Statistics Norway's Open Research Repository
Not a member yet
5242 research outputs found
Sort by
Jordbruk og miljø 2017 : Tilstand og utvikling
Get PDFRapporten presenterer statistikk som skal kaste lys over status og utvikling i dei ulike miljøpolitiske resultatområda for jordbruket.
Frå 1999 til 2016 er jordbruksarealet i drift redusert med 5 prosent til 9,82 millionar dekar. Fulldyrka jordbruksareal er redusert med 9 prosent til 8,07 millionar dekar, medan areal med innmarksbeite har auka med 28 prosent til 1,56 millionar dekar. Frå 1999 til 2016 er talet på jordbruksbedrifter redusert med 42 prosent. Totalt var det 41 000 aktive jordbruksbedrifter i 2016.
I 2016 stod jordbruket for 74 prosent av totale utslepp av lystgass i Noreg. Utslepp av ammoniakk frå jordbruk har dei seinaste åra utgjort over 90 prosent av dei totale utsleppa i landet. Husdyrproduksjonen står for nesten alle utsleppa av metan i jordbruket, og saman med avfallsdeponi er dette dei viktigaste kjeldene for utslepp av metan i Noreg.
I rapporten kan du lese meir om mellom anna økologisk jordbruk, kulturlandskap, gjødsling, plantevern og tilførsel av næringsstoff til vassdraga og havet.
Denne rapporten har blitt utgitt årleg sidan 1993 og byggjer på ei rekkje datakjelder i og utanfor Statistisk sentralbyrå. Rapporten er delfinansiert av Landbruksdirektoratet
Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017
Get PDFI 2017 oppgav 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 43 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei fire føregåande åra.
Føremålet med å gjennomføre årlege undersøkingar om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge situasjonen deira på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid.
Tilsvarande undersøkingar er blitt gjennomførte årleg sidan 2002
Fordeling av husholdningenes inntekt og konsum på husholdningstype og inntektsdesil : Med utgangspunkt i nasjonalregnskapet
Get PDFEr det slik at de som tjener mest også bruker mest? Hvor mye betyr egentlig trygdeordninger for de med lavest inntekt? I denne rapporten kombineres forbruksundersøkelsen og inntekts- og formuesstatistikken med makrostørrelser fra nasjonalregnskapet for å se hvor store ulikhetene er i Norge.
I dette prosjektet er forbruksundersøkelsen og inntekts- og formuesstatistikken kombinert med makrostørrelser fra nasjonalregnskapet for 2012. Formålet er å se hvordan inntekt, konsum og sparing er fordelt mellom ulike typer husholdninger. Befolkningen er delt inn i demografiske grupper utfra alder, sivilstatus og hvorvidt man har barn. Det er også foretatt en fordeling på inntektsdesiler. Årsaken til at 2012 er brukt i analysen, er at dette er det nyeste året vi har forbruksundersøkelse for.
Vi finner at inntekten og konsumet er høyest i gruppene par med barn og lavest i blant aleneboende. Lønnsinntekter er den største inntektskomponenten i alle husholdningene bortsett fra husholdningene der hovedinntektstakeren er over 65 år; i denne gruppen kommer hovedinntekten fra overføringer.
Ikke overraskende er konsum og sparing økende med disponibel inntekt. Dersom en kun hadde sett på lønns- og formuesinntekter ville ulikheten mellom inntektsdesilene vært enda større, men siden netto overføringer er negative i de høyeste desilene og positive i de laveste blir forskjellen noe mindre
Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging
Get PDFI hvilken grad er det sosiale forskjeller i bruk av lege, sykehus, fysioterapeut, tannlege og psykolog? Rapporten viser at grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og generelt bruker helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt.
I tillegg til utdanning og inntekt ser rapporten sammenhengen mellom kjønn, alder, helsetilstand og helsetjenestebruk. I grupper med mindre enn god helse er det relativt liten sosial ulikhet i bruk av de fleste tjenestene. Størst forskjeller i helsetjenestebruk er det i grupper med god helse og blant eldre. Forhold som legemiddelbruk og tilfredshet med helsetjenester blir også omtalt i denne rapporten.
Inntektsnivået ser ut til å ha mer å si for ulik bruk av helsetjenester enn utdanningsnivå. Generelt bruker grupper med mindre enn god helse, helsetjenester i større grad enn dem med god helse. Kvinner bruker helsetjenester mer enn menn, og eldre bruker mer enn yngre.
Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Helsedirektoratets Avdeling for levekår og helse
Foreldrebetaling i barnehager, januar 2017
Get PDFFulltidsplass i barnehage i ett år inkludert kostpenger og andre tilleggsutgifter kostet i snitt 29 300 kroner i januar 2017. For første gang har SSB registrert hva foreldre har betalt inn for samtlige barnehagebarn. Rapporten presenterer resultatene.
Siden 1992 har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomført en undersøkelse av foreldrebetalingen for fulltidsopphold i kommunale og private barnehager.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge nivået på og betalingsregler knyttet til foreldrebetaling i barnehager. Undersøkelsen omfatter fra og med 2016 en totalteltelling av kommunale og private barnehager basert på tall fra Utdanningsdirektoratets (Udir) rapporteringsportal BASIL.
Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Utdanningsdirektoratet
Lederskapsundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport
Get PDFStatistisk sentralbyrå har gjennomført Lederskapsundersøkelsen i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF).
En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2000. Da inngikk den i Makt- og demokratiutredningen 1998-2003
KOSTRA-rapportering 2017. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap
Get PDFNotatet «KOSTRA-rapporteringen 2017» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som var gyldige for regnskapsåret 2017. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til regnskapsrapporten før innsending er listet opp i kapitlet "Kontroller av regnskapsrapporten". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke regnskapsrapporten bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den kan sendes inn til SSB.
Informasjon om rapporteringen legges ut i innrapporteringsportalen på KOSTRA sine hjemmesider: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/. Følg linken ”Innrapportering til KOSTRA” på hjemmesiden eller følg direkte link til innrapporteringssidene: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostrainnrapportering.
I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder, tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der.
Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av regnskapsrapporten. KOSTRA-support kan nås via telefon og epost. Vi oppfordrer til bruk av e-post.
E-postadresse: [email protected].
Telefonnummer: 62 88 51 70
Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene:
• 01.11. – 30.11. 2017 (for testrapportering) og 02.01. - 16.04. 2018 (for ordinær rapportering). Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00
Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i regnskapsrapporteringen henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer) legges ut på nettet 1. november sammen med øvrig informasjon vedrørende KOSTRA-rapporteringen i skjemaportalen på http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ og kan også nås fra linken ”Innrapportering til KOSTRA”. Den utgaven som legges ut 1. november er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2017.
Det skjer stadige endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste per 31.12.2017 er det nødvendig å legge ut en ny versjon av denne oversikten. Den nye versjonen vil være tilgjengelig i midten av januar 2018, og det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB.publishedVersio
Kommunale avløp 2016 : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2016. Gebyrer 2017
Get PDF55 prosent av dem som var tilknyttet store avløpsanlegg i fjor, var tilknyttet et anlegg som oppfylte rensekravene. 33 prosent var tilknyttet anlegg som ikke gjorde det. Resten er tilknyttet renseanlegg der det er usikkert om kravene oppfylles.
Avløpsrensing er en helt nødvendig tjeneste og funksjon i dagens moderne samfunn. Daglige gjøremål som oppvask, dusjing, vask av klær eller spyle ned etter oss på toalettet er alle aktiviteter som generer avløpsvann. Tilfredsstillende oppsamling og behandling av avløpsvannet bidrar til å forhindre utilsiktede konsekvenser som gjødsling av vannforekomster, spredning av biologiske smittestoffer og kjemiske forurensninger til miljøet
Avgang fra arbeidslivet blant innvandrere
Get PDFInnvandrere går i mindre grad enn ikke-innvandrere av med førtidspensjon når de fyller 62 år. Blant innvandrere gikk andelen sysselsatte i 2013 ned fra 58 prosent for 60-61-åringer til 54 prosent blant 62-åringer. For ikke-innvandrere var nedgangen fra 76 prosent til 66 prosent. Før pensjonsreformen i 2011 var forskjellen enda større.
Det at innvandrere jevnt over har færre opparbeidede pensjonsrettigheter som 61-åringer, betyr at de har mer å vinne på å fortsette i arbeid enn ikke-innvandrere. De tiltak som kom med pensjonsreformen ga derfor også mindre ekstra stimulans for innvandrere til å fortsette i arbeid jamført med ikke-innvandrere.
Rapporten belyser avgang fra arbeidsmarkedet for eldre innvandrere. Vi avgrenser oss til innvandrere med minst 10 års botid i Norge og ser på personer i aldersgruppen 50-66 år. Innvandrerne sammenlignes med dem i befolkningen som ikke er innvandrere.
Avgangen fra arbeidsmarkedet er markert allerede fra midten av 50-årene for både innvandrere og ikke-innvandrere. Uførhet er den viktigste årsaken til varig avgang fra sysselsetting. Andelen med uføretrygd er ganske lik for innvandrere og ikke-innvandrere i årene 2008-2013. Men det er store variasjoner i andelen etter innvandrernes landbakgrunn.
Arbeidet med rapporten ble finansiert gjennom et oppdrag fra daværende Barne-, likestillings, og inkluderingsdepartementet
Cohabiting and married individuals' relations with their partner's parents
Get PDFUsing Norwegian survey data on partnered individuals ages 18 to 55 (N = 4,061; 31% cohabitors), the current study investigated differences across marital and cohabiting unions regarding the patterns of contact with the parents of the partner. In addition to investigating the frequency of such contact, we assessed the nature of and perceived quality of contacts with the partner's parents. The authors grouped respondents according to whether they had children with their partner and controlled for a range of selection characteristics. Results confirmed that parents with preschool children met their in‐laws more frequently than the childless, irrespective of union type. Married respondents as well as cohabitors with preschool children reported better relations with their partner's parents than childless cohabitors. Taken together, the results imply that having small children was more decisive for the relationship with the parents of the partner than getting married, particularly with regard to contact frequency.acceptedVersio