selvstendige og i bedre stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen. Eldre har i gjennomsnitt bedre økonomi enn yngre mennesker, men det er mer usikkert om disse forskjellene vil vedvare. De eldres økonomiske ressurser vil også trolig være ujevnt fordelt i landet, med de implikasjonene det kan tenkes å få for framtidige eldres økonomiske handlingsrom.
Flere sykdommer, men takler sykdom bedre
Hvordan eldre har det i framtiden vil avhenge mye av utviklingen i helsen deres. Rapporten skisserer tre mulige framtidsscenarioer. Basert på utviklingen i helsen de siste ti årene kan se ut til at eldre til nå ikke har fått færre år med sykdommer enn før – kanskje snarere flere. Likevel ser det ut til at de klarer seg bedre med disse sykdommene enn tidligere. Dette kan henge sammen med bedre medisinsk behandling, bedrede fysiske omgivelser og teknologi som tilrettelegger for at eldre kan klare seg selv, og at eldre i dag har mer utdanning enn eldre hadde før i tiden.
Store geografiske forskjeller i antall eldre
Rapporten viser hvordan enkelte geografiske områder kan få en relativt beskjeden vekst i andelen eldre framover, og således være i en fordelaktig situasjon med hensyn til viktige sosiodemografiske kjennetegn i befolkningen, som utdanning, inntekt, gjeld, formue, innvandringskjennetegn, familiesituasjon og helse. Andre områder vil derimot kunne få en større økning i andelen eldre, og situasjonen på disse områdene kan by på utfordringer for kommunene.
Rapporten er laget av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
Sambruk av velferdsytelser
Get PDFRapporten tar utgangspunkt i mottakere av åtte velferdsytelser i perioden 2011-2015. Ytelsene har ulike formål. Likevel er det noen personer som mottar flere ytelser på samme tid. I rapporten kartlegger vi hvem som kombinerer hvilke ytelser.
Vi finner at de aller fleste personene som har mottatt arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad, sosialhjelp, uføretrygd, dagpenger, overgangsstønad eller supplerende stønad i perioden 2011-2015, bare mottar én ytelse i løpet av et år. Men omtrent 10 prosent av personene er registrert med sambruk eller samtidig mottak av flere ytelser.
Sosialhjelp vanligst å kombinere med annen økonomisk støtte
Rapporten viser imidlertid at flere av ytelsene i liten grad kombineres, men vi finner også 12 ulike former for sambruk med et visst omfang. Sosialhjelp kombineres med alle de andre ytelsene i utvalget. Overgangsstønad og gradert uføretrygd kombineres med både arbeidsavklaringspenger og dagpenger. I tillegg kombineres overgangsstønad også med introduksjonsstønad.
I rapporten diskuteres ulike mål på sambruk. Vi ser primært på antallet mottakere med sambruk som en andel av ytelsesmottakerne. Rapporten viser at forekomsten av sambruk varierer mellom de ulike ytelsesmottakerne. Blant mottakere av kvalifiseringsstønad har nær halvparten sambruk med sosialhjelp, mens blant mottakere av gradert uføretrygd er det kun 1 prosent som har sambruk med dagpenger.
Mest vanlig blant menn
Videre viser rapporten at forekomsten av sambruk også varierer for mottakere med ulike demografiske kjennetegn. For mottakere av de fleste ytelsene ser vi eksempelvis at det er en større andel blant menn enn blant kvinner som har sambruk med sosialhjelp. Andelen synker også med økende alder, og lavt utdannede har en større andel sambruk med sosialhjelp enn høyt utdannede. Videre ser vi at enslige har en større andel sambruk med sosialhjelp enn mottakere som lever i parforhold, og at mottakere fra Asia, Afrika etc. har en større andel sambruk enn resten av befolkningen.
Samme person kan figurere i flere statistikker
Ved fremstilling av statistikk over ytelsesmottakere vil mottakere med sambruk ofte bli registrert som mottakere av begge ytelsene. Dette vil kunne gi et unyansert bilde dersom man ikke også synliggjør at det kan dreie seg om samme person. En fremstilling av mottakere med sambruk knyttet til statistikk over de aktuelle ytelsene vil derfor være nødvendig for å gi et helhetlig bilde av trygdemottak.
Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet
Partner choice and timing of first marriage among the children of immigrants in Norway and Sweden
Get PDFUsing population register data from Norway (n = 209,532) and Sweden (n = 592,491), this study addressed the relationship between partner choice and the timing of first marriage. We considered all migrant-background individuals born between 1972 and 1989 who were either native-born or who immigrated prior to age 18, relative to 10% random samples of the majority populations. The results demonstrate that marital timing patterns of migrant background individuals who married exogamously (that is, with a majority-background spouse or across their global region of origin) were more similar to the majority populations than among those who married endogamously (that is, with another migrant-background individual originating in the same global region). However, among immigrant-background individuals who endogamously married, there was evidence of a shift toward the Scandinavian pattern of later marriage across generations. Taken together the results provide an important starting point for investigations into the family life-courses and social position of children of immigrants in Europe, an increasingly large population subgroup currently entering family formation ages.
Keywords Assortative mating, children of immigrants, endogamy, exogamy, marriage timing, second generationacceptedVersio
Have immigrants improved the balance between labour supply and demand in Norway – what may a simple indicator say?
