Brage NP

Böer, Marco

Gannefors, Charlotte

Kattner, Gerhard

Graeve, Martin

Hop, Haakon

Falk-Petersen, Stig

English

The Arctic pteropod Clione limacina : seasonal lipid dynamics and life-strategy

Brøseth, Henrik

Tufto, Jarle

Pedersen, Hans Chr.

Steen, Harald

Kastdalen, Leif

Dispersal patterns in a harvested willow ptarmigan population

Isaksson, Elisabeth

Kohler, Jack

Brandt, Ola

Nuth, Chris

Divine, Dmitry V.

Martma, Tonu

Vaikmäe, Rein

van de Wal, Roderik S.W.

van der Veen, Carina

de Jong, Eric-Jan

Floor, Geerke

Sjögren, Björn

Pohjola, Veijo

Virkkunen, Kristiina

Moore, John

Meijer, Harro

Godtliebsen, Fred

Holtedahlfonna : a new svalbard ice core record

Trollposten 13/2005

Trollposten 4/2005

Polyakov, Igor V.

Hansen, Edmond

One more step toward a warmer Arctic

Borgå, Katrine

Fisk, Aaron T.

Hargrave, Barry

Hoekstra, Paul F.

Swackhamer, Deborah

Muir, Derek C.G.

Bioaccumulation factors for PCBs revisited

Årsmelding 2004

Elvevold, Synnøve

Geologisk kartlegging i Antarktis
Berggrunnen i Dronning Maud Land har
blitt systematisk kartlagt på ekspedisjoner 
siden 1970-tallet. Det vil si at det er gjort 
undersøkelser av berggrunnens geolog-
iske oppbygning og utviklingshistorie, 
samt studier av de prosessene som har 
virket inn på å danne den. Kartleggingen 
har resultert i en serie naturmiljøkart i 
målestokk 1:100 000 og 1:150 000 som 
i tillegg til geologiske data inneholder 
temainformasjon om glasiologi, flora og 
fauna.
Urkontinentet Gondwana
Øst-Antarktis var en del av det store ur-
kontinentet som kalles Gondwana. I tillegg 
til Antarktis besto Gondwana av Afrika, 
India, Australia og Sør-Amerika. Fjellkjeden 
i Dronning Maud Land er trolig den sydlige 
fortsettelsen av en gammel fjellkjede som 
strekker seg langs Øst-Afrika. Geologisk 
kartlegging i Dronning Maud Land spiller 
derfor en viktig rolle i utforskningen av 
det gamle urkontinentet. For omtrent 200 
millioner år siden begynte Gondwana-
kontinentet å sprekke opp. Bruddstykkene 
drev etter hvert fra hverandre, og konti-
nenter som f. eks. Afrika og India drev 
nordover mot sin nåværende plassering.  
 