Get PDFPublisert på Idunn: 2017-09-05. Tidsskriftets publiserte versjon er fritt tilgjengelig i elektronisk format fra publiseringsdato.Årene 2003–2013 var en periode med sterk vekst, men også store konjunktursvingninger i norsk økonomi. En nedgang i arbeidsledighetsraten og vakanseraten over perioden kan skyldes at arbeidsmarkedet i økende grad koblet arbeidsledige personer til ledige jobber (vakanser), og med det ble mer effektivt. Inkludering av nye østeuropeiske land i EU i 2004 og 2007 bidro til økt arbeidsinnvandring. Jeg måler mistilpasning mellom antall ledige stillinger og antall arbeidsledige personer med en enkelt indikator, men langs to dimensjoner: region (fylke) og yrke. Jeg skiller i tillegg mellom innfødte og innvandrere. Indikatoren viser ingen redusert mistilpasning fra 2003 til 2013. Likevel synes mobile arbeidsinnvandrere i en viss forstand å ha tilpasset seg bedre enn bofaste innfødte til etterspørselen etter arbeidskraft i et fylkesoppdelt arbeidsmarked. I et yrkesoppdelt arbeidsmarked var innvandrere, som innfødte, mindre fleksible, og har med sin mer eller mindre gitte kompetanse ikke bidratt til bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft.publishedVersio
Reise- og ferieundersøkelsen 2016 Dokumentasjonsrapport
Get PDFReise- og ferieundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner, samt datainnsamling for annen offisiell statistikk
Multinomial logit estimation of transition probabilities for workers in government sector, municipal sector, private sector with and without contractual pensions (AFP) and self-employed
Get PDFTo analyze the population's total work-up of rights and future payments for occupational pensions in public sectors, the current regulations for these schemes are incorporated into the microsimulation model MOSART. But in order to be able to deliver good analyzes in this field, knowledge about how employees accumulate seniority in the state and municipal sector, and thus how the labor moves in and out of these sectors, is also required. In the model, individuals are working either as self-employed, employed in a private enterprise without AFP, privately with AFP, or governmental or municipal activities. By incorporating estimated transition probabilities for sector change in the model, simulations provide estimates of the seniority's seniority and thus earned pension rights. This note documents how such transition probabilities in MOSART are estimated.For å kunne analysere befolkningens samlede opparbeiding av rettigheter og fremtidige utbetalinger for tjenestepensjon i statlig og kommunal virksomhet, er dagens regelverk for disse ordningene innarbeidet i mikrosimuleringsmodellen MOSART. Men for å kunne levere gode analyser på dette feltet, er det også nødvendig med kunnskap om hvordan ansatte opparbeider seg ansiennitet i statlig og kommunal sektor, og dermed også hvordan arbeidskraften beveger seg inn og ut av disse sektorene. I modellen er de yrkesaktive enten selvstendig næringsdrivende, ansatt i privat bedrift med AFP, privat uten AFP, eller statlig eller kommunal virksomhet. Ved å innarbeide estimerte overgangssannsynligheter for sektorendring i modellen, gir simuleringer estimater på de offentlig ansattes ansiennitet og dermed opparbeidede pensjonsrettigheter. Dette notatet dokumenterer hvordan slike overgangssannsynligheter i MOSART er estimert.Arbeids- og sosialdepartementetpublishedVersio
Gjennomgang av tidligere LÆRERMOD-framskrivinger
Get PDFSiden 1998, da modellen LÆRERMOD ble etablert, har Statistisk sentralbyrå (SSB) regelmessig publisert framskrivinger av tilbud og etterspørsel for ulike typer lærere. I dette notatet går vi gjennom tallgrunnlaget og resultatene i de tidligere beregningene. I tillegg sammenstiller vi tidligere framskrivinger med statistikk for årene som sammenfaller med tidligere framskrivingsperioder.KunnskapsdepartementetpublishedVersio
Life expectancy and claiming behavior in a flexible pension system
Get PDFWe study the relationship between early claiming of pensions and incentives in the highly flexible Norwegian public pension system, measuring incentives to claim based on an estimated model for expected longevity.
Despite a strong correlation between incentives and claiming decisions, the additional costs to public budgets arising from this selection turn out to be modest. Based on analyses exploiting only variation in expected pensions generated by variation in parental longevities and only claiming of pensions not in conjunction with retirement, we conclude that part of the selection is active: Some individuals claim pensions early because they gain from doing so
Holdninger til innvandrere og innvandring 2017
Get PDFHoldningene til innvandrere og innvandring har beveget seg i innvandrervennlig retning siden forrige måling, i 2016. Det viser årets undersøkelse av «Holdninger til innvandrere og innvandring».
Rapporten gir en oversikt over holdninger til ulike spørsmål om innvandrere og innvandring. Holdningene er nå tilbake omtrent der de var to år tidligere, altså før den store tilstrømningen av flyktninger høsten 2015.
I rapporten kan du lese at:
Andelen som er enig i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», økte med 5 prosentpoeng fra 66 til 71 prosent.
Andelen som er enig i at «innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet», sank med 5 prosentpoeng til 27 prosent.
Andelen som mener det «bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge», økte med 4 prosentpoeng til 16 prosent.
Videre oppgir nå 78 prosent å ha kontakt med innvandrere, samme andel som i 2015, opp fra 72 prosent i 2016. Likeledes er andelen som ville mislike å få en innvandrer som nabo, redusert fra 6 til 4 prosent, samme andel som i 2015.
Dette er blant funnene i undersøkelsen som ble gjennomført av Statistisk sentralbyrå sommeren 2017. «Holdninger til innvandrere og innvandring» er en årlig undersøkelse som gjennomføres på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Formålet er å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og innvandrere som gruppe