Fjellkjededannelsen i Dronning Maud 
Land
Berggrunnen i Dronning Maud Land er 
dominert av prekambriske gneiser som 
ble dannet for ca. 1000-1200 millioner 
år siden, før dannelsen av Gondwana. 
Senere, for 500-600 millioner år siden, 
startet samlingen av Gondwana. Fjell-
kjededannelsen på denne tiden kalles den 
pan-afrikanske orogenese, og berg-
grunnen i dette området gjennomgikk en 
ny periode hvor den ble omdannet ved høy 
temperatur og delvis smeltet opp. Analyser 
av mineralsammensetninger viser at dette 
skjedde ved temperaturer på 700-800°C og 
ved trykk som tilsvarer 25-30 kilometers 
dyp i jordskorpa.
I denne tidsperioden trengte store 
mengder smeltet bergartsmasse (magma)  
inn i gneisene, størknet og dannet nye 
bergarter som granitt, charnokitt og syenitt. 
Disse såkalte dypbergartene er massive og 
Geologi i Antarktis
Det meste av Antarktis er dekket av is, men der 
fjellene stikker opp av isen er de stort sett helt fri for 
vegetasjon. Dette gir geologene en unik mulighet til å studere bergartenes dannelseshistorie og de 
ulike geologiske prosessene som har funnet sted dypt nede i jordskorpa. Norsk Polarinstitutt har nasjonalt 
ansvar for kartlegging av det norske kravområdet i Antarktis, som inkluderer geologisk kartlegging og forskning.
��
�
��
�
�
�
��
��
��
���
�
stedvis svært grovkornet, og de danner 
ofte spektakulære spisse tagger og tinde-
rekker som er karakteristisk for landskapet 
i sentrale deler av Dronning Maud Land. 
Dypbergartene har en mørk brun farge som 
gjør at de ofte gjenkjennes på lang avstand.
Mot slutten av den pan-afrikanske fjell-
kjededannelsen ble jordskorpa ustabil, og 
skorpa i Dronning Maud Land ble strukket 
ut. Dette førte til at bergarter som var 
dannet på dype skorpenivå ble hevet opp 
til grunnere nivåer. Strukturer som folder, 
skjærsoner og forkastninger ble dannet 
under fjellkjededannelsen.
Norsk Polarinstitutt 2005.  Tekst og foto: Synnøve Elvevold, elvevold@npolar.no. Design: Jan Roald
N
5 km
Morenemateriale
Syenitt
Gabbro 
Homogen migmatitt
Båndet gneis
72°S
2°
40
’ Ø
Lagdelt glimmergneis
Skyveforkastning
Strøk/fall av foliasjon
Stabben
S æ t e t
Jutulhogget
Klovningen
Nonshøgda
    A r m -
l e n e t
Troll
Grjotlia
70
65
30
10
60
60
80
30
10
10
30
10
40
80
35
80 45
45
50
45
70
35
75
25
15
Jutulsessens geologi
Jutulsessen, med den norske forsknings-
stasjonen Troll, ligger mellom to isfall i øst 
og sørvest. Berggrunnen i Jutulsessen 
består av ulike typer gneiser og dypberg-
arter. De eldste bergartene, gneisene, er 
1165 millioner år gamle. Gneisene har i all 
hovedsak en granittisk sammensetning, 
altså høyt innhold av feltspat og kvarts i 
tillegg til mindre mengder glimmer, amfibol 
og/eller granat. I oppbygning varierer 
gneisene fra å være massive og ensartede 
til å vise en tydelig lagdeling. 
Under den pan-afrikanske fjellkjededannel-
sen ble gneisene omdannet under høye 
temperaturer og trykk. Langs østsiden av 
Jutulsessen, og også andre steder, kan man 
se flytestrukturer som viser at bergartene 
har vært delvis oppsmeltet. I den nordøstre 
delen av Jutulsessen sees dypbergarter 
som har trengt inn i de omkringliggende 
gneisene. Stabben, en imponerende plugg 
med 300 m høye steile vegger, består av en 
massiv, grovkornet syenitt som ble til for 
500 millioner år siden. Like nordvest for 
Stabben kan man se gabbro, en mørk, 
kvartsfri bergart. 
Stedvis er både gneisene og de yngre dyp-
bergartene (syenitt og gabbro) gjennom-
skåret av et nettverk av lyse årer og ganger 
som består av feltspat og kvarts. Noen 
steder utgjør gangene opptil 30 % av berg-
artsvolumet, som f.eks. vestveggen av 
Sætet.
Landskap formet av is og vind
Antarktis har sannsynligvis vært nediset 
flere ganger i løpet av de siste 40 millioner 
år, og det er isens eroderende kraft som 
har formet fjellene og landskapet slik det 
framstår i dag. Utformingen av fjellene er 
avhengig av berggrunnens sammensetning 
og strukturelle oppbygning. Jutulhogget, 
som danner høye, steile fjellvegger, består 
av homogene og resistente (harde) gneiser. 
I områder hvor bergartene er mer lagdelte 
og rike på glimmermineraler, er fjellene 
lavere og med svakere helning, som for 
eksempel nordsida av Grjotlia.
Botnbreen i Sætet, i likhet med botnbreen i 
Grjotlia og øst for Troll, har avsatt morene-
materiale som består av leire- og sand
partikler og bruddstykker fra fjellene 
omkring. Løsmasseområdene er preget av 
permafrost og flere steder er det utviklet 
polygonmark med 5-10 m store og opp til 
en meter høye sirkler og polygoner med 
store steiner samlet i midten. Forvitringen 
av de isfrie fjellsidene skjer gjennom frost-
sprengning og sterk vind som fører med 
seg sand- og ispartikler. Disse prosessene 
har bl.a. formet dype hull og forsenkninger 
langs noen fjellsider.


Norwegian

Geologi i Antarktis

Trollposten 14/2005

Not a member yet